Hvilken følelse er du ute etter?

[mad-hatter]

Hvilken følelse er du ute etter fra et spill? Vil du bli skremt, glad, trist eller noe annet?

Personlig liker jeg best spill som gir deg en følelse av harmoni, f.eks. Jade Empire, Baldurs Gate, Zelda eller Pikmin. Jeg spiller sef. andre spill også når jeg vil bli skremt eller få en følelse av makt, men dette er bare komplementære spill som ikke betyr så mye for meg.

 

Jeg tror uansett de fleste spiller for å få en følelse av makt eller for å få ut aggresjonen på en fredelig måte.

 

Noen som har noen tanker rundt dette?

[Landeplagen]

Jeg liker å bli trist.

 

Neida.

 

Fordi det er artig, spesielt multiplayer.

[-Mr.T-]

Når et spill er så bra gjennomført at jeg får gåsehud, sånn som med Ringenes Herre på kino Ellers så er det greit med alle følelser bortsett fra avsky... Avsky var følelsen jeg satt igjen med etter å ha prøvd Just Cause. Å se den sinnsykt fete grafikken også etterpå å få se alle de stygge feilene. Dårlig manøvrerte kjøretøy osv.

 

Gåsehud satt jeg igjen med etter å ha sett introen på Ninja Gaiden og noen av videosekvensene på Final Fantasy VIII.

[Jim Rager]

En følelse jeg liker å sitte igjen med etter et spill er at jeg ikke helt forsto historien, slik at jeg må spille igjennom det enda en gang eller på andre måter finne ut hva som virkelig skjedde. Silent Hill f.eks.

 

Jeg liker og spille Halo, men da er jeg ute etter følelsen av å mestre noe, taper jeg mange kamper etterhverandre så skrur jeg av konsollen

Ingenting er bedre en å spille 2on2 med en kompis og gjerne vinne 49-50!

[kaalaaker]

Eg liker å sitte igjen med en hunger etter meir. Som Half-Life og Max Payne

[wilai]

Spill med Historie feks WC3, eller feks God Father men blir kjedeligt etter 3 dage ;S

[Mala]

Eg liker å bli følelsesmessig involvert i spillet gang, kommer selvfølgelig ann på spillet da. Er vel heller få som sitter med tårer i øyekroken av å passere FINISH 1 sekund. før motstanderen :!:

 

Eg liker følelsen av å spille noe mektig og storlått, dette hender sjeldent lengre.No sist testet eg demoen til Shadow Of The Colossus til PS2,og jaggu pokker ta der fikk eg den følelsen. Musikken og stemningen i det spillet er unik. Første gang man treffer på den mektige Colossen er ubegripelig. Utviklerene har virkelig forstått det å bringen følelsen av noe stort og tungt på skjermen. Når Colosen snur seg mot deg og løfter klubben mot deg....heilt vanvittig. Så springen man,og ser klubben kommer nærmere og nærmere før en smeller i bakken meit eit heidundrandes brak.Stein,støv og karakteren på skjermen ramler av gårde. Og ikkje minst når man kjemper seg oppover ryggen for nå det svake punktet er ein opplevelse av det sjeldne.

 

 

Eg satt med adrenlin opp til ørene,glis rundt ansiktet 9 ganger og lo verre en Jokeren sjøl. Det var heilt fantastisk. Og den musikken....

 

Slike følelser kommer sjeldent,men når det skjer så er det alle tiders. Spilet skal kjøpes inn snarest.

[Arne]

Eg må sitte igjen med ei "ÅH! DET VAR VAKKERT!"-følelse.

[mad-hatter]

Det beste med Shadow of the Colossus var ikke de kjempene, det var fuglen! Fuglen ved det store vannet var helt genial; man måtte vente til den angrep deg og hoppe og ta tak i fjærene dens.

Det var kule saker...

[Penneknekt]

Det beste er om et spill kan formidle et helt spekter av følelser: (Æres)frykt, glede, fascinasjon, forundring, sinne, sorg.

[Mala]

Det beste med Shadow of the Colossus var ikke de kjempene, det var fuglen! Fuglen ved det store vannet var helt genial; man måtte vente til den angrep deg og hoppe og ta tak i fjærene dens.

Det var kule saker...

6965576[/snapback]

 

Som sagt, det var demoen eg spillte og den er noe begrenset Men det var nok ein av de mest overbevisende demoene eg noengang har spillt.

[Haunts]

en sånn idyllisk følelse så man blir SKIKKELIG avhengig, sånn når jeg begynte å spille WoW, men så tok jeg en pause fra det...... har aldri hatt den samme følelsen igjen

[Theoneask]

Første gang i går eg var med guildet i MC, tok lett ned noken bossa, so droppa Cenarion cloves, dei andre i guildet hadde den, so eg fekk den. Det var ein god følelse, høyre alle grats på teamspeak og få mange /w med grats. Digg å få epic på sitt første mc run noken sinne.

 

Ellers liker eg godt F.E.A.R sida det gjer utfordring, og er skummelt. Få ut litt agresjon på irriterande vakta som prøve å drepe meg, alltid like kos.

 

Spel med god historie, (wc3) når eg var ferdig med campaign, hadde gjort alt, det føltes godt.

[Skurupu]

Innlevelse.

 

Er nok derfor jeg spiller (nesten) utelukkende rollespill.

[RevX]

Jeg digger mektige og overveldende scener som gjør inntrykk. Ta for eksempel Shadow of the Colossus - kamp 13 eller noe. Skjult tekst: (Marker innholdet i feltet for å se teksten):

Den med sanddragen. Jeg fikk en helt utrolig anspent og mektig følelse der jeg stod oppreist på Arog mens han nærmet seg vingen jeg skulle ta tak i. Helt vanvittig! At jeg fillern meg faktisk heiv meg fra en hest i høy hastighet og over til en gigantisk flyvende koloss? Prisløst. Da dragen hevet vingene ble det hele bare bedre, spesielt akkurat i det øyeblikket man kastet seg fra vingen til drageryggen. En slags "komigjenkomigjenkomigjenkomigjen-YES!!"-følelse gikk igjen flere ganger i kampen, spesielt øyeblikket jeg felte den. Så ble det litt trist, da jeg kom til å tenke på at den ikke én gang gjorde noe fientlig mot meg, men prøvde å komme seg unna for å overleve...

Deretter er det jo de ekstremt adrenalinfylte kampene med de små kolossene som hiver deg rundt og leker med deg mens du desperat prøver å komme deg unna. Øyeblikkene der du ligger på bakken og sakte reiser deg opp mens kolossen gjør seg klar til å mose deg inn i en vegg? Øyeblikket der du ruller ut av faresonen nanosekundet før den treffer? Uerstatterlig.

 

Ah, for et skamherlig spill SotC er

 

Ellers liker jeg veldig godt følelsen man får når man dumper over sjuke plottwists i RPGer. Er vel derfor RPG er yndlingssjangeren min.

Endret 30. september 2006 av RevX