Gå til innhold

Equinor vil bruke nesten 200 milliarder på fornybar energi de neste fem årene


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvem er det som har bestemt at vi skal bruke 200 milliarder av våre oljepenger på grønne høyrisikoprosjekter med i beste fall marginal avkastning?

Og om vi skal gjøre det, hvem er det som har bestemt at det er Equinor som skal stå for prosjektene? Dette amatørselskapet som kombinerer det verste fra privat og offentlig sektor burde vært automatisk diskvalifisert med tanke på historikken.

"Så dere satt apatisk med åpen kjeft og tomt blikk og så på at 200 milliarder rant ut i dass på et totalt feilslått USA-eventyr? Da bør kanskje noen andre få lov til å prøve seg når nye 200 milliarder skal ut av vår fellesformue".

Dette selskapet trenger styring og en aktiv eier og de kan ikke bare på kammerset bestemme slike ting uten en ordentlig politisk prosess.  Hva er det man vil med dette selskapet? Er det et mål at Equinor bare kan finne på masse prosjekter på skattebetalernes regning slik at samtlige 20 000 ansatte har noe å sysle med til evig tid selv om oljeaktiviteten stuper?

 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Når det gjelder olje og gass må Equinor forholde seg til markedsprisen på olje og gass.

.

Når det derimot gjelder alternativ energiløsninger (slik som vindkraft, havvind, hydrogen) og også CO2-lagring (CCS) forholder man seg til noe som er basert på store offentlige subsidier.

Vil disse store subsidier kunne svekke teknologiutviklingen og også gjøre målet uklart?

.

Noen har nå feks kommet opp med en del nye teknologiske løsninger på slikt havvind og hydrogen (løsninger som ennå ikke er helt ferdigutviklet). Dette er feks slikt som vindskjerm istedenfor tradisjonelle vindmøller, og turkis hydrogen som begge virker veldig lovende (mens man i Norge fremdeles kun snakker om blå og grønn hydrogen).

Det ser ut som man her i landet kun satser på det som er helt kjent og helt trygt og velprøvd?

.

Et industrisamfunn kan ikke basere seg på såpass dyr energi som tradisjonell havvind og på grønn eller blå hydrogen inkl lagring vhja CCS. Det blir altfor dyrt. Men pga subsidiene fremstår likevel disse alternativer som å være riktig gode og at det er en farbar vei, mens resultatet i praksis kan vise seg å bli katastrofalt. Kjenner man feks ikke til teorien om energiavkastning EROEI?

.

To eksempler på det uføre man kan havne i:

Hydro har feks solgt alle sine (grønne) valseverk i Norge og Tyskland, trolig pga høy strømpris i Tyskland. (Og i neste omgang blir vel også smelteverkene lagt ned i Norge?).

Norske Skog legger nå ned sin (grønne) fabrikk på New Zealand pga det grønne skifte som har skapt kraftkrise og dyr strøm i landet.

Klarer man ikke her i Norge å forstå farene med dette som skjer?

Man sier feks at alle nå må brette opp ermene og bidra i det grønne skifte, men det skal tydeligvis ikke gjelde for alle deler av næringslivet.

.

Equinor kan fremstå som å være total leverandør av energi. Men virksomheten er likevel fragmentert. Eksempel: Vindkraft produserer strøm bare når vinden blåser. Men hva gjør man når vinden ikke blåser, hvor henter man da strømmen fra? Men dette er egentlig ikke Equinor sitt problem, Equinor leverer bare del-løsninger. En løsning kan feks være å bygge gasskraftverk (som feks forsynes av gass produsert av Equinor). Men det er vel bare energimyndighetene som kan ta et slikt fullt ut overordnet totalansvar. Men i vår tid skal myndighetene ikke ta denne type ansvar, det er det jo markedet som skal gjøre.

Det man ser er at feks atomkraftverk (som er den dyreste energikilden og som ikke er subsidiert) nå blir lagt ned både i Sverige og i Tyskland av rene kommersielle grunner.

Vår tids aller største problem er CO2-utslipp sies det, men likevel legger man altså ned CO2-frie kraftverk. (Hørt historien om da molboene skulle redde klima..........)

.

Kineserne har valgt en annen løsning. Skal man angi prisen for vindkraft så må man inkludere også kostnadene med feks batteri-backup som kan levere strøm i feks 4 timer. Da begynner man å snakke om de reelle total kostnadene for vindkraft (og ikke bare om den del av kostnaden som gjelder kun når vinden blåser).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bunnfast, offshore vindkraft har ennå ikke demonstrert reell lønnsomhet, mens flytende vindkraft koster det dobbelte. Hvordan kan da våre myndigheter forsvare å slippe Equinor løs i dette markedet med en romslig pengestrøm fra norsk sokkel i lommene etter at de kastet bort 200 mrd av våre oljepenger på luftige prosjekter i USA? Equinor har undergrunnskompetanse, mens de har liten/ingen kompetanse på offshore vind. De driver en virksomhet hvor oljen som strømmer opp av brønnene koster 20 USD/fat å produsere, og selges for 70. Med en skatt på 78 %, bruker de i stor grad "andre sine penger". Man skal være kjemisk fri for praktisk erfaring og kritisk sans om man tror at kostnadseffektivitet kan utvikles i et slikt selskap. Norge har rikelig med fornybar energi i vår vannkraft og trenger ikke subsidiert offshore vind. Den eneste rasjonelle grunn til å offentlig støtte utvikling av offshore vind, er å bygge opp kompetanse hos norske leverandører for å kunne tilby tjenester i det internasjonale vind-markedet. Equinor har ingen plass i dette bildet med mindre man ønsker å kaste bort mer oljepenger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det som er skremmende er hvordan holdningen til overskridelser har endret seg. Tallene har blitt så høye at man nærmest blir bedøvet.

1988: Mongstad-skandalen førte til ramaskrik. Hele styret pluss konserndirektør måtte gå av pga dårlig prosjektledelse og kostnadskontroll. En "mong" ble et etablert begrep. Alt dette for en overskridelse på 3,8 milliarder(7,6 i 2020-kroner).

2020: USA-skandalen kostet hele 200 milliarder. Equinor overbød andre aktører for prosjekter de ikke hadde noen forutsetning eller kompetanse for å håndtere. Det var miljømessig tvilsomt. Det var basert på oljeprisestimater som var optimistiske og ledelsen handlet stikk i strid med interne råd. På toppen av dette så hadde de null kontroll og når katastrofen var et faktum så prøvde de å gjemme den bort i årsrapporten.

Det er jo på grensen til kriminelt og enhver normal eier ville krevet en kraftig opprydning i ledelsen og snudd opp ned på selskapet. Men hva ble konsekvensen? Et pliktløp i Stortinget pluss at én person, ÉN, måtte skifte stilling innad i Equinor. Og hadde det ikke vært for Dagens Næringsliv så hadde ingenting skjedd. Finnes det eksempler i verdenshistorien på et mer tafatt eierskap?

Nå skal Equinor av sted på nye eventyr vel vitende om at fiasko vil ha nulll betydning. Spesielt siden det nå dreier seg om moralsk høyverdige og grønne prosjekter.

Hva med å investere i nasjonens grunnmur slik at vi står bedre rustet den dagen oljen tar slutt? Skole, forskning og høyere utdanning. Infrastruktur og effektivisering av samfunnet inkludert offentlig sektor. Vilkår for næringslivet som gjør at gode ideer kan blomstre til levedyktige arbeidsplasser.

Det må jo være bedre enn å panikk-kjøpe vindmøller.

 

 

Endret av uname -i
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...