Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Hvilke tanker har dere som får påvist kreft?


Jovia

Anbefalte innlegg

Jeg har fått påvist det. Jeg er nok litt i fasen h og det ikke har sunket inn. Og jeg har ingen jeg kan snakke med om det. Altså,så trenger det ikke å bety døden alltid. Men man blir jo redd for det. Jeg er ikke redd for selve døden. Jeg er bekymret for alt før. 

Kan noen her si hvordan livet med kreft er?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ikke hatt kreft selv, men du skriver at du ikke har noen å snakke med om det:

Pasientorganisasjoner som finnes innenfor kreftområdet:

https://kreftforeningen.no/tilbud/pasientforeninger/

Likeperson/Vardesenteret: 

https://kreftforeningen.no/vardesenteret/tilbud/snakk-med-en-likeperson/

Kreftforeningens rådgivningstjeneste: 

https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/

Fastlegen kan du jo også prate med om kreft. 

Så må du jo også huske på at selv om du ikke føler at du kan "bry" dine nærmeste med det, så er det lov å søke trøst, ventilere og få støtte og omsorg hos de. Om du føler at du ikke har noen å prate med fordi de nærmeste kanskje ikke har følt det på kroppen selv å ha kreft, vil jeg evt. anbefale kontakt med likepersoner. 

Kjenner til brukere som har vært gjennom kreftbehandling eller går igjennom det. Hvis de har kapasitet til å svare i tråden tar de nok kontakt/svarer. 

Hva slags kreft har du fått påvist/hvor har du kreft, med eller uten spredning?

Endret av GiaMahan
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vi har nylig fått kreft i familien. Joda dette rammer ikke bare den som får kreft, men egentlig hele familien på en eller annen måte. Min hardtarbeidende og spreke mor på snart 72 år fikk servert tidenes nedtur da hun fikk konstatert kreft i bukspyttkjertelen for noen måneder siden. For de av dere som er innvidde er denne kreftvarianten en av de verste kreftformene man kan få da dødeligheten dessverre er ganske høy. Hun gikk raskt ned ca. 14 kg og har fått store problemer med å spise mat selv og må ha sondenæring for å få i seg nok til å dekke dagsbehovet. Jeg føler selv at jeg takler dette mye bedre enn forventet og er samtidig veldig takknemlig for den tiden vi har fått, men må innrømme at den første tiden var tung. Ser gjerne at noen skyter inn her og bidrar med et eller annet konstruktivt for å få ballen til å rulle. Kreft er folkesykdom nummer -1- og ikke noe tabu man ikke kan prate om...       

Lenke til kommentar

Jeg har ikke hatt kreft selv, men både min far og morfar hadde kreft i samme periode for noen år tilbake. De hadde det relativt fint, helt opp til ja, det siste. Så en kan absolutt leve ett godt liv med kreft så lenge en holder det i sjakk. Ønsker deg all lykke til, prøv å se positivt på livet og ikke grav deg ned. Det blir det ikke noe godt av :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Har bare føflekkreft så har aldri følt på at jeg skal/kan dø.

Så det mest frustrerende er vel at en er frisk men syk, oppfølging hos ulike sykehus, og at en vet noe nytt kan blusse opp og føre til nye operasjoner.

Snakk med kreftkoordinator, de kan også gi tips om kursopplegg der du lærer mer om din kreftform og møter andre som har samme diagnose.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...