DevN Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Yes! Utrolig bra film og utrolig trist på slutten ja. Kan jeg spørre hva som hendte på slutten? Var det da han mørke, digre fyren ble satt i den elektriske stolen? Husker ikke helt slutten, men det var i hvertfall en utrolig bra film.
jabe Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Merkelig at en med undertittel; Nietzsche: Gott ist tot (Also Sprach Zarathustra) er så opptatt av slike bagateller. Beleste mannen! =D Belest? HaHa, anser meg som en novise innen litteratur. Pimper fremdeles irsk øl etter James Joyce's "Ulysses". Er fremdeles for full til å å bli ferdig med bind 1. Ellers er Morgane Kane favoritt.
Dorian Gray Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Den mest rørende scenen jeg kan erindre er Brad Pitt's gjensyn med sin kones hode i sluttscenen i "Seven", Det rørte meg til tårer, dette takket være den rørende filmatiske atmosfæren! Rorende ja... Forste gang jeg sa Eternal sunshine: Meet me in Mauntauk, og andre gang: hele filmen. Ellers er det diverse oyeblikk som rorer, blant annet Jack med Robin Williams, nar han blir mobbet.
Stor Oddnoga Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Var det da han mørke, digre fyren ble satt i den elektriske stolen? Stemmer det ja.
LarsP Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Belest?HaHa, anser meg som en novise innen litteratur. Pimper fremdeles irsk øl etter James Joyce's "Ulysses". Er fremdeles for full til å å bli ferdig med bind 1. Ellers er Morgane Kane favoritt. Vurdèr alltid nøye det jeg skriver da det ofte kommer fra intet. (Les: mellom ørene mine)
jabe Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Belest?HaHa, anser meg som en novise innen litteratur. Pimper fremdeles irsk øl etter James Joyce's "Ulysses". Er fremdeles for full til å å bli ferdig med bind 1. Ellers er Morgane Kane favoritt. Vurdèr alltid nøye det jeg skriver da det ofte kommer fra intet. (Les: mellom ørene mine) Fra intet kommer mye godt, selvom ørene virker store. Eller kanskje bildet er av din farfar?
LarsP Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Om det bare var så vel. De har dog en ting til felles - de er begge døde. Forresten, nok Offtopic-prat. Vi møtes heller ved neste korsvei.
diversity Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Den eneste filmen jeg husker å ha begynt å gråte av er Den utrolige reisen, da katten faller i elven Var sikkert 9 da jeg så den
Luchy Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Jeg ser ikke på triste filmer. Kan ikke fordra de. vi snakke jo ikke om triste filmer. det finnes andre filmer sånn kan få deg til å grine. har aldri 100% bynt å grine. noen ganger kanskje noen få tårer ikke mer enn det. men en av filmene det har skjedd på er nok løvenes konge.
Anonym234 Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 (endret) My Girl Edit: E.T Endret 12. juli 2005 av Stine
Smooth Ceiling Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Altfor mange til å liste opp. Er ikke redd for å grine når jeg ser gode filmer med følelser, selv om jeg forsøker å holde meg om andre er til stede. Den siste jeg så som frembrakte sterke følelser underveis var "Eternal sunshine on a spotless mind" (Jim Carrey), virkelig nydelig historie med overraskende utvikling. Ichi The Killer - fordi jeg synes virkelig synd på Ichi der han er helt ødelagt i hodet og vet det selv, men er ute av stand til å gjøre noe med det. Sterk film. Den Grønne Mil var helt jævlig med den delen med det sadistiske fangevokteren/bøddelen som lot en fange stekes. Har ikke orket å se den igjen etter den første gangen tror jeg. Akkurat som jeg solgte "Hannibal" billig etter første titten.. slikt er ikke helt i min gate. Enemy at the gates. Schindler's List. En polsk film jeg ikke husker navnet på, fra WW2 og med barn i hovedrollene. En lillebror har så god fantasi og lever i sin egen verden. Som et resultat lar han seg bli tatt med til konsenstrasjonsleir av tyske soldater fordi han ikke lengre ser på sin storebror som sin bror på grunn av en tåpelig liten konflikt mellom dem. Ufattelig sterk film, begynner nesten å gråte når jeg tenker på den. Men husker ikke tittelen!
DevN Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Joda, Løvenes Konge må man ikke glemme. Angående "Eternal sunshine on a spotless mind", så skjønte jeg ikke bæra av den. Var ufattelig kjedelig, så skjønner ikke at så mange kan like den.
Uderzo Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Den eneste filmen som har fått meg til å felle en tåre er "The green mile".
Jonnar Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Som barn: Løvenes Konge ga meg en klump i halsen på kino, men gråt ikke. Første (og foreløpig siste) film som fikk meg til å gråte var The Patriot med Mel Gibson i hovedrollen. Var enten 16 eller 17 da (18 nå). Kan tenke meg å finne en film som får meg til å gråte igjen. En film man blir skikkelig rørt av.
LarsP Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Første (og foreløpig siste) film som fikk meg til å gråte var The Patriot med Mel Gibson i hovedrollen. Var enten 16 eller 17 da (18 nå). Håper du gråt pga dens kvalitet?
Dorian Gray Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Første (og foreløpig siste) film som fikk meg til å gråte var The Patriot med Mel Gibson i hovedrollen. Var enten 16 eller 17 da (18 nå). Håper du gråt pga dens kvalitet? :!: Den fantastiske, fabelaktige, utrolig Stand by Me. Den ultimate guttegrinefilmen.
haarod Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 Løvenes Konge Som barn: Lillefot og vennene hans Begge
haarod Skrevet 12. juli 2005 Skrevet 12. juli 2005 (endret) Må også legge til "Pay it Forward".. Utrolig trist Legger til enda to stykker; The Green Mile og Livet er herlig Endret 12. juli 2005 av HKoN-
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå