Hvis du er mann: Aldri vis at du er svak eller usikker !

[knopflerbruce]

Hvis man er redd for å være svak, er det en svakhet i seg selv. Det er å være menneske, og ikke noe som er turn-off i seg selv.

Du kan jo ta de mennene som vurderer "maskuliniteten" til alt de foretar seg for å fake et bilde av at de er så sterke og mandige. Er de sterke menn eller blir de egentlig ganske pinglete og svake fordi de må sjekke i "maskulinitetshåndboken" før de vurderer hva de skal begi seg ut på? Å stille seg spørsmålet "viser jeg svakhet nå?" er så tåpelig du får det. Det er et irrelevant spørsmål.

Styrke handler jo om å forholde seg til livet slik det er, Om å reise seg fra en nedtur, fremfor å ta på maska og late som at den ikke finnes.

[Griever]

Simen1 skrev (1 time siden):

Disse karene går all inn for jobben. Riktignok en jobb og ikke et forhold, men det hadde gått dårlig om de bare hadde gått halvveis inn for det.

Det du kaller "kalkulert og kald" er noe jeg vil kalle "grunnleggende HMS" i et forhold. Det er naivt å gå "all in" uten noen risikoanalyse og grunnleggende sikkerhet mot noe som over 50% sannsynlig kommer til å skje.

Særlig hvis du er mann så vil jeg bare nevne at kvinner kan være ganske så kalkulerende og kalde både når de velger hvem de vil bli sammen med og hvilke usagte krav de har for å fortsette forholdet. Menns skjebnefilosofi rundt forhold er mildt sagt naivt.

Vis meg gjerne den personen som mener at man ukritisk skal gå inn i et forhold, og forholde seg ukritisk for alltid. Det er ingen som mener det Selvfølgelig er en sunn skepsis sunt, og noen forhåndsregler og risikoanalyser burde taes.

Men tvilen og forsiktigheten du beskriver har ingen plass i det daglige i et etablert, sunt og friskt forhold. 👍

Endret 12 timer siden av Griever

[Simen1]

Griever skrev (12 minutter siden):

Men tvilen og forsiktigheten du beskriver har ingen plass i det daglige i et etablert, sunt og friskt forhold. 👍

Hvor mange prosent av etablerte forhold mener du er sunne og friske? Hvilken målestokk bruker man for å bedømme om akkurat sitt forhold er av det sunne og friske slaget eller ikke?

Gitt statistikken så bør man ikke være blindt naiv selv om man mener man har et sunt og friskt forhold. Jeg har kjenner flere som trodde de hadde det - helt til de forsto at det ikke stemte. En naivitet, som også kan kalles en sterk tillit i et forhold man trodde var sunt, som fikk seg en alvorlig kalddusj. NRK-serien singelåten tar også opp flere personers historikk med brudd som etter sigende kom ut av det blå.

Jeg fronter ikke overdreven skepsis på grensen til det sykelig sjalue. Jeg fronter en sunn balanse mellom de ytterpunktene. På samme måte som man ikke skal være sykelig sjalu og mistenksom i et forhold så skal man heller ikke være latterlig naiv og godtroende. Da smeller det 50% sannsynlig hardt en dag.

[Gjest 0d9a3...3e7]

Martelè skrev (2 timer siden):

Jøss, nå føler jeg meg kul

Du høres fornøyd ut, det er bra. 

Anonymous poster hash: 0d9a3...3e7

[Martelè]

Gjest 0d9a3...3e7 skrev (5 minutter siden):

Du høres fornøyd ut, det er bra. 

Anonymous poster hash: 0d9a3...3e7

En selvfornøyd jævel 😆

[Gjest 0d9a3...3e7]

Martelè skrev (13 minutter siden):

En selvfornøyd jævel 😆

👍😊

Anonymous poster hash: 0d9a3...3e7

[Gjest b87fa...e88]

Ok her er meg:

Har normal jobb og lønn, romslig økonomi, eier leilighet, bil, nedbetalt alt lån.
Etnisk norsk, har normalt utseende, høyde (181cm) og normal vekt og kropp, litt muskuløs, mørkt hår, blå øyne,
tidligere drevet mye med idrett, maskuline ansiktstrekk, tredagerskjegg.
Hater å snakke om det og jeg liker ikke skryte; mange jenter/damer har alltid sagt at jeg har vært veldig kjekk,
"du kan jo få hvem som helst", "råkjekk" osv. På videregående var det litt "Beatles" tilstander rundt meg uten at jeg forsto hvorfor,
både jenter og kvinnelige lærere (jeg var 18 år da) flørtet, skrek og hylte etter meg, det var veldig rart, men kult,
men jeg ble aldri klysete høy på pæra pga. av det, aldri vært det, alltid vært en mer ydmyk mann.
Kler meg i vanlige klær, t-skjorte med og uten trykk, olabuksa osv. avslappet stil.

Driver med data og musikk, spiller gitar, synger, tidligere spilt i band osv.

Har ikke noe mer "bagasje" enn de fleste.

Vanlig datingscenario for meg, som jeg vanligvis opplever det:

Etter å ha datet en liten stund, et par måneder feks., vært ute på cafeer, spist mat sammen, en restaurant eller to,
ser film, begynner å bli mer intime, begynt å ha sex.
Treffes kanskje en gang i uka, ikke mer i starten ihvertfall, ellers kan det bli 

Føler naturlig at jeg kan begynne å åpne meg mer og mer.

Kanskje snakker om ting som har vært vanskelig i barndommen, 
familien, forholdet til mor, far osv. , men ikke noe ting som er veldig uvanlig.
Snakker om vanlig ting, kanskje felles kjente (hvis noen)
Jeg fleiper kanskje litt om meg selv, selvironi (blir muligens tolket som dårlig selvtillit ..?)
Snakker kanskje om ting som har vært slitsomt på jobb, vanlige ting.

Kan hende jeg har vært ekstra kosete en kveld og trenger flere gode klemmer og holde rundt jenta/dama.
(Kanskje for tidlig, hun føler kanskje jeg er for klengete og needy ..?)

På et eller annet tidspunkt kan det hende hun sier: "vi må prate sammen"

"Vi kan godt fortsette å ha sex, men det blir ikke noe mer, vil ikke ha noe seriøst forhold.."

Det går en stund hvor vi fortsetter med sex, men det blir tilslutt bare selvpining for min del hvis jeg er forelska og
har utviklet mer følelser, noe som er normalt for meg for den jenta jeg har sex med flere ganger.
Jeg sørger alltid for at dama har nådd klimaks før meg, slik som vi moderne menn skal, noe jeg også ønsker å gi til damer, vil de skal ha det bra.
Har ofte hendt at damer ikke vil at jeg skal sove over, men jeg må dra hjem midt på natta.

Blir tilslutt "ghosta" eller lignende.
Ikke så lett å få vite hvorfor, men hvis jeg hører noe som helst så er det den vanlige, "tror ikke vi passer sammen" eller noe lignende.
Mulig de "slår opp" som en forsvarsmekanisme fordi de er redd for at jeg skal gå lei og "slå opp" med de.

Tror de kanskje blir skuffa over at jeg ikke er mer spennende enn de forventet, 
og når jeg åpner opp å viser hvem jeg er så er mystikken borte, og de synes kanskje jeg kjedelig.

Kanskje etter en stund så hører jeg at hun har møtt en annen og de skal gifte seg og få barn.

Har opplevd det noen ganger, men det er vel kanskje naturlig at slikt skjer.

Virker som om mange damer også bare vil ha sex, jeg mener ikke noe stygt med det, som mann forstår jeg det,
mange vil nok bare ha det moro og date rundt, slik som menn alltid har gjort.
Mulig jeg bare har møtt jenter som vil leve som i serien "Sex og singelliv", kanskje et storbyfenomen (Oslo).

Jeg har ikke bare møtt "supermodeller" som vet at de er fine, jeg møtt alle slags damer,
har ingen spesiell type damer jeg går etter, jeg liker alle typer.

...........

Jeg føler jeg kanskje spiller ut mine kort for tidlig, viser mine sårbare sider kanskje for tidlig,
før jenta har fått følelser for meg og jeg virker kanskje for needy, men jeg føler at jeg må få ballen til å rulle, damer kan til tider holde kortene veldig tett til brystet, så redd for å vise interesse, og da må noen (jeg) få ballen til å rulle ved å åpne meg å vise hvem jeg er.

Er veldig slitsomt å drive med dette, møte nye jenter og gå igjennom denne greia hver gang, har blitt helt utslitt og orker snart ikke mer, enklere å være alene,
har blitt dritt lei av dette egentlig.

Så sånn er det................

Anonymous poster hash: b87fa...e88

[23:4]

Gjest b87fa...e88 skrev (På 16.9.2025 den 19.10):

Etter mange år i det "moderne" norge og dating scenen har jeg erfart og lagt merke til "gamle" ting som fortsatt gjelder, selvom feminismen og kvinner sier noe annet: Som mann må du aldri vise at du er svak eller vise at du er usikker, du kan gjerne være det på innsiden, men du må ikke vise det.
De gangene jeg har vist usikkerhet, en svakhet eller noe annet som kan vise at jeg er sårbar, og faktisk et menneske, så har dama jeg har datet/vært sammen med mistet interessen, dette er så påfallende at jeg vil si at det er bedre for menn å gjøre som tidligere generasjoner menn og holde alt av "svake" følelser etc. inne i seg, for guds skyld ikke vis det foran kjæresten din.. hun mister respekten for deg som mann og partner/sexpartner, du blir nedgradert og tilslutt dumpa.
Jeg er snart 50 år og dette har vært en gjenganger siden jeg begynte å "date" jenter og damer, skulle ønske jeg hadde fulgt mitt eget råd.
Jeg har alltid vært en følsom mann og vist følelser etc. slik som en "moderne" mann skal gjøre, men det har sjelden gjort ting bedre.
Som mann må du alltid være den sterke i forholdet, du kan ikke vise svakhet uansett hva det moderne samfunnet sier at er greit, jenter har fortsatt instinkter fra da vi var "steinaldermennesker" og en "sterk" mann som tåler alt er fortsatt det de ser etter, det er noe feminismen ikke tar høyde for eller forteller, ivhertfall ikke menn.
 

Anonymous poster hash: b87fa...e88

Det sier vel stort sett en ting, du har valg feile damer !  Jeg har  noen like opplevelser ja, men det skurret litt og jeg viste hvordan det ville ende, jeg er en bestemt herremann, men kan også vise følelser om jeg vil. Og det er bare helt naturlig. Da må jeg finne en dame som faktisk stemmer med min personlighet. Og jo det er fult ut mulig. Det kan ta litt tid, feiling og prøving. O bare vær deg selv i datingen. Så om vedkommende du dater stikker ! Juble ! Hun var ikke rett for deg. Oppdage det og så håndtere det er hva det handler om. 

[Gjest 0d9a3...3e7]

Gjest b87fa...e88 skrev (17 minutter siden):

Ok her er meg:

Har normal jobb og lønn, romslig økonomi, eier leilighet, bil, nedbetalt alt lån.
Etnisk norsk, har normalt utseende, høyde (181cm) og normal vekt og kropp, litt muskuløs, mørkt hår, blå øyne,
tidligere drevet mye med idrett, maskuline ansiktstrekk, tredagerskjegg.
Hater å snakke om det og jeg liker ikke skryte; mange jenter/damer har alltid sagt at jeg har vært veldig kjekk,
"du kan jo få hvem som helst", "råkjekk" osv. På videregående var det litt "Beatles" tilstander rundt meg uten at jeg forsto hvorfor,
både jenter og kvinnelige lærere (jeg var 18 år da) flørtet, skrek og hylte etter meg, det var veldig rart, men kult,
men jeg ble aldri klysete høy på pæra pga. av det, aldri vært det, alltid vært en mer ydmyk mann.
Kler meg i vanlige klær, t-skjorte med og uten trykk, olabuksa osv. avslappet stil.

Driver med data og musikk, spiller gitar, synger, tidligere spilt i band osv.

Har ikke noe mer "bagasje" enn de fleste.

Vanlig datingscenario for meg, som jeg vanligvis opplever det:

Etter å ha datet en liten stund, et par måneder feks., vært ute på cafeer, spist mat sammen, en restaurant eller to,
ser film, begynner å bli mer intime, begynt å ha sex.
Treffes kanskje en gang i uka, ikke mer i starten ihvertfall, ellers kan det bli 

Føler naturlig at jeg kan begynne å åpne meg mer og mer.

Kanskje snakker om ting som har vært vanskelig i barndommen, 
familien, forholdet til mor, far osv. , men ikke noe ting som er veldig uvanlig.
Snakker om vanlig ting, kanskje felles kjente (hvis noen)
Jeg fleiper kanskje litt om meg selv, selvironi (blir muligens tolket som dårlig selvtillit ..?)
Snakker kanskje om ting som har vært slitsomt på jobb, vanlige ting.

Kan hende jeg har vært ekstra kosete en kveld og trenger flere gode klemmer og holde rundt jenta/dama.
(Kanskje for tidlig, hun føler kanskje jeg er for klengete og needy ..?)

På et eller annet tidspunkt kan det hende hun sier: "vi må prate sammen"

"Vi kan godt fortsette å ha sex, men det blir ikke noe mer, vil ikke ha noe seriøst forhold.."

Det går en stund hvor vi fortsetter med sex, men det blir tilslutt bare selvpining for min del hvis jeg er forelska og
har utviklet mer følelser, noe som er normalt for meg for den jenta jeg har sex med flere ganger.
Jeg sørger alltid for at dama har nådd klimaks før meg, slik som vi moderne menn skal, noe jeg også ønsker å gi til damer, vil de skal ha det bra.
Har ofte hendt at damer ikke vil at jeg skal sove over, men jeg må dra hjem midt på natta.

Blir tilslutt "ghosta" eller lignende.
Ikke så lett å få vite hvorfor, men hvis jeg hører noe som helst så er det den vanlige, "tror ikke vi passer sammen" eller noe lignende.
Mulig de "slår opp" som en forsvarsmekanisme fordi de er redd for at jeg skal gå lei og "slå opp" med de.

Tror de kanskje blir skuffa over at jeg ikke er mer spennende enn de forventet, 
og når jeg åpner opp å viser hvem jeg er så er mystikken borte, og de synes kanskje jeg kjedelig.

Kanskje etter en stund så hører jeg at hun har møtt en annen og de skal gifte seg og få barn.

Har opplevd det noen ganger, men det er vel kanskje naturlig at slikt skjer.

Virker som om mange damer også bare vil ha sex, jeg mener ikke noe stygt med det, som mann forstår jeg det,
mange vil nok bare ha det moro og date rundt, slik som menn alltid har gjort.
Mulig jeg bare har møtt jenter som vil leve som i serien "Sex og singelliv", kanskje et storbyfenomen (Oslo).

Jeg har ikke bare møtt "supermodeller" som vet at de er fine, jeg møtt alle slags damer,
har ingen spesiell type damer jeg går etter, jeg liker alle typer.

...........

Jeg føler jeg kanskje spiller ut mine kort for tidlig, viser mine sårbare sider kanskje for tidlig,
før jenta har fått følelser for meg og jeg virker kanskje for needy, men jeg føler at jeg må få ballen til å rulle, damer kan til tider holde kortene veldig tett til brystet, så redd for å vise interesse, og da må noen (jeg) få ballen til å rulle ved å åpne meg å vise hvem jeg er.

Er veldig slitsomt å drive med dette, møte nye jenter og gå igjennom denne greia hver gang, har blitt helt utslitt og orker snart ikke mer, enklere å være alene,
har blitt dritt lei av dette egentlig.

Så sånn er det................

Anonymous poster hash: b87fa...e88

Du må spørre de som har dumpet deg. Spør direkte, helt ærlig, hva likte du ikke med meg. Det er noe der som ingen ønsker å fortelle for å ikke såre deg. Det må du vite. Hvis ikke fortsetter dette.

Anonymous poster hash: 0d9a3...3e7