Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Samboerbrudd, hvordan dele huset.


Gjest 8f81a...8cc

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest 8f81a...8cc skrev (1 time siden):

Vi har i løpet av de 10 år vi har bodd her gjort betydelige oppgraderinger og oppussingsarbeid på tomten [...]

Da forstår jeg situasjonen bedre. Alt av lån har altså gått til kjøp av selve huset eller oppgradering av huset. (Og ikke finansiering av andre urelaterte ting som f.eks bil.)

Jeg tenker, uten å kunne mye om håndverk, at oppgradering av kjøkken, gjerde og gårdsplass ikke vil ha veldig stor innvirkning på en boligverdi, i hvertfall ikke hvis det er mange år siden det ble gjort. En garasje som er bygd for 3 år siden har jeg mer tro at vil kunne øke boligverdien varig, men ikke nødvendigvis tilsvarende det man har brukt på å bygge garasjen.

Hvis det er slik at du skal ha takstmann på befaring på onsdag, så kan du jo forsøke å konkret spørre han om bygging/oppgradering av garasje, kjøkken, gjerde og gårdsplass har påvirket verdien av boligen og i så fall om han kan sette et pengebeløp på det. Hvis han alt har vært hos dere kan du uansett forsøke å spørre han.

En ev. skjevdeling mellom dere bør ta utgangspunktet i denne verdiøkning, og ikke kostnadene.

At dine foreldre i 2010 lånte dere 10 % av kjøpsummen sannsynligvis rentefritt og uten sikkerhet, tenker jeg er en motvekt, selv om dere har betalt det ned i fellesskap så var det et fordelaktig lån dere fikk pga deg og ikke din samboer, og som gjorde det mulig for dere å kjøpe huset i utgangspunktet.

Lenke til kommentar

Finn ut hva hver enkelt hadde av egenkapital når dere kjøpte. Ta så å legg til hvor mye hver enkelt har betalt av større investeringer, som oppussing av bad/kjøkken osv. Altså, hvor mye sparepenger har en brukt mer enn den andre på å tilføre verdi. Same hvis en part har betalt ned veldig mye på lån i en slump.

Dette gir en ca prosenfordeling på innskudd i boligen.

Hvis en har betalt mye mer til fellesskapet enn den andre så kan dere naturligvis forsøke å lage en fordelingsnøkkel på dette også, men det blir vanskelig å regne ut. Men dette vil da kunne være en fordeling på verdien av huset utenfor enkeltbeløpene. Evt kan dette deles 50/50.

Sånmåndet taksteres, her er det to muligheter, en takst på teknisk verdi, og en takst på markedspris, salgstakst. Hva er riktig, jeg vet ikke. Hvis det er et dyrt hus i ingenmannsland som kostet 20 mill å bygge, men kun kan selges for 10 mill, så er det problematisk å bruke salgstakst. Om dere betalte 500K for en brakke som pga beliggenhet har økt til 10 mill så er det problematisk å bruke teknisk verdi. Og dette får man trolig ikke 100% riktig.

Da er det lettest om begge selger seg ut om avvikene mellom de to er store. 

Skaff tre takstmenn/meglere. Ikke legg føringer, og be om en teknisk verditakst og to salgstakster. Verdien av boligen vil være snittet av disse tre. 

Trekk i fra felles gjeld på huset fra denne summen. Beløpet som står igjen er den reelle fordelen den gjenboende har. Del så denne verdien basert på fordelingsnøkkelen over. 

Hvis lånet er høyere enn verdien på boligen må den som flytter ut betale en andel av differansen basert på samme fordelingsnøkkel, bare invertert. Altså den som har tilført mest i boligen betaler mindre. 

Dette er IKKE nødvendigvis juridisk riktig, men det er en mulig modell for å bli enige. Juridisk riktig er svært vanskelig, medfører mye krangling, og surner forholdet dere mellom enda mer. 

Endret av Serpentbane
Lenke til kommentar
Gjest 8f81a...8cc
what_no2000 skrev (På 6.11.2021 den 23.37):

Da forstår jeg situasjonen bedre. Alt av lån har altså gått til kjøp av selve huset eller oppgradering av huset. (Og ikke finansiering av andre urelaterte ting som f.eks bil.)

Jeg tenker, uten å kunne mye om håndverk, at oppgradering av kjøkken, gjerde og gårdsplass ikke vil ha veldig stor innvirkning på en boligverdi, i hvertfall ikke hvis det er mange år siden det ble gjort. En garasje som er bygd for 3 år siden har jeg mer tro at vil kunne øke boligverdien varig, men ikke nødvendigvis tilsvarende det man har brukt på å bygge garasjen.

Hvis det er slik at du skal ha takstmann på befaring på onsdag, så kan du jo forsøke å konkret spørre han om bygging/oppgradering av garasje, kjøkken, gjerde og gårdsplass har påvirket verdien av boligen og i så fall om han kan sette et pengebeløp på det. Hvis han alt har vært hos dere kan du uansett forsøke å spørre han.

En ev. skjevdeling mellom dere bør ta utgangspunktet i denne verdiøkning, og ikke kostnadene.

At dine foreldre i 2010 lånte dere 10 % av kjøpsummen sannsynligvis rentefritt og uten sikkerhet, tenker jeg er en motvekt, selv om dere har betalt det ned i fellesskap så var det et fordelaktig lån dere fikk pga deg og ikke din samboer, og som gjorde det mulig for dere å kjøpe huset i utgangspunktet.

Enig i det du skriver. Det var forsåvidt essensen jeg fikk av en jeg kjenner som jobber som advokatfullmektig også. Og så er det det store spørsmålet: Hvordan legge det frem på en god måte. Jeg er muligens litt konfliktsky, men jeg vil ikke betale flere 1000 ekstra i måneden fordi jeg ikke klarte å ta det opp. Men jeg tenker også at jeg skal ha et forhold til denne personen i minimum 10 år til pga. felles barn.

Serpentbane skrev (På 7.11.2021 den 8.41):

Finn ut hva hver enkelt hadde av egenkapital når dere kjøpte. Ta så å legg til hvor mye hver enkelt har betalt av større investeringer, som oppussing av bad/kjøkken osv. Altså, hvor mye sparepenger har en brukt mer enn den andre på å tilføre verdi. Same hvis en part har betalt ned veldig mye på lån i en slump.

Dette gir en ca prosenfordeling på innskudd i boligen.

Hvis en har betalt mye mer til fellesskapet enn den andre så kan dere naturligvis forsøke å lage en fordelingsnøkkel på dette også, men det blir vanskelig å regne ut. Men dette vil da kunne være en fordeling på verdien av huset utenfor enkeltbeløpene. Evt kan dette deles 50/50.

Sånmåndet taksteres, her er det to muligheter, en takst på teknisk verdi, og en takst på markedspris, salgstakst. Hva er riktig, jeg vet ikke. Hvis det er et dyrt hus i ingenmannsland som kostet 20 mill å bygge, men kun kan selges for 10 mill, så er det problematisk å bruke salgstakst. Om dere betalte 500K for en brakke som pga beliggenhet har økt til 10 mill så er det problematisk å bruke teknisk verdi. Og dette får man trolig ikke 100% riktig.

Da er det lettest om begge selger seg ut om avvikene mellom de to er store. 

Skaff tre takstmenn/meglere. Ikke legg føringer, og be om en teknisk verditakst og to salgstakster. Verdien av boligen vil være snittet av disse tre. 

Trekk i fra felles gjeld på huset fra denne summen. Beløpet som står igjen er den reelle fordelen den gjenboende har. Del så denne verdien basert på fordelingsnøkkelen over. 

Hvis lånet er høyere enn verdien på boligen må den som flytter ut betale en andel av differansen basert på samme fordelingsnøkkel, bare invertert. Altså den som har tilført mest i boligen betaler mindre. 

Dette er IKKE nødvendigvis juridisk riktig, men det er en mulig modell for å bli enige. Juridisk riktig er svært vanskelig, medfører mye krangling, og surner forholdet dere mellom enda mer. 

Sant, det blir på en måte litt "feil" uansett hva man går for. Det viktigste er vel å finne det gjennomsnittet begge kan leve med.

Takk for veldig gode innspill til alle sammen! Jeg setter veldig pris på de forskjellige synspunktene, det er viktig for å kunne klare å tenke helhetlig på dette for min del!

Anonymous poster hash: 8f81a...8cc

Lenke til kommentar

Opppussing fører ikke nødvendigvis til økt verdi. Boligen ville økt i verdi også uten disse oppussingene som din samboer har gjort.

Om boligen ble kjøpt for 1.450.000 i 2010, hva ville verdien vært uten at vedkommende pusset oss?
Det skal være relativt oppnåelig å finne snitt økning (evt nedgang) i boligpriser i ditt område år for år. Dette vil være et svært relevant argument, da det er vedkommende som går inn med penger (og et ønske) for å pusse opp som må være risikoen. Man kan ikke automatisk tilskrive økt verdi til oppussingen. 

Mine foreldre kjøpte sin bolig for 1.4 i 2006. Denne er verdt ca 5 millioner, uten noe særlig relevant oppussing.
Om de hadde fikset garasjen, kjøkkenet og et gjerde for 500k i tillegg, så ville den neppe være verdt mer enn 5.2 idag.

Lenke til kommentar
Gjest 8f81a...8cc

Liten oppdatering:

Da har megler kommet og gått, og jeg har fått en verditakst. Denne ble satt til 3 000 000,- så jeg skal ikke klage på det.

Dette betyr, i korte trekk, at jeg kan kjøpe henne ut for den summen hun ønsker og at jeg selv sitter igjen med en verdi i huset på ca 400 000,-. For meg høres det innafor ut etter å ha overveid begge sider av saken, min og den andres. Føler dette er en god middelvei for å beholde et godt samarbeid fremover når det kommer til barn osv. Man kan si så mangt at dette ikke skal gå ut over barnet, det er det rasjonelle, men føler man at man har tapt noe som er viktig for en kommer følelsene og de er *ofte* irrasjonelle. Det skal ikke legges under en stol at hun er hakket mer materialistisk enn meg, og begynner jeg å pirke for mye så vil klørne komme fort ut.

Altså, tilsammen er huset belånt til rett under 2 000 000,-, verditakst i dag er 3 000 000,-.

Jeg skjønner at det blir litt feil å tenke slik muligens, men for meg blir overskuddet 1 000 000,-, og med enn andelsnøkkelen den andre part selv har kommet frem til (60/40, fordel dem) og med en verdi h*n har satt på det jeg har bidratt med, så blir det veldig tilsvarende korrekt fordelt naturlig?

Tusen takk igjen for engasjementet. Kom gjerne med flere innspill, spesielt om det er noe i saksgangen angående skjøte etc. som anbefales. Jeg har skjønt at dokumentavgift er noe jeg slipper da vi har bodd i godt over 2 år sammen på stedet 

Vil legge til at megler, som er lokal, likte *veldig* godt inngjerdingen der vi bor, samt arbeidet utført på gårdsplassen.

Anonymous poster hash: 8f81a...8cc

Lenke til kommentar
2 hours ago, Guest 8f81a...8cc said:

Liten oppdatering:

Da har megler kommet og gått, og jeg har fått en verditakst. Denne ble satt til 3 000 000,- så jeg skal ikke klage på det.

Dette betyr, i korte trekk, at jeg kan kjøpe henne ut for den summen hun ønsker og at jeg selv sitter igjen med en verdi i huset på ca 400 000,-. For meg høres det innafor ut etter å ha overveid begge sider av saken, min og den andres. Føler dette er en god middelvei for å beholde et godt samarbeid fremover når det kommer til barn osv. Man kan si så mangt at dette ikke skal gå ut over barnet, det er det rasjonelle, men føler man at man har tapt noe som er viktig for en kommer følelsene og de er *ofte* irrasjonelle. Det skal ikke legges under en stol at hun er hakket mer materialistisk enn meg, og begynner jeg å pirke for mye så vil klørne komme fort ut.

Altså, tilsammen er huset belånt til rett under 2 000 000,-, verditakst i dag er 3 000 000,-.

Jeg skjønner at det blir litt feil å tenke slik muligens, men for meg blir overskuddet 1 000 000,-, og med enn andelsnøkkelen den andre part selv har kommet frem til (60/40, fordel dem) og med en verdi h*n har satt på det jeg har bidratt med, så blir det veldig tilsvarende korrekt fordelt naturlig?

Tusen takk igjen for engasjementet. Kom gjerne med flere innspill, spesielt om det er noe i saksgangen angående skjøte etc. som anbefales. Jeg har skjønt at dokumentavgift er noe jeg slipper da vi har bodd i godt over 2 år sammen på stedet 

Vil legge til at megler, som er lokal, likte *veldig* godt inngjerdingen der vi bor, samt arbeidet utført på gårdsplassen.

Anonymous poster hash: 8f81a...8cc

Det er kjøper som betaler dokumentavgift. Det du sikter til er vel skatt på overskudd av salg. Dette slipper dere etter å ha bodd der 1 år. 🙂 

Lenke til kommentar
Gjest 8f81a...8cc
Dapp47 skrev (6 timer siden):

Det er kjøper som betaler dokumentavgift. Det du sikter til er vel skatt på overskudd av salg. Dette slipper dere etter å ha bodd der 1 år. 🙂 

Nei? 🤔

Ihht. Lov om dokumentavgift fra 1975 ¶8 andre ledd er det unntak for overføring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd om man har hatt samme folkeregistrert adresse i over to år, eller har felles barn?

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-12-12-59/KAPITTEL_2#§8

Anonymous poster hash: 8f81a...8cc

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...