Den episke kampen

[KayAU]

Ok, eg tenkte berre eg skulle dele historia om den største kampen eg har utkjempa foran dataskjermen. Det var for ein del år sidan, når eg og den onde stebroren min brukte ein del av feriane på å spele strategispel over seriell-link. Stort sett var det Alpha Centauri og Red Alert det gjekk i. Vi er begge erfarne strategar, som har spelt strategispel sidan barndommen. Taktikkane våre er imidlertid ganske ulike: Han er ein svært dyktig offensiv spelar, som er god på angripe og ekspandere. Eg derimot, er ein festningsbyggar av dimensjonar. Eg sikrar eit område fullstendig før eg prøver å ekspandere.

 

Ei natt vi sat oppe og spelte Red Alert, skulle desse heilt ulike spelestilane komme til å kollidere i eit intenst oppgjer. Det var eit avlangt kart, som var mykje lengre langs aust-vest-aksen enn nord-sør. Lengst i sør gjekk det ei tynn stripe med vatn. Basen min var lengst i aust, medan hans var på motsatt side i vest. Som vanleg spelte han med russisk teknologi, som har mange sterke angrepseiningar, medan eg brukte alliert teknologi som har ein del taktiske fordelar, deriblant moglegheita til å "cloake" basen. Og cloake gjorde eg tidleg, slik at eg skulle kunne sette opp forsvarsverk utan at han kunne vite korleis dei var lagt opp. Vi hadde spelt mykje mot kvarandre før, so han var fullstendig klar over at eg er kompetent til å sette opp vanskeleg gjennomtrengbare forsvarsverk. Han visste derfor at han kom til å trenge ei svært stor angrepsstyrke dersom han skulle klare å bryte gjennom. Eg på mi side, såg alt han gjorde i den u-cloaka basen sin, og bygde stadig fleire forsvarsstrukturar for å kunne motstå den etter kvart massive hæren som bygde seg opp i vest. I fleire timar sat vi berre slike og bygde.

 

So, rundt klokka 0300 om eg hugsar riktig, kom angrepet. Bølge på bølge rulla det enorme hærstyrkar inn i mitt territorium. Han angreip først i sør, langs vasskanten. Terrenget der var vanskeleg (nokon han dessverre ikkje hadde rukke å legge merke til før alt vart dekt av eit svart slør ), og han sleit med å kunne angripe på brei front. Han prøvde desperat å få slått seg ei opning gjennom dei smale fjellpassa, som eg hadde fylt med turret-ar. For å gjere ting verre for han, hadde eg plassert store kryssarskip i vatnet, som heile tida bombarderte angrepsstyrkane, og gjorde omfattande skader. Sjølvsagt var han klar over at der ville vere turret-ar, og mange turret-ar. For å bekjempe dei hadde han produsert ein god del V2-tanks, som skyt kraftige rakettar frå lang avstand, for lang avstand til at turret-ane mine kunne slå attende. Mange av dei første V2-ane vart øydelagt av kryssarar, men dette var ikkje nok til å hindre dei i å potensielt knuse mesteparten av forsvarsverka mine. Eg hadde forutsett dette, og hadde bygd opp ei middels stor spesialstyrke av angrepshelikopter, som gjennomførte kirurgiske lynangrep for å ta ut strategiske mål som V2-tanks. Etter ei stund innsåg stebroren min at å slå seg gjennom langs vasskanten vart for kostbart, om det i det heile var mogleg. Han flytta derfor angrepet nordover, der kryssarane mine ikkje kunne gjere noko, og terrenget var mykje meir åpent. Igjen slo bølge etter bølge mot forsvarsverka, men denne gongen kunne eg sjå dei gradvis bli slitt ned. Til slutt, etter enorme tap på begge sider, klarte ein einsleg tanks å komme seg inn i basen min. Dette var den aller siste tanksen av dei enorme hordane som hadde angripe, og den var kraftig skada. Akkurat i det den rulla inn mot helikopter-plattformene mine, klarte harvesteren å sanke saman nok tiberium (det store tiberiumfeltet mitt var på dette tidspunktet so og seie fullstendig tomt, med berre bittelitt regrowth inimellom), til å betale for ein liten turret til. Denne vart plassert like ved sidan av tanksen, og nokre korte sekund seinare var angrepet over.

 

Når vi so fjerna blikka frå dataskjermane, såg vi at det hadde byrja å bli lyst ute. Angrepet hadde vart i fleire timar, og klokka var no rundt 0530. Styrkane på begge sider var fullstendig knuste. Eg hadde nokre turret-ar, men du kan ikkje angripe med ting som står fast på bakken. I staden for å fortsette, slo vi fast at dette vart ein uavgjort, eit ganske skjeldant resultat i Red Alert.

 

Og det var den største og mest intense kampen eg har utkjempa foran dataskjermen, det ultimate oppgjeret mellom angrep og forsvar, og mellom russisk og alliert teknologi i Red Alert. Er det nokon andre som har utkjempa tilsvarande episke kampar?

 

Kay

Endret 28. juli 2005 av KayAU

[Melfacion]

Kjempemoro å lese sånt som dette

 

Jeg kan jo dele noen minner her selv, selv om våre ferdigheter på den tiden mildt sagt kan beskrives som noe beskjedne.

 

Året er ~1999, og vi sitter i kjelleren til en kompis av meg. Vi har et lite lan med en 5-6 deltakere, og spillet det går i er "Age of Empires II - The Conquerors expansion", et RTS jeg har brukt alt for mange timer på uten å få noen enorme ferdigheter av den grunn.

 

Da vi startet kampen, var vi bare 4 spillere som ville spille, så vi delte opp i to lag (random naturligvis) og vi fikk vel omtrent så jevne lag det kunne blitt. Kameraten min og verten vår på det ene laget (hvor kameraten min var klart best), og meg og vertens bror på det andre laget (hvor vertens bror ikke hadde spilt spillet noe særlig før).

 

Vi hadde ikke noe særlig hastverk på den tiden, tiden gikk uten at det skjedde nevneverdig mye, kun en enslig scout nå og da som kom for å se hvordan vi hadde det, og en og annen småkrangel på motsatt lag, hvor argumentene var omtrent så tynne som en treflis ("mitt gull!" "jamen det er jo i basen min" "ja, men jeg kom hit først så gå et annet sted")

 

Vi spilte på hastighet "fast", så ingametid og virkelig tid stemmer kanskje ikke helt overens (vet kun ingametid), men etter 2-3 timer med basebygging og oppgradering (og tømming av ressurser, ikke minst) bryter krigen løs. Det andre laget sender et ikke helt synkronisert angrep, men nok til å bombe meg tilbake til steinalderen. Dette ble naturligvis ikke billig for dem heller, så de bestemte seg for å ikke angripe videre oppover for øyeblikket.

 

Jeg bygde da opp et nytt towncenter bak basen til min allierte, og lagde en hel bøling med bønder der, og satte igang massivt landbruk og tømmerhogst for å prøve å komme meg på bena igjen. Dette resulterte i en arme med stort sett skirmishers og pikemen, men de er da til litt hjelp også.

 

Etter 5 timer, og flere nervepirrende slag, både midt på kartet, utenfor vår base, og i fiendens base begynnte ressursene å ta slutt for begge parter, men vi kjempet alle innbitt med det vi klarte å skrape sammen. Vi var nå trykt sammen i hvert vårt hjørne av kartet, men flere av oss hadde nok et ekstra towncenter et annet sted på kartet for sikkerhets skyld.

 

Etter 8 timers ingame spilletid måtte vi gi tapt, og ettersom motsatt lag var i besittelse av de fleste relics, som genererer kontinuerlige inntekter var det ikke noe problem å kjøpe spioner som kunne avsløre hvor vår siste utpost var. 8 og en halv time effektiv spilletid, og vi var utrolig nok lystne på en ny runde da vi var ferdige.

 

Det var ekte spilleglede, det

[KayAU]

Heh, ja det må ein seie. Når ein tapar, og likevel synest det var skikkeleg kjekt, då var det ein bra kamp.

 

Kay

[Lord Reanicus]

Eg derimot, er ein festningsbyggar av dimensjonar. Eg sikrar eit område fullstendig før eg prøver å ekspandere.

 

Akkuratt som meg òg. Forsvar er det kjekkaste.

[Melfacion]

Heh, ja det må ein seie. Når ein tapar, og likevel synest det var skikkeleg kjekt, då var det ein bra kamp.

 

Kay

Vel, det gjelder å se ting fra den positive siden

 

Det var alltid like gøy å se hvor lenge jeg kunne bygge meg opp på nytt etter at jeg innså at slaget var tapt for lenge siden...

 

små barn, store gleder veit du

 

har en kamp til fra samme spillet som også var helt sinnsyk. Noe så uvanlig som 2vs2vs2vs2, tror jeg har recordgame enda, så må bare se igjennom før jeg refererer

[Wyldelife]

Morsome og fete historier! Kom med flere, gøy og gjennopleve minner gjennom folks historier

[apefisk]

Yeah, write som more

[KayAU]

Eg derimot, er ein festningsbyggar av dimensjonar. Eg sikrar eit område fullstendig før eg prøver å ekspandere.

 

Akkuratt som meg òg. Forsvar er det kjekkaste.

Ikkje noko som slår å sjå hordar av fiendar som håplaust prøver å trenge seg gjennom dei ugjennomtrengelege forsvarssystema ein har bygd.

 

Ingen fleire som har historier?

 

Kay

[Whalecore]

Bra historier!

 

Hadde jeg tatt bedre vare på replays fra alle strategi spill slaga jeg hadde hatt så hadde jeg hatt mye å fortelle. Husker ikke nok til å skrive noe bra historie.. men jeg har hatt mange "episke" kamper Og de fleste av dem i Starcraft: Broodwar og Age of Empires2.

[apefisk]

Enig i at et sterkt forsvar er veldig artig, men det er artigere å trenge gjennom et sterkt forsvar

[Melfacion]

kom igjen nå folkens, det må da være flere som har noen minner de vil dele?

[slash]

Bra historie av trådstarter, selv om jeg ikke liker taktikken din. Jeg hater turtles.

 

 

Har ikke tid til å sette meg ned å skrive like langt og fargerikt som deg, men posten din fikk meg til å tenke på "gamle dager" da vi satt i lan og spilte anno 1602. Det spillet er enormt tidkrevende, og vi brukte ofte å sitte en hel dag og følgende natt før vi i det hele tatt hadde kommet så langt at vi hadde hærer til å sloss med. Så når en har brukt 24 timer på å pleie byen sin opp til en stormakt med hærer og skip, blir det mange følelser i sving enten du står igjen som vinner eller taper av den episke kampen.

[KayAU]

Bra historie av trådstarter, selv om jeg ikke liker taktikken din. Jeg hater turtles.  

Hehe, det er heilt i orden, det er ikkje meininga at andre folk/potensielle motstandarar skal like taktikken min.

 

Har ikkje prøvd Anno 1602, men fekk lyst til å grave det opp når eg les skildringa di. Får vel sjå om det blir tid ein gong. Akkurat no blir det litt vanskeleg å klemme inn mellom jobb, besøkande slektningar, City of Heroes, og å spamme foruma på gamer.no . Men det høyrast ut som eit heftig fleirspelar-spel.

 

Kay

[figure_02]

Hvis jeg får tid litt seinere kan jeg rable ned en episk kamp fra BfME.

 

[apefisk]

Hvis jeg får tid litt seinere kan jeg rable ned en episk kamp fra BfME.

 

Håper du får tid

[Ph03niX]

Ah, hadde hukommelsen min vært hakket bedre skulle dere fått haugevis med episke kamp scenarioer fra spill som AoE, Empire Earth, Red Alert osv, men husker desverre svært få detajer...

[apefisk]

Ingen som har mer..

[figure_02]

Snart...

[andre_sn]

Vel kanskje ikke så spennende lesestoff men siden jeg står her på jobb uten noe bedre å foreta meg kan jeg vel ta en liten ra2 1on1 jeg hadde med en kompis av meg. Han er en veldig god ra2 spiller, og jeg som ikke har en ordentlig version har bare spilt mot pcen og har bare en taktikk, kvantitet, og det i mengder. Skulle da tro at jeg var russerne men nei. Jeg hadde fått øynene opp for en liten men kjekk tank fra allied.

 

Brettet var avlangt. En del ressurser. Han sovjet, jeg var us. (deezire version) så jeg kunne plage han litt med navy seals i basen hans, og han kunne sende mad tanks mot meg. Vel vi bynte å bygge baser. Jeg fikk meg fort spy satelite og kunne passe på kompisen min litt. Han er av den expansive typen, og innen min base hadde alt som den trengte var han på godt vei med nr2 og allerede 3 kirovs på vei. Som kjent, kirover er no dritt og bør tas fort som faen. Jeg kjøper en liten haug ifv til dette og de klarer det med glans. Jeg bygger 7 tank factories på rekke og rad så produkjsonen går fort. Jeg liker ikke hele tida å tenke på hva som er bra mot hva, og så bygge det og sende mot hans hærstyrker. Så dropper den taktiske delen (som russerne pleier å gjøre) og heler dytte alt det jeg klarer , raskest mulig og billigst mulig. Valget faller på ifv. Kan skyte på alt. Skader alt bra untatt menn (men det møter man jo aldri særlig mye av) tåler lite, veldig raske, oppgraderes fort og er raaaaske og bygge... Med mine 7 factories gikk det like fort som å bygge en conscript. Jeg fikk maaaaange ifv. Kompisen var ikke så treg han heller. Han hadde fått en meget stor hær med apocalypse tanks. De er nasty. Han så jo ikke hele kartet og anet fred og ingen fare da han sendte sin hær i bevegelse. Innen han var halveis var basen min full av ifv og halveis ut mot mitten var det masser av dem som surra rundt. La slaget begynne. For å gjøre en lang historie kort, jeg knuste hans "ynkelige hær". Da han fikk se starten av basen min var hans siste tanks igjen, og enda tøt det ut ifv av mine fabrikker. Etter litt venting sendte jeg min hør i annmarsj. Han sendte mye rart mot den men den døde ikke før hans base nr 3 var ødelagt. Da hadde jeg nesten en like fulltallig hær igjen som fremdeles vokste fort. Han sendte 20 kirover mot meg. Det hjalp lite. De kom seg fram til basen og fikk tatt 1 factory men da hadde han ikke så mye igjen. Noen øyeblikk senere var jeg tilbake og tok hans base nr2 med min enorme ifv hær. På kartet så den ut som en stor base i bevegelse. Men siden jeg så alt så jeg at han bygget menn som en gærn. Menn med raketter. Ikke godt nytt. Mens han strevde med å knuse min ifv hær bygget jeg opp en liten prisme hær. Da de ankom hans siste base var slaget fort over. Det hjalp lite med enn så mange tårn og dritt og lort mot de overlegne prisme tanksene mine.

 

Konklusjon. IFV fienden til helvete før du bygger ut de større unitsene. Funker fett som faen. Min neste historie tar jeg senere hvis det ønskes. en 3on3 som ble til 3on1 (meg) og gjett hvem som vant.

[Wyldelife]

Snart...

Gleder meg, alle mine episke kamper fra Kampen om Midgard var da jeg ble rå eid av noen noober som hele tiden ødla citadellet mitt Bygde det opp 5 ganger, så hadde jeg ikke mer cash