Tilbakebetaling av ulovlig inndrevet krav

[arne22]

Tid om annen så hører man om useriøse selskaper og inkassofirmarer som drives utenfor lovlige grenser. Ved å sende ut falske fakturaer og spekulere i at det blir noen uteblivelsesdommer, så klarer man å få dom for krav som ikke er reelle.

https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2017/04/06/195293675/tusenvis-av-ulovlige-pengekrav-kan-ha-blitt-hvitvasket-i-forliksradet

Det var mye skriving om denne problemstillingen rundt 2017, men så stilnet av en eller annen grunn av.

Hvis man har fått et krav mot seg og det har blitt avsagt uteblivelsesdom og hvis også fristen for oppfriskning har gått ut, og man i ettertid kan bevise at det dreiede seg om et falskt krav, kan man da i ettertid gå til en ny sak for å få pengene tilbake?

Hvis en sak går til inkasso, og så betaler man ut regningen hos inkassobyrået. Det har ikke blitt avsagt noen dom. I ettertid så oppdager man at man har blitt lurt og at man har betalt for et krav som egentlig ikke var reelt.

Har man da noen mulighet for å sende en faktura, eller å gå til sak for å få pengene tilnbake?

Er det noen rettslikder man kan støtte seg på?

Endret 27. juni 2021 av arne22

[pedr0a]

 Det rettslige gunnlaget er læren om condictio indebiti. Den gjelder krav om tilbakebetaling av penger som betaleren ikke var forpliktet til å betale. 

Den alminnelige foreldelsesfristen for pengekrav er 3år, se foreldelsesloven §2. 

I §10 nr1 er det en spesiell tilleggsfrist. 

Quote

Dersom fordringshaveren ikke har gjort fordringen gjeldende fordi han manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap.

Tilleggsfristen varer ikke i mer enn 10 år, så det blir 13 år til sammen. 

Saker kan gjenåpnes hvis du ikke ble lovlig innkalt eller hadde gyldig fravær, se tvisteloven §31-3.

Se også §31-4 

Quote

Gjenåpning kan begjæres a) hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen

Om fristene se §31-6

[arne22]

Mange takk! Det var interessante opplysninger. Det betyr at det faktisk kan være mulig å gjøre noe med en sak som er avgjort på basis av "nye opplysninger om faktiske forhold".

Det samme prinsippet må vel rent rimelighetsvis også gjelde for inkassokrav, der det ikke finnes noen dom, men hvor regningen er betalt samtidig som det i ettertid viser seg at det ikke fantes noe lovlig krav.

Skal tro om man da kan sende en faktura og å be om å få pengene tilbake fra inkassobyrået, eller hvordan dette blir?

[pedr0a]

Inkassobyrået er bare et mellomledd. Det er ikke de som skylder deg penger, men den du (feilaktig) betalte pengene til.

Har du et utestående pengekrav må du sende påkrav med bl.a forfallsdato. 

Påkrav kan utgjøre et særlig tvangsgrunnlag (se tvangsfullbyrdelsesloven §7-2 f). Særlig tvangsgrunnlag kan tvangsinndrives jf §4-18 men ikke hvis skyldneren har innsigelser mot kravet. Da må tvisten evt tas til forliksrådet. Varsel om tvangsinndrivelse kan tidligst sendes på forfallsdagen. 

JURK har brosjyre om inndrivelse av pengekrav. https://foreninger.uio.no/jurk/brosjyrer/inndrivelse-av-pengekrav-v21.pdf

 

[arne22]

Mange takk 🙂

[arne22]

Har litt problemer med å forstå "særlig tvangsgrunnlag" og § 7-2 f.

Hvis for eksempel en "kataloghai" sender en uriktig faktura, kan denne på noen måte sendes direkte til Namsmannen, for inndrivelse, uten først å gå via Forliksrådet? 

Når kan et krav inndrives uten å gå via Forliksrådet, og når kan dette i praksis skje?

[Kron]

arne22 skrev (1 time siden):

Har litt problemer med å forstå "særlig tvangsgrunnlag" og § 7-2 f.

Hvis for eksempel en "kataloghai" sender en uriktig faktura, kan denne på noen måte sendes direkte til Namsmannen, for inndrivelse, uten først å gå via Forliksrådet? 

Når kan et krav inndrives uten å gå via Forliksrådet, og når kan dette i praksis skje?

https://www.visma.no/blogg/utlegg-for-pengekrav/

Dom i forliksrådet og høyere er bare en av flere ulike tvangsgrunnlag. Men så lenge du har protestert på pengekravet må saken til forliksrådet før inndrivelse. Og dommen må være rettskraftig.

De fleste aktører ville jo gjerne ha brukt ett inkassobyrå for denne jobben. Det er noen krav som stilles før kreditor kan be om utlegg, som varsling og slikt. En kreditor bør ikke sende omtvistet krav til inkassobyrå, men gå via forliksrådet for å oppnå dom. Men det skjer likevel at noen useriøse aktører gjør nettopp dette. Da er det viktig å skriftlig kommunisere til inkassobyrå at kravet er omtvistet, og da skal de ikke inndrive kravet før det foreligger rettskraftig dom.

Har aldri hatt en sak hos namsmannen selv. Men jeg antar at når det blir sendt inn en sak til namsmannen om utlegg så vil du også få en mulighet til å uttale deg i saken. Og namsmannen må vurdere om det finnes ett tvangsgrunnlag før det blir iverksatt tvangsinndrivelse. 

Endret 30. juni 2021 av Kron

[arne22]

11 hours ago, arne22 said:

Har litt problemer med å forstå "særlig tvangsgrunnlag" og § 7-2 f.

Jeg er på jakt etter den formelle jussen og prinsipper for rettsreferanser/juridisk metode rundt "særlig tvangsgrunnlag" og de prinsippene rundt rettsikkerhet i innkrevingsprosessen.

https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§4-1

Forholder det seg slik at en "kataloghai" med et ugyldig krav kan sende kravet direkte til Namsmannen og hvis den som får kravet mot seg forholder seg passivt til saken, så vil Namsmannen kunne fungere som torpedo for de kriminelle?

Det prinsipielle spørsmålet er om "systemet" i dag er "rigget" slik at kriminelle kan bruke Namsmannen som egnet arbeidsredskap for å utføre kriminelle handlinger. 

Tidligere, for 3-4 åt siden så hadde vi en del skriving om ulovlige pengekrav som ble drevet inn gjennom Namsmannen. Det dreide seg typisk om pornoselskaper som sendte fakturaer til forliksrådet. Veldig mange som mottok slike fakturaer visste jo at de ikke hadde bestilt eller mottatt noen porno, slik at de forholdt seg passivt til kravene. Resultatet av dette ble et stort antall uteblivelsesdommer. slik at Namsmannen i ettertid kunne drive inn kravene for de kriminelle.

https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2017/04/06/195293675/tusenvis-av-ulovlige-pengekrav-kan-ha-blitt-hvitvasket-i-forliksradet

Den gangen så var det flere inkassobyråer som deltok i denne kriminaliteten som mistet bevilgningen, men kravene ble vel så vidt jeg vet allikevel drevet inn gjennom Namsmannen.

Det som jeg nå lurer på, det er om det har skjedd noen lovendringer, slik at de kriminelle ikke lengre behøver å sende de ulovlige kravene til Forliksrådene for å få en uteblivelsesdom? Kan det være slik at de kriminelle nå kan sende saken direkte til Namsmannen, slik at hvis den som får kravet mot seg forholder seg passivt, eller et på reise i utlandet, så vil Namsmannen kunne fungere som torpedo for de kriminelle miljøene?

Det som jeg lurer på, det er: Hvis det eventuelt forholder seg slik at det er mulig å sende krav som ikke er reelle direkte til Namsmannen, hvilke sikkerhetssystemer ligger det i lovgivningen for å forhindre at kriminelle bruker Namsmannen som torpedo for å drive inn ulovlige krav? Hva er prinsippene for den rettsikkerheten som finnes eller ikke finnes, hvis den som får kravet mot seg forholder seg passivt til kravet, på grunn av reise eller midlertidig bosetting i utlandet eller av andre grunner?

Kan den kriminelle klare å framskaffe "et særlig tvangsgrunnlag" og få pengene drevet inn via Namsmannen, mens noen er bortreist?

 

Endret 30. juni 2021 av arne22

[Kron]

Du stiller noen gode spørsmål. Jeg forstår det som at krav kan sendes rett til namsmannen om den som blir stilt krav mot seg har holdt seg passiv. Sikkert en beløpsgrense vil jeg tro. Men hvor vanlig er dette? Og namsmannen vil jo også måtte vurdere om kravet er rettmessig og vil utvilsomt be om uttalelse fra personen som blir stilt krav mot seg. I hvert fall om det argumenteres med tvangsgrunnlag som ikke har bakgrunn i dom i f.eks. forliksrådet. Kan ikke forstå hvorfor noen skulle holde seg passive til en sak hos namsmannen, eller forliksrådet for den saks skyld. Namsmannens beslutning kan også klages til tingretten.

Men hadde vært fint om noen forumbrukere med mer juridisk innsikt delte sine tanker rundt dette her.

For det med å være utenlands i lengre perioder kan være ett problem med tanke på dette. Kan være man rett og slett ikke får det med seg før utlegg blir tatt. Vet ikke om forliksrådet og namsmannen bruker digital kommunikasjon, eller om de henger etter med brevkommunikasjon fortsatt. Om de sender digitalt trenger det ikke være ett problem at man er utenlands siden man får varsel på eboks eller digipost om en slik sak blir åpnet.

Du kunne jo henvendt deg til namsmannen med disse spørsmålene. Ta en telefon eller send epost. Da får du nok de svar du er ute etter. Gjerne del de her om du gjør dette 🙂

Endret 30. juni 2021 av Kron

[arne22]

Jeg mistenker nok at lovverket har en "defekt" slik at det kan være "teknisk mulig" for kriminelle å bruke Namsmannen som torpedo for å drive inn ulovlige krav. Den kriminelle må da dokumentere for Namsmannen at det foreligger "særlig tvangsgrunnlag". Disse dokumentene kan vel den kriminelle produsere selv. Da er den siste barriere at den som får kravet fra Namsmannen blir oppmerksom på kravet og protesterer mot kravet. Ellers så kan det vel tenkes at Namsmannen kan brukes som torpedo for å drive inn ulovlige krav fra og for kriminelle, med mindre at lovverket har noen sikkerhetsmessige barrierer som forhindrer akkurat dette.  

Endret 30. juni 2021 av arne22

[Herr Brun]

Ved bruk av § 7-2 (f) som har saksøkte ubetinget rett til å få inndrivelsen stanset og henvist til forliksrådet ved å bestride kravet. Se tvangsl § 7-7. Den funker dermed for kriminelle uten reelle krav mot de som ikke åpner regningene sine, men ikke mot andre. 

Endret 30. juni 2021 av Herr Brun

[arne22]

6 hours ago, Herr Brun said:

Den funker dermed for kriminelle uten reelle krav mot de som ikke åpner regningene sine, men ikke mot andre. 

Og mot de som er bortreist for en litt lengre periode. 

Det vil jo da også kanskje funke mot en del eldre som er friske nok til å bo hjemme med hjemmehjelp og som foreløpig ikke behøver å flytte på sykehjem.

Har denne lovbestemmelsen blitt endret nylig, eller har den vært slik hele tiden?

Tror det var slik tidligere at alle krav måtte sendes via forliksrådet og at man hadde en hel del uteblivelsesdommer der kriminelle i praksis brukte Namsmannen som torpedo for å drive inn ulovlige krav.

Kan det virkelig være slik at rettsikkerheten rundt dette har blitt dårligere enn før?

Endret 30. juni 2021 av arne22

[Herr Brun]

arne22 skrev (7 timer siden):

Og mot de som er bortreist for en litt lengre periode. 

Det vil jo da også kanskje funke mot en del eldre som er friske nok til å bo hjemme med hjemmehjelp og som foreløpig ikke behøver å flytte på sykehjem.

Har denne lovbestemmelsen blitt endret nylig, eller har den vært slik hele tiden?

Tror det var slik tidligere at alle krav måtte sendes via forliksrådet og at man hadde en hel del uteblivelsesdommer der kriminelle i praksis brukte Namsmannen som torpedo for å drive inn ulovlige krav.

Kan det virkelig være slik at rettsikkerheten rundt dette har blitt dårligere enn før?

Svarer du ikke på forliksklagen så taper du også saken. Ser ikke hvorfor direkte inndrivelse med  ubetinget adgang til full behandling av innsigelser innebærer nevneverdig dårligere rettssikkerhet enn obligatorisk behandling i forliksrådet.

 Så vidt jeg kan se stammer regelen fra tidlig 2000-tall. Jeg vet ikke om man hadde lignende regler før dette men det ser ikke sånn ut. 

[arne22]

3 hours ago, Herr Brun said:

Svarer du ikke på forliksklagen så taper du også saken. Ser ikke hvorfor direkte inndrivelse med  ubetinget adgang til full behandling av innsigelser innebærer nevneverdig dårligere rettssikkerhet enn obligatorisk behandling i forliksrådet.

Når saken sendes til forliksrådet først og så til Namsmannen, så har man på et vis "to barrierer" eller to steder der feil kan fanges opp.

Jeg forstår det slik at ca 70-80 % av de dommene som avsies i Forliksrådet er fraværsdommer der kravene ikke blir imøtegått.

Ikke helt ny, men stadig relevant ville jeg tro. Se side 35.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21959/87401.pdf

Etter en fraværsdom så er det mulighet for å be om oppfriskning for å få prøvd saken på nytt.

Når man får en "feil avgjørelse" hos Namsmannen, så har man jo ikke en mulighet for oppfriskning. (??!)

Jeg kan ikke helt forstå at disse mange utredningene rundt dårlig rettssikkerhet i forliksrådene ikke nevner dette at den kriminelle også kan gå forbi saksbehandlingen i Forliksrådet og gjøre en direkte anvendelse av  Namsmannen som torpedo for å gjennomføre sine kriminelle handlinger. 

Her er en gammel artikkel fra 2017:

https://finansavisen.no/nyheter/naeringsliv/2017/04/namsmannen-opptrer-som-torpedo-for-svindlere

Og PDF av artikkelens innhold:

https://docplayer.me/52850751-Gjeldsinnkreverne-fra.html

  

Endret 1. juli 2021 av arne22

[Kron]

arne22 skrev (19 minutter siden):

Når man får en "feil avgjørelse" hos Namsmannen, så har man jo ikke en mulighet for oppfriskning. (??!)

Namsmannens avgjørelse kan påklages hvor det kan gå helt til tingretten, om namsmannen selv ikke endrer på vedtaket. 
https://www.politiet.no/globalassets/02-tjenester-admin/namsmann-og-forliksrad/skjema-for-klage-pa-tvangsforretning..pdf

I tillegg. Om det skulle skje at noen urettmessig får inndrevet ett fiktivt krav mot deg, på grunn av passivitet under behandling hos namsmannen, så kan du gå til rettslige skritt mot denne personen eller selskapet i etterkant, hvor man starter med å klage inn motparten til forliksrådet. En anmeldelse kan jo også vurderes om det er ren svindel og kriminelt. Får noen inndrevet ett fiktivt krav mot deg må de jo gjerne ha produsert falske dokumenter for å ha overbevist namsmannen om at kravet er reelt. Dokumentforfalskning og bedrageri har jo en strafferamme på opp til henholdsvis 2 og 3 år. 6 år for grovt bedrageri.

Endret 1. juli 2021 av Kron

[arne22]

13 minutes ago, Kron said:

Namsmannens avgjørelse kan påklages hvor det kan gå helt til tingretten,

En ting er å klage på hvordan et utlegg gjennomføres. Noe annet er å klage på om det finnes noe lovlig krav i det hele tatt.

Hva er rettshjemmel for å kunne klage på eller få prøvd for en domstol om det finnes lovlig krav i det hele tatt? Synes for eksempel ikke denne gir noen slik mulighet (??!)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-06-26-86/KAPITTEL_2-4-3#KAPITTEL_2-4-3

[Kron]

arne22 skrev (14 minutter siden):

En ting er å klage på hvordan et utlegg gjennomføres. Noe annet er å klage på om det finnes noe lovlig krav i det hele tatt.

Hva er rettshjemmel for å kunne klage på eller få prøvd for en domstol om det finnes lovlig krav i det hele tatt? Synes for eksempel ikke denne gir noen slik mulighet (??!)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-06-26-86/KAPITTEL_2-4-3#KAPITTEL_2-4-3

Du kan klage på alle deler av vedtaket til namsmannen. Også på kravets grunnlag. Men jeg leste at om kravet er rettsbehandlet i forliksrådet eller høyere vil man nok ikke kunne få vurdert kravets grunnlag, for da er det en rettskraftig dom som ikke namsmannen kan gjøre så mye med. Men i de sakene hvor det ikke har vært rettsbehandlet, og sendt direkte til namsmannen vil man kunne få endret beslutningen på dette. Da vil namsmannen mest sannsynlig be klager ta saken inn for forliksrådet først for rettsbehandling. Med mindre det er helt åpenbart at det er forsøk på bedrageri og dokumentforfalskning hvor namsmannen selv sikkert ville ha politianmeldt motparten. 

Fra politiet.no;
"Uenig i kravet
Hvis du er uenig i noe som gjelder kravet, for eksempel grunnlaget eller størrelsen på beløpet, kan du si i fra til namsmannen.

Dersom grunnlaget for saken er en skriftlig melding, for eksempel en faktura, kan innvendingene dine føre til at saken blir sendt videre til forliksrådet.

Dersom kravet allerede har vært behandlet rettslig, er det begrenset hvilke innvendinger som kan vurderes. Det er fordi de i de fleste tilfeller kunne og burde vært gitt under den rettslige behandlingen.

Gjelder innvendingene noe som har skjedd etter rettslig behandling, kan de bli vurdert."
https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/utleggsforretning/dokumentere/#undefined

Endret 1. juli 2021 av Kron

[arne22]

5 minutes ago, Kron said:

Du kan klage på alle deler av vedtaket til namsmannen.

Mange takk for tilbakemelding.

Det høres ikke urimelig ut men ..

Det behøves også rettshjemler, lovtekst eller annet, som enten slår fast hvilke rettsprinsipper som gjelder eller som i alle fall kan støtte opp om en argumentasjon.

Endret 1. juli 2021 av arne22

[Kron]

arne22 skrev (12 minutter siden):

Mange takk for tilbakemelding.

Det høres ikke urimelig ut men ..

Det behøves også rettshjemler, lovtekst eller annet, som slår fast hvilke rettsprinsipper som gjelder.

Det finner du i tvangsfullbyrdelsesloven. Se for eksempel på § 5-16 som omhandler klage. § 5-3 blir også relevant her.

Se følgende paragrafer for "særlige tvangsgrunnlag" (§§ 7-2, 8-2, 9-2, 10-2, 11-2, 12-2 og 13-2)

Endret 1. juli 2021 av Kron

[arne22]

Ja § 5-16 ser ut til å åpne for å prøve alle sider ved tvangsfullbyrdelsen, men ikke etterpå.

https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§5-16 

Vil forsøke å sjekke opp rettspraksis omkring hvordan § 5-16 i praksis blir brukt. 

Endret 1. juli 2021 av arne22