Må en ha sex i ett forhold??

[knopflerbruce]

leticia skrev (1 time siden):

Ser du ikke at du og din konservative / antifeministiske gjeng som ønsker / eller blir nødt til å dra til Asia eller på bedehuset for å finne seg kvinnfolk, fordi dere ikke henger med i utviklingen av vårt likestilte samfunn, er de som best passer beskrivelsen "simpete" her? 

Forskjellen på deg og @knopflerbruce handler egentlig  om at han ser på kvinner som mennesker, mens du, slik jeg tolker deg, ser på dem som noe du "har rett på", noe du har et krav om å få en sjanse hos fordi du selv har lyst til å bli far.

Den anonyme du sikter til, jeg reagerer på innleggene, de har en ganske negativ holdning til menn generelt. Ganske sikker på at jeg har svart på noen av dem også,  men man gir egentlig opp litt når innlegg er så langt inni egen boble at jeg ikke ser på det som mulig at boblen sprekker. Men for deg, der ser jeg fremdeles mulighet til å trenge inn, har ikke gitt deg helt opp enda. 😄😘

Jeg skjønner at det må føles vanskelig å ikke bli sett, for alle har et iboende  behov for å bli møtt med kjærlighet og å bli sett. Men jeg tviler på at denne "grudgen" du har mot vestlige, likestilte kvinner er måten du vil nå frem på. Du kan jo fint favorisere asiatiske kvinner fordi du liker dem bedre uten all denne negative praten om norske, likestilte kvinner (og menn som støtter opp om likestilling og feminisme). 

 

 

 

Vel ja, jeg tenker at om jeg er interessert i noen, er det min oppgave - og min oppgave alene - å være en person som gjør den personen interessert. I den grad jeg ikke lykkes, er det meg det står på og ingen andre. Så ser jeg løsninger og muligheter, ikke hindre og problemer. Har du en god plan og litt kreativitet og positivitet, er mye gjort.

Jeg løpte Arendal - Lillesand på den kaldeste dagen i november (fint med medvind, selv om nordavind gjorde at det frøs på overalt). 42km i minusgrader. Dagen før var det såvidt noen blå, løpte ut i skjorte og badeshorts - men etter 10km oppdaget jeg at jeg hadde tatt feil skopar, som er vesentlig tregere enn "go-parene". Pessimisten hadde bannet og svertet, klaget over uflaks og tenkt "nå ødela jeg alt". Jeg humret over egen idioti, hutret meg hjem og løpte dagen etter istedet - med litt mugne bein etter 10km i bra driv i banken dagen før. Men det var distansen, da... 42km solo i kulde er LANGT. Du kan gjerne grave deg ned i pessimistiske tanker da også, for du ser virkelig ikke mål mentalt før du har løpt en god stund, og du VET den siste timen blir vond. Så du tenker hvordan du kan angripe det på best mulig måte, og leter etter måter å motivere deg selv underveis. Om det så er å ta en kilometer av gangen, en sving av gangen, lyktestolpe for lyktestolpe, regne algebra, "høre" musikk mentalt - whatever makes time fly og du ikke tenker på beina. Det finnes analoger til dating i dette, også. Skal du liksom se på deg selv som uheldig over alt som ikke går din vei? Sutre og gi opp hvis du gjør en bommert? Hva med å ta det du har og gjøre det beste ut av det, og forbedre det du kan forbedre, hvis du frykter status nå ikke er nok?