Debatt: Foreldre som gamer krangler mindre med barna

[BadCat]

Vi får se om noen tiår hvordan det går med genearsjon Alpha. Når disse har nesen planta i spill og SoMe får man håpe at det blir roboter til å ta vare på de eldre.

[Griever]

BadCat skrev (6 timer siden):

Jeg bestrider ikke at folk spiller, men at alle er gamere eller at de gamer.

Bestrid det alt du vil, det er det ordet betyr.

"Gamer" er dessuten ikke en beskyttet yrkestittel, med andre ord kan hvem som helst kalle seg gamer. Tanta di måtte gjerne kalt seg pianist, og en som skriver tekster uten å ha blitt publisert må gjerne kalle seg forfatter.

Om du synes det er ugreit så må du gjerne gjøre det. Men jeg er en gamer, og liker å game, og du har ingen makt til å bestride det med annet enn at du mener jeg ikke er det. Og det må du som sagt gjerne mene. Folk mener at jorda er flat også.

Knock yourself out.

[Vokteren]

Spillredaksjonen skrev (16 timer siden):

Debatt: Foreldre som gamer krangler mindre med barna

Forskning viser at foreldre som engasjerer seg i spillene, kan sette bedre grenser og bygge nærhet til barna, argumenterer Kris Munthe fra Barnevakten.no i dette innlegget.

Les hele saken på Gamer.no»

En merkelig konklusjon med klare logiske brister.

Forklaringen er nok at den som gamer , bruker så mye tid, energi og hjernekapasitet på dette at overskuddet til aktiv kommunikasjon med barna blir taperen. Vinneren er likegyldighet og lite engasjement.

Dette er ingen bærekraftig og positiv utvikling for kommende generasjoner….

[Sjørøver]

Niram skrev (9 timer siden):

Vanskelig dette. Har selv tre gutter i alderen 2,7 og 10. Spesielt eldste har utviklet et litt usunt forhold til spill,selv med strenge rammer. Selv er jeg oppvokst med spill, og elsker det. Spiller enda i en alder av snart 40 år, men ser samtidig utfordringene med at de blir så innmari hekta. Har bevisst holdt oss til Nintendo gaming da, pluss at eldste noen ganger spiller litt på telefonen. Fortnite og lignende får bli på ungdomsskolen først.

Mine er fortsatt så små at de ikke spiller. Men jeg synes også det er vanskelig, og har grublet mye på denne problemstillingen. 

 

Jeg spilte mye selv. Foreldrene mine satt egentlig ingen grenser. Det gjør at jeg ser nå, i retroperspektiv, at jeg sløste vekk enormt mye av livet mitt på meningsløse spill. Det er også noen ferdigheter jeg aldri fikk utviklet. 

 

Samtidig har jeg utrolig gode minner fra spill med venner, LAN og slikt. Så hvordan balanserer man det? Personlig så tenker jeg at de ikke trenger å spille online uten at det er en voksen i nærheten frem til de er rundt ti år. 

[Griever]

Eldstemann og jeg gamer en del sammen. Det er fantastisk. Jeg setter stor pris på tiden vi har sammen foran skjermen. 

Enn så lenge tar han begrensningene i spilletid veldig fint, (han er et barn, han misliker selvsagt alltid å måtte avslutte noe gøy) men om det er fordi jeg oftest gamer med han eller ikke har jeg ikke reflektert over. Men det er "vår" greie akkurat nå, og det er fint.

Har tenkt på hvordan det vil endre seg ettersom han blir eldre da. Men jeg kan ikke helt se at det er så mye annet å gjøre enn å ha klare rammer og grenser her som på andre ting.

[simalarion]

Overraskende at såpass mange høres like fordomsfull ut som Moren min på 90 tallet ang spilling å på GAMER.NO ...

Å skrive at man nok mister jobben av å Game er omtrent det samme som å si at man potensielt blir morder av å spille FPS (som det har vært u-tallige saker om i Media fra spilling ble en greie for alle) . Saken er at dette er er individuelt, enkelte mennesker har problemer med å sette grenser for seg selv å havner lett over i det man kan kalle et u-sunt forhold til det de holder på med, skulle det være Gamblilng, Alkohol, Hording osv osv også så har enkelte menneskter et problem å sette en sunn grense for sitt eget liv. Disse personene bør søke hjelp før det går får langt ja men det er nok ikke spilling som er HOVED problemet i første omgang, problemet er at disse personene ikke klarer å sette grensen for når det går utover andre ting i sitt liv slik at det da får en negativ innvirkning på sitt eget liv, for slike personer kunne det like gjerne vært Gambling/Festing osv osv som ble et problem som nevnt, de mangler rett å slett egenskapen å kunne sette grenser før det blir en negativ faktor i sitt eget liv, dette er har vi foreldre å senere psykologer til ....

Endret 1 time siden av simalarion

[Hansien]

Sjørøver skrev (3 timer siden):

 

Jeg spilte mye selv. Foreldrene mine satt egentlig ingen grenser. Det gjør at jeg ser nå, i retroperspektiv, at jeg sløste vekk enormt mye av livet mitt på meningsløse spill. Det er også noen ferdigheter jeg aldri fikk utviklet. 

 

Samtidig har jeg utrolig gode minner fra spill med venner, LAN og slikt. Så hvordan balanserer man det? Personlig så tenker jeg at de ikke trenger å spille online uten at det er en voksen i nærheten frem til de er rundt ti år. 

Har man en hobby og interesse man bruker mye tid på, uavhengig om det er gaming, fotball eller annet, så vil det alltid stjele tid fra andre ting. Slik er det bare.

Så lenge det er av sunnere verdier, slik som å stikke og sosialisere via lan, over nett og at dette resulterer i gode venner med lik interesse så mener ikke jeg at det har vært bortkastet.

 

Det kan uansett være sunt for ditt eget barn at du passer på at det blir mer variert hverdag enn bare spilling.