Har jeg asperger eller ikke?

[Gjest 5c7a0...3e0]

Vet det er vanskelig å svare på sånn over nett, men prøver likevel og håper på noen svar.

Jeg har lurt en stund på om jeg har asperger diagnosen eller ikke, og lurer derfor på om dere her inne som enten har diagnosen eller har kjennskap til den kunne sagt litt om dere kjenner dere igjen i det jeg skriver eller ikke?

Jeg synes relasjoner er vanskelig fordi jeg er redd for å ikke bli likt, såret, avvist osv. Det gjør relasjoner vanskelig fordi jeg avslutter ofte relasjonen før vi blir ordentlig kjent for da kan jeg unngå å bli avvist/såret. Synes også det kan være vanskelig å holde en samtale fordi jeg ikke vil dele for mye eller være for personlig (ift risikoen for å bli mislikt og såret osv) samt at jeg ofte synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si. Jeg kan ofte bli sliten av å være sosial og trenger lade batteriene etterpå. Har også en del angst, kan trekke meg tilbake i perioder og ha problemer med ADL (men mulig dette henger mer sammen med depresjon enn asperger?).

Det jeg der i mot IKKE kjenner meg igjen i ift asperger diagnosen er vanskeligheter med å tolke sosiale koder, tolke ting bokstavlig, ikke forstå ironi, overfølsomhet for f.eks klær, lyder, mat konsistens, rigiditet, særinteresse, stimming og maskering. Jeg klarer fint være sosial, det er bare vanskelig pga de tingene jeg nevner i første avsnitt. Jeg føler ikke at jeg “later som” når jeg er sosial eller må kopiere andre (om jeg har forstått maskering riktig?) jeg bare er meg selv.

Jeg har blitt utredet to ganger, første gangen fikk jeg beskjed om at jeg i alle fall ikke hadde diagnosen fordi jeg scorte så lavt på testene mens andre gang fikk jeg satt diagnosen, men etter at jeg har gjort mer research og hørt på podcaster og lest blogger med folks personlige erfaringer så merker jeg at det er mye jeg ikke kjenner meg igjen i. Men jeg har jo også hørt uttrykket “Har du møtt en person på spekteret så har du bare møtt en”, så jeg er åpen for at jeg kan ha diagnosen også.

Dere som har diagnosen eller har kjennskap til diagnosen kan dere kjenne dere igjen i det jeg skriver? Jeg lurer veldig på om det jeg kjenner meg igjen i egentlig er for lite til å ha diagnosen? Og burde jeg be om revurdering eller ikke?

Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0

[agvg]

Som sagt er jo den listen med symptomer nokså generelt, men er du nå helt sikker på at du ikke maskerer? Du kan ha blitt så god til det at det går nokså automatisk, hvordan var det da du var ett barn?

[Gjest 5c7a0...3e0]

agvg skrev (1 minutt siden):

Som sagt er jo den listen med symptomer nokså generelt, men er du nå helt sikker på at du ikke maskerer? Du kan ha blitt så god til det at det går nokså automatisk, hvordan var det da du var ett barn?

Ut i fra det jeg vet om maskering så maskerer jeg ikke, men ser likevel ikke bort fra at du kan ha rett i at jeg har blitt så god på det at det går automatisk. Jeg husker dessverre såpass lite av barndommen min at jeg egentlig ikke kan si noe om hvordan det var da. 

Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0

[agvg]

Men hvordan er kombinasjonen av stress/sliten og helt uventede hendelser? Da tenker jeg på generelt og kanskje spesielt interaksjoner med folk som oppfører seg uventet?

Er du mann eller kvinne? Kvinner med aspberger vil vel ofte oppleve det anderledes enn menn. Hvordan fungerte det på skolen?

[agvg]

Føler du noen gang at du er litt slitsom for andre og forhold seg til? Da tenker jeg mest på folk som ikke kjenner deg godt, på jobb og andre sosiale settinger hvor du møter folk mer sporadisk.

Og du sier du ikke har noen særinteresser, er det noe som du finner veldig avslappende og avstressende og gjøre? Særinteresser kan komme og gå, og de kan også forsvinne helt i lange perioder, noen har mange særinteresser så det kanskje ikke oppfattes som en særinteresser.

[Rhabagatz]

1 hour ago, Guest 5c7a0...3e0 said:

Vet det er vanskelig å svare på sånn over nett, men prøver likevel og håper på noen svar.

Jeg har lurt en stund på om jeg har asperger diagnosen eller ikke, og lurer derfor på om dere her inne som enten har diagnosen eller har kjennskap til den kunne sagt litt om dere kjenner dere igjen i det jeg skriver eller ikke?

Jeg synes relasjoner er vanskelig fordi jeg er redd for å ikke bli likt, såret, avvist osv. Det gjør relasjoner vanskelig fordi jeg avslutter ofte relasjonen før vi blir ordentlig kjent for da kan jeg unngå å bli avvist/såret. Synes også det kan være vanskelig å holde en samtale fordi jeg ikke vil dele for mye eller være for personlig (ift risikoen for å bli mislikt og såret osv) samt at jeg ofte synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si. Jeg kan ofte bli sliten av å være sosial og trenger lade batteriene etterpå. Har også en del angst, kan trekke meg tilbake i perioder og ha problemer med ADL (men mulig dette henger mer sammen med depresjon enn asperger?).

Det jeg der i mot IKKE kjenner meg igjen i ift asperger diagnosen er vanskeligheter med å tolke sosiale koder, tolke ting bokstavlig, ikke forstå ironi, overfølsomhet for f.eks klær, lyder, mat konsistens, rigiditet, særinteresse, stimming og maskering. Jeg klarer fint være sosial, det er bare vanskelig pga de tingene jeg nevner i første avsnitt. Jeg føler ikke at jeg “later som” når jeg er sosial eller må kopiere andre (om jeg har forstått maskering riktig?) jeg bare er meg selv.

Jeg har blitt utredet to ganger, første gangen fikk jeg beskjed om at jeg i alle fall ikke hadde diagnosen fordi jeg scorte så lavt på testene mens andre gang fikk jeg satt diagnosen, men etter at jeg har gjort mer research og hørt på podcaster og lest blogger med folks personlige erfaringer så merker jeg at det er mye jeg ikke kjenner meg igjen i. Men jeg har jo også hørt uttrykket “Har du møtt en person på spekteret så har du bare møtt en”, så jeg er åpen for at jeg kan ha diagnosen også.

Dere som har diagnosen eller har kjennskap til diagnosen kan dere kjenne dere igjen i det jeg skriver? Jeg lurer veldig på om det jeg kjenner meg igjen i egentlig er for lite til å ha diagnosen? Og burde jeg be om revurdering eller ikke?

Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0

Hei.

Jeg har en datter som har asperger, og kjenner godt til denne diagnosen.

Jeg er rimelig trygg på at du ikke har asperger. Men jeg tviler ikke på at du har en del utfordringer. Jeg anbefaler psykolog, da det høres ut som ting du kan bli bedre av med litt hjelp.

Du har som sagt blitt utredet. Hadde du hatt en klar asperger, så hadde det blitt fanget opp der.

Det er i grunn to hovedtrekk ved asperger, det ene er at de takler uventede endringer dårlig. Blir du veldig satt ut dersom planene endres brått rett før? Om det som står på menyen endres, om dere må kjøre en annen bil, om ferien ikke blir noe av? Det andre er om du ikke forstår uskrevne sosiale regler om oppførsel? Sliter du med å se tingene fra andres ståsted?

Man kan være på spekteret uten å ha asperger. Asperger er en utgått diagnose. Nå snakker man om mange ulike aspekter som avgjør om noen er på spekteret Dette er ting som manglende sosial forståelse, uvanlig sosialt samspill kommunikasjonsmønster, snevre interesser, blikk-kontakt, reaksjonsmønster, atferd, sanseinntrykk m.m. Dette er så bredt at veldig mange mennesker kjenner seg igjen med mindre avvik. Men det er ikke mindre avvik som avgjør om du er autistisk. Det skal være klare observasjoner, helst på flere av disse punktene, før en man kan si at noen er på spekteret.

[Gjest 5c7a0...3e0]

agvg skrev (1 time siden):

Men hvordan er kombinasjonen av stress/sliten og helt uventede hendelser? Da tenker jeg på generelt og kanskje spesielt interaksjoner med folk som oppfører seg uventet?

Er du mann eller kvinne? Kvinner med aspberger vil vel ofte oppleve det anderledes enn menn. Hvordan fungerte det på skolen?

Det stresser meg jo litt om det skjer noe uventet, spesielt i en sosial situasjon, men jeg takler det vel greit nok likevel (slik jeg ser det selv).

Jeg er kvinne. Fungerte helt greit på skolen så vidt jeg husker.

Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0

[Gjest 5c7a0...3e0]

agvg skrev (1 time siden):

Føler du noen gang at du er litt slitsom for andre og forhold seg til? Da tenker jeg mest på folk som ikke kjenner deg godt, på jobb og andre sosiale settinger hvor du møter folk mer sporadisk.

Og du sier du ikke har noen særinteresser, er det noe som du finner veldig avslappende og avstressende og gjøre? Særinteresser kan komme og gå, og de kan også forsvinne helt i lange perioder, noen har mange særinteresser så det kanskje ikke oppfattes som en særinteresser.

Ja, jeg tenker ofte at folk ikke liker meg. Men om det virkelig stemmer eller ikke er jeg usikker på.

Jeg ser en del serier og filmer, ellers så driver jeg litt med diamond painting og foto, men er ikke sånn kjempeinteressert i noen av delene.

Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0

[RRhoads]

Jeg ville ikke brukt mer tid på å få satt en diagnose. Om jeg har forstått deg riktig, så har du diagnosen nå, siden du fikk den sist du ble utredet? Det vil ikke forandre noe fra eller til hvis du blir utredet en gang til og ikke får diagnosen. Noe av det du sier, kan være autisme.

Prøv å lese deg opp på "imposter syndrome", da noe av det du skriver ligner litt på det. Kanskje du kjenner deg igjen der.

Endret 20. mai av RRhoads

[Vokteren]

agvg skrev (2 timer siden):

Som sagt er jo den listen med symptomer nokså generelt, men er du nå helt sikker på at du ikke maskerer? Du kan ha blitt så god til det at det går nokså automatisk, hvordan var det da du var ett barn?

TS er en åpenbar kandidat til maskering.

Alle kan få helseangst av å dypdykke i mer eller mindre seriøse artikler på nettet.
Mye bedre å forholde seg til fastlegen enn å søke råd hos synserne.

[agvg]

Vokteren skrev (1 time siden):

TS er en åpenbar kandidat til maskering.

Alle kan få helseangst av å dypdykke i mer eller mindre seriøse artikler på nettet.
Mye bedre å forholde seg til fastlegen enn å søke råd hos synserne.

Det eneste du kan gjøre hos en fastlege er og bli henvist videre. De aller fleste fastleger har veldig lite kunnskap om f.eks aspberger.

Og hjelp til og leve med og til fungere bedre med en slik diagnose er ikke nødvendigvis så lett og finne. Og som voksen kan man bli frustrert av at det er ett veldig fokus på barn, ikke voksne.

[Vokteren]

agvg skrev (5 timer siden):

Det eneste du kan gjøre hos en fastlege er og bli henvist videre. De aller fleste fastleger har veldig lite kunnskap om f.eks aspberger.

Du kan gå ut fra at fastlegen har vesentlig mer kunnskap enn de helseengstelige og selvdiagnostiserte….

[Gjest 5c7a0...3e0]

Rhabagatz skrev (41 minutter siden):

Hei.

Jeg har en datter som har asperger, og kjenner godt til denne diagnosen.

Jeg er rimelig trygg på at du ikke har asperger. Men jeg tviler ikke på at du har en del utfordringer. Jeg anbefaler psykolog, da det høres ut som ting du kan bli bedre av med litt hjelp.

Du har som sagt blitt utredet. Hadde du hatt en klar asperger, så hadde det blitt fanget opp der.

Det er i grunn to hovedtrekk ved asperger, det ene er at de takler uventede endringer dårlig. Blir du veldig satt ut dersom planene endres brått rett før? Om det som står på menyen endres, om dere må kjøre en annen bil, om ferien ikke blir noe av? Det andre er om du ikke forstår uskrevne sosiale regler om oppførsel? Sliter du med å se tingene fra andres ståsted?

Man kan være på spekteret uten å ha asperger. Asperger er en utgått diagnose. Nå snakker man om mange ulike aspekter som avgjør om noen er på spekteret Dette er ting som manglende sosial forståelse, uvanlig sosialt samspill kommunikasjonsmønster, snevre interesser, blikk-kontakt, reaksjonsmønster, atferd, sanseinntrykk m.m. Dette er så bredt at veldig mange mennesker kjenner seg igjen med mindre avvik. Men det er ikke mindre avvik som avgjør om du er autistisk. Det skal være klare observasjoner, helst på flere av disse punktene, før en man kan si at noen er på spekteret.

Jeg ble utredet to ganger, første gang fikk jeg ikke diagnosen og andre gang fikk jeg diagnosen. Så jeg har asperger, men lurer på om den kan være feil og at jeg enten ikke har diagnose eller at det er angst eller unnvikende pf i stedet.

Jeg blir ikke satt ut av endring av planer, det går helt fint. Jeg føler jo at jeg forstår uskrevne sosiale regler, men det kan jo være jeg mangler innsikt på det området også.  

Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0

[Gjest 5c7a0...3e0]

RRhoads skrev (7 timer siden):

Jeg ville ikke brukt mer tid på å få satt en diagnose. Om jeg har forstått deg riktig, så har du diagnosen nå, siden du fikk den sist du ble utredet? Det vil ikke forandre noe fra eller til hvis du blir utredet en gang til og ikke får diagnosen. Noe av det du sier, kan være autisme.

Prøv å lese deg opp på "imposter syndrome", da noe av det du skriver ligner litt på det. Kanskje du kjenner deg igjen der.

Du har forstått riktig. Eneste er at hvis jeg har en annen diagnose som f.eks angst eller unnvikende pf så kan jeg få behandling for det. Det finnes ikke behandling for asperger.

Kan kjenne meg igjen i imposter sydrome.

Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0

[Rhabagatz]

58 minutes ago, Guest 5c7a0...3e0 said:

Jeg ble utredet to ganger, første gang fikk jeg ikke diagnosen og andre gang fikk jeg diagnosen. Så jeg har asperger, men lurer på om den kan være feil og at jeg enten ikke har diagnose eller at det er angst eller unnvikende pf i stedet.

Jeg blir ikke satt ut av endring av planer, det går helt fint. Jeg føler jo at jeg forstår uskrevne sosiale regler, men det kan jo være jeg mangler innsikt på det området også.  

Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0

Er du kresen på mat eller sær på klær?

[agvg]

Gjest 5c7a0...3e0 skrev (53 minutter siden):

Du har forstått riktig. Eneste er at hvis jeg har en annen diagnose som f.eks angst eller unnvikende pf så kan jeg få behandling for det. Det finnes ikke behandling for asperger.

Kan kjenne meg igjen i imposter sydrome.

Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0

Angst og depresjon er jo veldig vanlig for de med aspberger så dette burde jo gå og behandle.

[agvg]

Vokteren skrev (1 time siden):

Du kan gå ut fra at fastlegen har vesentlig mer kunnskap enn de helseengstelige og selvdiagnostiserte….

Har min tvil etter div opplevelser, hva kan de egentlig gjøre utover og henvise videre? Det finnes ikke allverdens opplegg for de som sliter med og finne sin veg med denne diagnosen.

[Gjest 5c7a0...3e0]

Rhabagatz skrev (6 minutter siden):

Er du kresen på mat eller sær på klær?

Nei.

Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0

[Gjest 5c7a0...3e0]

agvg skrev (6 minutter siden):

Angst og depresjon er jo veldig vanlig for de med aspberger så dette burde jo gå og behandle.

Ja, det er nok ett godt poeng. Skulle gjerne hatt hjelp med relasjoner som jeg unnviker.

Anonymous poster hash: 5c7a0...3e0

[agvg]

Rhabagatz skrev (10 timer siden):

Det er i grunn to hovedtrekk ved asperger, det ene er at de takler uventede endringer dårlig. Blir du veldig satt ut dersom planene endres brått rett før? Om det som står på menyen endres, om dere må kjøre en annen bil, om ferien ikke blir noe av? Det andre er om du ikke forstår uskrevne sosiale regler om oppførsel? Sliter du med å se tingene fra andres ståsted?

Mange fikser dette helt fint, særlig når man blir eldre.

Du lærer deg strategier som etterhvert blir automatisert, som sagt er det ett utall variasjoner av utfordringene som folk sliter med. Man kan maskere så godt at symptomene blir helt usynlige, i hvertfall i kortere perioder.