Generellt om inflasjon.

[Tangent]

Det ramla plutselig en tanke ned i huet mitt rundt dette tema. Norges Bank øker renter for å holde tritt med og prøve å bremse inflasjon.

Når priser på varer og tjenester stiger jevnt og trutt, og da med en høyere sats en det som ønsket/forventet inflasjon fra Norges Bank, ja da klasker Norges Bank til med å heve renten for å bremse trykket på kjøperviljen til den jevne nordmann. Hvorfor stiger prisene så mye mer en målet for inflasjon? Mange grunner til det: Tilgjengelighet på produkter, nye og eksisterende avgifter og ikke minst... krav til utbytte på aksjonærsiden i hvilket foretak det enn må være.

Javel. Så vidt jeg forstår, og det enkleste for meg, er da prisstigningen på produkter i daglivarebransjen som vi alle har et forholdt til og må benytte. De skylder på høyere innkjøpspriser, og ikke fult så høyt, krav til utbytte hos aksjonærer osv osv  etc etc. Vel, den gjengse kunde på "industriarbeiderlønn" er nok ikke veldig godt reprensetert i denne kretsen av aksjonærer, er de vel? Det er vel heller andre store selskaper og mennesker som lever på godt over en normal "industriarbeiderlønn".

Ja hva skjer da? Når priser på matvarer stiger mer en lønnsøkninger, vil da kravene om høyere lønn under forhandlingsperioder stige tilsvarende for at alle husholdninger skal får det til å gå rundt. Dette er det enkleste og mest banale eksempelet. Og dette er jo da starten på en ond sirkel.

Denne "onde sirkelen" gir seg jo ikke så lett. Prisstigning og lønnskrav stiger jo "i samme takt", og Norges Bank øker renta slik at den normale "industriarbeider/sykepleier/lærer etc" er nødt til å fire på kravene til hva de kjøper, slik at (for å overdrive veldig) alle etter hvert blir nødt til å kjøpe "First Price" produkter i butikken... Litt vel overdrevent, men logikken er der. Poenget mit er som følger: Norges Bank setter opp renta slik at alle forbrukere må "senke kravene" og kjøpe "mindre" og billigere for å få ting til å gå rundt. Med andre ord, styringsrenta er inrettet slik at den gjengse forbruker må senke kravene, slik at forretninger selger mindre av de dyre varene og på den måte på sikt få ned inflasjon. M.a.o. - ansvaret for nivået på styringsrenta blir i størst mulig grad regulert av den gjengse forbrukers evne og vilje til å senke krav og begrense sitt forbruk.

Hva hvis filosofien til Norges Bank ble snudd litt på hodet..... Få alle som selger produkter til å redusere sine påslag og prisøkninger, "drite" i krav til utbytte på 5% eller mer ovenfor aksjonærer, og ikke "ha lov til" gjennom et år å ha høyere prisstigning enn den inflasjonen som Norges Bank sikter mot. Det ville da være med på å få ned krav til økte lønninger på sikt. Aksjonærer i de store kjedene/bedriftene ville vel kanskje flykte hals over hode, men til hvor? Hvis alt og alle hadde senket sine krav til utbytte ned mot noe i overkant av inflasjonsnivå ville vel ting ha jevnet seg ut, ville det ikke? Poenget mitt er i allefall å flytte ansvaret fra forbruker alene også i større grad over til salgsledd.

Dette vil jo også tilsi at diverse avgifter fra myndigheter må reduseres og eller bortfalle for å få en jevnere og mer kontrolert inflasjon. Men hvem i all verden kan få til eller ha vilje til noe slikt???

[Simen1]

Veldig interessant filosofering om hvordan ting henger sammen. Godt utgangspunkt for en viktig debatt, håper inderlig at den ikke blir bombardert med enkle korttenkte "løsninger" som noen har lest hos en eller annen aktivistisk gruppe. Jeg skal i hvert fall prøve å holde nivået oppe!

Tangent skrev (5 timer siden):

Når priser på matvarer stiger mer en lønnsøkninger, vil da kravene om høyere lønn under forhandlingsperioder stige tilsvarende for at alle husholdninger skal får det til å gå rundt. Dette er det enkleste og mest banale eksempelet. Og dette er jo da starten på en ond sirkel.

Denne "onde sirkelen" gir seg jo ikke så lett. Prisstigning og lønnskrav stiger jo "i samme takt",

Jeg er ikke helt sikker på hva du legger i "samme takt" her, men bare for å presisere: Mat utgjør en liten brøkdel av folks totale husholdningsbudsjett. Så x% økning av matprisene vil ikke gi x% økning i lønnskrav. Tenk heller krone for krone. Hvis matvareprisene øker med i snitt 1000 kr per nordmann, så vil også lønnskravene øke med 1000 kr, uavhengig av hvilken lønn som er utgangspunktet. Så lønnskravet vil være størst i prosent for de med lavest lønn og lavere i prosent fra de som har høyest. Med utgangspunkt i at man bruker like mange kroner på mat da.

En annen ting er at såkalte nødvendighetsvarer ikke er sort/hvitt. Begrepet har dessverre blitt brukt politisk som en slags sort/hvitt framstilling av hva folk kan og vil fire på. Men i realiteten er alt man kjøper "nødvendig" i ulik grad på en gråskala. F.eks kunne jeg sikkert klart meg med billigere mat enn nå, så selv denne nødvendigheten kan justeres. På den andre siden kunne jeg sikkert også klart meg med mindre/billigere bolig, busse i stedet for å eie bil, solgt unna eiendeler osv. Men jeg vil jo ha telt og soveposer for eksempel til sitt bruk, så det er jo på en måte "nødvendig" for meg. Så graden av nødvendighet kan jo fort måles i mengde vilje for å ha/kjøpe noe. Og ulike mennesker har ulike prioriteter. For noen er f.eks hytte veldig nødvendig, for andre er det helt unødvendig, i deres logikk.

Så, hvordan balanserer prioritetene seg når befolkninga opplever inflasjon? Jo, folk prioriterer ulikt. Noen velger å beholde hytta og kvitte seg med andre eiendeler eller løpende kostnader. Andre selger hytta for å prioritere de andre tingene. Noen ganger handler folk ganske synkront. f.eks selger "luksusvarer" og kutter ned på "luksusforbruk" som splitter ny bil hvert 5. år. Derfor ser man typisk etter et børskrakk at bilsalget stopper opp og hytteprisene faller som en stein, fordi folk prioriterer primærboligen og mat.

SSB har mange ulike inflasjonsmål, som inkluderer eller ekskluderer ulike varegrupper. Så inflasjonen varierer faktisk fra varegruppe til varegruppe.

Ennå en ting: Hva skjer med alle pengene som folk har "til overs"? Når folk har kjøpt alt de føler de trenger og prioriterer, så sitter mange igjen med penger. Noen sylter det ned i aksjer, andre i kunstverk, eiendom eller bare svir det av i en økende forbruks-spiral eller det å by over noen andre for å sikre seg f.eks større bolig. Boligmarkedet er en sånn "utløpsplass" for mange sine "overskuddspenger". Men når overskuddspengene tar slutt.. hva da? Boligmarkedet vil nok synke når bobler sprekker. Går man fra en fett betalt jobb til en dårlig betalt, så er det kanskje ikke like nødvendig å bo kjempedyrt. Prisene faller. Spesielt på "luksusobjekter", mens bunn-nivået holder seg flatere.

[Markiii]

Tangent skrev (6 timer siden):

Ja hva skjer da? Når priser på matvarer stiger mer en lønnsøkninger, vil da kravene om høyere lønn under forhandlingsperioder stige tilsvarende for at alle husholdninger skal får det til å gå rundt. Dette er det enkleste og mest banale eksempelet. Og dette er jo da starten på en ond sirkel.

Ja, dette er et kjent fenomen:

https://snl.no/lønn-pris-spiral

[Tangent]

On 11/3/2026 at 11:53 AM, Markiii said:

Ja, dette er et kjent fenomen:

https://snl.no/lønn-pris-spiral

Jeg var egentlig ute etter en grunntanke der alle kjenner seg igjen og kan forholde seg til. Det å bruke dagligvarebransjen som et eksempel, var egentlig bare for å sette ting på spissen. mange må jo for eksempel på "maxbo" for å kjøpe nødvendige tilng til å fikse opp i heimen, eller bytte bil hos bilforhandeler nnn. Disse er også berørt av den samme fæle inflasjonenen med tanke på økte anskaffelseskostnader etc etc. Jeg glemmer heller ikke kostnader til strøm. Så vidt vi vet koster det pr selvkost å produsere 1 kW 12-14 øre, mens prisene, fordi noen "kloke hoder" har valgt at dette skal på børs (norpool).. Alle ting spiller inn, men dagligvarebransjen var bare et eksempel som vi alle har et nærere forhold til, uten at den skal henges ut særskilt. Tanken var, aksjonærer som forventer høyere avkastning på sine investeringer enn hva en såkalt "høyrentekonto" kan gi. Da er det o nærliggende å flytte sine investeringer til bedrifter/kjeder som historisk sett gir bedre avkastning enn bankinnskudd. Nå nylig, ramla det en E-post om økte renter på "mastercard" fra 22 til 24%..... Hvorfor det? - selv om bankene kommer med "lame" unskyldninger som følger varselet om hvorfor. Stiger for eksempel renten på innskudd i bank tilsvarende som renten på utlånsrente avhengig av type kreditt?? Å nei. For ikke å glemme alskens "gebyrer" bankene tar for sine tjenster, som i bunn og grunn tilsier at det å ha en "lønnskonto" er et tapsprosjekt med tanke på avgifter, gebyrer og tilsvarende 0 i rente på slik konto. Skal man kunne spare til sin alderdom her i landet, MÅ man være såpass bemidlet at man kan sette av månedlige beløp på "Pensjonskonmto" for å kunne klare seg som pensjonist, selv med dårlig avkastning. Takket være "rause" arbeidsgiver som velger å "spytte inn" maks tillat OTP på 6%/6,5% mot minimum 2/2,5% kan man få en bedre pensjon i tillegg til pensjon fra folketrygden, den som man hele tiden prøver å presse nedover og nedover mot minstepensjon på tross av et livslangt løp med fast inntekt fra skolealder. OTP gir flere fordeler for etterlatte ved tidlig frafall kontra AFP - dette er en kjent sak. Ting og tang krever en litt annerledes tankegang fra de som styrer og steller for å få ned inflasjon og sørge for at "alle" kan få en noenlunde levelig pensjonstilværelse.