Jump to content
inside_997084

Radioaktivt avfall renner ut av Himdalen

Recommended Posts

Radioaktivt avfall er jo ikke romstort. Det som gjør det romstort i et deponeringsanlegg er innkapslingen som trengs for å gjøre det håndterbart over tid.

Er det noen som vet om det er vurdert om det er praktisk mulig å lagre radioaktivt avfall i borrehull i en kjent, stabil formasjon for eksempel 2-4 km under bakken? Rett og slett borre hull, sende ned et antall kapsler med avfall og plugge hullet?

Et slikt hull koster rundt en halv milliard kroner å bore i følge et kjapt google-søk. Gitt at en kan bore parallelle hull med startpunkt nede i det eksisterende hullet, kan kan man lage kanskje 20 hull på for eksempel 100 meter ut fra samme borehull med en lavere kost.

Med en diameter på 50cm, blir det 20 x 2 x 100m x 0,25m x pi  som blir ca 3000m2 lagringsplass. Med en diameter på 40cm blir det ca 2500m2 lagringsplass.

Masse plass for lagring av radioaktivt avfall for millioner av år frem i tiden. Det er jo tross alt ut av fjellet vi tok det. Hva med å legge det tilbake?

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

  • Like 1

Share this post


Link to post

Dette er jo bare et eksempel på hvor sikker garantien som slike radioaktive avfallsløsninger er. Altså knapt verdt papiret det er skrevet på. Dette er det store problemet med atomkraft, frem til vi faktisk har løsninger for å heller forbruke avfallet i videre prosessering, frem til avfallet er så lavradioaktivt at vi ikke trenger "trygge, lekkasjefrie og jordskjelvsikre" dumpingplasser for avfallet.

Å lagre høyradioaktivt avfall i borehull, har så vidt jeg vet ikke seriøst blitt vurdert, nettopp fordi lekkasjefaren er for stor. Det er tross alt en grunn til all denne innkapslingen. Nemlig at eventuell lekkasje ikke skal nå på utsiden før det har halvert seg nok mange ganger til at det ikke vil utgjøre større fare.

  • Like 3

Share this post


Link to post

Nå kjenner jeg ikke til geologien i Himdalen utover hva som fremgår av NGUs kartblader, men om den er i samme stil som store deler av Østmarka så er den nok av det robuste slaget.

Dog, tettesjikt med integrert kran er ikke noe problem, og dette er bare en designfeil som man helt garantert ble advart mot på oppføringstidspunktet. Her skulle det svært lagt tettesjikt/injistert og så evt støpt buer for traverskran o.l. innvendig. Vi klarer jo å lage kraftverkshaller fri for vanninntrengning ved kritisk utstyr, så da klarer vi det nok i denne typen anlegg også.

Hvem var det som designet og bygget hallen i sin tid?

  • Like 3

Share this post


Link to post
pergh skrev (15 timer siden):

Masse plass for lagring av radioaktivt avfall for millioner av år frem i tiden. Det er jo tross alt ut av fjellet vi tok det. Hva med å legge det tilbake?

Det er et veldig godt poeng. Det virker som mange ikke forstår hvor mange "kunstige" stoffer utvinnes fra, f.eks en rekke mineraler, gruveslam, kvikksølv og arsen. Send det tilbake dit det kom fra.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Simen1 skrev (14 timer siden):

Det er et veldig godt poeng. Det virker som mange ikke forstår hvor mange "kunstige" stoffer utvinnes fra, f.eks en rekke mineraler, gruveslam, kvikksølv og arsen. Send det tilbake dit det kom fra.

Problemet er ikke stoffene i seg selv, men konsentrasjonen. I noen sammenhenger er og de kjemiske sammensetningene problemet, ikke når de opptrer hver for seg i lav konsentrasjon og bundet i andre former.

  • Like 1

Share this post


Link to post
pergh skrev (På 14.6.2022 den 18.47):

Radioaktivt avfall er jo ikke romstort. Det som gjør det romstort i et deponeringsanlegg er innkapslingen som trengs for å gjøre det håndterbart over tid.

Er det noen som vet om det er vurdert om det er praktisk mulig å lagre radioaktivt avfall i borrehull i en kjent, stabil formasjon for eksempel 2-4 km under bakken? Rett og slett borre hull, sende ned et antall kapsler med avfall og plugge hullet?

Et slikt hull koster rundt en halv milliard kroner å bore i følge et kjapt google-søk. Gitt at en kan bore parallelle hull med startpunkt nede i det eksisterende hullet, kan kan man lage kanskje 20 hull på for eksempel 100 meter ut fra samme borehull med en lavere kost.

Med en diameter på 50cm, blir det 20 x 2 x 100m x 0,25m x pi  som blir ca 3000m2 lagringsplass. Med en diameter på 40cm blir det ca 2500m2 lagringsplass.

Masse plass for lagring av radioaktivt avfall for millioner av år frem i tiden. Det er jo tross alt ut av fjellet vi tok det. Hva med å legge det tilbake?

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

Hei Per Gunnar. Vi NND har bl.a. jobbet sammen med Universitetet i Stavanger på dette. Se følgende linker. 
Hilsen Håvard Kristiansen, NND

https://www.norskdekommisjonering.no/wp-content/uploads/2020/10/Deep-Borehole-Placement-of-Radioactive-Wastes-A-Feasibility-Study-1.pdf

https://www.norskdekommisjonering.no/om-nnd/publikasjoner/tekniske-rapporter/

  • Like 1

Share this post


Link to post
Sinnabyråkraten skrev (På 17.6.2022 den 11.17):

Hei Per Gunnar. Vi NND har bl.a. jobbet sammen med Universitetet i Stavanger på dette. Se følgende linker. 
Hilsen Håvard Kristiansen, NND

https://www.norskdekommisjonering.no/wp-content/uploads/2020/10/Deep-Borehole-Placement-of-Radioactive-Wastes-A-Feasibility-Study-1.pdf

https://www.norskdekommisjonering.no/om-nnd/publikasjoner/tekniske-rapporter/

Ah, fantastisk bra! 🙂

Så i størrelsesorden 2 Mrd NOK for å løse Norges behov for å lagre unna alt høyradioaktivt avfall permanent, og dersom man samkjører med andre små, europeiske land, så kan en senke kostnaden pr land med en faktor på 2 eller 3.

Pluss at noe mellom-radioaktivt avfall også kan lagres slik.

Tja, hva venter vi på?

Mvh

Per Gunnar Hansø

Share this post


Link to post

Det enkle svaret er 

pergh skrev (1 time siden):

Ah, fantastisk bra! 🙂

Så i størrelsesorden 2 Mrd NOK for å løse Norges behov for å lagre unna alt høyradioaktivt avfall permanent, og dersom man samkjører med andre små, europeiske land, så kan en senke kostnaden pr land med en faktor på 2 eller 3.

Pluss at noe mellom-radioaktivt avfall også kan lagres slik.

Tja, hva venter vi på?

Mvh

Per Gunnar Hansø

Vel, det enkle svaret er at vi må gjennomføre statens prosjektmodell. Se link under. I den forbindelse, må vi grundig vurdere rammebetingelser, alternativer, risikoer, grensesnitt og gjennomføringsstrategier. Se link under. 
https://www.norskdekommisjonering.no/losninger/utredninger-etter-statens-prosjektmodell-for-store-investeringer/

Merk at borehull aldri vil kunne være hele løsningen. Se f.eks:

https://www.norskdekommisjonering.no/wp-content/uploads/2022/06/ERDO-borehole-report.pdf

Mer info om løsninger, grensesnitt og kostnader:

https://www.norskdekommisjonering.no/wp-content/uploads/2021/02/Forelopige-kostnadsestimater-for-oppbevaringslosninger-for-radioaktivt-avfall-og-brukt-brensel-4.pdf

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...