Den store dikt-tråden.

[Gjest Medlem-148998]

Jeg har skrivd dikt i ca. 3 år tror jeg:)

 

 

Judgement Day

 

I knew the day was near,

When i heard the bells,

Ringing in the wind,

Telling stories from within.

 

Over thousand oceans,

And dark horizon's bleak,

Bring suffer to the human race,

In deadly brutal seek.

 

I heard the bells ringing,

For the 7th time,

Above the wings of darkness,

There came lightning from the sky.

 

If the bells, and only if,

Would sound no more in morning mist,

There will be no judgment day,

Because evil thoughts are lead astray.

 

If the bells, and only if,

Would sound one more time,

The human race will bleed and fall,

Let's hope there is no final sign.

 

Eyes Bathed In Beauty

 

Immortal love can never die,

And neither will the shine,

In your eyes so clear and true,

Your eyes are bathed in beauty.

 

True and pure, like heaven's glance,

In silence and in solitude,

There is no doubt, it never will,

Your eyes are bathed in beauty still.

 

Caressed with the most sensitive flowers,

And blessed in heaven's sight,

Your eyes are shining,even now at night.

 

Never fade, just rise and rise,

Your soul won't ever fall,

And if it does, don't forget,

Beauty is in the eyes of the beholder.

 

Eclipsed Northstar

 

In my lucid dreams of hell,the nightmare soon begins,

open my shattered perspectives of the world.

Eclipsing the true beauty,and the dim mist,

arisen from those ashes,which where eclipsed.

 

The northstar i searched,and i have found what i shall love,

the light upon the darkening sky,the northstar,where i shall die.

 

Those beams,so magnificent upon the forest,

how the light is reflected upon the lakes of night.

The northstar is,and shall forever be,my true guiding light.

[Aiven]

Diktet ditt har et veldig surrealistisk preg, som fenger meg skremmende mye, spesielt det med mørke bobler som når overflaten. Det falt veldig godt i smak hos meg, det må jeg innrømme

Det var hyggelig å høre.

[butsejente]

Vel, kan legge inn et dikt jeg også da =)

 

Psykens trøye

 

 

Det såre

Det vonde

Jeg føler meg trist

Jeg kan kjenne min brist

 

Utmattelse gir søvnig øye

Det skapes av psykens trøye

 

Hvorvidt jeg er trist eller redd

Vet jeg ikke

Hvor mange sting lagd

Vet jeg ikke

 

Svak for hverdagens påkjenning

Uvisst min egen helbreding

Ett steg av gangen

La ting være den ene dagen

 

Utmattelse gir søvnig øye

Det skapes av psykens trøye

 

Tristhet for andres smerte, større enn min

Hva kan jeg gjøre, den er ikke min

Ett sant slit for å holde meg oppe

Tenk, bare det å snakke

 

Det er ikke synd på meg

Jeg bare ser ikke min gode vei

 

En annen realitet

En med min gode sannhet

Mine nære og ingen andre

Det er et ønske for sårt til å klandre

 

Utmattelsen gir søvnig øye

Det skapes av psykens trøye

Trøtt er jeg

Ikke lei

 

-------------------------------------------------------------

 

Dette diktet skrev jeg for over to år siden, jeg hadde en lang periode med bare norske dikt.

[Masteral]

Er det noen som kan anbefale noen engelske diktere/ engelske diktsamlinger?

[Aiven]

Dette diktet skrev jeg for over to år siden, jeg hadde en lang periode med bare norske dikt.

Jeg likte det

 

Fra The Cycle of Work lyrics of songs:

 

Dolphin Swim

 

I have so many questions !

With so few answers.

 

Listening to ancient wisdom, I simply "Rest my case" ...

Swimming for a while ...

 

Just rest and trust,

... swim and smile !!!

Endret 9. mars 2008 av AvieN

[frevild]

Her er mitt bidrag (egl fra en tråd om hvorvidt livet kun er arbeid). Litt vel sentimentalt kanskje, men here goes:

 

Det slites og det streves

Er det dog totalt forgjeves?

Er alt kun et håpløst jag

Og skal livet bare leves

for at man en vakker dag

skal ta det siste åndedrag?

 

Livet vårt det er så visst

kun et spill med faste regler

som vi tape må til sist;

vinneren er døden

 

En ting kan man alltid vite:

man kan strebe, jobbe, slite,

sikte etter stjerner, om man vil

skjebnen er dog ikke mild:

 

For timeglasset renner uten stans

og foran deg er svarte, mørke djupet

Ditt neste trinn i livets triste dans

tar deg ett skritt nærmere mot stupet

 

Likevel er livet, som man sier,

ikke verst allikevel, til tider

for om vår tid på jorden er litt kort

og skjebnen alt ved fødselen bestemmes

så er det mange gleder vi har fått

selv om man lurer på hvorhen de gjemmes

 

Vår vei kan være mørk og skyggefull

og kronglete og vanskelig til tider

men av og til så glimter det av gull

når solen skinner og din kjære smiler

 

Og selv om veien har et endested

så er det mange som er med på ferden

og mange vi kan dele turen med

jeg synes det gir mening til vår verden

[Psychotron]

Hei

Jeg er trøtt

Øynene mine er Sahara

Det er søtt

 

Jeg bare sitter her

Klarer ikke å sovne

Vet ikke om jeg er sær

Men dette er mitt liv; råtne og dovne

 

Mitt dikt, laget nå, inspirert av...nå.

[Aiven]

*dikt*

 

Fint dikt, likte spesielt det siste verset

[Psychotron]

Dagen går

går mot natten

 

det blir mørkt

eller..

Er det ikke bare mangel på lys?

 

Jeg går

går mot alt

 

det er mørkt

eller..

er det ikke bare mangel på kjærlighet?

[Aiven]

Dagen går

går mot natten

 

det blir mørkt

eller..

Er det ikke bare mangel på lys?

 

Jeg går

går mot alt

 

det er mørkt

eller..

er det ikke bare mangel på kjærlighet?

 

Virker noe uferdig på meg. Du beskriver en følelsesmessig tilstand på en helt grei måte, men det trenger mer innhold synes jeg. Det minner meg om ett stadie i en selvrealiseringsprosess som jeg selv har vært igjennom nylig.

Endret 19. mars 2008 av AvieN

[Psychotron]

Dagen går

går mot natten

 

det blir mørkt

eller..

Er det ikke bare mangel på lys?

 

Jeg går

går mot alt

 

det er mørkt

eller..

er det ikke bare mangel på kjærlighet?

 

Virker noe uferdig på meg. Du beskriver en følelsesmessig tilstand på en helt grei måte, men det trenger mer innhold synes jeg. Det minner meg om ett stadie i en selvrealiseringsprosess som jeg selv har vært igjennom nylig:

 

 

Vel, ble skrevet på rundt 3 minutter, så du har vel muligens rett, hehe. Men det er sånn jeg pleier å gjøre det, skrive ned noe først, så jobbe litt med det etterpå.

[frevild]

*dikt*

 

Fint dikt, likte spesielt det siste verset

 

takker og bukker!

[Aiven]

William E. Henley - Invictus

 

Out of the night that covers me,

Black as the Pit from pole to pole,

I thank whatever gods may be

For my unconquerable soul.

 

In the fell clutch of Circumstance

I have not winced nor cried aloud.

Under the bludgeonings of Chance

My head is bloody, but unbowed.

 

Beyond this place of wrath and tears

Looms but the Horror of the shade,

And yet the menace of the years

Finds, and shall find me, unafraid.

 

It matters not how strait the gate,

How charged with punishments the scroll,

I am the master of my fate:

I am the captain of my soul.

Endret 8. september 2008 av AvieN

[Jethrotulling]

...

Endret 19. januar 2009 av Jethrotulling

[Johanne101]

Jaja, her kommer mine bidrag Skriver både på norsk og engelsk, kommer an på. Virker som om jeg er besatt av tid, men er egentlig ikke det... Sammentreff at to av diktene omhandler tid.

 

SKJØNNHET

 

Skjønnhet er smilene til de du er glad i, og lyset i øynene deres når smilet rekker helt opp.

Skjønnhet er å høre hjerteslagene deres, og vite at de lever.

Skjønnhet er å føle varmen deres, den som kommer innenfra.

Skjønnhet er å vise dem varmen du også har inni deg.

Skjønnhet er å gi dem en mening med livet, og at de gir deg det samme.

Skjønnhet er å vite at man betyr noe, å være ønsket.

Å være elsket.

 

CLOCK

The clock is my enemy.

It's ticking, and ticking, ticking away my time.

I'm too young, don't do this to me,

I don't want to be your enemy.

Stop ticking! It's making me ill.

Why can't you just shut up, and keep it still?

 

EN SKOG AV TÅKE

Jeg så ditt fjes, og du så mitt.

Blant skygger av minner fant jeg det som var ditt.

I en skog av tåke, en verden i krig,

er det noe som varer i evig tid?

Dyppet i tjære, sunket i havet.

Kjærlighetens ild skal vi alltid bevare.

Hvordan skal jeg vite hva som aldri var mitt?

I en dal av mørke hvor alt løper fritt.

I rungende mørke skal du finne din sti.

Blant monstre må du alltid forbli.

 

RAVAGING HALLWAYS

Ravaging hallways after midnight hour.

Sleeping, though you're still awake.

Opening the door and closing the window,

trying hard but it's not the same.

Screaming loud, but it still feels empty.

Trying, but it can't go far.

Still you need more, still you're breathing.

I don't know why you always fall.

 

The clock is ticking, the time is going.

You don't want to live, do you?

Falling to pieces, one after the other.

Can't pick them up 'cause then another falls.

Then the time stops.

Then the heart stops.

Everything stops.

Peace at last.

Endret 25. januar 2009 av Johanne101