Når skal jeg tørre å stole på hjertet mitt?

[Gjest 9d9d9...ac2]

Oppgitt melding i fra meg.

Er på 12 året med helse angst, hovedsakelig redsel for hjerte problemer/stans.

Jeg har vært hos hjerte spesialist flere ganger uten noen funn, tatt endeløse EKG målinger på sykehus og legekontor(samt ambulanse), aldri noe funn.

 

Likevell har jeg daglig smerter i brystet som hjernen min er sikker på kommer fra hjertet og jeg får panikkanfall. Det er gått så langt nå at jeg ikke klarer å gjøre annet enn å bekymre meg over situasjonen, vill bare sove for da føler jeg 'ingenting'.

Hvordan skal jeg klare å stole på hjertet å komme meg videre? Noen tips der ute?

Anonymous poster hash: 9d9d9...ac2

[Gjest acbf5...cf4]

Har også smerter rundt hjertet fra tid til annen, ubehagelig, men ikke farlig etter hva jeg har forstått

Var også hos legen, og de kunne ikke finne noe galt

Hatt det fra og til noen år

Anonymous poster hash: acbf5...cf4

[Gjest 9d9d9...ac2]

Gjest acbf5...cf4 skrev (2 minutter siden):

Har også smerter rundt hjertet fra tid til annen, ubehagelig, men ikke farlig etter hva jeg har forstått

Var også hos legen, og de kunne ikke finne noe galt

Hatt det fra og til noen år

Anonymous poster hash: acbf5...cf4

Hadde det vært så vell. Jeg har det daglig og konstant. Trykkende hele dagen, litt varierende belastning men aldri borte. Foruten når jeg får sove, da får jeg fri...

Anonymous poster hash: 9d9d9...ac2

[Inspector]

Gjest 9d9d9...ac2 skrev (16 minutter siden):

Oppgitt melding i fra meg.

Er på 12 året med helse angst, hovedsakelig redsel for hjerte problemer/stans.

Jeg har vært hos hjerte spesialist flere ganger uten noen funn, tatt endeløse EKG målinger på sykehus og legekontor(samt ambulanse), aldri noe funn.

 

Likevell har jeg daglig smerter i brystet som hjernen min er sikker på kommer fra hjertet og jeg får panikkanfall. Det er gått så langt nå at jeg ikke klarer å gjøre annet enn å bekymre meg over situasjonen, vill bare sove for da føler jeg 'ingenting'.

Hvordan skal jeg klare å stole på hjertet å komme meg videre? Noen tips der ute?

Anonymous poster hash: 9d9d9...ac2

Hva med å søke hjelp mot helseangst som forringer livskvaliteten fremfor et ikke-eksisterende hjerteproblem ?

[Gjest 9d9d9...ac2]

Inspector skrev (5 minutter siden):

Hva med å søke hjelp mot helseangst som forringer livskvaliteten fremfor et ikke-eksisterende hjerteproblem ?

Jeg er i aktiv behandling, men blir ikke bedre. Kun verre siden jeg startet. Da kunne jeg ha en god dag og to, nå er det ingenting igjen. Er for tiden lagt inn på dps så får kontinuerlig behandling sånn sett, men det hjelper ikke:(

 

Veldig negative tanker her nå, men kan ikke noe for det. Livet virker så håpløst og kort nå.

Anonymous poster hash: 9d9d9...ac2

[Mechablast]

Gjør noe du liker, som at jeg føler meg bedre med å være ute i naturen, gå tur og annet

Ta med deg en venn (om mulig) og dra ut og grill pølser, da får du tankene over på noe annet som er hyggelig

Endret 24. mai 2022 av Mechablast

[:utakt]

Jeg merker meg at du skriver "helseangst". Er det en anerkjennelse av at problemet egentlig sitter i hodet, og ikke i hjertet?

Legene har sjekket deg grundig uten at de har funnet noe. 

Du er på dps, de kan selvfølgelig mye mer om dette enn de fleste av oss som skriver her inne (med mindre det er en psykolog blant oss!). Men, jeg tenker hvertfall at det er eksponeringsterapi som må til. Du må erfare at hjertet ditt tåler belastning, det stopper ikke, det er ikke noe feil. 

Begynn i det små. Ta en kort joggetur. Når pulsen øker blir du kanskje dritredd for at hjertet skal stoppe? Løp litt til. Når du stopper og kjenner pulsen slår, og roer seg, prøv å tenk over at "hey, det gikk jo bra, jeg døde ikke". 

Så må du gjenta dette sjukt mange ganger. Løp lenger. Tren hardere. Du må rett og slett lære hjernen din at hjertet funker. Det tar tid. 

Behandlerne på dps kan sikkert hjelpe deg med et fornuftig opplegg rundt dette. 

Masse lykke til, og god bedring. Angst er vanvittig ubehagelig, men tenk på at anfallene alltid går over. Du dør ikke.

[Gjest 9d9d9...ac2]

:utakt skrev (1 time siden):

Jeg merker meg at du skriver "helseangst". Er det en anerkjennelse av at problemet egentlig sitter i hodet, og ikke i hjertet?

Legene har sjekket deg grundig uten at de har funnet noe. 

Du er på dps, de kan selvfølgelig mye mer om dette enn de fleste av oss som skriver her inne (med mindre det er en psykolog blant oss!). Men, jeg tenker hvertfall at det er eksponeringsterapi som må til. Du må erfare at hjertet ditt tåler belastning, det stopper ikke, det er ikke noe feil. 

Begynn i det små. Ta en kort joggetur. Når pulsen øker blir du kanskje dritredd for at hjertet skal stoppe? Løp litt til. Når du stopper og kjenner pulsen slår, og roer seg, prøv å tenk over at "hey, det gikk jo bra, jeg døde ikke". 

Så må du gjenta dette sjukt mange ganger. Løp lenger. Tren hardere. Du må rett og slett lære hjernen din at hjertet funker. Det tar tid. 

Behandlerne på dps kan sikkert hjelpe deg med et fornuftig opplegg rundt dette. 

Masse lykke til, og god bedring. Angst er vanvittig ubehagelig, men tenk på at anfallene alltid går over. Du dør ikke.

Takk for ett godt innlegg!

 

Ja og nei, til tider er jeg sikker på at det bare er angst men andre ganger er jeg sikker på at jeg stryker med, men jeg har fortsatt våknet hver morgen de siste 30+ år. 

Jeg er litt inne på dette om dagen, jeg prøver å 'jogge på stedet'. Altså at jeg later som jeg jogger der jeg er. 30 sekund, men skal øke etter hvert. Dette er ubehagelig men det går bra hver gang!

Anonymous poster hash: 9d9d9...ac2

[NoBo]

Hodet og dets tanker er noe rare greier… Selv om det er 99.9999++ sjanse for at hjertet fortsetter å gå så kan likevel fokuset bli på den mikroskopiske muligheten for at det stopper  Jeg skriver ikke dette for å håne deg, TS, men fordi jeg tror jeg skjønner deg 💙

Noen av oss er ‘født med stein i skoene’  og kjenner på noe som plager/smerter oss eller ikke fungerer hver dag. ‘Hate to break it to you’ men menneskekroppen (og sinnet) er dessverre ikke så perfekt som man kan få inntrykk av i media og på nettet. Men vi dør ikke for det. Man må bare forsøke å gjøre det beste ut av det og jobbe ut fra de forutsetningene man har.

Den beste kuren mot uforklarlige ‘vondter’ er (etter min erfaring) å være fysisk aktiv og utfordre kroppen hver dag. Gjerne gjennom kontrollert trening hvor man stadig gjør litt og litt mer aktivitet (styrke og kondisjon). En utrent kropp (inklusive hjertet) er mer utsatt for å få vondter.
 

Er man voksen og har vært lite aktiv gjennom livet, er det naturlig at man kan oppleve vondter i både ledd og muskulatur (også hjertet) når man starter å bruke kroppen. Vær snill med kroppen og ikke gjør for mye  av gangen så skal du se at det går bra 😊 Gjør litt og litt og bygg på med mer og tyngre aktivitet etter hvert. Men husk å være tålmodig! Man snur ikke et helt liv med inaktivitet på noen få uker eller måneder.

Start med eks. pusteøvelser og yoga; ved å gjøre dette kan du bli bedre kjent med kroppen (og hjertet); har man kontroll på pusten, får man også bedre kontroll med hjertet.

[Inspector]

Gjest 9d9d9...ac2 skrev (14 timer siden):

Takk for ett godt innlegg!

 

Ja og nei, til tider er jeg sikker på at det bare er angst men andre ganger er jeg sikker på at jeg stryker med, men jeg har fortsatt våknet hver morgen de siste 30+ år. 

Jeg er litt inne på dette om dagen, jeg prøver å 'jogge på stedet'. Altså at jeg later som jeg jogger der jeg er. 30 sekund, men skal øke etter hvert. Dette er ubehagelig men det går bra hver gang!

Anonymous poster hash: 9d9d9...ac2

Husk at kroppen gjennom lang tid er utviklet og foredlet for et liv i bevegelse og variasjon. Fysiske og mentale utfordringer, oppturer og nedturer er helt normalt og grunnleggende forutsetninger for å kunne utvikle, nyte, yte og løse morgendagens oppgaver.

Velferdssamfunnets og sikkerhetsnettenes bakside er at flere kan overleve lenge i tv-stolen uten å måtte gjøre noe som helst.