Kultur: Sjefer som "synes" blir viktige

[lada1]

Jeg  la merke til begrunnelsen til Norges Skiforbund for å utelate Emil Iversen i et verdenscuputtak. Her var det en sjef som kom med sine egne vurderinger og synsing. Jeg er ikke engasjert i denne saken, men jeg legger merke til at ledere ofte er ivrige etter å utøve "fri synsing".  

Slik "synsing" kan sikkert være OK dersom dette var et privat anliggende - men i offentlig sammenheng blir vel dette litt "trump"/ukultur? Trump har jo trukket dette veldig  langt - han kan synes veldig fritt uavhengig av fakta 🙂

Uforutsigbar synsing i beslutning-sammenhenger skaper lett oppmerksomhet og gjør synsere med makt unødvendig mektige? Noe vi helst burde klare oss uten?

Endret søndag kl 08:41 av lada1

[Salvesen.]

Nå er jo nettopp oppgavene til en leder å lede og utvikle folk. Slik at en i noen situasjoner må lede folk til å ta kjipe valg for å sørge for utvikling. 
dette kan være alt i fra å ta på seg kjipe arbeidsoppgaver til å ta seg fri.

kjenner ikke til denne situasjonen men skriver bare på generelt grunnlag.

[lada1]

20 hours ago, Salvesen. said:

Nå er jo nettopp oppgavene til en leder å lede og utvikle folk. Slik at en i noen situasjoner må lede folk til å ta kjipe valg for å sørge for utvikling. 
dette kan være alt i fra å ta på seg kjipe arbeidsoppgaver til å ta seg fri.

kjenner ikke til denne situasjonen men skriver bare på generelt grunnlag.

En leder som søker konsensus og unngår kontroversielle/diskuterbare beslutninger blir også mindre "synlig" og reduseres mer til en "administrator"/"sekretær" som fortjener mindre lønn.

Motsatt: En leder som skal markere seg ved å "optimalisere" og "synse" (ofte uforutsigbart) i enhver situasjon, blir gjerne oppfattet som viktig og fortjener høy lønn. De "under" lederen bør være lojale og kan senere ellers lett komme uheldig ut av slik "leder-synsing".

Dette er litt kultur. Trump er super-ekspert/gud i denne sammenheng🙂

 

Endret mandag kl 05:46 av lada1

[Reg2000]

50 minutes ago, lada1 said:

En leder som søker konsensus og unngår kontroversielle/diskuterbare beslutninger blir også mindre "synlig" og reduseres mer til en "administrator"/"sekretær" som fortjener mindre lønn.

Motsatt: En leder som skal markere seg ved å "optimalisere" og "synse" (ofte uforutsigbart) i enhver situasjon, blir gjerne oppfattet som viktig og fortjener høy lønn. De "under" lederen bør være lojale og kan senere ellers lett komme uheldig ut av slik "leder-synsing".

Dette er litt kultur. Trump er super-ekspert/gud i denne sammenheng🙂

 

Du blander sammen det å ta en upopulær men riktig avgjørelse og det å være en korrupt idiot (Trump). 

[Salvesen.]

lada1 skrev (52 minutter siden):

En leder som søker konsensus og unngår kontroversielle/diskuterbare beslutninger blir også mindre "synlig" og reduseres mer til en "administrator"/"sekretær" som fortjener mindre lønn.

Motsatt: En leder som skal markere seg ved å "optimalisere" og "synse" (ofte uforutsigbart) i enhver situasjon, blir gjerne oppfattet som viktig og fortjener høy lønn. De "under" lederen bør være lojale og kan senere ellers lett komme uheldig ut av slik "leder-synsing".

Dette er litt kultur. Trump er super-ekspert/gud i denne sammenheng🙂

 

Ledere ryker om de ikke gjør en god jobb. 
 

men, det finnes ett hav av ledere som er gode til å lure folk til at de er god i jobben sin og at avgjørelser er rett. Det kan funke i en periode, men ikke over tid.

[Vokteren]

Salvesen. skrev (55 minutter siden):

Ledere ryker om de ikke gjør en god jobb. 
 

men, det finnes ett hav av ledere som er gode til å lure folk til at de er god i jobben sin og at avgjørelser er rett. Det kan funke i en periode, men ikke over tid.

De dårlige lederne som overlever lengst, er gjerne de som smisker oppover, men som pisser nedover.
Dvs er synlige på områder som blir lagt merke til.
Fine hallelujabeskrivelser for toppledelsen, men som må støtte seg på noen få lojale medarbeidere for å løse praktiske oppgaver. Som behandler andre som luft, særlig de som tør å peke på utfordringer og forbedringspotensialer.

[lada1]

Jeg tror at samfunnet kan tjene godt på bedre lederkultur. Folk med mye makt og veldig god lønn får ofte synliggjort visse uheldige diagnoser som en med fordel kan være bevisst på 🙂  Noen mestrer - andre ikke.

Endret mandag kl 12:57 av lada1