Kobberselskapet tar milliardavslag med ro: – Ikke noe problem å få solgt til andre [Ekstra]

[Odd R. Valmot]

Kobberselskapet tar milliardavslag med ro: – Ikke noe problem å få solgt til andre [Ekstra]

[Simen1]

Øystein Rushfelt: Ta en telefon til Hydro aluminium og Boliden Odda. De har massevis av kompetanse på elektrolyse og alt annet som hører til smelteverk. Kobberverk har mange nok likheter til at det burde være interessant å se på mulighetene for å bygge et kobberverk i Norge. Statnett begynner å bygge splitter ny 420 kV-linje langs Repparfjorden nå, med plenty av kapasitet for framtiden. Dette er jo et kinderegg vi bare MÅ utnytte. Verdens mest miljøvennlige kobber.

Endret 26. august 2021 av Simen1

[NERVI]

Dette er et underlig gruveprosjekt! Det minner litt om "nordeuropas største pelletsfabrikk" som skulle etableres på Aukra, med import av skog fra Canada og Brazil, var det vel. Agnet for Enovamidler var gjenvinning av 20 GWh fra tørkeprosessen.

Cobber finnes i store mengder, og det er ikke noen risiko for mangel på det de første 100 år. Siden Norge er ett av kun 2 land på kloden som tillater å grise til havet/en fjord med gruveslam, så er det lett å forstå at kunden stikker. De kan vel lese media, og ønsker ikke å ta belastningen med en leverandør ut av tiden på miljøhensyn. Det hjelper ikke at norske myndigheter har velsignet miljøødeleggelsene.

[farnol]

8 minutes ago, NERVI said:

Siden Norge er ett av kun 2 land på kloden som tillater å grise til havet/en fjord med gruveslam, så er det lett å forstå at kunden stikker. De kan vel lese media, og ønsker ikke å ta belastningen med en leverandør ut av tiden på miljøhensyn. 

Det er trist om de forholder seg til media, heller enn til faglig kompetanse. Det er verd å merke seg at det ble drevet gruvedrift med sjødeponi i Repparfjorden på syttitallet, så det har vær mulig å forske spesifikt på avgang med den sammensetningen berggrunnen i området gir. 

https://www.geoforskning.no/nyheter/mineraler/2223-et-gront-kobberprosjekt 

https://www.geoforskning.no/nyheter/bergverk/1852-et-tryggere-miljovalg

https://forskning.no/geofag-naturvern/naturvernere-lager-naturkatastrofe/1002602

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/L0r8G9/hvorfor-gruveslam-boer-lagres-paa-sjoebunnen-og-ikke-paa-land-knut-bjoerl

[Penguin]

Jaaaa!

Kan vi ikke for en eneste gangs skyld gjøre et snev av foredling av råstoffene våre her hjemme? Hører du, Øystein?

[NERVI]

farnol skrev (2 timer siden):

Det er trist om de forholder seg til media, heller enn til faglig kompetanse. Det er verd å merke seg at det ble drevet gruvedrift med sjødeponi i Repparfjorden på syttitallet, så det har vær mulig å forske spesifikt på avgang med den sammensetningen berggrunnen i området gir. 

https://www.geoforskning.no/nyheter/mineraler/2223-et-gront-kobberprosjekt 

https://www.geoforskning.no/nyheter/bergverk/1852-et-tryggere-miljovalg

https://forskning.no/geofag-naturvern/naturvernere-lager-naturkatastrofe/1002602

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/L0r8G9/hvorfor-gruveslam-boer-lagres-paa-sjoebunnen-og-ikke-paa-land-knut-bjoerl

Hvis du forholder deg til kommentaren min i sin helhet, så kan jeg svare slik: Det er godt mulig man kan analysere og kvantifisere ut fra tidligere avsetninger, og så finne en forsvarlig teknisk/miljømessig utvei. Men det er ikke dette saken handler om når motstanden skyldes andre verdier enn de industrielle. Omverden har nok en annen holdning til nødvendigheten av å beskytte livet både i sjø og på land, spesielt i arktiske områder. Da har det en betydning når media skriver om at gruveprosjektet er i konflikt med disse interessene.

 

[Simen1]

Hva tror du alternativet til Repparfjorden er? Grønn natur, sommerfugler og enhjørninger? Alternativet er selvsagt kobberproduksjon på steder de ikke har elektriske anleggsmaskiner, ikke har like strenge miljøreguleringer, ikke har like ren fornybar kraft som oss, steder de har åpne gruver, deponier på land med avrenning til drikkevannskilder, jordbruksland, osv. DETTE er det rebellene egentlig støtter.

Det er på tide disse hippiene ser det store perspektivet. Repparfjorden blir verdens mest miljøvennlige kobbergruve. Kombiner det med verdens mest miljøvennlige kobberverk drevet av fornybar norsk kraft, så utkonkurrerer vi alt annet på planeten på miljø-kriteriet. DETTE er det de ungdomsrebelske hippiene vil stoppe.

Endret 27. august 2021 av Simen1

[farnol]

10 hours ago, NERVI said:

Hvis du forholder deg til kommentaren min i sin helhet, så kan jeg svare slik: Det er godt mulig man kan analysere og kvantifisere ut fra tidligere avsetninger, og så finne en forsvarlig teknisk/miljømessig utvei. Men det er ikke dette saken handler om når motstanden skyldes andre verdier enn de industrielle. Omverden har nok en annen holdning til nødvendigheten av å beskytte livet både i sjø og på land, spesielt i arktiske områder. Da har det en betydning når media skriver om at gruveprosjektet er i konflikt med disse interessene.

 

Repparfjorden ligger ikke i Arktis, men det er i Arktis klimaendringene er størst og skjer raskest. Jeg blir ikke imponert når man vil ta vare på Arktis ved å hindre driving av det viktigste mineralet for elektrifisering av samfunnet.

Nå var det ikke tilfeldig at jeg siterte den delen av ditt opprinnelige innlegg som dreide seg om sjødeponi. Det er et ytterst svakt argument at det bare er to land som tillater sjødeponi. Det som er gjort av forskning i Norge tilsier at sjødeponi, selvsagt under de riktige forutsetningene, er et svært mye bedre alternativ for miljøet enn landdeponi. 

Man kan selvsagt være i mot all gruvedrift, spesielt den som skjer i Norge med høye standarder og krav til både natur- og arbeidsmiljø. Men som du selv påpeker, kobberet vil sannsynligvis bli levert til smelteverkene uansett, det vil bare skje med ulike mye større miljøkonsekvenser et annet sted. Kanskje til og med så langt unna at du kan glemme det, og bade i egen norsk fortreffelighet. 

[The Very End]

38 minutes ago, Simen1 said:

Hva tror du alternativet til Repparfjorden er? Grønn natur, sommerfugler og enhjørninger? Alternativet er selvsagt kobberproduksjon på steder de ikke har elektriske anleggsmaskiner, ikke har like strenge miljøreguleringer, ikke har like ren fornybar kraft som oss, steder de har åpne gruver, deponier på land med avrenning til drikkevannskilder, jordbruksland, osv. DETTE er det rebellene egentlig støtter.

Det er på tide disse hippiene ser det store perspektivet. Repparfjorden blir verdens mest miljøvennlige kobbergruve. Kombiner det med verdens mest miljøvennlige kobberverk drevet av fornybar norsk kraft, så utkonkurrerer vi alt annet på planeten på miljø-kriteriet. DETTE er det de ungdomsrebelske hippiene vil stoppe.

Verden er ikke sort / hvitt. Alt de trengte å gjøre var å ikke dumpe all dritten rett I fjorden. Når selv det ble for mye bry, ja da får man ta en revurdering av sine verdier. På lik linje som fair trade har vokst de siste årene (høyere pris på mat mot at man garanterer gode verdikjeder med verdig lønn), er det på tide å gjøre det samme for anbud og råstoffer. Med dagens tilkoblede verden er det definitivt penger å hente i å produsere noe dyrere og på samme tid kunne vise til verden at man gjør en innsats. 

 

Ps: å kalle alle som er uenige her hippier er lavmål.

Ps2: Gjerne dokumenter at det ville bli den reneste gruvedriften i hele verden.

Endret 27. august 2021 av The Very End

[NERVI]

farnol skrev (3 timer siden):

Repparfjorden ligger ikke i Arktis, men det er i Arktis klimaendringene er størst og skjer raskest. Jeg blir ikke imponert når man vil ta vare på Arktis ved å hindre driving av det viktigste mineralet for elektrifisering av samfunnet.

Nå var det ikke tilfeldig at jeg siterte den delen av ditt opprinnelige innlegg som dreide seg om sjødeponi. Det er et ytterst svakt argument at det bare er to land som tillater sjødeponi. Det som er gjort av forskning i Norge tilsier at sjødeponi, selvsagt under de riktige forutsetningene, er et svært mye bedre alternativ for miljøet enn landdeponi. 

Man kan selvsagt være i mot all gruvedrift, spesielt den som skjer i Norge med høye standarder og krav til både natur- og arbeidsmiljø. Men som du selv påpeker, kobberet vil sannsynligvis bli levert til smelteverkene uansett, det vil bare skje med ulike mye større miljøkonsekvenser et annet sted. Kanskje til og med så langt unna at du kan glemme det, og bade i egen norsk fortreffelighet. 

Nå mente jeg selvfølgelig Polare strøk, og ikke Arktis. Mine poeng var at å argumentere for å åpne gruvedrift med risiko for mangel på kobber på grunn av det "grønne" skifte er et dårlig forsøk på grønnvasking av prosjektet. https://copperalliance.org/about-copper/long-term-availability/

Så er det et faktum at man ikke tillater sjødeponi i land vi liker å sammenligne oss med. For det tredje så er det slik at risikoen for knapphet på sjø og land som ikke belastes av industriell virksomhet er langt større enn faren for knapphet på kobber. Nordområdener betraktes som et "felleseie" av verdifull natur og næringsgrunnlag også av omverdenen. Da har medieomtale av konflikter mellom industri og miljøhensyn stor kraft i disse tider.

Endret 27. august 2021 av NERVI

[Simen1]

NERVI skrev (15 minutter siden):

Så er det et faktum at man ikke tillater sjødeponi i land vi liker å sammenligne oss med.

Hvis du bruker det som poeng så antar jeg du mener landdeponi er bedre. Det er kategorisk avvist av fagfolk.

[NERVI]

Simen1 skrev (58 minutter siden):

Hvis du bruker det som poeng så antar jeg du mener landdeponi er bedre. Det er kategorisk avvist av fagfolk.

Hva jeg har forstått så er deponiet frarådet av havforskningsinstituttet m.fl., om de kan regnes som fagfolk. https://www.nrk.no/norge/faktisk.no_-hva-skal-egentlig-dumpes-i-repparfjorden_-1.14438358

Saken handler om hvilke interesser og verdier som bør prioriteres. Sjødeponiet er nok avgjørende for økonomien i gruveprosjektet, ellers er denne gruven neppe konkuransedyktig. Det er kan være årsaken til at landdeponi ikke er relevant. Litt mer fra fagfolk: https://naturvernforbundet.no/finnmark/gruvedrift/narregull-i-norske-kobberforekomster-article26726-2023.html

Endret 27. august 2021 av NERVI

[Simen1]

Havforskningsinstituttet driter altså i reindrifta, fugler, grunnvann, overflatevann etc. Det må stå for deres regning. Andre fagfolk som evner å se begge sider av saken og har gjort målinger av alt fra grunnforhold og strømningshastigheter til tålegrenser og sammenlignet med andre gruver i verden sier derimot at bunnen av fjorden er det klart beste miljøvalget.

Ja, det er litt dyrere å deponere på land først og fremst fordi de må bruke mer drivstoff på å frakte avgangsmassene litt lengre unna og høyere opp i terrenget, men jeg tror ikke det er så ille at det ødelegger lønnsomheta. Ulveryggen er en svært drivverdig forekomst med uvanlig høye konsentrasjoner av kobber.

[NERVI]

Simen1 skrev (1 time siden):

Havforskningsinstituttet driter altså i reindrifta, fugler, grunnvann, overflatevann etc. Det må stå for deres regning. Andre fagfolk som evner å se begge sider av saken og har gjort målinger av alt fra grunnforhold og strømningshastigheter til tålegrenser og sammenlignet med andre gruver i verden sier derimot at bunnen av fjorden er det klart beste miljøvalget.

Ja, det er litt dyrere å deponere på land først og fremst fordi de må bruke mer drivstoff på å frakte avgangsmassene litt lengre unna og høyere opp i terrenget, men jeg tror ikke det er så ille at det ødelegger lønnsomheta. Ulveryggen er en svært drivverdig forekomst med uvanlig høye konsentrasjoner av kobber.

For å avslutte, så handler denne saken om at den tyske kunden har trukket seg ut fra et verdivalg der innsikt i begge sider av saken åpenbart har vært avgjørende. Så gjør Nussir etter mitt syn et dårlig forsøk på å "grønnvaske" gruven når det argumenteres med at tilgangen på kobber er en flaskehals for elektrifisering og fornybar energi. Det er ikke tilfellet, så det finnes ikke vektige grunner for å tillate dette sjødeponiet og åpne for gruvedriften med ytterligere interessekonflikter.

Endret 27. august 2021 av NERVI

[farnol]

2 hours ago, NERVI said:

Hva jeg har forstått så er deponiet frarådet av havforskningsinstituttet m.fl., om de kan regnes som fagfolk. https://www.nrk.no/norge/faktisk.no_-hva-skal-egentlig-dumpes-i-repparfjorden_-1.14438358

Saken handler om hvilke interesser og verdier som bør prioriteres. Sjødeponiet er nok avgjørende for økonomien i gruveprosjektet, ellers er denne gruven neppe konkuransedyktig. Det er kan være årsaken til at landdeponi ikke er relevant. Litt mer fra fagfolk: https://naturvernforbundet.no/finnmark/gruvedrift/narregull-i-norske-kobberforekomster-article26726-2023.html

En ting er at lite tyder på at du leser seriøst faglig stoff andre lenker til, men det ser ikke en gang ut som du leser det stoffet du selv hiver ut lenker til og påstander om. Havforskningsinstituttet – HI har nok kompetanse på virkningen av forurensning, men de legger til grunn forutsetninger som geologer avviser og tildels ville bety et konsesjonsbrudd og stopp av drifta. Enda viktigere, de vurderer ikke konsekvensene av et landdeponi. Det er forsåvidt greit at de ikke vurderer konsekvensene på land, men de vurderer ikke en gang den betydelige risikoen for avrenning til fjorden.

Når man ser HIs omtale av NIVAs undersøkelser i Jøssingfjorden kan man til og med undres om det har gått prestisje i saken fra deres side. Man nevner tilstanden på bunnen, men unnlater å si at den absolutt viktigste kilden til kobber i sjøvannet ikke er bunndeponiet, men avrenning fra landdeponiet. For å sitere fra konklusjoner og anbefalinger i NIVAs rapport: 

• utlekkingen fra sjøbunnen er svært liten sammenlignet med utlekking fra landdeponiet,
• det er ikke funnet noen indikasjoner på at metaller fra avgangen lagret nede i deponiene, dvs under bioturbasjonsdyp 10-20 cm under overflaten, lekker ut 
   

Naturvernforbundet har publisert et debattinnlegg av Allan Krill, hvor kunnskap etter 2010 ikke inngår i grunnlaget for hans vurderinger. Han beskriver avgangen fra Bidjovagge: "Det er kjemisk ustabil, og gir fra seg sur avrenning til overflatevann og grunnvann, et prosess som fortsetter i svært lang tid." Det er en utvilsomt en god beskrivelse av problemene ved et landdeponi, og stemmer svært godt overens med erfaringene fra Røros. Absolutt hele deponiet kan i verste fall få gjennomstrømning av oksygenrikt regnvann, nøytralt til svakt surt. Når det så kommer til sjødeponiet hengir han seg nærmest til gjetning, og har – av åpenbare grunner datoen for innlegget tatt i betraktning – ikke på noen måte kunnskap om det doktorgradsarbeidet som er utført spesifikt på det eksisterende sjødeponiet i Repparfjorden fra 2013 til 2019. Dette har jeg lenket til i innlegg over.  

[NERVI]

farnol skrev (På 27.8.2021 den 18.14):

En ting er at lite tyder på at du leser seriøst faglig stoff andre lenker til, men det ser ikke en gang ut som du leser det stoffet du selv hiver ut lenker til og påstander om. Havforskningsinstituttet – HI har nok kompetanse på virkningen av forurensning, men de legger til grunn forutsetninger som geologer avviser og tildels ville bety et konsesjonsbrudd og stopp av drifta. Enda viktigere, de vurderer ikke konsekvensene av et landdeponi. Det er forsåvidt greit at de ikke vurderer konsekvensene på land, men de vurderer ikke en gang den betydelige risikoen for avrenning til fjorden.

Når man ser HIs omtale av NIVAs undersøkelser i Jøssingfjorden kan man til og med undres om det har gått prestisje i saken fra deres side. Man nevner tilstanden på bunnen, men unnlater å si at den absolutt viktigste kilden til kobber i sjøvannet ikke er bunndeponiet, men avrenning fra landdeponiet. For å sitere fra konklusjoner og anbefalinger i NIVAs rapport: 

• utlekkingen fra sjøbunnen er svært liten sammenlignet med utlekking fra landdeponiet,
• det er ikke funnet noen indikasjoner på at metaller fra avgangen lagret nede i deponiene, dvs under bioturbasjonsdyp 10-20 cm under overflaten, lekker ut 
   

Naturvernforbundet har publisert et debattinnlegg av Allan Krill, hvor kunnskap etter 2010 ikke inngår i grunnlaget for hans vurderinger. Han beskriver avgangen fra Bidjovagge: "Det er kjemisk ustabil, og gir fra seg sur avrenning til overflatevann og grunnvann, et prosess som fortsetter i svært lang tid." Det er en utvilsomt en god beskrivelse av problemene ved et landdeponi, og stemmer svært godt overens med erfaringene fra Røros. Absolutt hele deponiet kan i verste fall få gjennomstrømning av oksygenrikt regnvann, nøytralt til svakt surt. Når det så kommer til sjødeponiet hengir han seg nærmest til gjetning, og har – av åpenbare grunner datoen for innlegget tatt i betraktning – ikke på noen måte kunnskap om det doktorgradsarbeidet som er utført spesifikt på det eksisterende sjødeponiet i Repparfjorden fra 2013 til 2019. Dette har jeg lenket til i innlegg over.  

Da denne artikkelen handler om at en seriøs kunde trekker seg fra en avtale, så syns jeg det interessant å diskutere hva som kan være årsaken til dette. Slik jeg oppfatter saken, så er kanskje deponitillatelsen gitt på feil premiss hvis risiko for knapphet på kobber har vært et bærende argument for prosjektet, sammen med lokale politikeres innlysende ønske om utvikling og arbeidsplasser.

Jeg nevnte tidligere at den verdifulle naturen med sårbare næringsressurser i polare havområder betraktes som et felleseie også for omverdenen, og kanskje spesielt EU-landene. Derfor tror jeg ikke man skal undervurdere at miljøaspektet teller mer i for eksepel Tyskland enn hos både sentrale og lokald politikere i Norge. Et sjødeponi av gruveavfall i Repparfjorden kan derfor av omverdenen bli oppfattet på linje med leteboring etter olje/gass i Barentzhavet/Arktis, og kanskje er denne saken et eksmpel? Norge skiller seg også litt ut fra EU-landene når det gjelder risikovilje med hensyn på mulige skadevirkninger fra industriell virksomhet på havbunnen. https://www.euractiv.com/section/energy-environment/news/eu-warned-about-environmental-impact-of-deep-seabed-mining/

Når det gjelder forskningen det henvises til så er doktorgradsarbeidet ganske spesifikt relevant for prosjektet. Spørsmålet er i hvor stor grad dagens krav til landdeponier tillater avrenning til omgivelsene? Der synes imidlertid å være en trend mot en restriktiv holdning til sjødeponi. Det er nylig publisert en oppsummering av erfaringene med sjødeponiene i Chile (submarine tailings in chile-a review-mdp ) hvor det slås fast at skadevirkninger på miljøet er udiskutable.

Den faglige uenigheten er jo i sitt vesen en del av metoden for å utvikle stadig sikrere kunnskap, men for gruvevirksomheten til Nussir så er realiteten åpenbart at den økonomiske risikoen utgjøres av en stadig økende miljøbevissthet hos kunder som er aktører i "det grønne skiftet". Til sammenligning så er kraftkunder villige til å betale ekstra for "opprinnelsesgaranti" for utslippsfri energi. Men det finnes naturligvis unntak, som Nussir selv anfører.

Endret 28. august 2021 av NERVI