Føler jeg ikke lykkes i livet, ser ikke noe mening i ting mer

[Gjest 3ff63...3e9]

Colin. skrev (31 minutter siden):

Så du er uenig i at norske menn er ettertraktet i utlandet?

Du trenger ikke å beklage. Den eneste man trenger å beklage ovenfor er seg selv om man har tatt dumme valg, eller følger ditt råd om resignasjon vedrørende ønsket om egen familie, og heller ta til takke med noen fordi det er hva feminister forlanger at man gjør når man kommer innen en viss alder. Nei du, kan dem ha krav, så kan vi også. 😊

Hør nå. Jeg ser det er hakk i plata med deg og du har skrevet de samme tingene på forumet her i flere år, noe som svekker troverdigheten din betraktelig - så jeg skjønner at det er helt unødvendig å gi deg en tilbakemelding eller et svar, men jeg gjør det for trådstarter sin del og for andre som eventuelt skulle lese tråden, sin del. En mann i 40-årene svært lite attraktiv for en kvinne "i sin beste alder" når det kommer til å stifte familie. Unntaket er om han er svært velstående, noe de færreste er i samfunnet vårt i dag (disse er gjerne også allerede etablerte, eller ønsker ikke å etablere seg). @Krig og fred dekker dette kort og godt i sitt innlegg. 

Unge mennesker har mer energi, takler gjerne stress og utfordringer i hverdagen bedre, de tåler mindre søvn i hverdagene, og det er helt vanlig at man velger noen på rundt samme alder når man skal stifte familie. Vanligvis er mannen et par år eldre. En mann i 40-årene kan derimot være ganske ideell for en kvinne i starten av 30-årene som vil begynne å stifte familie, og det er mange av disse. Med andre ord har trådstarter gode muligheter om han har hjertet på rett sted, og ikke minst gode holdninger. Mange par får barn når de er over 30 år og det er uproblematisk, viktigste er vel at noen får barn! I 40-årene har man livserfaring, man er forhåpentligvis mer emosjonelt intelligent og moden, og vet bedre hva som er "rett og galt" i foreldrerollen. Så der er mange positive og negative sider ved å få barn i ung alder vs. eldre alder (antyder ikke at du er gammel, trådstarter, men er naturligvis en vesentlig forskjell på 20-årene og 40-årene).

Jeg skal ikke avspore mer og bite på agnet til han jeg siterer, men jeg håper og tror at trådstarter har bedre holdninger en vedkommende jeg siterer. Med slike holdninger kommer man ingen vei, man blir sittende i en kjeller og råtne mens man er tastaturkriger på heltid. Jeg håper på tilbakemelding fra trådstarter, ikke nødvendigvis rundt dette temaet, men sånn generelt, for det å bli glad i livet og seg selv før man begynner å stifte familie, date og gjøre andre ting, er kjempe viktig. Det er faktisk lurt å ha "hodet på riktig plass" før man begynner med utdannelse også, slik at man slipper å gå på en enorm smell og droppe ut, og sette seg selv enda mer tilbake, for så å få en større knekk i selvbildet. 

Personlig har jeg liten sympati for de som vender hatet utover i stedet for å jobbe med seg selv. Trådstarter slår meg som typen som heller vil jobbe med seg selv enn å legge et samfunn og et annet kjønn for hat. Og det er en utrolig god start. Den eneste grunnen til at man da ikke finner partner, er at man rett og slett ikke kommer seg ut, møter nok mennesker og har ellers andre utfordringer som gjør dette vanskelig. Det handler ikke om at man ikke er god nok, for trådstarter er definitivt god nok. 

Anonymous poster hash: 3ff63...3e9

[Gjest a3a0d...545]

Gjest e26c2...540 skrev (På 22.9.2025 den 8.04):

Hei, lykkes ikke i livet hvor alle andre gjør det; 

 

Det du nevner i punktene dine er IKKE gyldige grunner for å si man har lykkes i livet.
ALDRI..tro det.

Det å få barn er beinhardt, både på deg selv og den du gjør det med, halvparten ender opp med å bryte med partneren sin og får dermed enda dårligere livskvalitet ( plutselig må du forholde deg til noen du ikke lenger har noe med å gjøre) 
Det er heller ikke gitt at det gir deg noe mer glede, for mange ja, for noen nei.

Jobbsituasjonen din er vel egentlig majoriteten av oss i? Syntes ikke det har noe unikt ved seg som tilsier at man kan si man lykkes i 99% av det som skjer i verden.. De som "lykkes" i jobb er de som kommer på nye ting, de som løser verdensproblemer..Ikke de som klarer å være på rett sted til rett tid og ha litt flaks som dytter de i ryggen.

Du ville ikke vært lykkeligere med 10mill på bok, du hadde hatt andre typer problemer, bare ikke knyttet til finans.

Liten familie, ikke noe å gjøre med, du kan jo prøve å gi litt mer av deg selv kanskje, men sjelden det går noen vei da familie ofte er satt i stein.

Det du kan derimot gjøre noe med er venner og relasjoner.
Kollegaer kan du få en god relasjon til som oftest, det handler bare om å prøve og feile.
Venner, tja den er verre. Letteste er nok å finne andre med like hobbyer + så man har noe å snakke om.
Til syvende og sist er jo ikke vennskap noe annet enn en man kan prate med.
Utfordre deg selv til å prøve nye ting?  ta meg feks, jeg har hatt lyst å kjøre motocross i alle år, familien hadde ikke råd til at jeg kunne gjøre det, når jeg 18 var det rett inn i jobblivet, 20 fikk jeg dame, og derifra løp bare tiden fra meg.
De siste 12 årene føles som om det har vært 2 år.
Tok nå steget og bare kjøpte en, dro på nærmeste bane og prøvde meg frem, 12 åringer suste forbi meg, 70 åringer suste forbi meg, men jeg kjente på en lykkefølelse ( selvfølgelig også skam, flauhet, redsel og alt som følger med å prøve noe nytt som man ikke er flink i, i et miljø man ikke vet noe overhodet om ) Over tid satser jeg på at alt dette går over til bare gode følelser, som regel gjør det jo det bare man ser tilbake på sitt eget liv.
Ting er ikke bygd over natta, det gjelder relasjoner, tillit og alt som hører til.

 

Prøv å utfordre deg selv litt, ikke gjør den klassiske feilen som mange gjør ved at de prøver å imponere hele tiden, eller at man går rundt å unnskylder for seg selv.

Bare vær deg selv, på godt og vondt. Så ordner det meste seg, det er vanskelig å tenke sånn nå, men med tid lærer du deg det også.
 

Anonymous poster hash: a3a0d...545

[Colin.]

9 minutes ago, Guest 3ff63...3e9 said:

Hør nå. Jeg ser det er hakk i plata med deg og du har skrevet de samme tingene på forumet her i flere år, noe som svekker troverdigheten din betraktelig - så jeg skjønner at det er helt unødvendig å gi deg en tilbakemelding eller et svar, men jeg gjør det for trådstarter sin del og for andre som eventuelt skulle lese tråden, sin del. En mann i 40-årene svært lite attraktiv for en kvinne "i sin beste alder" når det kommer til å stifte familie. Unntaket er om han er svært velstående, noe de færreste er i samfunnet vårt i dag (disse er gjerne også allerede etablerte, eller ønsker ikke å etablere seg). @Krig og fred dekker dette kort og godt i sitt innlegg. 

Unge mennesker har mer energi, takler gjerne stress og utfordringer i hverdagen bedre, de tåler mindre søvn i hverdagene, og det er helt vanlig at man velger noen på rundt samme alder når man skal stifte familie. Vanligvis er mannen et par år eldre. En mann i 40-årene kan derimot være ganske ideell for en kvinne i starten av 30-årene som vil begynne å stifte familie, og det er mange av disse. Med andre ord har trådstarter gode muligheter om han har hjertet på rett sted, og ikke minst gode holdninger. Mange par får barn når de er over 30 år og det er uproblematisk, viktigste er vel at noen får barn! I 40-årene har man livserfaring, man er forhåpentligvis mer emosjonelt intelligent og moden, og vet bedre hva som er "rett og galt" i foreldrerollen. Så der er mange positive og negative sider ved å få barn i ung alder vs. eldre alder (antyder ikke at du er gammel, trådstarter, men er naturligvis en vesentlig forskjell på 20-årene og 40-årene).

Jeg skal ikke avspore mer og bite på agnet til han jeg siterer, men jeg håper og tror at trådstarter har bedre holdninger en vedkommende jeg siterer. Med slike holdninger kommer man ingen vei, man blir sittende i en kjeller og råtne mens man er tastaturkriger på heltid. Jeg håper på tilbakemelding fra trådstarter, ikke nødvendigvis rundt dette temaet, men sånn generelt, for det å bli glad i livet og seg selv før man begynner å stifte familie, date og gjøre andre ting, er kjempe viktig. Det er faktisk lurt å ha "hodet på riktig plass" før man begynner med utdannelse også, slik at man slipper å gå på en enorm smell og droppe ut, og sette seg selv enda mer tilbake, for så å få en større knekk i selvbildet. 

Personlig har jeg liten sympati for de som vender hatet utover i stedet for å jobbe med seg selv. Trådstarter slår meg som typen som heller vil jobbe med seg selv enn å legge et samfunn og et annet kjønn for hat. Og det er en utrolig god start. Den eneste grunnen til at man da ikke finner partner, er at man rett og slett ikke kommer seg ut, møter nok mennesker og har ellers andre utfordringer som gjør dette vanskelig. Det handler ikke om at man ikke er god nok, for trådstarter er definitivt god nok. 

Anonymous poster hash: 3ff63...3e9

Her var det mange standariserte floskler. "Må være glad i seg selv først" "Ha gode holdinger" "Være moden og emosjonelt stabil".

Gjett hva, det kan man være og fortsatt ikke bli sett. Det å velge partner etter høyde, muskler og status, feile, for så å kritisere andres måte å finne løsninger på, vitner derimot om emosjonell ustabilitet. 😛

Det spiller liten rolle hva dere mener er ettertraktet eller ei, når man selv kan gå ut og møte realiteten og innse at en feministisk tankegang bare låser ens muligheter, som nok er den tiltenkte tanken.

[piemouri]

Gode og interessante svar til TS. Jeg legger til at tenkte problemer er ofte større enn de ekte. Det virker som du har grodd deg fast i et spor som er ganske overveldende å komme ut av. Jeg er ingen terapeut, men i noen faser av livet tror jeg mange har godt av å snakke med noen profesjonelle, i hvert fall om man ikke har nære relasjoner/familie, eller venner man kan lufte seg for.

Hva om du senker forventningene til deg selv, og bestemmer deg/erkjenner at fortiden er et lukket kapittel (en lukket bok du kan bla i av og til), fremtiden har du ikke en anelse om hvordan blir, mens øyeblikkene og tiden du er i nå, kan du alene gjøre dine valg og velge hva du skal gjøre. Det er gjennom trening på det ubehagelige at man vokser. Vær uredd og ta sats. Ikke analyser for mye, og gjør mikro-endringer i livet ditt. Et lite steg om gangen, og du vil over tid se at det endrer seg. Den beste følelsen er å kunne stå sterkt i seg selv, helt uavhengig av hva andre mener, har ment, eller kommer til å mene. Mål deg kun med deg selv, og ingen andre. Vi andre kan godt gi deg uendelig med tolkninger og råd, men til syvende og sist er det du som må gjøre jobben. 

[Gjest 3ff63...3e9]

Colin. skrev (36 minutter siden):

Her var det mange standariserte floskler. "Må være glad i seg selv først" "Ha gode holdinger" "Være moden og emosjonelt stabil".

Gjett hva, det kan man være og fortsatt ikke bli sett. Det å velge partner etter høyde, muskler og status, feile, for så å kritisere andres måte å finne løsninger på, vitner derimot om emosjonell ustabilitet. 😛

Det spiller liten rolle hva dere mener er ettertraktet eller ei, når man selv kan gå ut og møte realiteten og innse at en feministisk tankegang bare låser ens muligheter, som nok er den tiltenkte tanken.

Deg om det. Ingen grunn til å projisere din usikkerhet og dine vonde tanker om andre over på trådstarter. Han er ikke en del av din boble. 

Anonymous poster hash: 3ff63...3e9

[Colin.]

6 minutes ago, Guest 3ff63...3e9 said:

Deg om det. Ingen grunn til å projisere din usikkerhet og dine vonde tanker om andre over på trådstarter. Han er ikke en del av din boble. 

Anonymous poster hash: 3ff63...3e9

Det er jo du som forteller TS at han må ta til takke med de som er innenfor i ditt hodet, så det er jo du som projiserer din usikkerhet. Jeg bare sier at det du hevder ikke stemmer. I utlandet kan man møte kjærlige kvinner i 20-årene som hadde prist seg lykkelig over å kunne starte egen familie og et langvarig forhold med en norsk mann.

[Gjest 3ff63...3e9]

Colin. skrev (1 time siden):

Det er jo du som forteller TS at han må ta til takke med de som er innenfor i ditt hodet, 

Det er slik du tolker det. Du er ikke trådstarter. Dette handler ikke om deg. Jeg skrev en lang novelle, og du plukket ut dette og projiserer dine tanker og følelser på et innlegg skrevet på generelt grunnlag som er ment for refleksjon og for å hjelpe noen som har det vanskelig med å kanskje finne en annen vei ut av en vanskelig situasjon. Ingenting er skrevet i stein, mener nå jeg, men du ser ut til å mene noe annet. Du siterte trolig det mest uviktige i hele situasjonen til trådstarter. Med andre ord har du ingen hensikt til å hjelpe, ei omsorg for trådstarter. Det er både flaut og upassende, og hvert innlegg du skriver, handler ikke om andre enn deg selv.  

Trådstarter er forresten voksen nok til å ikke falle for incelpropaganda. Antar jeg, og håper jeg. Menn fortjener bedre enn dette, det finnes unge, flotte menn som taper livet sitt til slikt piss. Voksne menn også, for så vidt. Potensiale som blir skylt ned i dass fordi de blir servert en idè som ikke har rot i virkeligheten, av menn på internett, som ikke vet hva som skjer utenfor kjelleren sin sine vegger. Tanker og meninger som blir satt i hodet deres når de er sårbare og trenger hjelp til å navigere seg i livet. Ulykkelige menn som sitter på nettet og hamrer løst på tastaturet, klare for å ødelegge andre menn sine liv, fullstendig blottet for nyanser. Stor grad av psykisk uhelse, som må forebygges da det ser ut til å være enormt vanskelig å reparere. Det viser hvor farlig det kan være, å dele tanker og meninger anonymt på internett. Ofte er det til stor hjelp, som jeg håper denne tråden kan være for trådstarter da han har fått flere nyttige svar, men dessverre er der et og annet grums. 

Livet er så kort, og jeg angrer litt på at jeg har brukt et par minutter av det på dette innlegget - mest fordi jeg håper at menn som deg, en dag skal våkne opp og innse at de kaster bort livet sitt på holdninger som bare graver graven deres dypere, men jeg vet jo innerst inne at den åpenbaringen kan ikke komme fra meg, det må komme fra en selv og ens vilje til å endre seg. Men så håper jeg også på at trådstarter kan bli glad i livet sitt og seg selv, og få på plass de ønskene han har. Det kommer ikke helt tydelig frem, men det virker som om familie og en karriere er ønskene, og at han er "på god vei" i livet og trenger å få noen brikker på plass raskt. Og som jeg skrev, er ingen av de tingene umulig for han i det hele tatt, det vil alle og enhver si - og oppi alt dette, plukker du ut 1) kvinner 2) utlandet og 3) hvor fælt samfunnet er mot deg, og så klarte du å flette inn "feminisme" et sted her. 

Min "feministiske" tankegang er full av muligheter, åpenhet, nyanser, pågangsmot, trygghet, selvtillit, empati og omsorg for andre mennesker. Jeg tror du trenger mer feminin energi, men enda viktigere en solid dose maskulin energi fra bra mannfolk. Så skal du se at livet blir bedre og det blir også mulig å få seg en dame!  

Anonymous poster hash: 3ff63...3e9

[Colin.]

50 minutes ago, Guest 3ff63...3e9 said:

Det er slik du tolker det. Du er ikke trådstarter. Dette handler ikke om deg. Jeg skrev en lang novelle, og du plukket ut dette og projiserer dine tanker og følelser på et innlegg skrevet på generelt grunnlag som er ment for refleksjon og for å hjelpe noen som har det vanskelig med å kanskje finne en annen vei ut av en vanskelig situasjon. Ingenting er skrevet i stein, mener nå jeg, men du ser ut til å mene noe annet. Du siterte trolig det mest uviktige i hele situasjonen til trådstarter. Med andre ord har du ingen hensikt til å hjelpe, ei omsorg for trådstarter. Det er både flaut og upassende, og hvert innlegg du skriver, handler ikke om andre enn deg selv.  

Trådstarter er forresten voksen nok til å ikke falle for incelpropaganda. Antar jeg, og håper jeg. Menn fortjener bedre enn dette, det finnes unge, flotte menn som taper livet sitt til slikt piss. Voksne menn også, for så vidt. Potensiale som blir skylt ned i dass fordi de blir servert en idè som ikke har rot i virkeligheten, av menn på internett, som ikke vet hva som skjer utenfor kjelleren sin sine vegger. Tanker og meninger som blir satt i hodet deres når de er sårbare og trenger hjelp til å navigere seg i livet. Ulykkelige menn som sitter på nettet og hamrer løst på tastaturet, klare for å ødelegge andre menn sine liv, fullstendig blottet for nyanser. Stor grad av psykisk uhelse, som må forebygges da det ser ut til å være enormt vanskelig å reparere. Det viser hvor farlig det kan være, å dele tanker og meninger anonymt på internett. Ofte er det til stor hjelp, som jeg håper denne tråden kan være for trådstarter da han har fått flere nyttige svar, men dessverre er der et og annet grums. 

Livet er så kort, og jeg angrer litt på at jeg har brukt et par minutter av det på dette innlegget - mest fordi jeg håper at menn som deg, en dag skal våkne opp og innse at de kaster bort livet sitt på holdninger som bare graver graven deres dypere, men jeg vet jo innerst inne at den åpenbaringen kan ikke komme fra meg, det må komme fra en selv og ens vilje til å endre seg. Men så håper jeg også på at trådstarter kan bli glad i livet sitt og seg selv, og få på plass de ønskene han har. Det kommer ikke helt tydelig frem, men det virker som om familie og en karriere er ønskene, og at han er "på god vei" i livet og trenger å få noen brikker på plass raskt. Og som jeg skrev, er ingen av de tingene umulig for han i det hele tatt, det vil alle og enhver si - og oppi alt dette, plukker du ut 1) kvinner 2) utlandet og 3) hvor fælt samfunnet er mot deg, og så klarte du å flette inn "feminisme" et sted her. 

Min "feministiske" tankegang er full av muligheter, åpenhet, nyanser, pågangsmot, trygghet, selvtillit, empati og omsorg for andre mennesker. Jeg tror du trenger mer feminin energi, men enda viktigere en solid dose maskulin energi fra bra mannfolk. Så skal du se at livet blir bedre og det blir også mulig å få seg en dame!  

Anonymous poster hash: 3ff63...3e9

Jeg siterte det viktigste. Å insinuere at TS ikke bør tenke tanken engang om å møte noen i 20-årene, når egen familie er viktig, er ikke å hjelpe vedkommende eller å ha hans beste interesse i tankene. Det er å være ugrei og begrensende.

Hvilken idé er det du snakker om som ikke har rot i virkeligheten? Les statistikk og hør på de som blir oversett. Det er ekstremt mange, og de fleste som lever denne realiteten, orker ikke eller tør sette ord på det, fordi det er et sårt emne. Som er forståelig.

Psykisk uhelse har vel aldri vært høyere enn det er nå i dette feministiske samfunnet. Rart, skulle jo trodd alt ville blitt bedre, men nei, fordi det har vist seg at de med makten til å velge, velger feil gang på gang i statusens navn. Du forteller meg om hva som er positiv feminin og maskulin energi, men de med makten til å velge klarer jo ikke å velge gjensidig respekterende forhold som varer engang.

[Gjest 3ff63...3e9]

Colin. skrev (7 minutter siden):

Jeg siterte det viktigste. 

Og det sier veldig mye at det du mener er viktigst, nemlig spørsmålet om en mann på 40 år kan få en dame som er 20 år yngre. For det, er det du bryr deg om. Ikke kjærlighet, ikke livskvalitet, ikke god helse, men seksuelt begjær. Et strålende verdisyn. Takk for bekreftelsen, dette har jeg ikke noe interesse av å diskutere videre da det for meg er ubetydelig. 

Anonymous poster hash: 3ff63...3e9

[Colin.]

1 hour ago, Guest 3ff63...3e9 said:

Og det sier veldig mye at det du mener er viktigst, nemlig spørsmålet om en mann på 40 år kan få en dame som er 20 år yngre. For det, er det du bryr deg om. Ikke kjærlighet, ikke livskvalitet, ikke god helse, men seksuelt begjær. Et strålende verdisyn. Takk for bekreftelsen, dette har jeg ikke noe interesse av å diskutere videre da det for meg er ubetydelig. 

Anonymous poster hash: 3ff63...3e9

Godt forsøk. Her avslørte du deg selv så til de grader. Var det jeg tenkte, du bryr deg ikke oppriktig om TS ønske og håp, du vil bare at han skal nøye seg med det du mener er riktig.