"Voksne" spill - fortsettelse av en avsporet tråd

[oerhört]

Hei igjen, det er deres alles kjære kverulant.

 

Siden jeg ikke følte meg helt ferdig med samtalen vedrørende "voksne" spill fra tråden om USA-salg av Wii, og siden den tråden ble stengt på grunn av en rimelig drøy avsporing, fortsetter jeg like godt her i en helt dedikert tråd til emnet. Hurra!

 

Av ren nysgjerrighet: Hvor mye har du spilt spillene du snakker om?

Svært lite selvfølgelig, gidder vel ikke bruke tid på noe jeg ikke liker.

7377602[/snapback]

Jeg tenker som så at når veldig mange liker noe, og jeg selv ikke helt skjønner hvorfor, så kan det hende at det kommer av at jeg ikke har satt meg helt inn i det.

 

Prøver du å være morsom? Sammenlignes når det gjelder grafikk? Ja, jøss. Da trenger du etter min mening briller.

7377602[/snapback]

Det er ingen tvil om at Wii-en er langt mindre kraftig enn 360-en, og det er ingen tvil om at det synes i spill som Gears of War.

 

Det er heller ingen tvil om at Wii-en er i stand til å frambringe lekker grafikk i de rette hendene. Jeg har selv spilt både Metroid Prime 3 og Twilight Princess, og selv om sistnevnte ikke tar i bruk den nye kraften i Wii-en, og sånn sett er et GameCube-spill, er det fortsatt et svært vakkert spill. Det samme gjelder Metroid Prime 3, hvor det av en eller annen grunn ikke finnes så mye bildemateriale på nettet. Bildet du lenker til er ikke representativt.

 

Super Mario Galaxy er et annet eksempel -- spillet er utrolig pent å se på, fargerikt og med masse runde, deilige kanter. Kanskje det peneste plattformspillet noensinne? Det vil tiden vise, når vi endelig får se mer av spillet enn den demoen Nintendo har brukt det siste halvåret.

 

Jeg skulle selvfølgelig ønske for min egen del at Nintendo hadde satset hardere på teknikken enn de gjør med Wii, men jeg synes synd på dem som ikke klarer å forstå at Twilight Princess eller Metroid Prime kan være vel så intense -- og på mange måter grafiske -- som serier som Halo eller Gears of War.

 

Dette handler slett ikke bare om teknisk innsikt. Metroid Prime (originalen fra 2002) er for eksempel et penere spill enn Call of Duty 2, enda sistnevnte hadde enormt mye mer kraft. Denne oppfatningen er naturligvis subjektiv, og det er liten tvil om at det er bedre muligheter for å lage pen grafikk på de nye boksene, men det betyr ikke at de fleste klarer det, og det betyr heller ikke at man bør neglisjere prestasjonene som ble gjort under den "forrige" generasjonen med spillbokser.

 

Det er jo litt corny spørsmål du stiller her, alle har jo forskjellig smak, lite vits å diskutere det. Skal du på en måte prøve å spørre meg for og finne ut om grunnen til at jeg ikke liker spillene er god nok eller noe?

7377602[/snapback]

Mulig alle har forskjellig smak, men det hender jo at eventuelle preferanser ikke tar utgangspunkt i hvordan noe er, men i stedet hvordan man tror at det er. Jeg synes dessuten det er et mål i seg selv å holde radaren åpen for mange ulike typer signaler og impulser, fordi jeg tror man kanskje på den måten ikke bare kan forstå andres meninger bedre, men dessuten stille bedre rustet til å velge fra en bredere meny. Både når det gjelder spillvalg og alt annet, egentlig.

 

Har det i det hele tatt noe å si for deg hvorfor jeg ikke liker dem, eller at jeg ikke gjør det?

7377602[/snapback]

Det har kanskje ikke "noe å si", men jeg synes det er interessant hvorfor noen mennesker har så ulik oppfatning fra meg. Kanskje er det fordi det er noe jeg selv har gått glipp av, som de har bitt seg merke i? Eller kanskje er det omvendt?

 

Metroid Prime ser jo ganske jævlig ut grafisk da, spør du meg, bare se det bilde jeg postet. De gamle ser enda verre ut (selvfølgelig, de er jo eldre)... Men Metroid Prime hadde ikke vært så ille spill, for meg, om det var til f.eks PS3 eller X360 som har kraft til å gi det skikkelig grafikk og interaktivitet. Og byttet ut de latterlige robotene med noe mer jordnært. Ruller rundt som en ball... Saklig.

7377602[/snapback]

Du har prøvd disse spillene skikkelig, går jeg ut fra, siden du faller ned på så bombastiske konklusjoner?

 

Man trenger forresten ingen PS3 eller X360 for å ha kraft til "skikkelig interaktivitet". Jeg har enda til gode å se ett eneste spill på noen av de maskinene som demonstrerer bedre interaktivitet enn vi er vant med. Ikke ett eneste. Og hadde jeg sett noe som jeg oppfattet slik ville jeg blitt overrasket. Helt siden Dreamcast-en kom har man for det meste hatt mer enn nok datakraft for å lage omtrent ubegrenset interaktivitet, i hvert fall i så stor grad som spillutviklerne har fantasi til i dag.

 

Har ikke noe mot at folk liker spillene altså, lang i fra, alle har forskjellig smak. Og jeg dømmer ingen, men det blir nesten bare for dumt å spørre noen hvorfor de ikke har samme smak som meg selv.

7377602[/snapback]

Jeg tenkte kanskje jeg kunne lære noe jeg ikke visste fra før?

 

Hvis eneste som har noe å si for deg er hvor velgjort et spill er, da vil det egentlig si at du liker alt.

7377602[/snapback]

Jeg håper at jeg gjør det. Nå er jeg selvsagt mer opptatt av spill enn de fleste og skriver for Gamer.no, og har sånn sett et "alibi" for å fundere såpass mye på hvorfor noe fungerer eller ikke fungerer, men jeg synes det høres trist ut hvis jeg skulle nekte meg selv å spille -- og nyte -- spill av et utall sjangre og typer.

 

Det er én ting jeg misliker, og det er når spill feiler i å gi meg en interessant, sjarmerende eller spennende opplevelse, når grunnmekanikker ikke fungerer, når spillsystemer er så ubalanserte at spillene blir enkle å utnytte, og så videre. Men dette er noe jeg misliker helt uavhengig av sjanger, form og valg av stil på spillene.

 

Liker du alle bøker også, så lenge de er velskrevne? Eller alle filmer?

7377602[/snapback]

Hvorfor skulle jeg ikke det? Jeg trodde poenget med en bok var at den skulle være god? At poenget med en film var å gi en fin opplevelse?

 

Når det gjelder spill ser jeg etter noe som engasjerer meg, noe som ser bra ut, noe som har helst voksne emner, gjerne et realistisk preg. Liker også god historie, men det er ikke nødvendig. Spill som Gears of War, Doom 3, Alan Wake, Max Payne, Fallout, osv, er bra eksempler på spill jeg liker. Realistisk, voksent, dystert, mørkt... det er stikkord jeg er interessert i.

7377602[/snapback]

Gears of War og Doom 3 handler overhodet ikke om "voksne emner". Max Payne er en satire over Sin City og noir, og er slik jeg ser det først og fremst fornøyelig som en actionkomedie med god stemning -- ikke mye "voksne emner" av interesse der egentlig. Metroid Prime er ikke voldsomt voksent temamessig det heller, men det har en forhistorie og en verden som er mye lettere å tro på og ta på alvor enn for eksempel Doom 3.

 

Jeg aner ikke hvor voksent Alan Wake blir, og jeg har ikke spilt Fallout noe særlig, men jeg tror uansett du kanskje bør revurdere litt hva du beskriver som "voksent".

 

At du liker at noe er skittent, dystert og mørkt kan jeg selvsagt skjønne. At du liker at noe ser bra ut er det liten grunn til å krangle på -- det gjør vi vel alle. Men det betyr vel ikke nødvendigvis at det dermed er voksent?

 

Jeg må innrømme at jeg selv ikke aner hva som skal til for at et spill skal være "voksent".

[Daniel]

Meh, BTK ser ut til å være en «tøffing».

 

Saken er den at jeg har vannskelig å se hva du definerer som et "voksent" spill. Nevn noe som gjør spill som Gears of War og Doom 3 mindre barnslig enn spill som Mario og Zelda.

Tja, det er ikke så veldig vanskelig spørsmål egentlig, du kan jo selv bare ta en titt på Gears of War og Zelda, eller Mario, og sammenligne selv, jeg er sikker på at du raskt vil se det er en viss forskjell på de to.

Med en slik tankegang kan man jo kalle Killer 7 for et barnslig spill, for ... jeg mener, hallo! Tegnefilmgrafikk!

[Heales]

Jeg skrev i sin tid en del tekster til nettsidene for Unsaco (den gangen de hadde distribusjonen i Norge) og da endte jeg opp med å bruke ordet "barnlig" mange steder.

 

Barnlig betyr spill som passer for de aller fleste, uansett alder. Barnlig kan være et spill som apellerer til det lekne i oss voksne, like mye som yngre aldersgrupper trigges av den sammen morroa.

 

Bare så det er klart: Det er stor forskjell på barnslig og barnlig.

Endret 28. november 2006 av Heales

[kilik]

Tja, "ungdommelig" passer bedre enn "voksent" på slike actionspill. Spill som Gears of War, Halo, Doom 3 etc. appelerer vel hovedsaklig til gutter mellom 15 og 25 år. Finnes det egentlig noen spill som har hatt voksne som målgruppe? Det nærmeste jeg kommer på er ironisk nok Nintendos

... Endret 28. november 2006 av kilik

[Niskivara]

Repeterer litt av det jeg postet i forrige tråd(lagt ved i quotet) men på en annen måte:

 

Synes det med "voksne" spill har for det meste med dybde å gjøre. Dybde i story, dybde i spillermekanikk, eller dybde i gameplay. F.eks er "Uplink" ett langt mer voksent spill enn noen av de som er nevnt her, fordi selve spillmekanikken er såpass knotete og komplisert at de fleste barn ikke vil kunne spille det, storyen er presentert på en måte som de fleste barn vil synes er gørrkjedelig, og storyen referer til konsepter og historikk som ikke barn vil forstå.

 

De fleste såkalte "voksne" spill er spill designet for tenåringer. Doom 3, Quake 4, Far Cry, F.E.A.R, Halo, Resident Evil, senere Final Fantasy, og utallige andre spill er propfulle av ting som designere putter inn for å få "Ooohhh, KULT!"-faktoren fra kids. Hvis man får glade kriblinger i kroppen av hvor kul den nye alienen er, hvor store kulehull din BFG lager, eller størrelsen på heltens sverd, da er man enten tenåring eller litt barnslig. Ikke noe gale med å være litt barnslig da. En av de viktigste tingene med å bli voksen er vel å forstå at det er lov å være litt barnslig.

 

Mario og Zelda er derimot designet for "alle" aldersgrupper, og prøver bevisst å ha elementer som appelerer til forskjellige grupper. De har nok av søte elementer for barn, en del "Ohhh, KULT!" for tenåringene, og en del referanser som er rettet direkte mot voksne. Det er viktig for Nintendo å lage disse spillene for både voksne og barn, både fordi de som var barn da spillene først kom nå har blitt voksne, og fordi en del foreldre spiller spillene med sine barn. Begge disse voksne gruppene må tilfredstilles. Og ting som at, feks, Tingle i Zelda har lyst til å bli en "Fairy" er noe som går høyt over hodet på barn, tennåringer synes er teit og flaut, men mange voksne synes er ustyrtelig morsomt. Jeg tror aldri jeg har sett en mer soleklar "Fairy" enn Tingle. Zelda er spekket med slike detaljer, mye fordi designerne av Zeldaspillene har fått rimelig frie tøyler til å putte inn rare små ting som de bare gjør for å glede seg selv, så lenge de passer inn i det allerede så surrealistiske universet. Noe av dette er kontrollert, noe helt ukontrollert. Jeg tviler f.eks på at de fleste i Nintendo vet at ene butikkeieren i Ocarina of Time og Majoras Mask er en direkte karikatur av Rob Halford fra Judas Priest, men det er rimelig morsomt de som ser det, og da selvfølgelig for voksne som var fans av metal på 70- og 80-tallet. Dessuten har spillene mange nostalgiske elementer for folk som har vært fans siden begynnelsen. Og mye stemning og subtile emosjonelle scener som ikke nødvendigvis barn vil forstå i like stor grad.

 

Pikmin 2 er derimot ett spill som kan spilles av barn, ser ut som et "barnespill" på overflaten, men er definitivt rettet mot voksne. Hele estetikken er bygget på barne-TV fra 60 og 70tallet, og er absolutt ikke "kuul" for barn. I tillegg går man rundt og samler inn diverse ekte og uekte produkter, de fleste av dem eksisterer enten ikke lenger, eller har fått redesignet embalasje for minst 20 år siden. Man finner leketøy som ikke har vært kule å få under juletreet siden 70tallet. Pikmin 2 er ett spill som refererer konstant til barndommen til folk som er i alle fall like gamle som meg(27), og helst eldre. Det er en god del ting der som min far kjente igjen fra når han var ung, men som jeg selv ikke hadde anelse om. Når i tillegg gameplayet er rimelig komplisert og krever en del tankevirksomhet, og storyen er en glimrende tragikomisk satire over det uendelige grå arbeidslivet, så er det klart voksne vil ha langt mer ut av det enn barn og tennåringer. Selvfølgelig, barn kan ha det gøyt med å se på, eller spille hvis de greier gameplayet, men i de tilfellene vil ofte foreldrene ha det gøyest uansett.

 

En del tenåringsspill har også referanser som er mer ment mot voksne. Det gjelder en del av de jeg nevnte tidligere.

 

Ummmh.... det var vel det om voksne spill.

Angående "voksne" spill.

 

Metal Gear Solid spillene er voksne spill fordi de har historier med utallige referanser og detaljer barn ikke vil forstå.

 

The Guild er et voksent spill for det har gameplay som er for treigt og innviklet for de fleste barn.

 

De fleste FPS og skytespill er langt fra voksne spill, fordi de har så latterlig barnslige historier(Særlig mange av de som prøver å være "voksne"), og gameplayet består som oftest av ikke spesielt komplisert reaksjonsbasert gameplay, noe unge som oftest er svært flinke til.

 

Zelda og Mario er spill for alle aldere, fordi de har gameplay som passer for mange med vekt på både tanke og fingermekanikk, og storyene og settingene har masse humor for barn og referanser som går høyt høyt over hodet på barna.

7379128[/snapback]

[Ghaundan]

Skytespill har enkel historie for det meste, ja desverre. Det er dog unntakt, half life for eksempel. Jeg tror ikke min lillebror på 11 ville forstå like mye av historien som meg, selv om det er nok av ting som ville fått han til å si "Åååå! kult!"

 

Gears of War detter litt imellom, om man ser vekk ifra blodet og banningen er det fortsatt ikke noe jeg ville si er noe for barn. Settingen er nok så dyster, men det legges ikke nok vekt på den spør du meg.

 

Tunge rollespill er jo spill jeg vil si er generelt rettet mot voksne, eller iallefall eldre ungdom. Tror ikke de fleste unge ville få særlig mye utbytte av å spille Baldurs Gate 2, med en dyp histore og ett litt innviklet system.

 

Men, det er mange ting som jeg mener gjør ett spill "voksent". Hovedsakelig er det sammensetningen av de forskjellige elementene som oppgjør ett spill. Hvordan det ser ut, storyline osv, er med på å gjøre ett spill mer eller mindre rettet mot voksne, eller mot barn.

[Bloody Mess]

Jeg tenker som så at når veldig mange liker noe, og jeg selv ikke helt skjønner hvorfor, så kan det hende at det kommer av at jeg ikke har satt meg helt inn i det.

 

Jeg veit godt hva jeg liker og hva jeg ikke liker. Ser ut til at du har problemer med å skjønne det. Du virker å tro at jeg ikke liker f.eks Zelda, fordi jeg ikke har gitt det en "god nok sjanse", eller lignende. Det virker som du tror jeg ikke liker det du liker fordi jeg ikke er "åpen" nok, for nye ting, eller noe. Kanskje det ikke stemmer, men det er ihvertfall følelsen jeg får av deg. Forklar om jeg er helt på villspor. Som sagt tidligere, ser jeg på spill som underholdning, på lik linje med film, bøker, musikk. Jeg hører f.eks på Hip Hop og Black Metal (pluss mange andre sjangre), men jeg forstår godt hvis andre ikke liker det, jeg har heller ikke noe problem med det, eller noe ønske om at andre skal like det samme som meg.

 

Svært mange liker Britney Spears, gjør du det? Hvis du ikke liker musikken hennes, er det fordi du ikke har gitt det "god nok sjanse", eller er det fordi du har din egen smak, stil og preferanser når det gjelder hva du er interessert i, hvilke temaer du er interessert i å høre "snakk om" eller hva slags setting du foretrekker musikk i? Har du noe å gjøre med hva slags person du er kanskje?

 

For meg blir det ihvertfall veldig arrogant når det skal bli så mye oppstyr over at en person er klar på sin smak og på hva han liker. Jeg synes også det er naivt å tro at noen liker noe, bare fordi de selv gjør det. Eller fordi mange andre gjør det.

 

Kanskje barnslig, og voksent, er dårlige ord å bruke for å beskrive spill, jeg trodde ikke det, men det føles ihvertfall som det jeg har prøvd å si ikke kommer frem. Uansett om det er det eller ikke, må det være mulig å akseptere at jeg synes enkelte spill er barnslige. Jeg personlig mener at enkelte spill har voksne elementer, altså, at det er deler ved spillet som kanskje tiltrekker et mer voksent publikum, og omvendt, andre spill har mere "barnslige", trekk som gjerne trekker barn. Jeg mener derimot ikke at spillet er bare for barn, jeg mener bare at jeg ikke er interessert i den type spill. Men jeg mener, at enkelte spill er for voksne, passer f.eks Manhunt til barn? Kan man kalle Manhunt for et voksent spill? Kan man kalle Viva Pinata for et barnespill, og dermed et barnslig spill? Kanskje det er mangel på gode ord som gjør det hele til en uoverensstemmelse. Jeg burde muligens heller beskrivd spill som Mario-spillene og Zelda-spillene som spill med barnevennlige elementer. I motsetning til spill som Doom 3 og Gears of War som spiller mere på elementer som egner seg bedre for de litt eldre enn 12 år, f.eks grafisk vold. Jeg skal slutte å sette merkelappen voksent, og barnslig på spill, siden det blir så mye oppstyr av det, selv om jeg personlig mener at enkelte spill er barnslige - men jeg vil likevel si at enkelte spill har voksne mennesker som hovedmålgruppe, og at andre igjen har barn og yngre som hovedmålgruppe.

 

Jeg sier heller ikke at et spill nødvendigvis er voksent om det inneholder grafisk vold, kanskje foruroligende bilder, en historie som involverer voksne elementer, og som antakeligvis går over hode på barn og yngre, men jeg vil si at utviklerne har lagd det som et spill rettet mot voksne personer. Det er heller ikke uten grunn at man har valgt å definere ESRB-ratingen som man har gjort, med Everyone, Teen, Mature, Adult.

 

Når det gjelder grafikk er vi ikke helt uenige alikevel, jeg skiller selv gjerne mellom gode kustneriske elementer og generelt god design i et spill og rent grafisk teknikk, men hvis jeg kan få begge deler i samme spill så er det likevel det jeg foretrekker. Og jeg har visse grenser, for meg er den grafikekn jeg har sett Wii produsere rett og slett ikke god nok i denne tiden med to andre kraftige nestegenerasjonskonsoller, henholdsvis X360 og PS3, samt at jeg har PC-platformen å spille på, som nå i nærmeste fremtid kommer til å produsere fantastisk grafikk. Det er igjen en smakssak, jeg sier ikke at jeg tar spillbarhet over grafikk og godt design, jeg vil ha full pakke.

Endret 28. november 2006 av BTK

[RegRot]

Ett voksent/ungdommelig spill er for meg ett spill som inneholder elementer som blod, sex, død og dop osv... Dette er ting jeg hvertfall ikke ville gitt til unger fra 4-12 år.

Dette blir egentlig for meg, akkuratt den samme diskusjonen som om det hadde vært med filmer.

Det er noen ting barn ikke børr se! Dette er på grunn av at de ikke skal bli redde, eller få ett feil forhold til ett gitt tema.

 

Det jeg prøver å få frem her nå, er at jeg synes at det er et fåtall med spill på nintendo sine konsoller, som inneholder temaer som ikke passer for barn under 12 år. Mens på hvertfall playstation konsollene (som jeg har mest erfaring med) så finnes det ett ganske stort antall av spill som er slik. Derfor mener jeg at nintendo og wii blir sett på som en "barne-konsoll".

 

Vet ikke om dere skjønte meningen min her, men jeg prøvde hvertfall å få den frem

[Niskivara]

Men jeg mener, at enkelte spill er for voksne, passer f.eks Manhunt til barn? Kan man kalle Manhunt for et voksent spill?

7380669[/snapback]

Manhunt er forsåvidt ett svært så voksent spill på mange måter utover volden, noe som svært mange reviewere overså totalt da de "slaktet(6-7)" det som ett spekulativt møkkaspill. Storyen der stikker ganske mye dypere enn det, og er bitende satirisk på en måte som ikke barn vil forstå.

 

Når det gjelder Wii og "voksen" nok grafikk, som du ikke kaller det lenger, tror enkelt og greit du tar feil. En maskin som er bygget på samme teknologi som maskinen som kom med "Resident Evil 4" men bare kraftigere vil kunne få helt fantastisk grafikk i de rette hender. Men det blir bare å vente og se. Har uansett ikke så mye i en diskusjon om "voksne" spill å gjøre.

[Niskivara]

Ett voksent/ungdommelig spill er for meg ett spill som inneholder elementer som blod, sex, død og dop osv... Dette er ting jeg hvertfall ikke ville gitt til unger fra 4-12 år.

      Dette blir egentlig for meg, akkuratt den samme diskusjonen som om det hadde vært med filmer.

      Det er noen ting barn ikke børr se! Dette er på grunn av at de ikke skal bli redde, eller få ett feil forhold til ett gitt tema.

 

Det jeg prøver å få frem her nå, er at jeg synes at det er et fåtall med spill på nintendo sine konsoller, som inneholder temaer som ikke passer for barn under 12 år. Mens på hvertfall playstation konsollene (som jeg har mest erfaring med) så finnes det ett ganske stort antall av spill som er slik. Derfor mener jeg at nintendo og wii blir sett på som en "barne-konsoll".

 

Vet ikke om dere skjønte meningen min her, men jeg prøvde hvertfall å få den frem 

7380835[/snapback]

Om noe har tema som er "passende" for unge har ingenting å gjøre med om produktet er rettet mot unge. Det er ett kjent markedsføringstriks å late som noe er ment for en eldre aldersgruppe, og dermed få de yngre til å ville ha det. Aldri har fler 8-14 åringer kjøpt Punisher enn når det ble lansert som "Serier for voksne" på slutten av 80-tallet. Meg inkludert.

[freke]

Repeterer litt av det jeg postet i forrige tråd(lagt ved i quotet) men på en annen måte:

 

Synes det med "voksne" spill har for det meste med dybde å gjøre. Dybde i story, dybde i spillermekanikk, eller dybde i gameplay..... (ont so veiter)

7380477[/snapback]

 

Sier meg enig i dette. Jeg har sjelden ledd så mye i et spill som i det relativt ukjente (?) Space Station Silicon Valley review på N64. Ser helt klart ut som et spill rettet mot barn, men jeg mistenker at humoren og oppgavene her går langt over hodene på de mest kortvokste. Og har man ikke spilt dette spillet, og har en N64; løp og kjøp!

[Dragon Hunter]

Meh, BTK ser ut til å være en «tøffing».

 

Saken er den at jeg har vannskelig å se hva du definerer som et "voksent" spill. Nevn noe som gjør spill som Gears of War og Doom 3 mindre barnslig enn spill som Mario og Zelda.

Tja, det er ikke så veldig vanskelig spørsmål egentlig, du kan jo selv bare ta en titt på Gears of War og Zelda, eller Mario, og sammenligne selv, jeg er sikker på at du raskt vil se det er en viss forskjell på de to.

Med en slik tankegang kan man jo kalle Killer 7 for et barnslig spill, for ... jeg mener, hallo! Tegnefilmgrafikk!

7379979[/snapback]

 

Du bør ikke dra alle tegnefilmer under en kam.

[Niskivara]

Repeterer litt av det jeg postet i forrige tråd(lagt ved i quotet) men på en annen måte:

 

Synes det med "voksne" spill har for det meste med dybde å gjøre. Dybde i story, dybde i spillermekanikk, eller dybde i gameplay..... (ont so veiter)

7380477[/snapback]

 

Sier meg enig i dette. Jeg har sjelden ledd så mye i et spill som i det relativt ukjente (?) Space Station Silicon Valley review på N64. Ser helt klart ut som et spill rettet mot barn, men jeg mistenker at humoren og oppgavene her går langt over hodene på de mest kortvokste. Og har man ikke spilt dette spillet, og har en N64; løp og kjøp!

7380972[/snapback]

Hmmm... høres interresant ut. DMA har laget mange undervurderte godbiter før de startet på GTA. Får da håpe det kommer på Wii.

[freke]

Scoret hvertfall en blank 10'er på gameplay, noe jeg sier meg helt enig i. En av klassikerne as far as I'm conserned.

Endret 28. november 2006 av freke

[Ghaundan]

Silicon valley? Mener en kompis hadde det, digga det. Du styrte robot hunder og slikt var det ikke sånn? O_o

[fffuuu manchu]

Ett voksent/ungdommelig spill er for meg ett spill som inneholder elementer som blod, sex, død og dop osv... Dette er ting jeg hvertfall ikke ville gitt til unger fra 4-12 år.

      Dette blir egentlig for meg, akkuratt den samme diskusjonen som om det hadde vært med filmer.

      Det er noen ting barn ikke børr se! Dette er på grunn av at de ikke skal bli redde, eller få ett feil forhold til ett gitt tema.

 

Det jeg prøver å få frem her nå, er at jeg synes at det er et fåtall med spill på nintendo sine konsoller, som inneholder temaer som ikke passer for barn under 12 år. Mens på hvertfall playstation konsollene (som jeg har mest erfaring med) så finnes det ett ganske stort antall av spill som er slik. Derfor mener jeg at nintendo og wii blir sett på som en "barne-konsoll".

 

Vet ikke om dere skjønte meningen min her, men jeg prøvde hvertfall å få den frem 

7380835[/snapback]

Om noe har tema som er "passende" for unge har ingenting å gjøre med om produktet er rettet mot unge. Det er ett kjent markedsføringstriks å late som noe er ment for en eldre aldersgruppe, og dermed få de yngre til å ville ha det. Aldri har fler 8-14 åringer kjøpt Punisher enn når det ble lansert som "Serier for voksne" på slutten av 80-tallet. Meg inkludert.

7380906[/snapback]

Sant det. (kjøpte selv Punisher i den alderen )

 

Basically: Tenåringer foretrekker spill med masse vold slik at de kan føle seg voksne, mens mer modne personer foretrekker litt mer dybde enn bare hjernedød skyting og vold.

 

Facade er et bra eksempel på et modent spill. Ser ikke for meg mange ungdommer som sitter å spiller det.

 

Mens GTA er et eksempel på et umodent spill, som inneholder mange elementer av den typen ungdommer liker.

[Dragon Hunter]

Sant det.  (kjøpte selv Punisher i den alderen )

 

Basically: Tenåringer foretrekker spill med masse vold slik at de kan føle seg voksne, mens mer modne personer foretrekker litt mer dybde enn bare hjernedød skyting og vold. 

 

Facade er et bra eksempel på et modent spill.  Ser ikke for meg mange ungdommer som sitter å spiller det.

 

Mens GTA er et eksempel på et umodent spill, som inneholder mange elementer av den typen ungdommer liker.

7381116[/snapback]

 

Både GTA: SA, pg GTA: LCS, har gode historier. FPS-spill som f.eks. HL2 er heller ikke mer hjernedøde enn spillene til Nintendo.

 

Det finnes også nok av voldelige spill med både dybde, stemning, og historie, som f.eks: Max Payne, Sanitarium, og American McGee's Alice.

[freke]

Ett voksent/ungdommelig spill er for meg ett spill som inneholder elementer som blod, sex, død og dop osv... Dette er ting jeg hvertfall ikke ville gitt til unger fra 4-12 år.

      Dette blir egentlig for meg, akkuratt den samme diskusjonen som om det hadde vært med filmer.

      Det er noen ting barn ikke børr se! Dette er på grunn av at de ikke skal bli redde, eller få ett feil forhold til ett gitt tema.

 

Det jeg prøver å få frem her nå, er at jeg synes at det er et fåtall med spill på nintendo sine konsoller, som inneholder temaer som ikke passer for barn under 12 år. Mens på hvertfall playstation konsollene (som jeg har mest erfaring med) så finnes det ett ganske stort antall av spill som er slik. Derfor mener jeg at nintendo og wii blir sett på som en "barne-konsoll".

 

Vet ikke om dere skjønte meningen min her, men jeg prøvde hvertfall å få den frem 

7380835[/snapback]

 

 

Men frågan er jo om barn har noe utbytte av spill som er beregnet på voksne, men som har et typisk "barnslig" look? Case in point; Space Station Silicon Valley. Eller for å ta en mer allmenn referanse: Trivial Pursuit. Det er hevet over enhver tvil at TP ikke skremmer vannet av de yngste, men det blir vel en prøvelse å spille en runde med 3 småbarn som motstandere. Rett og slett fordi de ikke har allmennkunnskapen som trengs for å løse oppgavene. Og jeg har sett på når ei jente på 4 skulle spille Super Mario Sunshine, og må innrømme at jeg nesten fikk migrene av å se på henne slite med de mest basic tinga. Så skal jeg ha unger, får de ikke spillkonsoll før de er tørre bak øra for faen hehe

[freke]

Silicon valley? Mener en kompis hadde det, digga det. Du styrte robot hunder og slikt var det ikke sånn? O_o

7381115[/snapback]

 

Jepp, that's the one. Sinnsykt artig spill.

[fffuuu manchu]

Sant det.  (kjøpte selv Punisher i den alderen )

 

Basically: Tenåringer foretrekker spill med masse vold slik at de kan føle seg voksne, mens mer modne personer foretrekker litt mer dybde enn bare hjernedød skyting og vold. 

 

Facade er et bra eksempel på et modent spill.  Ser ikke for meg mange ungdommer som sitter å spiller det.

 

Mens GTA er et eksempel på et umodent spill, som inneholder mange elementer av den typen ungdommer liker.

7381116[/snapback]

 

Både GTA: SA, pg GTA: LCS, har gode historier. FPS-spill som f.eks. HL2 er heller ikke mer hjernedøde enn spillene til Nintendo.

 

Det finnes også nok av voldelige spill med både dybde, stemning, og historie, som f.eks: Max Payne, Sanitarium, og American McGee's Alice.

7381168[/snapback]

 

GTA har aldri hatt historie i fokus, og jeg tør vedde på at de aller fleste som spilte de ga seg stort sett faen i den. Fokuset er å stjele biler og kjøre rundt å ha det gøy, hence Grand Theft Auto.

 

Angående HL2, så verken sa eller tenkte jeg at det er hjernedødt. HL2 er vel ganske unikt FPS, i og med at det blander run-and-gun med puzzle-elementer. Får faktisk Zelda-følelse når jeg spiller enkelte deler av HL2.

 

Sa heller ikke at alle voldelige spill er umodne. Fins mange voldelige spill med modne elementer. Max Payne er en av dem, som du sier.