Jump to content

23:4

Medlemmer
  • Content Count

    29
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

5 :)
  1. Var en slow fader... Så er dette kapittelet avsluttet. Coffeee sin analyse var dønn rett. Fikk det endelig svaret etter å ha trålet nettet og alt stemte under emnet "Slow fader" alt det jeg faktisk har opplevd falt rett inn under den benevnelsen.
  2. Redd stumpene nå da og sett ned foten. Alle kan gjøre feil, men det du forteller er at du ikke bare er i tvil, du vet at du må sette ned foten. Gjør akkurat dette nå, ta så alt videre utifra det.
  3. Det du sier vil alle snille mennesker. Men du må ha med deg i tankene dine at mennesker du møter ikke alltid er det du har forestilt deg. Derfor ta aldri noen avgjørelser om forhold så lenge du er forelsket, vent til det har roet seg ned. Gi alltid aktuelle forhold god tid, se hvordan en partner reagerer på "stress" i forholdet og så ta avgjørelser. Binde seg for sterkt tidlig er aldri lurt, først når man er blitt mye bedre kjent kan slike tanker komme. Og dette tar alltid tid! Du trenger ikke terapeut for å få slike perspektiver på livet ditt. Gå alltid forsiktig frem, og endrings motstand hos en partner på områder der man må bli enige? Finne en felles plattform er alltid røde flagg. For dette kommer bare ikke til å endre seg mye videre. Jeg er selv akkurat der, men langt ifra slike signaler som du her beskriver. Da hadde jeg aldri tatt det videre.
  4. Du har nok rett i mye du her sier egentlig. Men hun sender kjærlighets meldinger hver dag, forbannet rar måte å dumpe noen på iallefall Vi bor jo ikke i lag, så å gå ut av dette med verdighet er jo ikke noe problem for henne. Det er bare å si at det er over, og så er det hele over. Jeg er glad i henne, men ikke knyttet sterke bånd til henne slik sett. Ville furtet for meg selv noen uker, og så gått videre. Hun har ikke små barn, hun har tenåringer. De er litt skeptiske men det er heller ikke rart. Men at de er det viktigste i livet hennes og vil alltid være det forstår jeg veldig godt. Jeg har god tid nå, vil uansett ikke date andre damer før forholdet med denne fine damen eventuelt er over. Om det drøyer til sommeren/ høsten er ikke noe krise. Men jeg vil vise at jeg ikke er slaven hennes Spiller hun et spill her finner jeg ut av det er det over på minuttet uansett. Hun er veldig "introvert" så det kan jo være en mulig forklaring. For når jeg kommer med forslag til å treffes som jeg vet passer i kalenderen hennes sier hun ja. Tar noen treff med henne til der jeg må få snakket litt om dette på en fin måte, om det ikke hjelper trekker jeg meg ut når tiden jeg har satt er nådd. Akkurat nå er jeg redd for å binde sterke bånd til henne på grunn av usikkerheten. Det er jo ikke bra det heller.
  5. Du er nok inne på det rette slik jeg føler det Jeg har tatt initiativ med barna hennes, men det ser ikke ut som de er klar for det enda. Hun har jo sine forpliktelser ovenfor de til de er voksne, og at hun tar det forstår jeg veldig godt. Noe annet ville jeg sett på som et stort rødt flagg. Jeg vil bare ha mer tid sammen med henne og er blitt utrolig glad i henne, hun sier at hun er det i meg også. Men så er det alle de komplikasjonene som virker inn på dette da! Når det går en uke eller mer mellom hver gang vi treffes blir jeg bare veldig usikker, lengtende og sår innvendig. Det kan ikke fortsette veldig lenge, men tror jeg gir det litt tid til. Føler med så lite tid sammen at jeg ikke kjenner henne skikkelig heller. Det vil man faktisk ikke gjøre før man bruker mange dager sammen, ja omtrent bor sammen egentlig. Og det kommer til å ta tid før det kommer til å skje. Jeg velger nå å gi det tid som sagt, men vil ikke leger gå å telle dager til neste treff. Bruke tid på å reise mer, hus og hjem. Setter en grense på et år, er det ikke i havn da går jeg videre. Forbannet dritt at ting blir så komplisert. Burde tenkt på akkurat det før jeg gikk inn i dette. Men den fordømte forelskelsen da Man lærer så lenge man lever, så går dette på trynet så gjør jeg aldri den tabben en gang til. Blitt litt for involvert i dette når vi offisielt et blitt et par, blir vanskeligere å bryte ut egentlig.
  6. Det vil hun selvfølgelig ikke akseptere, det forstår jeg også veldig godt. Jeg er bar ikke personen heller til å kjøre med forskjellige damer samtidig. Det vil aldri kunne fungere for meg. Vet ikke helt, er litt på samme sted som henne egentlig men ikke med skeptiske ungdommer som ikke helt kan akseptere et forhold nå. Trekker meg litt tilbake og lar kontakten mer bli opp til henne, bryter hun da ut av "forholdet" vi faktisk er enig om at vi har så går jeg bare videre. Tror jeg gir det litt mer tid, så tar jeg alt derfra. Neste forhold skal være fri for "barn" og slike komplikasjoner involvert. Men da kan det fort bli "barnebarn" som er inne i bildet. Ikke lett dette
  7. Har vært kjæreste med en dame i ca 4 måneder, vi har hatt sex og vi treffes ca en gang i uken. Men føler at interessen de siste ukene er blitt dårligere fra hennes side, det skal sies at hun jobber mye og har barn i tenårene. Det er ikke lett å finne tid å treffes alltid, det kan jeg leve med. Men det er stort sett bare jeg som tar initiativ når vi skal treffes, hun gjør det nesten aldri. Føler at dette hele er i ferd med å "ebbe" litt ut. Hun prioriterer egen familie langt foran meg, og det forstår jeg egentlig også. Men skal man få til et forhold må man prioritere hverandre også av og til. Det vil gå år før familierelasjonene endrer seg, og dette kan bli bedre tror jeg. Føler at det blir vanskelig å ta dette opp med henne. Noen gode råd? Er det å treffes en gang i uken nok til å få et forhold som varer? Iallefall den tiden det tar før ting endrer eg og ungdommen flytter ut? De har jo ikke forelsket seg og er skeptiske.
×
×
  • Create New...