Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Usikker på mannlig bestevenn


Anbefalte innlegg

Min bestevenn er bifil og har i det siste snakket mye om sine egne seksuelle interesser. Vært med han å handlet dameklær og litt sånn som han liker å holde på med. Han har i det siste delt veldig mye, og vist meg ting som at han ikke har «gag reflex».

Vi sto og pratet sammen i helga og tøyset litt med hverandre. Jeg har veldig god grepstyrke, så hender jeg holder igjen en ting jeg skal gi bort eller hånda hvis jeg får tak i den. Jeg gjør det med han, men etterpå så Legger han den ene hånda si bak nakken min og presser litt framover mot seg selv, og når jeg ikke gjør noe så presser han litt hardere. Jeg er forvirra på hva han vil jeg skal gjøre, så jeg ser han bare inn i øynene og da fjerner han henda etter et sekund eller to og vi prater videre.

Har dårlige sosiale antenner når det gjelder meg selv, og tanken traff noen dager senere; prøvde han å kysse meg?Hva synes dere?

Jeg er helt i tåka og det er mye tanker som svirrer akkurat nå pga dette, så hvis noen lurer på noe eller noe sånt så må dere bare dra den infoen dere trenger ut av meg.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Fenrisúlfr skrev (3 timer siden):

Har dårlige sosiale antenner når det gjelder meg selv, og tanken traff noen dager senere; prøvde han å kysse meg?Hva synes dere?

Jeg synes dere skal etablere tydelige intime grenser slik at det slipper å gå galt. Han er bestevennen din, så det bør gå bra å si at du blir ukomfortabel av oppførselen hans.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
51 minutes ago, Gavekort said:

Jeg synes dere skal etablere tydelige intime grenser slik at det slipper å gå galt. Han er bestevennen din, så det bør gå bra å si at du blir ukomfortabel av oppførselen hans.

Det er mer usikkerheten min rundt det hele som er det som plager meg. Å sette grenser har jeg ikke noe i veien for, men med mine utfordringer så blir jeg ganske blind ovenfor egne følelser og sosiale interaksjoner. Jeg har diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforsyrrelse (AvPD). Det kan minne om autisme/aspergers (blitt feil diagnostisert som begge deler.) men jeg sliter ellers ikke med sosiale interaksjoner på samme måte. Jeg kan lede andre til en skatt jeg aldri kan skaffe på eget initiativ, for å dra en metafor.

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest 96b65...7b5
Fenrisúlfr skrev (18 timer siden):

Min bestevenn er bifil og har i det siste snakket mye om sine egne seksuelle interesser. Vært med han å handlet dameklær og litt sånn som han liker å holde på med. Han har i det siste delt veldig mye, og vist meg ting som at han ikke har «gag reflex».

Vi sto og pratet sammen i helga og tøyset litt med hverandre. Jeg har veldig god grepstyrke, så hender jeg holder igjen en ting jeg skal gi bort eller hånda hvis jeg får tak i den. Jeg gjør det med han, men etterpå så Legger han den ene hånda si bak nakken min og presser litt framover mot seg selv, og når jeg ikke gjør noe så presser han litt hardere. Jeg er forvirra på hva han vil jeg skal gjøre, så jeg ser han bare inn i øynene og da fjerner han henda etter et sekund eller to og vi prater videre.

Har dårlige sosiale antenner når det gjelder meg selv, og tanken traff noen dager senere; prøvde han å kysse meg?Hva synes dere?

Jeg er helt i tåka og det er mye tanker som svirrer akkurat nå pga dette, så hvis noen lurer på noe eller noe sånt så må dere bare dra den infoen dere trenger ut av meg.

 

 

Fenrisúlfr skrev (13 timer siden):

Det er mer usikkerheten min rundt det hele som er det som plager meg. Å sette grenser har jeg ikke noe i veien for, men med mine utfordringer så blir jeg ganske blind ovenfor egne følelser og sosiale interaksjoner. Jeg har diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforsyrrelse (AvPD). Det kan minne om autisme/aspergers (blitt feil diagnostisert som begge deler.) men jeg sliter ellers ikke med sosiale interaksjoner på samme måte. Jeg kan lede andre til en skatt jeg aldri kan skaffe på eget initiativ, for å dra en metafor.

 

Siden du har AvPD så kan jeg skjønne at det blir vanskelig for deg, tilnærmet umulig, å spørre han rett ut om denne situasjonen og hva han tenker og føler rundt "dere to". Men jeg tror kanskje det er den eneste løsningen her. Slik jeg tolker det du skriver, fra ditt perspektiv, er at han åpnet mulighetene for et kyss, la merke til at du ikke gjenga ønsket og lot det være. Noe som i utgangspunktet er positivt - han tvang seg ikke på deg. Samtidig kan det også hende at det han gjorde bare var "lek" og moro. Igjen så er dette vanskelig å bedømme uten å ha vært der selv og uten å kjenne både han og deg, ikke sant. Det kan ha vært bare tøys og tull, det kan hende han tenkte at du kanskje er interessert i han(?) og ønsket å ta det videre.

Jeg heller litt mer på at han har interesse for deg. Dette fordi han viser deg at han ikke har "gag reflex". Jeg ser ikke hvorfor man skulle vise vennen sin slike ting med mindre man... Ja. Angående det at han tok deg med for å handle dameklær kan være fordi han bare ville ha med en venn og ikke følte seg komfortabel med å gjøre det alene? 

Om du ikke ønsker å snakke med han om dette så må du bare se hvordan relasjonen utarter seg. Men det kan også hende at du da overtolker ting og overtenker dette, og gjør små scenarioer større i ditt eget hode. Jeg ville tatt en prat med han om det. Det verste som kan skje er at han blir sint/fornærmet, men det kan han komme over (om han faktisk ikke har noen interesse for deg på den måten, og blir snurt fordi du antar det) eller så kan det hende det viser seg at han har følelser for deg, noe som kan bli et problem om disse følelsene ikke er gjengjeldt. 

Letteste løsningen på dette: snakk med han. 

Anonymous poster hash: 96b65...7b5

Lenke til kommentar
Gjest 3d512...39a
Fenrisúlfr skrev (18 timer siden):

Vi sto og pratet sammen i helga og tøyset litt med hverandre. Jeg har veldig god grepstyrke, så hender jeg holder igjen en ting jeg skal gi bort eller hånda hvis jeg får tak i den. Jeg gjør det med han, men etterpå så Legger han den ene hånda si bak nakken min og presser litt framover mot seg selv, og når jeg ikke gjør noe så presser han litt hardere.

Det kan nok oppfattes som flørting, og at du dermed gir han noen signaler.

At han forteller deg mye som du ellers nevner, betyr nok at han er trygg på deg, og det er nok en bra ting for han å ha noen å kunne være åpen om seg selv med. Hvis du ser på han som en god venn å ha, ikke ta det som noe negativt hvis du snakker med han om at du ikke har den type følelser for han, men kun som venn. Da kan du nok fort miste han som venn også.

Anonymous poster hash: 3d512...39a

Lenke til kommentar

Takk for svar.

23 hours ago, Guest 96b65...7b5 said:

 

Siden du har AvPD så kan jeg skjønne at det blir vanskelig for deg, tilnærmet umulig, å spørre han rett ut om denne situasjonen og hva han tenker og føler rundt "dere to". Men jeg tror kanskje det er den eneste løsningen her. 

Anonymous poster hash: 96b65...7b5

Jepp, det blir ekstremt vanskelig. Det føles akkurat ut som når man står på 10 metern og skal hoppe, hele kroppen min stritter imot, jeg kjenner det selv når jeg kun tenker på det. Jeg tror du har rett, men jeg vet rett og slett ikke om jeg klarer å være tøff nok til å ta dette opp. 

23 hours ago, Guest 3d512...39a said:

Det kan nok oppfattes som flørting, og at du dermed gir han noen signaler.

At han forteller deg mye som du ellers nevner, betyr nok at han er trygg på deg, og det er nok en bra ting for han å ha noen å kunne være åpen om seg selv med. Hvis du ser på han som en god venn å ha, ikke ta det som noe negativt hvis du snakker med han om at du ikke har den type følelser for han, men kun som venn. Da kan du nok fort miste han som venn også.

Anonymous poster hash: 3d512...39a

Jeg kan nok være en "flørtende" person til tider når jeg tenker meg om. Flørting er noe jeg aldri i verden ville prøvd på med vilje, men jeg kan se hvordan visse ting jeg gjør kanskje kan oppfattes sånn allikevel. 

Han er veldig trygg på meg og jeg er trygg på han, så vi deler egentlig det meste. Han er en av de få jeg stoler på i denne verdenen, og han betyr utrolig mye for meg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle taklet denne greia som kalles livet uten ham. Så jeg er utrolig redd for å miste han. På et tidspunkt, så var det vennskapet vårt som var det eneste som sto mellom meg og tauet. 
Jeg føler at vi i utgangspunktet aksepterer hverandre for den vi er, med både det negative og positive som er med på slep. Han forteller meg det meste som skjer med han, og jeg deler det jeg er komfortabel med. 

Jeg ser ikke noe negativt på det å ta det opp med han. Men jeg har noen hindere i veien som gjør det utrolig vanskelig.

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...