AzureDragon Skrevet 4. mai 2008 Skrevet 4. mai 2008 Jeg har identitetsproblemer... De siste seks månedene har livet bare gått rett nedover! Alt begynte med manglende motivasjon; til skole, trening og venner. Jeg sank veldig i karakterene, mer enn halverte treningen og gikk mindre ut med venner. Jeg har sittet mye inne foran pcen(som nå) og grublet over ting og tang. Jeg har tenkt mye. Jeg har mistet retningen, vet ikke hvor jeg vil hen. Jeg kunne ønske jeg hadde den viljen, den "driven" som jeg hadde før. Jeg vet ikkke hvor den tok veien... Forresten så forsvant motivasjon osv da jeg begynte å tenke på hvor meningsløst alt er. Jeg får gode karakterer, ok da kan jeg få en god jobb, ok så dør jeg. jippi. Og jeg tror heller ikke på noen Gud, som jeg også gjorde før. Det føles som om jeg er en annen person enn for et år siden. Jeg kjenner ikke meg selv så godt igjen. Selvtilliten har rast pga all den negative feedbacken jeg har fått i det siste. Når jeg har det ille, sånn som nå, kommer det heller ingen og vil være med meg. Jeg skyver dem fra meg. For et par uker siden var jeg på danmarkstur med noen kompiser. Jeg var da deprimert, og opplevde at vennene mine prøvde å unngå meg. De så ned på meg, ville ikke ha noe med meg å gjøre. De sa det var en negativ aura rundt meg hvorenn jeg gikk. TOTAL omstilling, før var jeg nemlig "lederen" i gjengen... Jeg kommuniserer dårlig med andre. Før følte jeg meg skikkelig flink på det området, men nå raser det. Spesielt med jenter, jeg kommuniserer elendig med de. Jeg vet ikke selv hvordan jeg er lenger, hvordan jeg ser på meg selv. For å vise et bilde av meg selv for et år siden: - selvsikker - utadvent - morsom - motivert - mening med livet - latter og smil - sterk drivkraft! Nå kan du kutte punkt 1, 2, 3, 4, 6, 7 og til stor del 5. Jeg ser på meg selv som en fyr uten mål og mening. Det gjør alle andre også nå. buhu:'( Jeg har ikke sagt til noen venner at jeg er deprimert, ei heller mine foreldre. Min mor har uansett merket seg det. Hun sa at hun syns det ligger en tung bør på meg, at jeg ser så tynget ut. At jeg var så lett til sinns før, men at jeg nå ser så deprimert ut. Og det er helt på prikken! Jeg føler meg tynget, og ikke glad. Jeg vet jeg var et mye bedre menneske før... btw jeg er 18 og gutt. Jeg må få orden på retningen min...noen som har enkle metoder til hvordan bygge selvtillit?
Wubbable Skrevet 4. mai 2008 Skrevet 4. mai 2008 Selvtilliten har rast pga all den negative feedbacken jeg har fått i det siste. Som/fordi?
Nebuchadnezzar Skrevet 4. mai 2008 Skrevet 4. mai 2008 Har det på samme måte som deg azure dragon Grubler mye over ting som gjør at jeg får for lite søvn. eneste forsjellen er at mine karakterer holder seg oppe... Orker bare ikke og skuffe venner og familie enda mer. Går bare rundt og later som jeg lever opp til forventningene til folk uten en grunn.
Gjest kanikkefolkgifaen? Skrevet 5. mai 2008 Skrevet 5. mai 2008 Det er like jævlig morsomt de dagene "alle" må spørre om alt er greit. "Går det bra..? Du er så stille. Er du sur?". Aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt det i dag. Selvsagt går det ikke bra! Gi faen i å spørre. Hva er vitsen når de ikke bryr seg uansett? Jeg vil bare bryte ut i gråt. ...
Myst Skrevet 5. mai 2008 Skrevet 5. mai 2008 Bare å gråte i vei det. Mange, spesielt gutter, undervurderer styrken gråting egentlig har. Gråting er også en form for å få ut ens følelser og man føler seg faktisk bedre etter å tømt væsken. De siste ukene har også vært et helvete for meg og det brast helt for meg når jeg prøvde å forklare situasjonen min for familien. Ingen som bryr seg? Så finn en som gjør det, åpne deg og la det flomme.
Gjest Guest_AzureDragon_* Skrevet 5. mai 2008 Skrevet 5. mai 2008 Det er like jævlig morsomt de dagene "alle" må spørre om alt er greit. "Går det bra..? Du er så stille. Er du sur?". Aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt det i dag. Selvsagt går det ikke bra! Gi faen i å spørre. Hva er vitsen når de ikke bryr seg uansett? Jeg vil bare bryte ut i gråt.... Same shit! Akkurat slik har jeg det nå. Og for et par dager kjente jeg litt på gråten, da mamma sa hun aldri hadde sett meg så trist over lang tid. Da kjente jeg klumpen i halsen, og det var godt. Skulle gjerne grått mer men jeg greier ikke å få det frem på egenhånd. Men nå er det slutt på selvmedlidenhet! Jeg skal fikse livet mitt!
Timeo Skrevet 5. mai 2008 Skrevet 5. mai 2008 Hmm, kan ikke huske sist gang jeg gråt. Skulle hatt en trist film eller noe og, kanskje jeg hadde følt meg bedre etterpå da. Det var vel Aristoteles som snakket om at man oppnår khatarsis (renselse) av tragedier.
Prizefighter Skrevet 6. mai 2008 Skrevet 6. mai 2008 Om noen vil snakke så hører jeg gledelig på dere.
kanonkent Skrevet 6. mai 2008 Skrevet 6. mai 2008 Fuck. Nå vandrer tankene mine negative veier igjen Jeg hater å ha det som jeg har det nå. Går rundt med en stor ekkel jævla klump i magen. Om ting bare kunne blitt som de var før....
Astralnoise Skrevet 6. mai 2008 Skrevet 6. mai 2008 Jeg tenker for mye. Så mye at jeg blir deprimert. Jeg tenker på fremtiden; Krig, sikkerheten til kjæresten min (er så redd for at hun skal bli voldtatt, at jeg får vondt inni meg), naturkatastrofer, døden. Faen, jeg gruer meg til å møte fremtiden. Jeg antar det er ganske uvanlig å investere mange tusen i overlevelsesutstyr, våpen, overlevelsestrening/kamptrening, nødproviant for en måned, osv? Faen, det ser ut som om jeg er helt paranoid. Det er ikke så ille, men jeg vil gjerne være foreberedt på det verste. Noe kan skje, og i dagens samfunn vil de fleste daue om en liten katastrofe som f.eks. kollaps i transportsystemet eller elektrisiteten skjer. (Prøv å overleve i et boligkompleks uten elektrisitet og sentralfyr). Jeg skal bo utpå landsbygda når jeg blir stor (og pendle til arbeid i en by), og ha en så stor hage at jeg kan dyrke en del poteter, og bo ved havet/et vann så jeg kan fiske.
Cortinarius rubellus Skrevet 6. mai 2008 Skrevet 6. mai 2008 Zaran: Tror faktisk ikke det er så uvanlig å tenke slik som du gjør, ihvertfall ikke slik samfunnet utvikler seg. Men syns måten du tenker på er bra, istedenfor å sitte å være redd så gjør du noe med det. Håper du får det bedre med den følelsen etterhvert.
Imsvale Skrevet 6. mai 2008 Skrevet 6. mai 2008 Vi er ikke bygd for byliv, tror svært mange kjenner på akkurat det der.
Cortinarius rubellus Skrevet 6. mai 2008 Skrevet 6. mai 2008 Jeg og dama flytta til Strømmen, bodde midt i Oslo i flere år....og selv om Strømmen ikke er rolig så er det stille iforhold til Oslo. Etter jeg flytta så har jeg faktisk blitt litt roligere innvendig.
Gjest member-101642 Skrevet 6. mai 2008 Skrevet 6. mai 2008 (endret) Nok en gang kommer angsten for å ende opp som en taper, og alt annet som gjelder fremtiden. Herregud så jævlig det er. Alt i hodet er bare rot. Endret 6. mai 2008 av member-101642
L4r5 Skrevet 6. mai 2008 Skrevet 6. mai 2008 Fuckings jævla drittdag! Jeg kan ikke gjøre noe riktig! Tror jeg skal gå å prøve å tømme den flaska med rom der borte før jeg ødelegger enda mere.
L4r5 Skrevet 6. mai 2008 Skrevet 6. mai 2008 En herlig blanding av at jeg har ødelagt mellom meg og noen tydeligvis, den "vanlige" angsten, møte med advokaten i dag som gikk rett i dass og at jeg har så vondt at jeg har lyst til å grine.
Alastor Skrevet 6. mai 2008 Skrevet 6. mai 2008 Øyh, Lars - prøver du å tømme den flaska med rom garanterer jeg at du vil ødelegge enda mer før natten er omme. Don't do it.
Anbefalte innlegg