Hva skal jeg gjøre? Jeg er desperat

[torbjornen]

Gjest 03488...d3d skrev (17 timer siden):

Jeg har forresten en voksen datter, var aldri noe problem med henne. Hun er blitt en fornuftig og super ung dame.

Men de yngste er virkelig crazy ! 

Anonymous poster hash: 03488...d3d

Kan ho vere til hjelp? Har du foreldre, onklar eller tanter som kan hjelpe?

[OMyre]

Gjest 5af81...6d5 skrev (På 27.11.2025 den 0.26):

Hva f kan en kirke bidra med her? 🫣

Anonymous poster hash: 5af81...6d5

Er blitt mere og mere populært å være hedning. Ikke rart islam er på fremmarsj i Norge, de holder sammen sosialt og hjelper hverandre.

[mad.cat]

Gjest 03488...d3d skrev (18 timer siden):

Jo, jeg må nok stresse med det. De dreper hverandre nesten. Han på 8 fant en kniv og gikk etter han på 5. De skader hverandre hardt. Slår, kaster ting på hverandre osv. Jeg prøver å stoppe de. Men det er altfor vanskelig!  Vi kan ikke kjøre bil noen plass, kan ikke gå på besøk, heller ikke ha besøk. De krangler og han på 5 år kaster drikkeglass på gulvet. Skriker sinnsykt høyt ! Det er virkelig ille ! Alle gråter til slutt... får vondt av å bli slått osv. Jeg har allerede fått hørselen skadet pga mye støy, bruker hørselvern hver dag. 

Jeg makter ikke mer. Og klarer ikke å følge de opp. Sånn som jeg vet jeg burde gjøre ! 

Hobbyer og tv har jeg ikke særlig tid til. Kan ikke gå ut av huset. Det er sinnsykt jobb med hus, klær, alle skal dusje, matpakker, you name it. Lekser har jeg gitt opp 

Anonymous poster hash: 03488...d3d

Dette er jo ikke normalt. 
Dere trenger hjelp, du trenger ikke utlevere drikkingen din samtidig er det viktig at du vet at når du drikker så fucker du med ditt eget nervesystem; du vil ha lavere terskel for å bli agitert og irritert og la deg vippe av pinnen. Det gjelder først og fremst når du er edru. Du får også dårligere søvn som gjør at du faktisk klarer og orker mindre enn når du ikke drikker, alkoholen blir dermed ditt femte barn som egentlig suger mer energi fra deg enn de fire andre, du bare merker det ikke like tydelig selv fordi du finner en slags midlertidig trøst i at du nummes av alkoholen når du drikker.

Hvis barna dine er så små og de har en viss grad av kontakt med barnefar antar jeg at du/dere har vært gjennom ett brudd ? Nylig..? (Altså etter femåringen ble født?) I så fall er dere jo alle ganske enkelt i en slags livskrise. Jeg skjønner at du mener det er lite å hente fra far, men så lenge han ikke er fullstendig ubrukelig eller skadelig for barna bør du virkelig gå inn for at de er mer hos ham.

Det som bekymrer meg først og fremst er at vold har blitt så normalt i husholdningen din at det er måten barna dine kommuniserer på, hvordan håndterer du og barnefar egen frustrasjon når den oppstår? Er dere gode på selvregulering? Gir dere ungene reguleringsstøtte? Eller blir du/dere selv dratt inn i dragsuget med sinne, rop og frustrasjon ?

Anbefaler deg denne videoen: 

 

[opensky]

Syntes det er utrolig vondt at du skal gå igjennom alt dette alene. Ta en telefon til kommunen din, kanskje de kan sette deg på rett spor. Bare husk at det er håp. I en perfekt verden er man to om dette så jeg skjønner det er ekstra vanskelig for deg når du er alene og med 4 barn i tillegg.

Ta noen telefoner til kommunen og forklar situasjonen, de kan kanskje guide deg videre.

Håper det løser seg etterhvert ❤️