Jump to content

pedr0a

Medlemmer
  • Content Count

    148
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

90 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Det finnes lite praksis på hva som utgjør "normal slitasje". Bestemmelsen må leses i sammenheng med husleieloven §5-1, "Leieren plikter å behandle husrommet med tilbørlig aktsomhet" og §5-3. om leierens vedlikeholdsplikt. Har du overholdt disse pliktene vil den slitasjen som følger med være alminnelig slitasje. Plikten du står nærmest til å ha brutt er plikten i husll §5-1. Det står følgende i NOU:1993:4 på s141 Dette kan innebære at du skulle ha forhindret skade på parketten. Andre momenter kan være: var det en forutsetning ved avtaleinngåelsen at du ville bruke kontorstolen. Var kontorstolen der fra før? Gjorde utleier deg oppmerksom på at parketten trang beskyttelse fra vanlig bruk av kontorstolen? Utleier har også en lojalitetsplikt. Utleier vet mer om underlaget på leieobjektet enn det du gjør og burde muligens informert deg om at bruk av kontorstolen forutsatte at du hadde noe under stolen. Allikevel hadde du nok en plikt til å forhindre ytterligere skade, hvis det var slik at skadene kom til syne etter en viss tids bruk. Hvor store skadene er, er også relevant. Du har jo tross alt brukt rommet i 3 år. I tillegg til at rommet kan være brukt en tid før dette også. Svaret er derfor ikke nødvendigvis opplagt. Skade fra bruk av kontorstol ble behandlet i (HTU-2012-775). Etter omstendighetene kan slik bruk altså være erstatningspliktig. Drøftelsen fra HTU går derimot ikke inn på betydningen av husll §§5-1, og 5-3, avtalens formål og lojalitetsplikt i kontraktsforhold.
  2. Så vidt jeg kan forstå er dette egentlig et uavklart spørsmål. På flere nettsider står det at utleier ikke har rett på nøkler til leiligheten og at man kan kreve at utleier lever alle nøklene til seg. Standpunktet stammer fra en gammel juridisk artikkel fra 1992 om at bruksretten blir krenket hvis utleier har nøkler til leiligheten. Se Lov og rett 09/1992 Vol 31 "Har utleieren rett til nøkkel til utleid leilighet eller lokale?" av Einar Mo. Det anføres der at utleier må skrive inn i kontrakten at han har lov til å ha nøkler til leiligheten. På den annen side er det vanlig praksis at utleier har nøkler til leiligheten. Dette er for å kunne komme seg inn i leiligheten når leietaker er borte og det er nødvendig å komme seg inn i leiligheten for å forhindre skade jf §5-6 tredje avsnitt. Forarbeidene gir uttrykk for at utleier kan ha nøkler, men har ikke rett til å bruke dem. Ot. prp nr. 82 side 66: Når leietaker spør om han kan bytte lås, så forutsetter dette gjerne at utleieren ulovlig har tatt seg inn i boligen. Det anbefales da at leietaker gir varsel til utleier om at låsen byttes hvis ikke utleier respekterer bruksretten til leietaker. Dette gjelder de tilfellene der leietaker ønsker at utleier skal betale for bytte av lås. Jeg mener derfor det er usikkert om man kan bytte lås når utleier ikke har krenket bruksretten. Noen vil forøvrig mene at bruksretten er krenket så lenge utleier har nøkler. Slik som regelen praktiseres nå så er det nok mulig at du selv bytter lås for egen regning. Men du må bytte tilbake til den opprinnelige låssyllinderen når leieforholdet er over.
  3. Grunnlaget for utleier vil i så fall være tvangsfullbyrdelsesloven §13-2 andre avsnitt bokstav C. I dette tilfellet vil ikke utleieren ha tvangsgrunnlag siden oppsigelsen ikke oppfyller vilkårene i §9-7. Selv om man skulle forutsette at oppsigelsen skulle oppfylle vilkårene så må i så fall dine meldinger forstås som en protest mot oppsigelsen. Se også tvangsfullbyrdelsesloven §13-6. Hvis namsmannen av en eller annen grunn skulle ledes til å tro at utleier har tvangsgrunnlag så får du mulighet til å uttale deg om saken.
  4. Ut ifra bildene så forstår jeg det slik at du har påpekt ovenfor utleier at oppsigelsen er ugyldig. Slik jeg forstår saken så trenger du ikke å gjøre noe. Utleier har ikke sendt en gyldig oppsigelse. Utleier må sende deg en ny, formkorrekt oppsigelse. Gitt at utleier sender en korrekt oppsigelse så må du velge om du skal protestere på den.
  5. De prøver seg vel med en utmattelsesstrategi. Slik jeg forstår det anfører Elkjøp at skaden ikke dekkes av garantien og at de derfor ikke trenger å utbedre mangelen. Det spiller ingen rolle om dette omfattes av garantien jf det jeg har skrevet over. Selger hefter for "mangler" ved produktet. Gitt at klokken er ment å vare i 3 til 4 år eller mer, så vil en slik grønnaktig flekk utgjøre en mangel. Se for eksempel Forbrukerkjøpsloven §15 b) jf §16 a). Når man har reklamert rettidig på en mangel jf fkjl §27 Så kan du som forbruker kreve retting eller omlevering i samsvar med §§29 og 30, se fkjl §26 som lister opp det en forbruker kan kreve når det foreligger en "mangel". Slik jeg forstår det har du bedt om at skaden på klokken rettes. Selger trenger ikke å rette mangelen hvis dette er umulig eller at kravet om retting volder selgeren urimelige kostnader målt opp mot kostnadene til å foreta en omlevering. Hvis omlevering ikke er mulig, så må selger rette mangelen. I denne saken er retting mulig. Avhjelp skal skje uten kostnad, se fkjl §30 første avsnitt. Elkjøp kan altså ikke kreve at du skal betale 2500kr. Jeg antar at retting er dyrt for Elkjøp og at de ønsker å unngå dette. De kan derfor si at en klokke bare er ment å vare i 2 år. Dette innebærer at reklamasjonen er for sent framsatt. Når en skade oppstår etter produktets forventede levetid så foreligger det heller ingen mangel. Som forbruker vil man selvfølgelig være uenig med Elkjøp. Dette betyr at man må smøre seg med uforholdsmessig tålmodighet. Først må man mekle via Forbrukertilsynet. Hvis man ikke kommer fram til noen løsning der så kan man klage til Forbrukerklageutvalget. Dette tar veldig lang tid. Husker det var en tråd om noen som klagde til Forbrukerklageutvalget for ganske lenge siden og saken er vel enda ikke avgjort. Edit: Fant bare en sak om en smartkokke. FKU-2019-88. Klageren kjøpte 20.12.2015 en Apple Watch Sport 42 mm av innklagde for kr 4.390. Klageren forteller at den 19.6.2018, mens klokken satt på hennes arm, løsnet skjermen på den. Dette tok altså mer enn 2 år. Allikevel var det ubestridt at det forelå en "mangel". https://innsyn.onacos.no/forbrukertilsynet/hist/wfdocument.ashx?journalpostid=2019004306&dokid=400660&versjon=1&variant=A&
  6. "Retten bør foreta en vid avveining av partenes interesser, der leierens ønske om å fortsette leieforholdet må veies opp mot utleierens ønske om å bruke boligen på annen måte. Denne avveiningen må foretas med utgangspunkt i situasjonen slik den framstår på domstidspunktet" Angående salg: "I mange tilfelle kan utleieren tenkes å oppnå en høyere fortjeneste enn før dersom han får frigjort husrommet. Det kan for eksempel tenkes at det er mulig å selge eiendommen for en høyere pris dersom husrommet frigjøres. Slike hensyn må tillegges en viss vekt i interesseavveiningen, men her er det grunn til å vise tilbakeholdenhet"
  7. Angående en oppsigelse som ikke oppfyler formkravene: Salg av bolig er som regel en gyldig grunn. Det spørs om den anses som gyldig i dette tilfellet. Utleieren har jo bundet seg til en tidsbestemt kontrakt. Utleieren vil også streve med hvorvidt oppsigelsen er rimelig jf §9-8.
  8. @Kristian92 Gitt at leietakeren er enkel å ha med å gjøre så kan jo dette være et eventuelt salgsmoment. Et eksempel på praksis fra HTU hvor salg av bolig er oppsigelsesgrunn: https://www.htu.no/kunder/htu/pubstore.nsf/$all/FFEC5FFF7BFB5DA4C1257C4000456BFF/$FILE/Publisert avgjørelse sak 2013 00409 1.pdf Merk her at det er flere momenter som avveies. Det er usikkert om du vinner fram. Ville derfor sjekket mulighetene for å få solgt boligen med leietaker. Alternativet er å ta saken videre til HTU, evt forliksrådet, se husleieloven §9-8, merk fristen
  9. @Kristian92 En oppsigelse av leietaker må både være lovlig og rimelig. I utgangspunktet har du lov til å si opp leietakeren fordi du ønsker å selge boligen uten at en leietaker bor der. Dette går under "annen saklig grunn" i husleieloven §9-5 bokstav D. Oppsigelsen vil altså være lovlig. Dette er helt opplagt. Selv om en oppsigelse er lovlig så kan en oppsigelse settes til side hvis retten ut fra en vurdering av begge parters forhold finner at oppsigelsen vil virke urimelig. Se husleieloven §9-8. Dette gjelder ikke for tidsubestemte avtaler om enkelt beboelsesrom der leieren etter leieavtalen har adgang til en annens bolig eller der leieren har vesentlig misligholdt leieavtalen. Det følger av Ot.prp.nr.82 (1997–1998) side 201 at det skal foretas en bred avveining av partenes motstridende interesser. Leietakerens behov for å fortsette leieforholdet må veies opp mot utleierens behov for å avslutte leieforholdet Mulighet for salg av bolig MED leietaker vil være et moment i helhetsvurderingen av om oppsigelsen er urimelig. Har feks muligheten for dette blitt undersøkt? Hva er mulighetene for salg med leietaker?
  10. Det var ikke måte på hvor mange forskjellige personer som mente at feilen skyldtes ditt og datt. Alle ville prøve å bruke situasjonen til å ta et større kakestykke til seg selv. Feilen kan etter mitt syn spores tilbake til universitetene. Undervisningen i EØS-rett (evt etterutdanningen) er for dårlig. Dette henger nok også sammen med at alle professorene kniver om å ha "sitt" fag på pensum. En annen EØS-sak er tannlegestudenten som søkte autorisasjon etter å ha studert i Danmark. Den viser også manglende EØS-rettslig kunnskaper hos forvaltningen. Tannlegestudenten skulle aldri trengt å gå til sak. Husker jeg rett, tapte til og med studenten i tingretten (!) Det er derfor jeg mener det er de EØS-rettslige kunnskapene det skotter på.
  11. Ja, men dette var å forvente. Den største skandalen er systemfeilen. Altså at denne feilen har rammet mange andre. I tillegg er det et tankekors at verken NAV, Trygderetten, domstolene, aktor, forsvarer eller Høyesterett så det EØS-rettslige aspektet. Universitetene bør ta dette innover seg og tilby mer enn kun 5 studiepoeng i obligatorisk EØS-rett. Dette EØS problemet kommer også til uttrykk i de sakene der over 2000 EØS-borgere har blitt bortvist i strid med EØS-retten. Enten er de juristene som jobber i Justisdepartementet inkompentente på EØS-rett, eller så har de fått beskjed om å bevisst omgå EØS-retten. Med tanke på NAV-saken virker det mer interessante spørsmålet for en del jurister å være at tjenestereglene har vært til hinder for å legge restriksjoner på eksportering av sykdomsbaserte trygdeytelser. Selv synes jeg ikke dette spørsmålet er særlig interessant. I pilotsaken i Høyesterett burde alle jurister ha sett den EØS-rettslige dimensjonen, nettopp på grunn av tjenestereglene. Det skal ikke mye til for å forsvare restriksjoner på eksport av sykdomsbaserte trygdeytelser opp mot tjenestereglene, men Norges restriksjoner kunne ikke forsvares.
  12. Det som står i annonsen er en del av avtalegrunnlaget. Det står ikke noe spesifikt om sportsboden eller hvor stor denne kom til å være. Hvis boden er mindre enn du forventet så innebærer dette at utleier må ha sagt at boden er av en viss størrelse. Det står forsåvidt "egen" ... sportsbod. Frasen "alle hvitevarer" virker å inkludere fryser. Jeg fant bare en sak hos HTU, 2010-176. At det ikke finnes en fryser kan derfor være en mangel. Dette gir nok i utgangspunktet rett på prisavslag. Problemet er imidlertid at du ved å ha signert kontrakten kan ha godtatt at det ikke er en fryser der. Dette er tilfellet hvis du signerte kontrakten, selv om du visste at leieobjektet var uten fryser. Manglene du beskriver gir neppe grunnlag for å heve kontrakten. Hvis manglende fryser faktisk utgjør en mangel så kan denne muligens rettes ved at det kjøpes en fryser og at denne plasseres et sted, det skal finnes mindre frysere som muligens får plass. Et annet alternativ er å kreve prisavslag.
  13. Utleieren kan kreve erstatning for (økonomisk) tap som følge av leierens mislighold, se husleieloven §10-3, tredje avsnitt. Tap av nøkler påfører uteier et økonomisk tap siden det da må lages nye nøkler. 13 000kr for dette høres ut som alt for mye. Er det en systemnøkkel? Det er kun det økonomiske tapet som kan dekkes, utleier kan ikke kreve et hvilket som helst beløp. Beløpet kan trekkes fra depositum. Når det gjelder utgifter for vann så går kontrakten foran annonsen. Det er altså det som står i kontrakten som gjelder (er det vannutgifter pr mnd?). Forpliktelsen ang vannutgifter er presisert før kontraktsinngåelse, det er ikke mulig å fastslå ut ifra det du skriver om det er avtalerettslig urimelig. Du kan be om at utleier dokumenterer beløpet.
  14. Inkassobyrået er bare et mellomledd. Det er ikke de som skylder deg penger, men den du (feilaktig) betalte pengene til. Har du et utestående pengekrav må du sende påkrav med bl.a forfallsdato. Påkrav kan utgjøre et særlig tvangsgrunnlag (se tvangsfullbyrdelsesloven §7-2 f). Særlig tvangsgrunnlag kan tvangsinndrives jf §4-18 men ikke hvis skyldneren har innsigelser mot kravet. Da må tvisten evt tas til forliksrådet. Varsel om tvangsinndrivelse kan tidligst sendes på forfallsdagen. JURK har brosjyre om inndrivelse av pengekrav. https://foreninger.uio.no/jurk/brosjyrer/inndrivelse-av-pengekrav-v21.pdf
×
×
  • Create New...