Diskusjon om spillanmeldere.

[mad-hatter]

Jeg kunne sikkert sagt helt til slutt i anmeldelsen min at problemene muligens vil løse seg etter noen patcher, men det er det ikke sikkert de vil. HVIS problemene løser seg vil jeg være den første til å spille spillet, og da må jeg nok også skrive en ny anmeldelse.

 

Og selvfølgelig er ikke jeg eller de fleste andre amatør-anmeldere like flinke som professjonelle anmeldere. Å kritisere har jeg likevel lov til.

[Jørgen Sørheim]

Ting med høy produksjonsverdi og generelt høy kvalitet blir sjelden dårlig. Ekempler på dette er GTA spillene, Zelda spillene eller HL-spillene; uansett hva som skjer med disse spillene i fremtiden vil flertallet gi disse en høy karakter... det er som en naturlov.

7168235[/snapback]

 

Knis, dette er jo morsom lesning. Samme karen som startet tråden med å skrive at norske spillanmeldere gir for høye karakterer til spill som ikke fortjener det.

 

Pastor: har du en link til HL-anmeldelsen til Stuart? Fant ingenting på websiden hans, og det hadde vært riktig så underholdende å lese.

[Pastor Lorentzen]

Pastor: har du en link til HL-anmeldelsen til Stuart? Fant ingenting på websiden hans, og det hadde vært riktig så underholdende å lese.

7195403[/snapback]

 

Nei, mener det var en gammel forumposting da han ennå var aktiv på rllmuk.

 

Men hans anmeldelse av Gran Turismo 4 er veldig underholdende.

[Heales]

Jeg snakker ikke bare om spalteplass, jeg snakker om VG og VG Netts målgruppe, som rett og slett er «alle» - uansett hvor mye eller lite de vet om spill.

7163512[/snapback]

Vel, hvis saken er at man har et format eller en grunnstil eller en målgruppe som forutsetter at man ikke går for mye i detaljer, så er det nærliggende å definere anmeldelsene som subjektive og tone ned de "non-subjektive" kriteriene. Det er trolig den beste måten å møte disse "begrensningene" på.

 

Jeg synes likevel det er merkelig at så mange her synes subjektiviteten er et gode eller et ideal for hvordan anmeldelser skal skrives. Hvis det bare er følelser som er avgjørende, kan en barnetegning være den største lykke her i livet. Det er allikevel ikke vanlig å gi barnetegninger terningkast 6 med de sterkeste kjøpsanbefalinger.

 

Dersom du dro på en revyforestilling og lo så du grein, ville du skrevet en flammende anbefaling selv om du var den eneste i salen som lo? Eller ville dratt frem at humoren kanskje var for spesielt interesserte?

7164144[/snapback]

 

I det øyeblikket en omtale ikke lenger er subjektiv blir den mer produktinformasjon, og da er faren stor for at det ender opp som en PR-aktig markedsføringsgreie, og det er vi på ingen måte tjent med.

 

I en ideell verden skal en som omtaler f.eks. spill beherske blant annet følgende:

 

- Historisk oversikt over spillbransjen og den tekniske utviklingen

 

- Kjenne til hvilke spill som i stor grad har vært med å forme bransjens utvikling

 

- Evne å identifisere gode elementer i et spill i form av objektivt sett god grafikk, god lyd, god spillbarhet, orginalitet etc.

 

- God kjennskap til den sjangeren spillet man omtaler tilhører

 

Er disse elementene på plass i en omtale er det naturlig at omtalen ender opp som en subjektiv vurdering, MEN den er i dette tilfellet fundamentert på historiske kunnskaper og lang erfaring.

 

Dessverre skjer dette alt for sjelden. Det er alt for få anmeldere som har de nødvendige kunnskaper og det overordnede perspektivet som skal til for å skrive kvalitativt gode omtaler.

 

Når det er sagt vil jeg legge til at jeg synes Gamer.no har kommet lengst i Norge når det gjelder å finne frem til kunnskapsrike og skriveflinke anmeldere.

[klute]

I det øyeblikket en omtale ikke lenger er subjektiv blir den mer produktinformasjon, og da er faren stor for at det ender opp som en PR-aktig markedsføringsgreie, og det er vi på ingen måte tjent med.

Min posisjon er ikke at anmeldelsen skal være kjemisk fri for subjektive vurderinger. Derimot er jeg motstander av at anmeldelsen utelukkende skal baseres på hvor gøy anmelderen hadde det.

 

"Oblivion er et gjennomført griseartig spill - terningkast 6" er en rent subjektiv anmeldelse.

 

"Jeg syntes Oblivion var gjennomført griseartig, men for mange vil det nok trekke ned at fiendene går opp i levels samtidig med karakteren, slik at man i realiteten blir stående på stedet hvil - terningkast 6" er en blanding av subjektive og objektive/"non-subjektive"/"subjektivt objektive" betraktninger, som jeg synes er langt å foretrekke.

 

Hvis man i tillegg synes det kan være riktig å redusere terningkastet til 5 på grunnlag av den nevnte svakheten, er vi der jeg synes vi bør være.

Endret 1. november 2006 av klute

[Pastor Lorentzen]

"Jeg syntes Oblivion var gjennomført griseartig, men for mange vil det nok trekke ned at fiendene går opp i levels samtidig med karakteren, slik at man i realiteten blir stående på stedet hvil - terningkast 6" er en blanding av subjektive og objektive/"non-subjektive"/"subjektivt objektive" betraktninger, som jeg synes er langt å foretrekke.

7197305[/snapback]

 

Det er meget farlig for en anmelder å anta ting på vegne av andre, som i eksempelet over.

[klute]

"Jeg syntes Oblivion var gjennomført griseartig, men for mange vil det nok trekke ned at fiendene går opp i levels samtidig med karakteren, slik at man i realiteten blir stående på stedet hvil - terningkast 6" er en blanding av subjektive og objektive/"non-subjektive"/"subjektivt objektive" betraktninger, som jeg synes er langt å foretrekke.

7197305[/snapback]

 

Det er meget farlig for en anmelder å anta ting på vegne av andre, som i eksempelet over.

7198822[/snapback]

På hvilken måte er dette farlig?

 

Det er et brudd med rollespilltradisjonen at fiendene går opp i levels samtidig med deg (det er ikke her snakk om å møte progressivt sterkere monstere, fra kobolder til drage). Hvorfor skal ikke dette nevnes som potensielt negativt?

 

Hva om innlasting tar 10 minutter - kan dette bare trekkes frem som et potensielt minus dersom *anmelderen* synes det er negativt?

 

Hva om det kommer et spill om samling av mikronesiske frimerker - er dette et toppspill dersom anmelderen er ihuga filatelist og et bånnspill dersom anmelderen ikke kan fordra frimerker?

 

Forlanger ikke at du svarer konkret på spørsmålene over, men vil gjerne høre noe mer enn at dette skal være "meget farlig".

[El Fantasma]

På hvilken måte er dette farlig?

 

Det er et brudd med rollespilltradisjonen at fiendene går opp i levels samtidig med deg (det er ikke her snakk om å møte progressivt sterkere monstere, fra kobolder til drage). Hvorfor skal ikke dette nevnes som potensielt negativt?

 

Hva om innlasting tar 10 minutter - kan dette bare trekkes frem som et potensielt minus dersom *anmelderen* synes det er negativt?

 

Hva om det kommer et spill om samling av mikronesiske frimerker - er dette et toppspill dersom anmelderen er ihuga filatelist og et bånnspill dersom anmelderen ikke kan fordra frimerker?

 

Forlanger ikke at du svarer konkret på spørsmålene over, men vil gjerne høre noe mer enn at dette skal være "meget farlig".

 

Er faktisk litt enig i noe av dette....

 

Men påpeker at en anmeldelse fortsatt ALLTID vil være subjektiv, og ikke "80% objektiv" og "20% subjektiv"! :!:

[Heales]

Det er et brudd med rollespilltradisjonen at fiendene går opp i levels samtidig med deg (det er ikke her snakk om å møte progressivt sterkere monstere, fra kobolder til drage). Hvorfor skal ikke dette nevnes som potensielt negativt?

 

Her må jeg nok få arrestere deg litt. Ser vi historisk på utviklingen av RPG-spill stammer de fleste spillene vi spiller fra brettspillet Dungeons & Dragons. I DD kan det langt på vei påstås at monstrene hele tiden økte i henhold til spillerens level - fordi Dungeonmasteren hadde full kontroll over alt som skjedde. En god DM vil derfor alltid justere monstre i henhold til det nivået spillerne til enhver tid er på. Jeg er klar over at det ikke er helt samme greia, men koplingen er der helt klart.

 

Det kan også sies at det vel er positivt at enkelte utviklere og spill faktisk bryter med tradisjonene og gjør ting på nye måter. Det betyr ikke at det nødvendigvis fungerer, men da må kritikken komme fordi et system ikke fungerer - ikke fordi systemet i seg selv er nytt og bryter med tidligere konvensjoner.

 

Det Pastoren mente med sitt innlegg var jo at en anmelder skal være meget forsiktig med å anta ting på vegne av andre. Anmelderens subjektive opplevelse av en eller flere ting i et spill kan ikke automatisk antas å være identisk med hvordan andre reagerer/opplever de samme tingene, og nettopp derfor bør anmelderen i størst mulig grad presentere sin egen opplevelse - ikke anta hva andres opplevelser blir.

 

Det som derimot fungerer de gangene det vurderes som riktig er jo å sette ting inn i en sammenheng - f.eks. at en anmelder sammenligner konkrete ting i Saints Row med GTA-spillene. Ved å sette ting i sammenheng oppnår man den effekten at en leser som kjenner GTA-spillene lettere kan forstå det budskapet/de sammenligningene anmelderen gir.

[klute]

Det er et brudd med rollespilltradisjonen at fiendene går opp i levels samtidig med deg (det er ikke her snakk om å møte progressivt sterkere monstere, fra kobolder til drage). Hvorfor skal ikke dette nevnes som potensielt negativt?

 

Her må jeg nok få arrestere deg litt. Ser vi historisk på utviklingen av RPG-spill stammer de fleste spillene vi spiller fra brettspillet Dungeons & Dragons. I DD kan det langt på vei påstås at monstrene hele tiden økte i henhold til spillerens level - fordi Dungeonmasteren hadde full kontroll over alt som skjedde. En god DM vil derfor alltid justere monstre i henhold til det nivået spillerne til enhver tid er på. Jeg er klar over at det ikke er helt samme greia, men koplingen er der helt klart.

Vel, den gangen jeg spilte AD&D (og jeg tror ikke D&D var så veldig forskjellig mht akkurat dette) på det glade nittitallet, forble en kobold en kobold med en halv (eller var det en kvart?) HD. Når man kom seg oppover i levels, kunne man vende tilbake og massakrere hele koboldsamfunn mens man kvalte en gjesp. Progresjonen besto i at man nedkjempet stadig farligere fiender, dvs. at man gikk fra småoppdrag med f.eks. kobolder til større anliggender som f.eks. drager. Med Oblivion-modellen er det etter hva jeg forstår enklere å fullføre spillet på level 1 enn å gjøre det senere, noe som tross alt er ganske spes.

 

Det kan også sies at det vel er positivt at enkelte utviklere og spill faktisk bryter med tradisjonene og gjør ting på nye måter. Det betyr ikke at det nødvendigvis fungerer, men da må kritikken komme fordi et system ikke fungerer - ikke fordi systemet i seg selv er nytt og bryter med tidligere konvensjoner.

Det kan være helt greit å bryte tradisjoner, men burde det ikke være naturlig å nevne slike brudd - og konsekvensene av dem (positive som negative) - i en anmeldelse?

 

Det Pastoren mente med sitt innlegg var jo at en anmelder skal være meget forsiktig med å anta ting på vegne av andre. Anmelderens subjektive opplevelse av en eller flere ting i et spill kan ikke automatisk antas å være identisk med hvordan andre reagerer/opplever de samme tingene, og nettopp derfor bør anmelderen i størst mulig grad presentere sin egen opplevelse - ikke anta hva andres opplevelser blir.

 

Det er mulig det er jeg som er spesiell, men jeg har aldri spurt noen hvor gøy de syntes et spill var på en skala fra 1-6. Derimot har jeg spurt folk om hvordan et spill var, og de fleste har da vært i stand til å identifisere spillelementer som kan trekke ned (f.eks. "fiendene skalerer hele tiden med din karakter") eller opp (f.eks. "stor verden med nydelig grafikk"), selv om de ikke nødvendigvis var plaget av/hadde glede av elementene selv.

 

Når det gjelder oppfølgerspill som Oblivion, er mye av kritikken allerede kjent, så man behøver ikke engang "anta" hvordan spillere kan reagere. Den vanligste kritikken mot TES-spillene er at de er kjedelige, og at de er kjedelige på grunn av en rekke lett gjenkjennelige momenter.

 

Nå er skaleringen ny i Oblivion, men man trenger ikke voldsomt med fantasi for å se for seg at endel folk vil være misfornøyd med den. Hvis det likevel skulle vise seg at alle i hele verden likte skaleringen - hva så? Hvem er blitt skadet av dette? Hvem er det man prøver å beskytte ved å utvise all denne forsiktigheten? Det er snakk om en spillanmeldelse her - det er ingen som dør dersom man nevner potensielle svakheter ved produktet.

[Pastor Lorentzen]

Nå er skaleringen ny i Oblivion, men man trenger ikke voldsomt med fantasi for å se for seg at endel folk vil være misfornøyd med den. Hvis det likevel skulle vise seg at alle i hele verden likte skaleringen - hva så? Hvem er blitt skadet av dette? Hvem er det man prøver å beskytte ved å utvise all denne forsiktigheten? Det er snakk om en spillanmeldelse her - det er ingen som dør dersom man nevner potensielle svakheter ved produktet.

7202833[/snapback]

 

Nei, men det er vanskelig å vite hvor grensene skal gå, og hvem man skal ta hensyn til i denne vurderingen av enkeltelementene. Til syvende og sist må anmelderen skrive om ting han selv reagerte på når han spilte spillet, både positive og negative reaksjoner. Om anmelderen synes skaleringen i Oblivion var tullete, så må han forklare hvorfor. Om han synes den gjorde spillet bedre, så må han også forklare hvorfor. Jeg synes det blir helt hårreisende om han skal ta begge standpunktene, men han må gjerne skrive om enkeltelementet og hva han synes det gjør for spillopplevelsen, så får du som leser være enig/uenig i hans vurdering.

 

Dette er et eksempel på en omtale der anmelderen forsøker å gjøre seg til talsmann for andre enn seg selv. I den ene halvdelen av omtalen roser han spillet opp i skyene, og skriver "Spillet er fremdeles hensynsløst underholdende å spille, og du kan bokstavlig talt synke ned i morsomhetene i timesvis uten å være klar over at dagen utenfor går hurtig forbi.".

 

Men så bruker han siste halvdelen av omtalen på å spekulere i om dagens spillpublikum vil like det, og sier ting som "den nyere generasjonen av spillere antakeligvis vil oppfatte det som litt kjedelig og for strategisk orientert.".

 

Konklusjonen er terningkast 4, til tross for at anmelderen tydeligvis likte spillet veldig godt. Utsagn som "Denne utgaven av «Pirates!» kommer tvilsomt til å røve spesielt mange av spillhjertene til den nyere generasjonen. Det er rett og slett ikke nok fokus på action eller «gjør det selv»-innhold." virker for meg faktisk litt nedlatende mot leseren, som om han ikke er sofistikert nok til å kunne sette pris på slike spill. Samtidig virker det som om anmelderen er uærlig mot seg selv, ved å forsøke å bedømme spillet på vegne av hele verden.

 

Derfor er jeg selv veldig forsiktig med å forsøke å snakke for andre enn meg selv når jeg anmelder spill. Jeg forteller hva jeg likte/ikke likte med spillet, hva som kunne vært bedre og hvorfor det er gøy å spille. Selvsagt satt i et perspektiv basert på spillhistorikk og liknende spill.

Endret 2. november 2006 av Pastor Lorentzen

[Jørgen Sørheim]

Konklusjonen er terningkast 4, til tross for at anmelderen tydeligvis likte spillet veldig godt. Utsagn som "Denne utgaven av «Pirates!» kommer tvilsomt til å røve spesielt mange av spillhjertene til den nyere generasjonen. Det er rett og slett ikke nok fokus på action eller «gjør det selv»-innhold." virker for meg faktisk litt nedlatende mot leseren, som om han ikke er sofistikert nok til å kunne sette pris på slike spill. Samtidig virker det som om anmelderen er uærlig mot seg selv, ved å forsøke å bedømme spillet på vegne av hele verden.

7202956[/snapback]

 

Mjo, men jeg tror også det er viktig å vite hvilket publikum man har. Jeg tror gjerne Pirates! ville fått en bedre karakter om Erling skrev for Retro gamer istedenfor VG. Eller, muligens karakteren hadde blitt den samme, men kritikken ville kanskje vært at spillet er for likt originalen, og tilbyr lite nytt til folk som allerede har spillet.

[klute]

Nei, men det er vanskelig å vite hvor grensene skal gå, og hvem man skal ta hensyn til i denne vurderingen av enkeltelementene.

Hvem har sagt at det skal være lett? Alle kan produsere en (subjektiv) mening om ett eller annet spill - hvis det ikke trengs mer enn det blir det trivielt enkelt å være spillanmelder.

 

Til syvende og sist må anmelderen skrive om ting han selv reagerte på når han spilte spillet, både positive og negative reaksjoner.

Synes det har vært mye "alt eller ingenting"-tenkning her i denne tråden. Det må da være mulig å utvikle egen dømmekraft for hva som er gode/dårlige/kontroversielle elementer i et spill og stole på den når man skriver. Så får man heller ta feil i ny og ne, men man har i det minste prøvd å gi leseren et balansert inntrykk av spillet. Når man skriver rent subjektive anmeldelser kan man aldri ta feil, og det synes jeg virker litt pysete.

 

Om anmelderen synes skaleringen i Oblivion var tullete, så må han forklare hvorfor. Om han synes den gjorde spillet bedre, så må han også forklare hvorfor. Jeg synes det blir helt hårreisende om han skal ta begge standpunktene, men han må gjerne skrive om enkeltelementet og hva han synes det gjør for spillopplevelsen, så får du som leser være enig/uenig i hans vurdering.

Vet ikke om jeg har skjønt deg riktig her, men problemet med denne modellen er at leseren ikke kan være enig/uenig før han selv har kjøpt spillet. Hvis anmelderen konkret redegjør for positive og negative sider ved skaleringen, vet leseren mer om hva han går til.

 

Dette er et eksempel på en omtale der anmelderen forsøker å gjøre seg til talsmann for andre enn seg selv. I den ene halvdelen av omtalen roser han spillet opp i skyene, og skriver "Spillet er fremdeles hensynsløst underholdende å spille, og du kan bokstavlig talt synke ned i morsomhetene i timesvis uten å være klar over at dagen utenfor går hurtig forbi.".

 

Men så bruker han siste halvdelen av omtalen på å spekulere i om dagens spillpublikum vil like det, og sier ting som "den nyere generasjonen av spillere antakeligvis vil oppfatte det som litt kjedelig og for strategisk orientert.".

 

Konklusjonen er terningkast 4, til tross for at anmelderen tydeligvis likte spillet veldig godt. Utsagn som "Denne utgaven av «Pirates!» kommer tvilsomt til å røve spesielt mange av spillhjertene til den nyere generasjonen. Det er rett og slett ikke nok fokus på action eller «gjør det selv»-innhold." virker for meg faktisk litt nedlatende mot leseren, som om han ikke er sofistikert nok til å kunne sette pris på slike spill. Samtidig virker det som om anmelderen er uærlig mot seg selv, ved å forsøke å bedømme spillet på vegne av hele verden.

 

Derfor er jeg selv veldig forsiktig med å forsøke å snakke for andre enn meg selv når jeg anmelder spill. Jeg forteller hva jeg likte/ikke likte med spillet, hva som kunne vært bedre og hvorfor det er gøy å spille. Selvsagt satt i et perspektiv basert på spillhistorikk og liknende spill.

7202956[/snapback]

Antar at anmelderen var redd for at hans nostalgiske følelser for Pirates! gjorde at han så spillet i et altfor rosenrødt lys. Det er mulig han kom litt uheldig ut av det, men det er da fullt mulig å ta slike forbehold uten å fremstå som nedlatende.

 

Ellers røper utsagnet "forsøke å bedømme spillet på vegne av hele verden" at vi står så langt unna hverandre i dette spørsmålet som det vel er mulig å komme. Når jeg leser en spillanmeldelse, ønsker jeg å få vite mest mulig om spillets egenskaper. Det å trekke for monotoni er ikke å opphøye seg til moralsk dommer, men å påpeke en svakhet ved spillet. (Jada, det finnes folk som synes monotoni er toppen av spillglede, men generelt anses ensformig arbeid å være en negativ ting i vårt samfunn.) Det bør vel finnes redaksjonelle kriterier for hvordan karakterene settes, men det er vel ikke uhørt å ha en mal der man trekker for slike svakheter.

 

Forøvrig ser jeg ikke noen veldig stor forskjell på disse to anmeldelsene:

a) "Jeg hadde det veldig gøy med spillet NN, til tross for store tekniske problemer - terningkast 6"

b) Jeg hadde det veldig gøy med spillet NN, til tross for store tekniske problemer - terningkast 5"

 

Annet enn at jeg foretrekker b) fremfor a), samtidig som a) nok kan gi en viss "inflasjon" i høye karakterer slik som den opprinnelige posteren klagde på.

Endret 2. november 2006 av klute

[mad-hatter]

Takk for all hjelpen du har gitt meg Klute. Du har rett i det du sier. Hehe .

 

Og det går ikke ann å sammenligne det genial D&D-systemet med Oblivion's system.

I D&D kan man velge om man vil ta en vanskelig utfordring eller ikke, mens i Oblivion MÅ man ta de kjedelige utfordringene hele tiden (fordi kampsystemet er lame).

Og hvorfor skal anmeldere være forsiktige? Det er ikke deres oppgave å være det. Det er deres oppgave å skrive informativt og underholdende, uansett om man tråkker noen på tærne. Noen ting er det dessuten ikke nødvendig å presisere særlig mye, f.eks villsvina i Gothic 3... der holder det å si at hvis villsvina stunlocker deg så du dør og ferdig med det. Stunlock ødelegger kampsystemet i Gothic 3 akkurat som level-scaling ødelegger RPG-systemet til Oblivion, enkelt og greit.

[mad-hatter]

Ting med høy produksjonsverdi og generelt høy kvalitet blir sjelden dårlig. Ekempler på dette er GTA spillene, Zelda spillene eller HL-spillene; uansett hva som skjer med disse spillene i fremtiden vil flertallet gi disse en høy karakter... det er som en naturlov.

7168235[/snapback]

 

Knis, dette er jo morsom lesning. Samme karen som startet tråden med å skrive at norske spillanmeldere gir for høye karakterer til spill som ikke fortjener det.

 

Pastor: har du en link til HL-anmeldelsen til Stuart? Fant ingenting på websiden hans, og det hadde vært riktig så underholdende å lese.

7195403[/snapback]

 

Ja, jeg sa at mange spill ikke fortjener 6, ikke at disse spillene er dårlige. God of war er f.eks ikke direkte dårlig, bare veldig kjedelig og lame't. Eller Doom 3... jeg spillte igjennom hele spillet jeg, og hadde det moro i tillegg... det fortjener bare ikke terningkast 6.

[Pastor Lorentzen]

Hvem har sagt at det skal være lett? Alle kan produsere en (subjektiv) mening om ett eller annet spill - hvis det ikke trengs mer enn det blir det trivielt enkelt å være spillanmelder.

 

Jeg har ikke sagt at det skal være lett, jeg har sagt at en erfaren anmelder vil ha et bedømmingsgrunnlag når han skriver, og det bør ikke være nødvendig å debattere spillets elementer i en omtale, men komme med en dom over elementene som er informativ for leseren, enten leseren er uenig eller ikke.

 

Om jeg skriver "Fiendene i spillet øker i styrke samtidig som helten blir sterkere, slik at man alltid har jevne kamper uansett hvilket nivå man er på. Dette gjør at spillet alltid er utfordrende og spennende." i en Oblivion-omtale, så kan jo lesere som synes dette er negativt i et RPG gjerne være uenig med meg og klare å lese utav dette at spillet kanskje ikke er noe for dem, uten at jeg skal trenge å legge til "Dersom du synes dette strider mot alle RPG-konvensjoner og er vant til at fiender alltid er på samme vanskelighetsgrad, kan nok dette ødelegge spillgleden ved spillet for deg.".

 

Synes det har vært mye "alt eller ingenting"-tenkning her i denne tråden. Det må da være mulig å utvikle egen dømmekraft for hva som er gode/dårlige/kontroversielle elementer i et spill og stole på den når man skriver. Så får man heller ta feil i ny og ne, men man har i det minste prøvd å gi leseren et balansert inntrykk av spillet. Når man skriver rent subjektive anmeldelser kan man aldri ta feil, og det synes jeg virker litt pysete.

 

Alle spillanmeldere har utviklet sin egen dømmekraft over hva som fungerer og ikke fungerer i spill, men denne utvikler seg hele tiden. Mye av problemet er at de objektive kvalitetene som det ser ut som du etterlyser her er ikke universelle. Noe som fungerer bra i et spill, trenger ikke fungere like bra i et annet spill. Til syvende og sist må en anmelder bedømme hvor mye moro han hadde med spillet.

 

Ellers røper utsagnet "forsøke å bedømme spillet på vegne av hele verden" at vi står så langt unna hverandre i dette spørsmålet som det vel er mulig å komme. Når jeg leser en spillanmeldelse, ønsker jeg å få vite mest mulig om spillets egenskaper.

 

Da anbefaler jeg deg å lese Gamexplores analyser av spill, som jeg har fortalt om et annet sted i denne tråden.

 

Jeg leser en spillanmeldelse for å få en mening om et spill. Jo flinkere anmelderen er, jo mer innsikt får jeg i hans spillopplevelse. De anmeldelsene jeg får mest utav er de der jeg er uenig med anmelder i utgangspunktet, og der han klarer å belyse ting i spillet fra en annen synsvinkel enn jeg har klart å se spillet fra, og dermed gir meg ny innsikt.

 

Det å trekke for monotoni er ikke å opphøye seg til moralsk dommer, men å påpeke en svakhet ved spillet. (Jada, det finnes folk som synes monotoni er toppen av spillglede, men generelt anses ensformig arbeid å være en negativ ting i vårt samfunn.) Det bør vel finnes redaksjonelle kriterier for hvordan karakterene settes, men det er vel ikke uhørt å ha en mal der man trekker for slike svakheter.

 

Igjen må jeg få påpeke at noe som er et negativt element i et spill, nødvendigvis ikke er et negativt element i et annet spill. Tetris er et av verdens mest monotone spill. Det er også et av verdens beste spill. Man kan ikke sette en redaksjonell mal med retningslinjer for hva som skal belønnes og straffes i alle spill, for hvert spill må bedømmes for seg, med sine egne kriterier.

Endret 2. november 2006 av Pastor Lorentzen

[Eyefitness]

Har fulgt med litt her, og synes både Pastoren og Klute har flere gode poenger. Et sted midt i mellom ståstedene er for meg mest "korrekt".

 

Har en ganske betydelig uenighet med Pastoren i følgende 2 avsnitt:

 

Sitert fra Pastor Lorentzen:

"Jeg har ikke sagt at det skal være lett, jeg har sagt at en erfaren anmelder vil ha et bedømmingsgrunnlag når han skriver, og det bør ikke være nødvendig å debattere spillets elementer i en omtale, men komme med en dom over elementene som er informativ for leseren, enten leseren er uenig eller ikke.

 

Om jeg skriver "Fiendene i spillet øker i styrke samtidig som helten blir sterkere, slik at man alltid har jevne kamper uansett hvilket nivå man er på. Dette gjør at spillet alltid er utfordrende og spennende." i en Oblivion-omtale, så kan jo lesere som synes dette er negativt i et RPG gjerne være uenig med meg og klare å lese utav dette at spillet kanskje ikke er noe for dem, uten at jeg skal trenge å legge til "Dersom du synes dette strider mot alle RPG-konvensjoner og er vant til at fiender alltid er på samme vanskelighetsgrad, kan nok dette ødelegge spillgleden ved spillet for deg."."

 

 

Når det gjelder første avsnitt, mener jeg at anmelder bør drøfte viktige spillelementer for å gi leseren et bedre innblikk i hva som kan forventes. Dette behovet blir tydelig når vi ser på neste avsnitt, der svakheten i vurderingen kommer frem: (Du fremhever at fiendenes økte styrke gir jevne kamper, utfordring og spenning hele veien).

Dette blir etter mitt syn veldig feil. Dette systemet gir ikke spenning - det gjør spillet litt for lett hele veien, samtidig som det ikke gir tilfredsstillelsen av å bli bedre (de er faktisk aldri særlig vanskelige å slå, de blir bare hele tiden oppgradert tilsvarende din styrke). Ikke så lett for folk å oppdage disse tingene og hva de gjør med spillopplevelsen ved å lese en slik anmeldelse du antyder her.

I et godt rollespill bør du fortsatt møte motstandere tilsvarende de enkle du møtte i starten også langt ute i spillet. Disse skal du lett kunne nedkjempe pga dine utviklede ferdigheter. Samtidig skal du møte på nye og mektigere motstandere som blir matchende motstand selv om du er blitt bedre. Og allerede i starten skal du kunne møte fiender du ikke kan slå. Det betyr at en kanskje må finne andre veier til "Rom", eller løse enklere quests først. Ta også f.eks. den kjedelige lockpickingen i Oblivion. Den kunne vært bra, men pga levelingen får du aldri tilfredsstillelsen av å bli bedre. Alle låsene blir hele tiden vanskeligere, i stedet for at flertallet etter hvert er enkle i forhold til ditt bedrede nivå - og at det kommer noen vanskelige innimellom som inneholder godbiter som er verdt strevet og tapet av x antall lockpicks. Hele motivasjonen for å spille blir nærmest borte i Oblivion, og da særlig når storyen og questene er av den helt banale sorten. Denne etterkommeren til spillet Morrowind (som også hadde store svakheter) har blitt et ufullkomment barnespill som kun har stor verden og pen grafikk å skryte av. Det var trist - enda tristere er det at det fikk toppkarakter som følge av inflasjon i karaktersetting og sannsynligvis at anmeldere har spilt det for lite før de anmelder. Slike spill som dette krever nødvendigvis at anmeldere bruker mer tid enn de gjør i f.eks. Doom 3 for å kunne vurdere kvaliteten. Forøvrig tok det meg ca. 5-6 timer å fatte hvilken vei det bar i Oblivion. I Morrowind brukte jeg en del mer tid før skuffelsen var til å ta og føle på...

[Aasgaard]

God of war er f.eks ikke direkte dårlig, bare veldig kjedelig og lame't.

7204685[/snapback]

Jeg tror nesten ikke hva jeg leser. Spillet er ikke dårlig, bare veldig kjedelig? Og jeg som trodde et spills oppgave var å underholde. Du vil altså ikke at spill skal bli gitt karakter etter hvor godt de evner å underholde? Et spill med "perfekte" enkeltelementer som musikk, grafikk osv. bør få høy karakter selv om de er kjedeligere enn å rake løv? Ikke engang prøv deg på å hevde at det finnes en fasit på hvordan man avgjør en gang for alle om A eller B er mest underholdende.

 

Det virker også som du har fått for deg at en subjektiv omtale ikke inneholde faktaopplysninger og drøfting, det er jo over hodet ikke sant. Det er jo vurderingen som er subjektiv, og jeg forstår fortsatt ikke hvordan du mener det er mulig (og ikke minst hvorfor det er ønskelig) å vurdere noe objektivt. Så lenge en spillanmelder forteller meg hvorfor han/hun liker eller ikke liker et spill, så blir det opp til meg, som leser, å avgjøre om dette høres ut som noe for meg.

 

Det er ikke mulig å skape noen nøytral skala som gir mening. Da må du ha en formel for å regne ut karakter basert på faktainformasjon. Det eneste som er sikkert er at en slik karakter ville være svært intetsigende. Videre er det ikke mulig å ha en feil oppfattelse av et spill. Det er lov å mene at et spill som får snittkarakter 2 er bedre enn ett som får snittkarakter 9 rundtomkring. Du representerer kanskje et mindretall, men du tar ikke feil.

[mad-hatter]

God of war er f.eks ikke direkte dårlig, bare veldig kjedelig og lame't.

7204685[/snapback]

Jeg tror nesten ikke hva jeg leser. Spillet er ikke dårlig, bare veldig kjedelig? Og jeg som trodde et spills oppgave var å underholde. Du vil altså ikke at spill skal bli gitt karakter etter hvor godt de evner å underholde? Et spill med "perfekte" enkeltelementer som musikk, grafikk osv. bør få høy karakter selv om de er kjedeligere enn å rake løv? Ikke engang prøv deg på å hevde at det finnes en fasit på hvordan man avgjør en gang for alle om A eller B er mest underholdende.

 

Det virker også som du har fått for deg at en subjektiv omtale ikke inneholde faktaopplysninger og drøfting, det er jo over hodet ikke sant. Det er jo vurderingen som er subjektiv, og jeg forstår fortsatt ikke hvordan du mener det er mulig (og ikke minst hvorfor det er ønskelig) å vurdere noe objektivt. Så lenge en spillanmelder forteller meg hvorfor han/hun liker eller ikke liker et spill, så blir det opp til meg, som leser, å avgjøre om dette høres ut som noe for meg.

 

Det er ikke mulig å skape noen nøytral skala som gir mening. Da må du ha en formel for å regne ut karakter basert på faktainformasjon. Det eneste som er sikkert er at en slik karakter ville være svært intetsigende. Videre er det ikke mulig å ha en feil oppfattelse av et spill. Det er lov å mene at et spill som får snittkarakter 2 er bedre enn ett som får snittkarakter 9 rundtomkring. Du representerer kanskje et mindretall, men du tar ikke feil.

7207711[/snapback]

 

Ja, spill med høy "produksjonsverdi" bør få en høyere karakter selv om de er kjedelige. Ta Oblivion... kjedelig til de grader, men veldig pent og beundringsverdig.

Jeg ville nok gitt Oblivion 7 av 10 selv om det var veldig kjedelig til tider. Og jeg står fortsatt på at det burde gå ann å finne ut av en formel for bedømming av spill (en bedre formel enn den som allerede finnes). Og som jeg har vært innom tidligere snakker vi ikke om absolutte sannheter her (jeg har aldri sagt at noe skal være 100%, slik som flere andre har) men om en overvekt av sannhet, slik som f.eks at 98% av landets gamere vil si at Big Rigs er dårlig, mens 2% vil si det er det beste spillet i verden. Hvem tar feil? De to prosentene.

[Svein_Jarle]

...slik som f.eks at 98% av landets gamere vil si at Big Rigs er dårlig, mens 2% vil si det er det beste spillet i verden. Hvem tar feil? De to prosentene.

7208040[/snapback]

Altså ærlig talt, nå har ikke jeg lest hele tråden, og det har sikkert blitt sagt før, at det er vel da for f**n ikke noe fasitsvar til hva som er et bra og et dårlig spill! Om de 2%ene synes spillet er verdens beste, skal de da ikke få lov til å mene det? Skal de da bli tvunget til å mene at spillet er elendig bare fordi 98% mener det?

 

Mine damer og herrer,

velkommen til 1984.