Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Håper de stemmer nei jeg også. Norge vil ha norsk jordbruk, men gir bare nokk til at det så vidt går. Enten for de få skikkelige oppgjør, eller så overlater vi matprod. til andre og lar landet gro igjenn. Håper på at olja varer lenge og at det alltid vil være mat å få kjøpt..

 

Utenlandske bønder vil jo få det bedre, USA kan eksportere enda mer til oss. :thumbup:

Lenke til kommentar
NA24: Distriktsopprør mot jordbruksavtale
Det kan bli nei til jordbruksavtalen i flere fylker. Mange distriktsbønder er villige til å ofre forhandlingsresultatet for å markere sin misnøye.

 

I rettsvesnet er det sånn at dømte som anker saker som neste rettsnivå finner ut var fornuftig dømt, får tilleggstraff. Dette for å motvirke en strøm av for tynt begrunnede anker bare for å prøve seg. Jeg håper myndighetene bruker samme taktikk og reduserer tilbudet til sine opprinnelige 1,6 millarder eller ennå mindre. (selvsagt aller helst en reduksjon i støtten men det er nok usannsynlig med dagens regjering.)

 

Takk for at du demonstrerer hvor dårlig du faktisk har satt deg inn i denne saken. Blir det brudd i forhandlingene, eller den framforhandlet avtalen blir nedstemt, så er det nettopp det opprinnelige tilbudet som går til behandling i stortinget. Slik har det bestandig (d.v.s. så lenge vi har hatt jordbruksforhandlinger) vært.

 

Og det særdeles forenklede regnestykket ditt på side 76 i tråden, hvor du delte de samlede overføringene i 2007 og 2008 på antall bønder hadde en vesentlig feil: Du tok ikke hensyn til at overføringene og målprisøkningene først skal veie opp for bøndenes betydelig økende kostnader (f.eks. har drivstoff og kunstgjødsel steget mye mer enn konsumprisindeksen og det meste annet fra 2007 til 2008, og det ryktes om enda 50-80% prisstigning på kunstgjødsla fram mot 2009) før de gir noen som helst økning i det bonden faktisk sitter igjen med.

 

Du sier at bonden er selvstendig næringsdrivende, og det er selvsagt korrekt; MEN han er, i motsetning til de fleste andre enkeltmannsforetak, også underlagt statlige begrensninger for hvor mye han kan ta seg betalt for varene sine, og for hvor stort han kan drive, slik at det rett og slett ikke er mulig å effektivisere og øke inntjeninga. Dekningsbidragene er også så lave at det heller ikke lønner seg å utvide drifta utover et visst punkt: Vi kan tenke oss en bonde som driver en gård med ett årsverk. Han ønsker å utvide drifta til det dobbelte, og ansette en mann til. Realiteten er at bare de variable kostnadene er så høye, og inntektene så lave, at selv uten økning i de faste kostnadene vil denne utvidelsen ikke kunne lønne seg. De økte produksjonsinntektene vil ganske enkelt ikke kunne dekke lønningene til den ansatte. Det mest lønnsomme er dermed å drive akkurat så stort at man klarer å gjøre alt arbeidet selv, uten ansatte.

 

Forøvrig har også andre selvstendig næringsdrivende (tjenesteytere) en form for "tollvern", nemlig reglene mot sosial dumping.

 

Om du virkelig vil hjelpe de fattigste bøndene som du sier, så burde du også arbeide for betydelig høyere tollmurer mot bl.a. USA, Australia, New Zealand, EU, Brasil og Argentina i tillegg til avskaffing av alle former for subsidier (som vi forøvrig er i godt selskap blant alle andre I-land, unntatt New Zealand, om å bruke). Hvorfor? Jo, de aller fattigste bøndene finner du nemlig i MUL-landene, som har full tollfrihet her i landet, men likevel kommer ca. 99% av importen vår fra de landene jeg har ramset opp.

Lenke til kommentar
Du sier at bonden er selvstendig næringsdrivende, og det er selvsagt korrekt; MEN han er, i motsetning til de fleste andre enkeltmannsforetak, også underlagt statlige begrensninger for hvor mye han kan ta seg betalt for varene sine, og for hvor stort han kan drive, slik at det rett og slett ikke er mulig å effektivisere og øke inntjeninga. Dekningsbidragene er også så lave at det heller ikke lønner seg å utvide drifta utover et visst punkt: Vi kan tenke oss en bonde som driver en gård med ett årsverk. Han ønsker å utvide drifta til det dobbelte, og ansette en mann til. Realiteten er at bare de variable kostnadene er så høye, og inntektene så lave, at selv uten økning i de faste kostnadene vil denne utvidelsen ikke kunne lønne seg. De økte produksjonsinntektene vil ganske enkelt ikke kunne dekke lønningene til den ansatte. Det mest lønnsomme er dermed å drive akkurat så stort at man klarer å gjøre alt arbeidet selv, uten ansatte.

Når det er noe feil med systemet, så endrer man vanligvis systemet.

I Norge så er løsningen å putte mer penger inn i det..

 

Om du virkelig vil hjelpe de fattigste bøndene som du sier, så burde du også arbeide for betydelig høyere tollmurer mot bl.a. USA, Australia, New Zealand, EU, Brasil og Argentina i tillegg til avskaffing av alle former for subsidier (som vi forøvrig er i godt selskap blant alle andre I-land, unntatt New Zealand, om å bruke). Hvorfor? Jo, de aller fattigste bøndene finner du nemlig i MUL-landene, som har full tollfrihet her i landet, men likevel kommer ca. 99% av importen vår fra de landene jeg har ramset opp.

Her har du et godt poeng. Subsidierte importvarer bør "nulles" med en tilsvarende toll, så alle stiller likt. Vi bør ikke godta subsidier hverken hos oss eller hos andre.

Endret av klilleng
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234
Om du virkelig vil hjelpe de fattigste bøndene som du sier, så burde du også arbeide for betydelig høyere tollmurer mot bl.a. USA, Australia, New Zealand, EU, Brasil og Argentina i tillegg til avskaffing av alle former for subsidier (som vi forøvrig er i godt selskap blant alle andre I-land, unntatt New Zealand, om å bruke). Hvorfor? Jo, de aller fattigste bøndene finner du nemlig i MUL-landene, som har full tollfrihet her i landet, men likevel kommer ca. 99% av importen vår fra de landene jeg har ramset opp.

Her har du et godt poeng. Subsidierte importvarer bør "nulles" med en tilsvarende toll, så alle stiller likt. Vi bør ikke godta subsidier hverken hos oss eller hos andre.

Et interessant aspekt ved MUL-ordningen, er at den tydeligvis ikke fanger opp land som har en reell mulighet til å konkurrere med norsk landbruk.

 

Nationen: Kjøper mindre fra fattige land.

 

30 prosent mer fra MUL

 

MUL er en fellesbetegnelse på verdens 50 fattigste land.

Importen herfra økte fra 3000 tonn i 2006 til 3900 tonn i 2007, en vekst på 30 prosent i volum.

 

Roser og tomater er varene som gjør at MUL-landenes vekst er stor. Tomater fra Senegal ble importert for ti millioner kroner. Roseimporten fra Etiopia og Tanzania ble doblet i perioden. 98 prosent av rosene som kom til Norge i fjor kom herfra.

 

I samlet verdi økte importen fra MUL-landene med 40 millioner kroner, som tilsvarer en vekst på 37 prosent.

Av den totale importen er dette likevel forsvinnende lite.

Bare 0,1 prosent av landbruksimporten kommer fra MUL-land.

 

- Penger å tjene

 

Thomas Angell i næringslivsorganisjasjonen HSH mener at MUL-landenes eksport forblir liten fordi eksportørene ikke har den nødvendige kunnskapen.

 

- Eksportørene trenger god kunnskap om både regelverk og ikke minst hva forbrukerne vil ha for å lykkes.

 

Her har norske importører en stor mulighet.

 

- En del importører holder seg til gamle leverandører av vane. De kunne tjent penger på å åpne opp for nye leverandørland. Samtidig er det slik at en del importører har mislyktes med MUL-import. De har rett og slett ikke vært leveringsdyktige.

 

Kun 64 land nyter godt av tollfritaket. HSH tror at en åpning av ordningen mot disse landene vil få fart på u-landsimporten.

 

- Et typisk eksempel på et utviklingsland som ikke får tollfritak er Guatemala. Her vet vi at de produserer mat av høy kvalitet, men de nyter altså ikke godt av nulltoll-regelen, sier Angell.

Norge og frihandel:

De aller fattigste landene (MUL) har toll- og kvotefri adgang til det norske markedet for alle varer. Alle de andre utviklingslandene derimot, som for eksempel Kenya, Vietnam og Guatemala, møter tollmurer i mange 100 prosentklassen for ulike landbruksvarer. I realiteten har utviklingsland utover MUL, få eller ingen preferanser på det norske markedet og må konkurrere på lik linje med alle andre land.

 

Det er f.eks pussig at Tanzania er et MUL-land mens Kenya ikke er det og at et land som Guatemala kommer handelspolitisk sett i samme klasse som Kuwait og Brasil. Det kan naturligvis ha sammenheng med at Kenya og Guatemala faktisk har landbruksvarer med et visst omfang og potensial til å komme inn på det norske markedet. Så selv om Norge har engasjert seg sterkt for fred og utvikling i Guatemala, er det grenser for hvor mye honning og andre landbruksvarer vi vil ta imot. Vi kjøper riktignok en liten honningkvote, som på mystisk vis forsvinner i møtet med Honningsentralen – en av samvirkeaktørene som dominerer sitt felt på det norske markedet.

 

Når det gjelder særregelverket som hindrer bøndene i å drive effektivt, må selvsagt det fjernes med subsidiene. Jeg er for total frihandel, hvilket naturligvis innebærer å jobbe for at også EU, USA etc. fjerner tollmurer og subsidier.

Lenke til kommentar
Takk for at du demonstrerer hvor dårlig du faktisk har satt deg inn i denne saken. Blir det brudd i forhandlingene, eller den framforhandlet avtalen blir nedstemt, så er det nettopp det opprinnelige tilbudet som går til behandling i stortinget. Slik har det bestandig (d.v.s. så lenge vi har hatt jordbruksforhandlinger) vært.

"Slik har det alltid vært så slik vil det alltid være" er en gjennomganstone hos de som ikke er villig til å se at samfunnet er i kontinuerlig utvikling. Jeg kan ikke se at jeg har skrevet noe faktafeil ved å håpe at staten reduserer tilbudet.

 

Og det særdeles forenklede regnestykket ditt på side 76 i tråden, hvor du delte de samlede overføringene i 2007 og 2008 på antall bønder hadde en vesentlig feil: Du tok ikke hensyn til at overføringene og målprisøkningene først skal veie opp for bøndenes betydelig økende kostnader (f.eks. har drivstoff og kunstgjødsel steget mye mer enn konsumprisindeksen og det meste annet fra 2007 til 2008, og det ryktes om enda 50-80% prisstigning på kunstgjødsla fram mot 2009) før de gir noen som helst økning i det bonden faktisk sitter igjen med.

Jeg regner med det er dette innlegget du refererer til. Det inneholder ikke noen vesentlig feil. Jeg unnlot å regne inn prisstigningen på kunstgjødsel og drivstoff med vilje. De har nemlig ikke noe med saken å gjøre. Saken er at bøndene får økt tilskuddene vesentlig. Fra 220 000 til 279 000 etter mitt regnestykke som godt kan diskuteres videre siden det ligger noe usikkerhet i alle tallene der.

 

 

Du sier at bonden er selvstendig næringsdrivende, og det er selvsagt korrekt; MEN han er, i motsetning til de fleste andre enkeltmannsforetak, også underlagt statlige begrensninger for hvor mye han kan ta seg betalt for varene sine, og for hvor stort han kan drive, slik at det rett og slett ikke er mulig å effektivisere og øke inntjeninga. Dekningsbidragene er også så lave at det heller ikke lønner seg å utvide drifta utover et visst punkt: Vi kan tenke oss en bonde som driver en gård med ett årsverk. Han ønsker å utvide drifta til det dobbelte, og ansette en mann til. Realiteten er at bare de variable kostnadene er så høye, og inntektene så lave, at selv uten økning i de faste kostnadene vil denne utvidelsen ikke kunne lønne seg. De økte produksjonsinntektene vil ganske enkelt ikke kunne dekke lønningene til den ansatte. Det mest lønnsomme er dermed å drive akkurat så stort at man klarer å gjøre alt arbeidet selv, uten ansatte.

 

Det er et godt poeng som vi har vært innom mange ganger tidligere i tråden. Subsidiene og "tvangstrøyene" bør trappes ned og fjernes i takt.

 

Forøvrig har også andre selvstendig næringsdrivende (tjenesteytere) en form for "tollvern", nemlig reglene mot sosial dumping.

Det er jeg klar over. Tiltakene mot "sosial dumping" ser jeg på som et halvgjennomtenkt hastevedtak for å gripe an et problem. Det bør løses på en bedre måte enn i dag, og jeg diskuterer det gjerne videre i en annen tråd.

 

Om du virkelig vil hjelpe de fattigste bøndene som du sier, så burde du også arbeide for betydelig høyere tollmurer mot bl.a. USA, Australia, New Zealand, EU, Brasil og Argentina i tillegg til avskaffing av alle former for subsidier (som vi forøvrig er i godt selskap blant alle andre I-land, unntatt New Zealand, om å bruke). Hvorfor? Jo, de aller fattigste bøndene finner du nemlig i MUL-landene, som har full tollfrihet her i landet, men likevel kommer ca. 99% av importen vår fra de landene jeg har ramset opp.

Som nevnt av andre her: Godt poeng. Tollmurene bør settes for import fra hvert enkelt land slik at de motvirker landets subsidier på hver enkelt vare.

Lenke til kommentar

Simen avslører sin uvitenhet. Langt tilbake i dette emnet sier Simen at det er gratis å produsere mat på en gård. Jaja, han som sier og tror det er tilfelle tar skrekkelig feil. Sannheten er at det IKKE er virkeligheten. For sytti år siden var vel bonden selvforsynt med det meste men heller ikke da helt, ikke var det gratis da heller, tvert imot. Alt som produseres på en gård er først betalt på forskudd av bonden. Det er alt som må skaffes til veie før produktet leveres fra gården. Det gjelder såkorn, kraftfor, vetrinærutgifter, diesel, strøm, alt sammen. Aldri har maten vert billigere, når man tar å ser på hva den enkelte må betale for maten. Men det går vel ut det andre øret....

Lenke til kommentar
Simen avslører sin uvitenhet. Langt tilbake i dette emnet sier Simen at det er gratis å produsere mat på en gård. <bla bla>

Nå fantaserer du vilt. Har du gått tom for virkelige argumenter?

 

Alt som produseres på en gård er først betalt på forskudd av bonden. Det er alt som må skaffes til veie før produktet leveres fra gården. Det gjelder såkorn, kraftfor, vetrinærutgifter, diesel, strøm, alt sammen.

Sånn er det i resten av næringslivet også. Det er en del av det å drive bedrift. Klarer man ikke å styre økonomien i en bedrift bør man sette den oppgaven ut til andre eller legge ned.

 

Aldri har maten vert billigere, når man tar å ser på hva den enkelte må betale for maten. Men det går vel ut det andre øret....

Jeg lytter og ser du blotter din uvitenhet. Norge har svindyr mat.

 

prisnivaEU27_tabell.jpg

Lenke til kommentar
Jeg kan ikke se at jeg har skrevet noe faktafeil ved å håpe at staten reduserer tilbudet.

Uttrykket faktafeil har jeg heller ikke brukt. Men om det var noen, så var faktafeilen at du uttrykte deg slik at du håpet tilbudet ville bli redusert til de opprinnelige 1,6mrd, noe som jeg underforstått tolket slik at du trodde at det ikke ville bli det. Jeg påpekte at det alltid tidligere har vært slik at det ved et brudd var Statens åpningstilbud som ble oversendt til behandling i Stortinget.

 

Jeg regner med det er dette innlegget du refererer til. Det inneholder ikke noen vesentlig feil. Jeg unnlot å regne inn prisstigningen på kunstgjødsel og drivstoff med vilje. De har nemlig ikke noe med saken å gjøre.

 

Eh, javel? Her virker det for meg nesten som du har gått inn for å fremstille bonden som en statsansatt som tilsynelatende får disse 60.000 rett i lomma i økt lønn, men som vi vel forhåpentligvis er enige om (i andre sammenhenger har du i alle fall framhevet det), så er bonden en næringsdrivende som har betydelige økninger i sine næringskostnader, som på en eller annen måte må dekkes inn før han sitter igjen med noen som helst lønnsøkning for den arbeidsinnsatsen han legger ned. Økt omsetning er ikke lik økt næringsinntekt.

 

Da mener du vel også, med samme logikk, at de økte drivstoffprisene og de dramatiske prisøkningene i bomringen rundt Oslo (bl.a. pga bortfall av årsabonnement-ordning) heller ikke har noen sammenheng med de prisøkningene på transporttjenester som ganske snart kommer til å tvinge seg frem? Den eneste forskjellen er bare at lastebileierene ikke trenger å gå til samferdselsministeren en gang i året og be pent om lov til å legge på utsalgsprisene sine for å kunne veie opp for kostnadsveksten, slik som bøndene må. Bondens utsalgspriser for de fleste varer er nemlig en del av jordbruksavtalen, og kan ikke økes i takt med økningen i kostnadene.

 

Eller et annet eksempel, fra bredbåndets verden: Om Telenor økte gebyret for linjeleie til andre bredbåndsaktører med f.eks. 80% (som er et av de forespeilede scenariene for utviklingen i kunstgjødselprisen), så har det liksom "ikke noe med saken å gjøre" når disse aktørene da blir nødt til å øke prisene (inntektene) sine (eller alternativt, gå konkurs)??

 

 

Saken er at bøndene får økt tilskuddene vesentlig. Fra 220 000 til 279 000 etter mitt regnestykke som godt kan diskuteres videre siden det ligger noe usikkerhet i alle tallene der.

 

At bøndene får økt sin omsetning vesentlig (på to måter: tilskudd og målprisøkning) betyr like fullt ikke at de sitter igjen med et vesentlig bedre resultat til syvende og sist, ettersom denne økningen i omsetningen aller først må dekke inn de vesentlig økte næringskostnadene. Det er i realiteten det som blir igjen etter at disse kostnadsøkningene er dekket opp som utgjør bondens "lønnsøkning".

 

Det hadde ellers vært en stor fordel om du oppga en kilde for tallene på 13mrd og 14,9 mrd. Ser jeg på budsjettsammendraget for fjorårets avtale finner jeg ikke 13 mrd, men 11,98mrd (siste side). Den nye avtalen for i år ligger ikke ute på nett enda så vidt jeg vet, men det tilsvarende tallet der vil ikke være 1,9mrd høyere, men 0,35. Hvordan vet jeg det? Jo, vi kan vel forhåpentligvis være enige om at avtalen for i fjor resulterte i en økning på 975mill, fordelt med 575mill på prisøkninger og 400 mill i økte tilskudd. Avtalen i år er fordelt med 350mill i økte tilskudd, og 1555mill i økte målpriser. Ser du på kolonnen "endring" i fjorårets avtale finner du tallet 400mill, noe som viser at målprisøkningene i fjor ikke er med i budsjettsammendraget. Noe som jo er fullstendig logisk om man tenker etter; de fremforhandlede målprisøkningene belaster jo ikke statsbudsjettet på noen måte, og har derfor heller ingenting i dette budsjettsammendraget å gjøre. Tilsvarende tall for avtaleåret 2008/2009 vil jeg altså derfor anta blir på ca. 12,33 mrd (altså 11,98+0,35)

 

Sammenholder vi disse tallene med dine tall for antall bønder (disse antar jeg er hentet fra SSB?) får vi dette resultatet:

 

2007/2008: 11,98 mrd delt på 52.000 bønder =230.385

2008/2009: 12,33 mrd delt på 48.000 bønder =256.875

Økning i direkte tilskudd: 26490kr per bonde.

 

Så kommer altså verdien av målprisøkningene, disse lar seg ikke regne ut på riktig samme måte, ettersom det er umulig å finne noen absolutte tall for verdien av disse, bare forandringen fra i fjor til i år, på 1,55mrd. Tar vi 1,55mrd delt på 48.000 får vi 32.292kr.

 

Samlet sett blir det etter dette regnestykket en økning på omtrent 60.000 per bonde som du har skrevet, ikke i økte tilskudd, men derimot i økt brutto inntektsramme. Alle de økte produksjonskostnadene må nødvendigvis som nevnt flere ganger over dekkes av denne inntektsramma før bonden sitter igjen med noen reell økning i sin inntekt.

 

 

Som nevnt av andre her: Godt poeng. Tollmurene bør settes for import fra hvert enkelt land slik at de motvirker landets subsidier på hver enkelt vare.

 

Bra vi kan være enige om noe, men det er nok bare ønsketenking som aldri ville bli praktisk mulig, det kommer ingen fremtidig WTO-avtale til å tillate. Selv om vi tenker oss at alt av subsidier og tollmurer i alle land blir fjernet, så ligger de fattige landene likevel såpass langt nede i både kunnskaps- og mekaniseringsnivå at de mest sannsynlig ikke en gang vil kunne konkurrere med de etablerte storeksportørene på sitt eget hjemmemarked, langt mindre bygge opp en bærekraftig selvstendig eksportindustri. Slik jeg ser det er tollmurer et nødvendig onde for å opprettholde et selvstendig landbruk i disse landene, og forsåvidt i Norge også. Problemet i Norge er imidlertid ikke som i u-landene mangel på kunnskap og mekanisering, men det faktum at vi her har et særegent høyt lønns- og kostnadsnivå sammenlignet med de fleste andre land, og at terrenget i store deler av landet er relativt dårlig egnet for stordriftsfordeler.

 

Ideellt sett burde vi etter mitt syn hatt minst fem år med null-lønnsoppgjør slik at resten av verden til en viss grad kunne "ta oss igjen" slik at norsk industri kunne bli mer konkurransedyktig i forhold til utlandet, men det er vel også bare ugjennomførbar ønsketenking..

Lenke til kommentar

For å ta det kronologisk:

 

1. Det stemmer at jeg trodde at beløpet 1,9 milliarder ikke ville bli redusert til åpningsbudet dersom forhandlingene brøt sammen. Takk for opplysningen.

 

2. Det må bygge på en misforståelse. "Bøndene får mer å rutte med" impliserte aldri privatøkonomien deres. Med bøndene mener jeg landbruksbedriftene.

 

3. Jeg er enig i at det er idiotisk med fastsatte råvarepriser. Likevel betyr dette (med unntak av Korn som har høyere internasjonal pris nå) at bøndene både har og får tilskudd i form av kunstig høye priser. Produsentene betaler fortsatt overpris på kjøtt, melk og en rekke grønnsaker og frukter. At disse tilskuddene ikke kommer fra statskassa men fra produsentene via et system de har fått tredd ned over hodet betyr ikke at tilskuddene ikke eksisterer. Ekte varepris er internasjonal markedspris. Alt over det er tilskudd på en eller annen måte.

 

4. Takk for klargjøringen av tallene. Jeg har tidligere lest 12 milliarder og at fjordåret la til 1 milliard. 12+1=13. Men hvis du sier at det var x+1=12 milliarder for i fjor så får jeg tro deg på det.

 

5. Her er forresten litt bedre tall på antall bønder:

http://www.ssb.no/emner/10/04/10/stjord/

31. juli 2007: 49 800

Dette er 1 400 eller 2,8 prosent færre enn året før.

I media har de sagt 48 000 bønder per 1. januar 2008.

Hvor mange det blir å fordele milliardene på etter økningen på 1,6-1,9 milliarder er usikkert men jeg vil tippe et sted rundt 46-47 000 bønder.

Lenke til kommentar
Simen avslører sin uvitenhet. Langt tilbake i dette emnet sier Simen at det er gratis å produsere mat på en gård. <bla bla>

Nå fantaserer du vilt. Har du gått tom for virkelige argumenter?

 

Alt som produseres på en gård er først betalt på forskudd av bonden. Det er alt som må skaffes til veie før produktet leveres fra gården. Det gjelder såkorn, kraftfor, vetrinærutgifter, diesel, strøm, alt sammen.

Sånn er det i resten av næringslivet også. Det er en del av det å drive bedrift. Klarer man ikke å styre økonomien i en bedrift bør man sette den oppgaven ut til andre eller legge ned.

 

Aldri har maten vert billigere, når man tar å ser på hva den enkelte må betale for maten. Men det går vel ut det andre øret....

Jeg lytter og ser du blotter din uvitenhet. Norge har svindyr mat.

 

prisnivaEU27_tabell.jpg

Selvsagt er prisnivået helt opp på toppen her. Fordi alle her i landet har lønn tilsvarende denne tabellen viser. Fortsatt er den maten du kjøper BILLIG i FORHOLD til inntekten.

 

Innlegget ditt fra 18/5 : "Privatøkonomien er bøndenes private ansvar, bedriftsøkonmiener landbruksbedriftens ansvar. Slik masing om mer penger oppfattes som ungdom som bor hjemme til de er førti, spiser gratis og klager på atd de ikke får nok ukepenger fra mor/staten."

Her sier du det "spiser gratis"

Om bonden ga melken bort gratis vil melken forsatt ha kostet rundt 7 kroner literen.

Lenke til kommentar

PS. Du kan jo korte litt ned på det sitatet.

 

Selvsagt er prisnivået helt opp på toppen her. Fordi alle her i landet har lønn tilsvarende denne tabellen viser. Fortsatt er den maten du kjøper BILLIG i FORHOLD til inntekten.

Det der er et latterlig argument. Maten blir selvsagt ikke billigere av at man tjener bedre. I så fall så kan man si at norske studenter som lever på studielån betaler 5 ganger mer for maten sin enn en gjennomsnittlig norsk industriarbeider. Og at Kjell Inge Røkke og Jon Fredriksen spiser landets billigste mat. Det er selvsagt helt tullete men jeg regner med det møter døve ører. Derfor skal jeg si meg midlertidig enig og bruke bøndenes egen tankemåte for å illustrere hvorfor det er tullete. Norske bønder har blant verdens billigste kunstgjødsel, drivstoff og traktorer, i forhold til inntekten. Skal man være konsekvent så skal man være konsekvent. Mener du nå at norsk mat er svindyr eller at kunstgjødsel, drivstoff og traktorer er svinbillig?

 

Innlegget ditt fra 18/5 : "Privatøkonomien er bøndenes private ansvar, bedriftsøkonmiener landbruksbedriftens ansvar. Slik masing om mer penger oppfattes som ungdom som bor hjemme til de er førti, spiser gratis og klager på atd de ikke får nok ukepenger fra mor/staten."

Her sier du det "spiser gratis"

Om bonden ga melken bort gratis vil melken forsatt ha kostet rundt 7 kroner literen.

Og det tolket du til at jeg mente det var gratis å produsere mat på gård? :lol:

Sier ordet analogi deg noe?

Lenke til kommentar

Fortsatt er maten billig i Norge ! Hva som brukes på mat i forhold til inntekten. Det er det som er det grunnleggende. Selvsagt er maten billig hvis man er millionær. En uteligger synes det er dyrt, selvsagt. Studentene betaler ikke fem ganger mer for maten, de bruker fem ganger mer i forhold til inntekten. Da traktorene kom for rundt femti år siden kunne man kjøpe en vanlig traktor etter en lang vinter med tømmerhogst. Idag etter en vinters drift i skogen hadde man fått bare 25 % av en vanlig traktor.

Aldri har en traktor til en halv million vert billig. Tidligere hadde du et innlegg om at traktorene utnyttes dårlig. De ble brukt for lite hver dag syntes du. Men da slites vel traktoren mere, og da må den vel erstattes av en nyere traktor tidligere enn før, eller hva ?

Aldri har kostnadene på en gård vert høyere kontra inntekten. Produksjonsutstyret har aldri vert dyrere i forhold til inntekten.

Endret av Patri Ot
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234
Fortsatt er maten billig i Norge ! Hva som brukes på mat i forhold til inntekten. Det er det som er det grunnleggende. Selvsagt er maten billig hvis man er millionær. En uteligger synes det er dyrt, selvsagt. Studentene betaler ikke fem ganger mer for maten, de bruker fem ganger mer i forhold til inntekten. Da traktorene kom for rundt femti år siden kunne man kjøpe en vanlig traktor etter en lang vinter med tømmerhogst. Idag etter en vinters drift i skogen hadde man fått bare 25 % av en vanlig traktor.

Aldri har en traktor til en halv million vert billig. Tidligere hadde du et innlegg om at traktorene utnyttes dårlig. De ble brukt for lite hver dag syntes du. Men da slites vel traktoren mere, og da må den vel erstattes av en nyere traktor tidligere enn før, eller hva ?

Aldri har kostnadene på en gård vert høyere kontra inntekten. Produksjonsutstyret har aldri vert dyrere i forhold til inntekten.

Forklar meg hvordan dette er argumenter for subsidier.

Lenke til kommentar

Jeg trekker ut de viktigste momentene:

Fortsatt er maten billig i Norge !

Aldri har en traktor til en halv million vert billig.

I konteksten av innlegget over ditt så presenterer du den selvmotsigelsen jeg prøvde å forklare. Enten er maten svindyr eller så er traktorer, drivstoff og gjødsel svinbillig. Om man ikke skal klynge seg til selvmotsigelser da.

 

Tidligere hadde du et innlegg om at traktorene utnyttes dårlig. De ble brukt for lite hver dag syntes du. Men da slites vel traktoren mere, og da må den vel erstattes av en nyere traktor tidligere enn før, eller hva ?

Subsidie: 250 000 kr per år

Traktor: 500 000 kr

I praksis får bøndene en splitter ny traktor i gave av det norske folk annenhvert år. (Ja de kan selvsagt velge å hente ut gaven på andre måter, f.eks i form av gjødsel eller andre varer) Hvilke andre yrker/bedrifter får noe tilsvarende? Hvem skulle finansiert kalaset dersom man skulle vært rettferdig nok til å gi alle like mye?

 

Aldri har kostnadene på en gård vert høyere kontra inntekten. Produksjonsutstyret har aldri vert dyrere i forhold til inntekten.

Joda, kostnadene har vært og er langt høyere i forhold til inntekten enn det norske bønder har i dag. Så fremt man plukker av seg skylappene og ser at vi bor i en verden med mer enn 4,7 millioner innbyggere. Norske bønder er ekstremt priviligerte i den store sammenhengen.

Lenke til kommentar

Det viktigste momentet er at maten er billig i forhold til hva vi har i lønn. Det går ikke an å plukke fra hverandre.

Subsidier ? Slaveriet er avskaffet.

At alt landbruk i Norge legges ned er utopi.

Hvordan vil et FRP-landbruk se ut ? Det hadde vert moro å vite. Teori og praksis er ikke det samme.

Lenke til kommentar
Hvordan vil et FRP-landbruk se ut ? Det hadde vert moro å vite. Teori og praksis er ikke det samme.

Det vet man ikke før det er prøvd ut.

 

Jeg tror det ville vært, blant annet:

Færre bønder. Større gårdsbruk/enheter. Mer moderne drift. Mer spesialisering. Mindre byråkrati. Mer stolthet for hver bonde, ved å slippe å måtte leve av statsstøtte.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...