Barnevern

[Gjest 63ca9...8dd]

Vårt barn ble flyttet til en barnevernsinstitusjon for over en mnd siden. Fordi han røyket hasj og slitt med skole. Dette var frivillig men da han trakk samtykket satt de han på tvang på en annen institusjon. Oppholdet har gjort han svært syk og han har alvorlig depresjon. Bv vil ikke gjøre noe i form av helsekartlegging eller gi han helsehjelp. Det er vi foreldre som har ordnet med kartlegging hos lege osv mens han har vært der. Vi har varslet veldig mange ganger om at dette ikke går da han blir syk av å være der. Får til svar- sånn er det. Dette må institusjon ta seg av. Nå har han møtt et bunnpunkt og hatt sammenbrudd. Han slår de ansatte, spytter etter de og kaster og ødelegger ting. Dette er en gutt som aldri har skadet noen eller ødelagt inventar noen gang før han ble flyttet dit. Han takler ikke være der og vil bare hjem. Det skal sies at han har fått tak i hasj rundt institusjonen også. Slikt får man tak i overalt. 
Bv ser på oss som ressurssterke og gode foreldre. Men de mener han bør være der. 
Bv svarer ikke på hverken mailer eller tlf. Det er umulig å komme i kontakt. De er sykmeldte eller så er det nye vikarer i saken en ukes tid så er den sykmeldt. Det er håpløst. 
Jeg krevde lege besøk - og legen vurderer også at dette er situasjonsbetinget. Hadde det vært opp til legen hadde han sendt gutten hjem. 
det er påske og det er akutt. Bv vakt sier de ikke kan gjøre noe. Bv kommune får jeg ikke kontakt med. Institusjon må forholde seg til vedtak. 
Jeg vil egentlig bare dra å hente han. Han er helt ødelagt. Hva kan gjøres i kveld? Vi kan ikke vente til tirsdag eller når folk er på plass igjen. 
 

Anonymous poster hash: 63ca9...8dd

[Føniks]

Dette må dere ha advokatbistand til. Om barnet deres er på tvang så foreligger det et tvangsvedtak fra barneverns- og helsenemd. For å gjøre noe med dagens situasjon må dere utfordre dette vedtaket rettslig. 

Endret 20. april av Føniks

[Karltorbj]

Føniks skrev (8 minutter siden):

Dette må dere ha advokatbistand til. Om barnet deres er på tvang så foreligger det et tvangsvedtak fra barneverns- og helsenemd. For å gjøre noe med dagens situasjon må dere utfordre dette vedtaket rettslig. 

Har du peiling paa reglene, for fri rettshjelp, i slike saker som dette?

 

[Gjest b89dd...140]

Har jobbet på akuttinstitusjon barnevern.

Jeg forstår at du som foreldre er bekymret, og din dialog er nok utelukket basert på kontakt med deres barn. Det skal en del til å bli satt på tvang. Det er heller ikke uvanlig at man får en reaksjon (som vi kaller det) når man blir tatt ut fra sine kjente omgivelser - og da får store restreksjoner på bruk av rus og mobilbruk for å nevne noe. Det å bli avskilt fra sitt nettverk, sosialt, familie og lignende. Gjør at nesten alle som kommer inn, får en type reaksjon som gjør dem svært nedstemt, trist og lei seg. Du skriver "oppholdet har gjort ham alvorlig syk og deprimert" - etter å ha vært der i en måned. Ved alvorlig depresjon, så slutter man å svare på meldinger - man blir apatisk, vasker seg ikke, er ikke opptatt av noe som helst - blir innesluttet, avvisende på kroppspråk og en rekke andre signaler. Jeg vet at ungdom i dag bruker ordet "deprisjon" i utstrakt grad. Men depresjon i form av klinisk deprimert. Er noe helt annet. 

Vi pleier å si - at for å hjelpe noen. Så må de først ganske langt ned i kjelleren, før de kan hentes opp igjen og komme sterkere ut av det. Og det du beskriver; at du har et barn som er helt desperat etter å komme seg ut. Er ikke uvanlig. 

Det beste du kan gjøre, som kan trygge deg, og få et mer nøyansert bilde på hverdagen. Er å ringe til ansvarsvakt på avdelingen, og be vedkommende lese fra dagsrapporten og fortelle deg hva som har blitt gjort av aktiviteter, hva barnet har spist og lignende. Jeg hadde også tatt en telefon til avdelingslederen og bare sagt rett ut hva det gjelder - og forsøkt å få til noen avtaler der. 

Man kan klage også klage til Statsforvalteren.
https://www.statsforvalteren.no/portal/barn-og-foreldre/barn-og-unges-rett-til-a-klage-pa-barnevernet/

Slike klager behandles raskt. 

Det er kanskje brutalt å si det. Men det er fagfolk som jobber på institusjonen som vil han vel. Og det mener jeg 100%. De som jobber på slike plasser, VIL det beste for ungdommen. De strekker seg så langt lovverket tillater det, og ofte lengre enn det også. Men - man må samtiding forholde seg til de paragrafer man blir satt under. Men han får tilsyn 24/7 - og har rett til støttesamtaler, aktivitetstilbud, kjøreturer (etter avtale) - og myyyye annet. Det er ikke et fengsel. Det er en insitusjon - og det er helt klart tøft å komme dit, spesielt hvis man har vært "ute å kjøre" med rus og andre sosiale utfordringer.

Han vil kanskje få det mer behagelig hjemme hos dere.... Men det er ikke der hjelpen er! Og det er bare en svært kortsiktig løsning. Her må man tenke langsiktig. 

Men alle saker er ulike.... 

Uansett -  av egen erfaring - noe av det mest utfordrende, er faktisk samarbeidet med foreldre. Spiller dere med åpne kort, samarbeider og følger "reglene" som blir satt. Vil man også få mye informasjon, være delaktig i planleggingen og kunne ta mye større del av alt det som skjer. Foreldre som protesterer, krangler og klager - da setter man ofte hardt mot hard - og alt skjer på en mer formell måte. Så her er det god kommunikasjon, samarbeid og åpenhet som vil tjene alle best mulig. 

Og nei - det er ikke akutt. Det er ikke slik at man MÅ ut av en slik plass på en dag. Man "dør ikke" av å være der. Tvert i mot. Så vent til over påske. Ring avdelingslederen - fortell om hvordan påsken opplevdes for dere, hva slags kontakt dere har hatt med deres sønn. Spør om hva dere kan gjøre, og spill med åpne kort. 

Barnevernsinsitusjoner har et ufortjent dårlig rykte. Det er så uendelig mange muligheter for en ungdom på en slik plass. Vi snakker musikkrom, PS5, andre ungdom man kan sosialisere seg med. Turer, biler er alltid tilgjengelig. Ungdommen kan selv velge mat, det er Pepsi Max, smågodt, snacks. Bøker, filmkvelder, kortspill.... alltid noen å snakke med, dag og natt. Det er egne øremerk penger til uteaktiviter som bowling, gokart.... kino. Alt mulig rart. 

Anonymous poster hash: b89dd...140

[Gjest 63ca9...8dd]

Gjest b89dd...140 skrev (49 minutter siden):

Har jobbet på akuttinstitusjon barnevern.

Jeg forstår at du som foreldre er bekymret, og din dialog er nok utelukket basert på kontakt med deres barn. Det skal en del til å bli satt på tvang. Det er heller ikke uvanlig at man får en reaksjon (som vi kaller det) når man blir tatt ut fra sine kjente omgivelser - og da får store restreksjoner på bruk av rus og mobilbruk for å nevne noe. Det å bli avskilt fra sitt nettverk, sosialt, familie og lignende. Gjør at nesten alle som kommer inn, får en type reaksjon som gjør dem svært nedstemt, trist og lei seg. Du skriver "oppholdet har gjort ham alvorlig syk og deprimert" - etter å ha vært der i en måned. Ved alvorlig depresjon, så slutter man å svare på meldinger - man blir apatisk, vasker seg ikke, er ikke opptatt av noe som helst - blir innesluttet, avvisende på kroppspråk og en rekke andre signaler. Jeg vet at ungdom i dag bruker ordet "deprisjon" i utstrakt grad. Men depresjon i form av klinisk deprimert. Er noe helt annet. 

Vi pleier å si - at for å hjelpe noen. Så må de først ganske langt ned i kjelleren, før de kan hentes opp igjen og komme sterkere ut av det. Og det du beskriver; at du har et barn som er helt desperat etter å komme seg ut. Er ikke uvanlig. 

Det beste du kan gjøre, som kan trygge deg, og få et mer nøyansert bilde på hverdagen. Er å ringe til ansvarsvakt på avdelingen, og be vedkommende lese fra dagsrapporten og fortelle deg hva som har blitt gjort av aktiviteter, hva barnet har spist og lignende. Jeg hadde også tatt en telefon til avdelingslederen og bare sagt rett ut hva det gjelder - og forsøkt å få til noen avtaler der. 

Man kan klage også klage til Statsforvalteren.
https://www.statsforvalteren.no/portal/barn-og-foreldre/barn-og-unges-rett-til-a-klage-pa-barnevernet/

Slike klager behandles raskt. 

Det er kanskje brutalt å si det. Men det er fagfolk som jobber på institusjonen som vil han vel. Og det mener jeg 100%. De som jobber på slike plasser, VIL det beste for ungdommen. De strekker seg så langt lovverket tillater det, og ofte lengre enn det også. Men - man må samtiding forholde seg til de paragrafer man blir satt under. Men han får tilsyn 24/7 - og har rett til støttesamtaler, aktivitetstilbud, kjøreturer (etter avtale) - og myyyye annet. Det er ikke et fengsel. Det er en insitusjon - og det er helt klart tøft å komme dit, spesielt hvis man har vært "ute å kjøre" med rus og andre sosiale utfordringer.

Han vil kanskje få det mer behagelig hjemme hos dere.... Men det er ikke der hjelpen er! Og det er bare en svært kortsiktig løsning. Her må man tenke langsiktig. 

Men alle saker er ulike.... 

Uansett -  av egen erfaring - noe av det mest utfordrende, er faktisk samarbeidet med foreldre. Spiller dere med åpne kort, samarbeider og følger "reglene" som blir satt. Vil man også få mye informasjon, være delaktig i planleggingen og kunne ta mye større del av alt det som skjer. Foreldre som protesterer, krangler og klager - da setter man ofte hardt mot hard - og alt skjer på en mer formell måte. Så her er det god kommunikasjon, samarbeid og åpenhet som vil tjene alle best mulig. 

Og nei - det er ikke akutt. Det er ikke slik at man MÅ ut av en slik plass på en dag. Man "dør ikke" av å være der. Tvert i mot. Så vent til over påske. Ring avdelingslederen - fortell om hvordan påsken opplevdes for dere, hva slags kontakt dere har hatt med deres sønn. Spør om hva dere kan gjøre, og spill med åpne kort. 

Barnevernsinsitusjoner har et ufortjent dårlig rykte. Det er så uendelig mange muligheter for en ungdom på en slik plass. Vi snakker musikkrom, PS5, andre ungdom man kan sosialisere seg med. Turer, biler er alltid tilgjengelig. Ungdommen kan selv velge mat, det er Pepsi Max, smågodt, snacks. Bøker, filmkvelder, kortspill.... alltid noen å snakke med, dag og natt. Det er egne øremerk penger til uteaktiviter som bowling, gokart.... kino. Alt mulig rart. 

Anonymous poster hash: b89dd...140

For ungdom som ikke har det bra hjemme kan en slik plass være fint å komme på. Men det er ikke vårt tilfelle. Han er ikke bare lei seg, men har blitt utredet av lege og har alvorlig depresjon. Støttesamtsler er ikke behandling. Jo det er absolutt akutt. De er redd for liv og helse rundt han nå. Han klarer ikke være der mer og blir syk av det. Han vil hjem. 
At man ikke dør er ingen unnskyldning til å tvangsinnlegge en ungdom. Barn blir flyttet ut av hjem der de ikke har det bra, men dør heller ikke av å være der. 
 

at Bv og institusjoner har et dårlig rykte kan så være, men dette handler vår sak. Og vår sønn har det ikke bra. Institusjon selv ser en helt annen gutt nå enn da han kom, da i negativ utvikling. 
institusjonen har fine folk som jobber der, ikke det som er problemet. Men han klarer ikke være der mer. 
Det er snevert å si at min kontakt gjennom barnet er det som farger mitt syn. Ja jeg får tlf på natta med gråt og fortvilelse. De ansatte er bekymret, legen er bekymret og alle rundt. De som ikke er bekymret er Bv leder. Som hverken har snakket med oss eller møtt gutten. Men som bestemmer. 
Vi foreldre har god kontakt med institusjonen. Vi prøver å ha god dialog med Bv men de fraskriver seg alt ansvar til institusjonen og lar være å svare på mailer. Vi er opptatt av barnets beste- alle er det, bortsett fra Bv. 
Det de tror er barnets beste i vår sak har vist seg å ikke være det. Da må man snu. 

Anonymous poster hash: 63ca9...8dd

[Gjest 63ca9...8dd]

Karltorbj skrev (1 time siden):

Har du peiling paa reglene, for fri rettshjelp, i slike saker som dette?

 

Har advokater. Men det er påske 

Anonymous poster hash: 63ca9...8dd

[krikkert]

Det er ingenting som vil bli gjort før tirsdag. 

[Maskinfører]

Jeg tror du skal jobbe for å få sønnen din hjem igjen jeg har 15 års erfaring som institusjonsbarn og har sett og erfart mye rart ved institusjonen jeg var ble det nytt rusmidler jeg ble tatt når jeg var 3 år gammel rett og slett en konflikt mellom mamma og hennes søster lykke til 

Endret 20. april av Maskinfører

[Tussi]

Hvis en er redd for akutt livsfare er det vel psykiatrien som er rette instans..ellers må dere vel gå via fylkesnemnda, det tar mye lengre tid 

[Gjest 63ca9...8dd]

Tussi skrev (2 timer siden):

Hvis en er redd for akutt livsfare er det vel psykiatrien som er rette instans..ellers må dere vel gå via fylkesnemnda, det tar mye lengre tid 

Det blir via psykiatrien nå ja. Bv lukker ører og øyner og tar ikke bekymringene på alvor. Skremmende. 

Anonymous poster hash: 63ca9...8dd