Hva synes dere om banning?

[star-wars]

jeg synes det er helt greit bare det ikke tar helt over språket ditt. da er det bare teit.

men det er greit å for eksempel si "FAEN!" når du detter ned fra taket til huset til naboen du netopp prøvde å rane, eller blir kjørt over av en buss. ol.

helt enig der , banning jør ingenting.

[toretors]

Banner nesten aldri. Det morsomme er jo at når jeg plutselig banner, reagerer de fleste, da det kommer uventet på dem.

[Dotten]

Banner nesten aldri. Det morsomme er jo at når jeg plutselig banner, reagerer de fleste, da det kommer uventet på dem.

Akkurat, dette er et godt eksempel for hva jeg nevnte tidligere. Jo sjeldnere man banner, jo mer effekt har banneordet. Derfor vil mer banning medføre større aksept og mindre "makt" tilknyttet ordet

[jally]

Banning hører språket til. Banning er krydder i språket. Høres bedre ut å si: "Satan d va godt!", enn "oi det var godt!".

[Ṱormod]

Banner ikke ofte, men det nyttet ikke å misjonsbanne (feks Fy druen eller du verden) når jeg fikk en spiss kvist i kneskåla da jeg var på sykkeltur. Da måtte jeg ty til sterkere midler. Jeg ropte ut så høyt jeg kunne: F*en i s*tan i h*lvete. Folk må banne så mye de vil, men de bør ha litt grunnlag.

[Shulgin]

Jeg banner kanskje litt for mye. Nordlendinger tar ofte litt av, og begrepene mister sin kraft. Men denne kristenkonservative holdningen overfor banning må foresatte gjerne kjøre rett opp i anus. Banning er en viktig del av ordforrådet, og fungerer særdeles bra i spesielle situasjoner. Dette må barna læres opp til. Når jeg er forbanna på noen, så sier jeg det rett ut med en godt gjennomtenkt, subtil frase. Det fungerer utrolig bra. Uttalelser som: "du er kjempedum" er ikke et alternativ. Det er løgn. Store jævler er store jævler, og det skal sies så det høres.

[hishadow]

Banning blir nok også ofte sett på som at man kommer fra de lavere sosiale lag i samfunnet

[viranth]

Jeg banner ikke når jeg er "ute" blant folk jeg ikke kjenner, sammen med kjente kommer det nok litt mer frem. Prøver å ikke banne i det hele tatt, men enkelte ganger er det lettere å banne enn å prøve å finne frem de rette ordene som kan beskrive en gitt situasjon.

[Pilot_]

Jeg banner ganske ofte, men det er med god vilje da

[Putekos]

Banning må til iblant.

[b-real]

Jeg banner i tider ut utider, jeg er da nordlending o_O

Men man ser da litt ann hvem man er med da.

Man reserverer da seg litt sammen med slekt osv.

[jingt]

Jeg banner aldri

[Dragon Hunter]

Banning er nødvendig i visse situasjoner. Det bidrar litt til at man ikke lar tempramentet gå ut over andre. Begynte selv å banne som 2-åring, ordet "faen" var et av de første ordene jeg kunne si, hvem lærte jeg det av? Fatter'n selvfølgelig.

[slipknot_fan]

Faen i helvete..

Ja, jeg banner mye.

[Jubelsau]

Noen ganger æ're ålreit

Noen ganger æ're ålreit

Noen ganger æ're helt ålreit

In the morning

Og in the kveld

[DarkSlayer]

Banning er ok.

Banning i kirken er veldig ok.

 

Eneste gangene eg reagerer på banning er med folk som bruker det feil, enten banner for mye (flere banneord enn vanlige ord i setningen, og hele samtalen basserer seg på dette), eller bruker det for å tøffe seg fordi de trur det er kult.

 

men ... eg henger meg aldri opp i det, det blir for teit. "Åh giiid han sa et stygt oooord".

[Jubelsau]

Faen i helvete..

Ja, jeg banner mye.

Jeg også.

Er ikke no galt i å banne...

[Venerable]

Banning er konge. Men når man hører folk som banner fordi de syns banning er kult... Da blir det bare dumt.

[sofarot]

Unødvendig......

[Arne_F]

Jeg banner altfor mye syns jeg.

Syns ikke det er så galt, så lenge det ikke tar helt av da selvsagt..

 

Jeg banner ikke foran små barn! De trenger ikke å lære å banne før de begynner på skolen....

Broren min lærte meg å banne da jeg var 3...

Det er nok derfor jeg allrede har kommet over den tiden der jeg synes at banning er kult, og nå kommet til den tiden der jeg prøver å roe ned på banningen for jeg ser at det er en veldig stygg uvane.