Mitt lille Linux eksperiment

[iver89]

fikk installert amsn i går..måtte bare installere 9 andre pakker først

 

GAIM var allerede installert

[FreeBSD]

aMSN er grei, men den mangler en vesentlig ting - integrasjon med brukermiljøet. I sin streben etter å klone den originale Messenger-klienten fra Microsoft feiler den kraftig, ved å være for komplisert og ikke passe inn i de rammene som er satt av enten KDE- eller GNOME-brukermiljøet. Derfor liker jeg Kopete i KDE og Gaim i GNOME. På hver sin side er de veldig gode.

[Velmont]

aMSN er grei, men den mangler en vesentlig ting - integrasjon med brukermiljøet. I sin streben etter å klone den originale Messenger-klienten fra Microsoft feiler den kraftig, ved å være for komplisert og ikke passe inn i de rammene som er satt av enten KDE- eller GNOME-brukermiljøet. Derfor liker jeg Kopete i KDE og Gaim i GNOME. På hver sin side er de veldig gode.

Helt enig. Men de mangler alle de snax featurene til aMSN.. aMSN ser ærlig talt helt mongis elendig stygg ut, men den FUNKER da bedre enn GAIM til msn.

 

Men du Iver89, hvorfor gidder du å bruke en distro som ikke mekker dependenciesene for deg? - Er evig stress å legge inn pakker selv. *husker de gamle dagene med RedHat* *frysninger*...

[iver89]

Men du Iver89, hvorfor gidder du å bruke en distro som ikke mekker dependenciesene for deg? - Er evig stress å legge inn pakker selv. *husker de gamle dagene med RedHat* *frysninger*...

dependiciseseres...... que?

[Goophy]

dependiciseseres...... que?

Depencies er andre programmer/filer osv. som trengs av programmet du prøver å installere/kompilere.

[Velmont]

f.eks når jeg skal installere Gnome eller KDE så trenger det en hel SKOKK med andre programmer for å kunne kjøre - men fremdeles skriver jeg bare:

pacman -S gnome

Så fikser "pacman" resten for meg. - Hmm, kanskje litt dårlig eksempel siden Gnome/KDE følger som vanlig med på nybegynnerdistroene standard.

 

- Vel, et annet program som har haugevis med "avhengigheter"/dependencies da som f.eks Apache webserver fikser den selv. Meget kjekt med andre ord

[Stor Oddnoga]

Er jo bare å legge inn apt for Fedora Core 2 da. Da slipper man masse stress.

[kyrsjo]

yum følger da med fc2 som standard... så du behøver egentlig ikke legge inn noe mere pakkegreier...

 

Ikke for det... Synaptic er digg, og APT slipper styret med laste ned headers som tar en time...

 

Men 9 ?!?!? pakker? tror jeg slapp unna med 2.... Se guiden...

 

(btw. hvilke var det/hva valgte du bort under install?)

[FreeBSD]

Før jeg begynte med Slackware var jeg opptatt av gode pakkesystemer, husker første gang jeg prøvde RPM-systemet som har eksistert i svært lang tid nå, og hvilken lettelse det var å slippe kompileringsprosessen.

 

Debian kunne skilte med et enda mer avansert pakkesystem; nemlig det som kunne behandle avhengigheter. Av en eller annen grunn var jeg aldri helt tilfreds med det; sletting, oppdatering, miksing og triksing som pakkebehandleren selv stod for gjorde at jeg mistet kontrollen på systemet. Installerer du en bestemt pakke, legger systemet til rette for denne ene pakken, og det umuliggjør harmoni i systemet. Noen ledd fryser ut ved at pakker slettes, byttes ut eller oppdateres.

 

Så hev jeg meg på Slackware, og det var ganske mot min egen vilje først. Jeg hadde alltid trodd det var en umulig disitribusjon å behandle for en mindre dyktig Linux-tilhenger som jeg. Det viste seg å være motsatt. Pakkesystemet, eller mangelen av pakkesystemet er det geniale. Det finnes binærpakker, men avhengihetene eksisterer ikke. Du installerer pakken, og funker den ikke, behandler du avhengiehtene selv. Swaret er nå et automatisk pakkesystem for Slackware, og det gir en kontroll på systemet på en helt annen måte enn Debian.

 

Slackwares enkle løsning ligger i å gi brukeren forståelse gjennom å synliggjøre Linux-arkitekturen, mens de andre Linux-distributørene bruker tid på å skyve dette under teppet, for å få en tilnærmet så lik Windows-opplevelse som mulig. Den lykkes på overflaten, men når brukeren for alvor skal sette seg inn i systemet, blir det øyeblikkelig vanskelig. Kravet til brukeren er da å skjønne hvilke prinsipp distributøren har valgt i å forenkle Linux-arkitekturen. Der ligger hovedproblemet. Fedora klarer heller ikke å synliggjøre dette, ei SuSE, ei Mandrake.

[ways]

Før jeg begynte med Slackware var jeg opptatt av gode pakkesystemer, husker første gang jeg prøvde RPM-systemet som har eksistert i svært lang tid nå, og hvilken lettelse det var å slippe kompileringsprosessen.

 

Debian kunne skilte med et enda mer avansert pakkesystem; nemlig det som kunne behandle avhengigheter. Av en eller annen grunn var jeg aldri helt tilfreds med det; sletting, oppdatering, miksing og triksing som pakkebehandleren selv stod for gjorde at jeg mistet kontrollen på systemet. Installerer du en bestemt pakke, legger systemet til rette for denne ene pakken, og det umuliggjør harmoni i systemet. Noen ledd fryser ut ved at pakker slettes, byttes ut eller oppdateres.

 

Så hev jeg meg på Slackware, og det var ganske mot min egen vilje først. Jeg hadde alltid trodd det var en umulig disitribusjon å behandle for en mindre dyktig Linux-tilhenger som jeg. Det viste seg å være motsatt. Pakkesystemet, eller mangelen av pakkesystemet er det geniale. Det finnes binærpakker, men avhengihetene eksisterer ikke. Du installerer pakken, og funker den ikke, behandler du avhengiehtene selv. Swaret er nå et automatisk pakkesystem for Slackware, og det gir en kontroll på systemet på en helt annen måte enn Debian.

 

Slackwares enkle løsning ligger i å gi brukeren forståelse gjennom å synliggjøre Linux-arkitekturen, mens de andre Linux-distributørene bruker tid på å skyve dette under teppet, for å få en tilnærmet så lik Windows-opplevelse som mulig. Den lykkes på overflaten, men når brukeren for alvor skal sette seg inn i systemet, blir det øyeblikkelig vanskelig. Kravet til brukeren er da å skjønne hvilke prinsipp distributøren har valgt i å forenkle Linux-arkitekturen. Der ligger hovedproblemet. Fedora klarer heller ikke å synliggjøre dette, ei SuSE, ei Mandrake.

greit nok, men noen vil bare ha en maskin som funker. uten å måtte ha oversikt over alt som ligger under.

 

eller bare at maskinen er klar litt fort, og passer på seg selv (med automatisk oppdatering).

 

ps: noen er ikke nødvendigvis meg.. =)

[iver89]

har ikke brukt PCen så mye de siste dagene..så "eksperimentet" mitt må kanskje få noen ekstra dager på seg

 

wooho! har bursdag i dag jo

 

*Setter på Celebration av Kool and the Gang*

 

hmm, ingen smiley med sånn "festhatt"...får bli denne karen da

[Stor Oddnoga]

 

Sånn? Grattis!

*du får opp festhatt smilyen hvis du velger vis alle*

[Velmont]

Hmm, ja. Du skriver ganske lite her også... Ingen statusrapporter eller spørsmål

[kyrsjo]

Før jeg begynte med Slackware var jeg opptatt av gode pakkesystemer, husker første gang jeg prøvde RPM-systemet som har eksistert i svært lang tid nå, og hvilken lettelse det var å slippe kompileringsprosessen.

 

Debian kunne skilte med et enda mer avansert pakkesystem; nemlig det som kunne behandle avhengigheter. Av en eller annen grunn var jeg aldri helt tilfreds med det; sletting, oppdatering, miksing og triksing som pakkebehandleren selv stod for gjorde at jeg mistet kontrollen på systemet. Installerer du en bestemt pakke, legger systemet til rette for denne ene pakken, og det umuliggjør harmoni i systemet. Noen ledd fryser ut ved at pakker slettes, byttes ut eller oppdateres.

 

Så hev jeg meg på Slackware, og det var ganske mot min egen vilje først. Jeg hadde alltid trodd det var en umulig disitribusjon å behandle for en mindre dyktig Linux-tilhenger som jeg. Det viste seg å være motsatt. Pakkesystemet, eller mangelen av pakkesystemet er det geniale. Det finnes binærpakker, men avhengihetene eksisterer ikke. Du installerer pakken, og funker den ikke, behandler du avhengiehtene selv. Swaret er nå et automatisk pakkesystem for Slackware, og det gir en kontroll på systemet på en helt annen måte enn Debian.

 

Slackwares enkle løsning ligger i å gi brukeren forståelse gjennom å synliggjøre Linux-arkitekturen, mens de andre Linux-distributørene bruker tid på å skyve dette under teppet, for å få en tilnærmet så lik Windows-opplevelse som mulig. Den lykkes på overflaten, men når brukeren for alvor skal sette seg inn i systemet, blir det øyeblikkelig vanskelig. Kravet til brukeren er da å skjønne hvilke prinsipp distributøren har valgt i å forenkle Linux-arkitekturen. Der ligger hovedproblemet. Fedora klarer heller ikke å synliggjøre dette, ei SuSE, ei Mandrake.

greit nok, men noen vil bare ha en maskin som funker. uten å måtte ha oversikt over alt som ligger under.

 

eller bare at maskinen er klar litt fort, og passer på seg selv (med automatisk oppdatering).

 

ps: noen er ikke nødvendigvis meg.. =)

Dette er nettopp viktig når du skal drifte et nettverk på mer enn en maskin. (automagiske oppdateringer etc.)

 

Derfor valgte jeg IKKE slack...

[smas190]

ehm..

 

standard crontab:

# Run daily cron jobs at 4:40 every day:
40 4 * * * /usr/bin/run-parts /etc/cron.daily 1> /dev/null

 

så lager du filen 'swaret' under: /etc/cron.daily/ mappa:

swaret --update && swaret --upgrade -a 1> /dev/null

..der har du plutselig et slackware system som oppdateres hver natt

kl 04.40

 

 

..å vil du ha flere pakker enn de offisielle på slackware.no (som jeg bruker som

swaret mirror), så er det bare å legge til LinuxPackages.net sin mirror,

så har du også uoffisielle slackware pakker (*.tgz) med andre vanlige apps

[FreeBSD]

Riktig, zacky. Det er få ting som kan gjøres så enkelt som i Slackware. Vel, utover de vanlige KDE- eller GNOME-verktøyene er det lite grafisk konfigurasjon innlagt som standard, men mangelen av disse gjør det desto enklere å sette seg inn i et Linux-system.

[iver89]

Jess, da trenger jeg litt hjelp. Om jeg kjører RealVNC serveren på Linux maskinen, og kobler til med VNC Viewer i en Windows maskin, da blir bildet jeg får opp veldig...ehm..simpelt. Her er en screenshot jeg tok: link

 

Er det mulig å få til noe lignende MS' Remote Desktop? For det jeg fikk opp nå var ikke til mye nytte

[Velmont]

Det er fordi du har logga inn som ROOT og ROOT har tydligvis en fil som starter opp TWM og en xterm sånn som det der. - Du kan få den til å starte Gnome og KDE også om du vil - logg inn som din normale bruker å se om det funker da. Ellers ta en titt i /root/.xinitrc og ~/.xinitrc

[kyrsjo]

Toms Window Manager... Den greia er eldre enn win 3.x

[iver89]

hmm

 

i vieweren kan jeg kun skrive inn passord...username feltet er grått

og det finnes ingen fil som heter .xinitrc i /root