Tronhjem Skrevet 8. mai Skrevet 8. mai (endret) I går kom nyheten om at nok et forsøk på å etablere en batteriproduksjon i Norge mislyktes. Morrow er konkurs. Dette er et av en rekke mislykkede forsøk på å etablere batteriteknologiske miljøer og levedyktig batteriindustri i Norge. Som ventet reagerer mange med å kritisere den offentlige støtten som er gitt til Morrow (og andre batteriprosjekter), her eksemplifisert ved en av de meste klartalende kritkerne: https://www.dn.no/politikk/frp-wara-stiller-regjeringen-til-veggs-etter-morrow-konkurs-vi-skal-til-bunns-i-dette/2-1-1986672 Det ideologiske tankegodset som ligger under denne kritikken kommer tydelig frem i Waras DN-intervju da han kom tilbake til politikken i fjor: «Det grønne skiftet har skapt et subsidiemonster, som Stoltenberg advarte mot. Det er her nå. Det kan ta mange år å venne næringslivet av med subsidier. Men samtidig er jeg sikker på at det kommer til å skje. For hele ideen med et næringsliv er at det skal skape verdier, ikke forbruke verdier.» «Wara tror subsidiesluket til havvind, hydrogen og batterifabrikker vil være tettet om noen år, …» «Til syvende og sist må næringslivet gå til markedet. Det er noe irrasjonelt over dagens system og et større tap enn skattebetalernes penger. Som regjeringens eget ekspertutvalg, finanspolitisk råd, sier, skaper det feil incentiver og advarer sterkt mot det. Over tid kan ikke noe som er ulønnsomt og irrasjonelt leve. Det er det Stoltenberg sier: På et tidspunkt må det slutte.» Kilde: https://www.dn.no/politikk/tor-mikkel-wara/jens-stoltenberg/subsidier/tor-mikkel-wara-det-gronne-skiftet-har-skapt-et-subsidiemonster/2-1-1821575 Det er ingen tilfeldighet at Wara peker på hva Stoltenberg har uttalt tidligere. Også store deler av den røde siden i norsk politikk inkludert Ap er etter min forståelse sterkt preget av det nyliberalistisk ideologiske tankegodset om næringsnøytralitet og at markedet må velge morgendagens vinnere. Ap er nok mer villig enn høyresiden (så lenge det ikke er snakk om oljenæringen, da «hiver» de blå milliarder i fleng til næringen) til å bruke statens virkemiddelapparat og subsidier til å hjelpe bedrifter/industri over midlertidige kneiker, men Ap er like uvillig som de blå når det gjelder å subsidiere ordinær drift. Stoltenbergs uttalelse i hans egen biografi om at «på et tidspunkt må det slutte» er dessverre ikke tomme ord. Det er en beinhard politisk realitet. Se bare på hva som skjedde med REC da Kina rundt 2005 tok i bruk sine statsmuskler til å erobre verdens solcellemarkeder. Det som rundt årtusenskiftet så ut til å bli det norske samfunnets neste store eksportnæring/levebrød, solcelleindustri, et område vi den gangen var blant de beste i verden på er nå borte. Kinesisk industri beskyttet av den kinesiske staten har i dag stjålet det meste av verdensmarkedet for solceller, vindturbiner, elektriske kjøretøy, smarte strømnett, batteriteknologi, m.m. som trengs for å omstille samfunnet vekk fra fossil energi over til et samfunn drevet av fornybar energi. Jeg skriver «stjålet markedet» fordi kinesiske myndigheter har med overlegg og målrettet brukt statsstøtte og subsidier siden 2000-tallet på å etablere verdensledende kinesiske kunnskapsmiljøer, en storskala industriell produksjonskapasitet, forsyningslinjer for råvarer og energi, samt et globalt salgs- og distribusjonsnett for å få produktene ut til kundene. Kina har med andre ord brukt statens muskler sammen med lokalt kjempedigert næringsliv til å bli den som i dag har de beste produktene og som kan produsere de billigst mulig innen grønn teknologi. Og hvis dette ikke er nok til å skyve brysomme konkurrenter til skifteretten, vil den kinesiske staten stille opp med subsidier som gjør kinesisk industri i stand til å overprodusere og mette markedene så mye at markedsprisen på grønn teknologi faller under det som mulig for noen å produsere med overskudd. Det var bla. slik norske REC ble skvist ut. Kina har ikke bare startet tidlig og investert heftig, de konkurrer i tillegg med urent trav (subsidier så mye som trengs for å nå målsetningene). Dette er hva Morrow og andre bedriftsetableringer som i dag vil inn på markedene for grønn teknologi som Kina har bestemt seg for å eie står overfor. Det er mildt sagt naivt å tro at Morrow, Northvolt, Freyr og andre forsøk på å etablere batteriproduksjon i Europa kan kunne konkurrere med kinesiske selskaper på markedets betingelser alene. Men hvorfor gjør Kina dette? De har sannsynligvis brukt abnorme milliardbeløp fra statskassen over flere tiår, og har høyst sannsynlig så langt gått med et dundrende underskudd. Skjønner ikke kinesiske myndigheter det som Wara fremhever: «For hele ideen med et næringsliv er at det skal skape verdier, ikke forbruke verdier»? Svaret er at dette gjelder grønn energiteknologi. Dyrtiden etter 2022 som følge av krigen i Ukraina og problemene som dagens krig mot Iran skaper har fått opp mange vestlige politikeres øyne for at oljealderen bør avsluttes og få fart i det grønne skiftet. Dette så kinesiske myndigheter for 20-30 år siden. Kina «tjuvstartet» imidlertid allerede på 2000-tallet ved å investere tungt og målrettet for å etablere et teknologisk forsprang og kontrollen over morgendagens verdensmarkeder, mens vi i Vesten tviholdt på vår oljeøkonomi og dermed avhengigheten av en ikke fornybar engangsressurs. Det var verken klimahensyn eller «grønn ideologi» som lå bak dette valget. Kinesiske myndigheter har hele veien sagt at de vil ikke gjøre samme tabbe som Vesten å basere sin energiforsyning på import av fossile brensler. Det er for dyrt og sikkerhetsmessig for sårbart. Kina skal være selvforsynt med energi. De tok derfor i bruk lokale kullforekomster og satte i gang med å bli verdensmestere og totaldominerende i morgensdagens fornybaralder, både for å omdanne eget samfunn som en elektrostat og for å etablere samme dominerende posisjon i verdensøkonomien i fornybaralderen som USA/Vesten hadde og har i oljealderen. Lykkes Kina med dette vil de få tilbake subsidiene med renter og vel så det når resten av verden tvinges til å elektrifisere. Sett i dette perspektivet blir det trist og leit at FrP anser subsidier til grønn teknologi som sløsing og flertallet i øvrige politiske kretser og i næringslivet holder på dette tankegodset om at hele ideen med et næringsliv er at det skal skape verdier, ikke forbruke verdier, og at det er markedskreftene alene som bestemmer hvem som har livets rett. Hvis vi Norge og andre vestlige land skal kunne etablere levedyktige industrier innen fornybaralderens energiteknologi, elbilteknologi, batterier m.m. så har vi intet alternativ enn å gå den samme løypa som Kina har gått, etablere egne grunnvitenskapelige og teknologirettede kunnskapsklynger som kommer på samme nivå som de kinesiske, og etablerer en industribase som kan produsere like billig som det kinesiske selskaper kan. Dette er i grove trekk samme oppskrift norske myndigheter brukte da vi skulle lære oss offshore olje og gassutvinning på 70- og 80-tallet. Jeg skulle svært gjerne sett at politikerne i Ap, H og andre ansvarlige partier innser at Morrows konkurs må besvares med mer statlige midler og ikke toede hender og intetsigende utsagn om at dette er trist. La staten kjøpe konkursboet, etabler StatBatt på dette fundamentet og sett i gang med å etablere Norge som en foregangsnasjon innen batteriproduksjon. Endret 8. mai av Tronhjem 1
Anbefalte innlegg