Stad skipstunnel trenger 60 millioner kroner for å unngå stans [Ekstra]

[torest]

Stad skipstunnel trenger 60 millioner kroner for å unngå stans [Ekstra]

[Hanhijnn]

Stans? Har den noengang vært påbegynt?

[aanundo]

"– Det er snakk om prioriteringer til mange gode formål. Skal vi finne 60 millioner til skipstunnel, må vi finne pengene. Vi må gjøre noen valg, sier Nævra."

Rart at Hareide vil ta belastningen med å stanse fremdriften av Stadt skipstunnel.

Hvordan en regner samfunnsnytte burde være en debatt i seg selv.

Eksportnæringene ligger i all hovedsak langs kysten, men makten er i Oslo.

Kanskje det er forklaringen på at Livsvitenskapssenteret til 7 mrd. får penger så godt som uten debatt.

Dersom en nevner Livsvitenskapssenteret ser folk bare spørrende tilbake.

Hva med samfunnsnytten?

Det skal jobbe 1000 lærere, og 1600 studenter blir utdannet hvert år.

Det er vanskelig å få noe konkret til svar i debatter om Livsvitenskapssenteret, men inntrykket er at 90% havner på lønningslisten til staten.

Med andre ord øker utgiftene til staten med ca 15 mrd. pr. 10-år.

Vil denne arbeidskraften føre til eksportinntekter for landet?

Jeg er tvilende, men det skaper press i Oslo, slik at boligspekulantene tjener mer penger.

Endret 4. november 2020 av aanundo

[Sturle S]

9 hours ago, Hanhijnn said:

Stans? Har den noengang vært påbegynt?

Planane har i alle fall vore der lenge.  Hadde krigen vart eit år eller to til, hadde tyskarane bygd han.

[<generisk_navn>]

aanundo skrev (16 timer siden):

"– Det er snakk om prioriteringer til mange gode formål. Skal vi finne 60 millioner til skipstunnel, må vi finne pengene. Vi må gjøre noen valg, sier Nævra."

Rart at Hareide vil ta belastningen med å stanse fremdriften av Stadt skipstunnel.

Hvordan en regner samfunnsnytte burde være en debatt i seg selv.

Eksportnæringene ligger i all hovedsak langs kysten, men makten er i Oslo.

Kanskje det er forklaringen på at Livsvitenskapssenteret til 7 mrd. får penger så godt som uten debatt.

Dersom en nevner Livsvitenskapssenteret ser folk bare spørrende tilbake.

Hva med samfunnsnytten?

Det skal jobbe 1000 lærere, og 1600 studenter blir utdannet hvert år.

Det er vanskelig å få noe konkret til svar i debatter om Livsvitenskapssenteret, men inntrykket er at 90% havner på lønningslisten til staten.

Med andre ord øker utgiftene til staten med ca 15 mrd. pr. 10-år.

Vil denne arbeidskraften føre til eksportinntekter for landet?

Jeg er tvilende, men det skaper press i Oslo, slik at boligspekulantene tjener mer penger.

Nå er det ikke bare det som omtales som "Livsvitenskap" direkte som skal inn i bygget, Kjemisk institutt og Farmasøytisk institutt skal også flytte inn der.
Og av de ca 500 hodene fra "Livsvitenskap" tilhører ca. 150 Det Medisinske Fakultet. De resterende kommer fra (og jeg siterer fra UIO sine sider): "kjernefasiliteter koblet til kompetansemiljøer ved kjemi, farmasi og NCMM som strukturbiologi, kjemisk biologi og computational life science". Kilden finner du her.

Det er altså ikke fullt så fluffy som du forsøker å få det til å se ut som.

Regnestykket du har gjort for å finne ut at utgiftene til staten øker med ca. 15 mrd. per 10-år kan jeg vanskelig ettergå da du bruker udokumenterte og subjektive parametere. Om jeg skal gjette på noe så må det være at du mener samtlige som er ansatt i den norske staten eller annen offentlig virksomhet per definisjon er en ren utgift uten reell praktisk eller økonomisk verdi.
 

Endret 5. november 2020 av 3L5Y3RE8
rettet skrivefeil

[aanundo]

3L5Y3RE8 skrev (2 timer siden):

Nå er det ikke bare det som omtales som "Livsvitenskap" direkte som skal inn i bygget, Kjemisk institutt og Farmasøytisk institutt skal også flytte inn der.
Og av de ca 500 hodene fra "Livsvitenskap" tilhører ca. 150 Det Medisinske Fakultet. De resterende kommer fra (og jeg siterer fra UIO sine sider): "kjernefasiliteter koblet til kompetansemiljøer ved kjemi, farmasi og NCMM som strukturbiologi, kjemisk biologi og computational life science". Kilden finner du her.

Det er altså ikke fullt så fluffy som du forsøker å få det til å se ut som.

Regnestykket du har gjort for å finne ut at utgiftene til staten øker med ca. 15 mrd. per 10-år kan jeg vanskelig ettergå da du bruker udokumenterte og subjektive parametere. Om jeg skal gjette på noe så må det være at du mener samtlige som er ansatt i den norske staten eller annen offentlig virksomhet per definisjon er en ren utgift uten reell praktisk eller økonomisk verdi.
 

"Om jeg skal gjette på noe så må det være at du mener samtlige som er ansatt i den norske staten eller annen offentlig virksomhet per definisjon er en ren utgift uten reell praktisk eller økonomisk verdi."

Ja, det er litt slik, da jeg ikke tror vi kan lage et samfunn hvor vi kan leve av å "klippe hverandre". Laget regneark for å få litt bedre oversikt av kompleksiteten i samfunnet. Skulle gjerne sett at de som studerer samfunnsøkonomi kunne komme med et innspill i denne debatten.

Min konklusjon er at høye skatter og avgifter, hvor ca 60% av inntekten til alle som jobber havner tilbake hos fellesskapet, gjør at vi langt på vei prøver å lage et samfunn hvor vi "klipper hverandre".

Det må friske penger inn i systemet, etter min mening, som da blir motoren. Eksportarbeidsplassene er denne motoren i systemet, og det går galt dersom eksportindustrien bygges ned ved at offentlig sektor eser ut og blir lønnsledende.

Regnearket viser at 1 arbeidsplass i eksportnæringene gir livsopphold til 2 i offentlig sektor, 1 på NAV, 1 mellom 0-20 år, 1 pensjonist og 1 i tjenesteytende næringer.

Det gode med offentlige arbeidsplasser er at også de betaler skatt, slik at den reelle lønnsbelastningen i staten er bare 40% i samfunnsregnskapet. Med andre ord billig arbeidskraft, men problemet oppstår dersom offentlig sektor blir enormt stor i forhold til eksportarbeidsplassene. 

Mitt poeng er at motoren må bli større i det norske samfunnet, da skattene neppe kan økes mer uten at systemet kollapser. Samtidig er det også slik at lønnen i eksportindustrien neppe kan økes vesentlig mer uten at vi blir utkonkurrert av andre land med mindre skatter og avgifter. Vi har løst problemet ved å hente billige fagarbeidere fra utlandet, men er det en farbar vei på sikt?

[Hanhijnn]

Sturle S skrev (13 timer siden):

Planane har i alle fall vore der lenge.  Hadde krigen vart eit år eller to til, hadde tyskarane bygd han.

Det har vel vært over 20 offentlige utredninger, og ja, planene er klare. Men dette viktige prosjektet har blitt offentlig trenert i ALLE år, og det ser ut til at det fortsetter på den måten... 😒

[<generisk_navn>]

aanundo skrev (2 timer siden):

"Om jeg skal gjette på noe så må det være at du mener samtlige som er ansatt i den norske staten eller annen offentlig virksomhet per definisjon er en ren utgift uten reell praktisk eller økonomisk verdi."

Ja, det er litt slik, da jeg ikke tror vi kan lage et samfunn hvor vi kan leve av å "klippe hverandre". Laget regneark for å få litt bedre oversikt av kompleksiteten i samfunnet. Skulle gjerne sett at de som studerer samfunnsøkonomi kunne komme med et innspill i denne debatten.

Min konklusjon er at høye skatter og avgifter, hvor ca 60% av inntekten til alle som jobber havner tilbake hos fellesskapet, gjør at vi langt på vei prøver å lage et samfunn hvor vi "klipper hverandre".

Det må friske penger inn i systemet, etter min mening, som da blir motoren. Eksportarbeidsplassene er denne motoren i systemet, og det går galt dersom eksportindustrien bygges ned ved at offentlig sektor eser ut og blir lønnsledende.

Regnearket viser at 1 arbeidsplass i eksportnæringene gir livsopphold til 2 i offentlig sektor, 1 på NAV, 1 mellom 0-20 år, 1 pensjonist og 1 i tjenesteytende næringer.

Det gode med offentlige arbeidsplasser er at også de betaler skatt, slik at den reelle lønnsbelastningen i staten er bare 40% i samfunnsregnskapet. Med andre ord billig arbeidskraft, men problemet oppstår dersom offentlig sektor blir enormt stor i forhold til eksportarbeidsplassene. 

Mitt poeng er at motoren må bli større i det norske samfunnet, da skattene neppe kan økes mer uten at systemet kollapser. Samtidig er det også slik at lønnen i eksportindustrien neppe kan økes vesentlig mer uten at vi blir utkonkurrert av andre land med mindre skatter og avgifter. Vi har løst problemet ved å hente billige fagarbeidere fra utlandet, men er det en farbar vei på sikt?

Du forenkler nok bildet en smule om jeg tolker deg rett. Jeg oppfatter at du mener alle offentlig ansatte da jobber i en eller annen saksbehandlerstilling eller har en annen funksjon innenfor byråkratiet. Det stemmer jo ikke helt. Innenfor helsevesenet er det vel for det meste nokså nyttige roller som leger, sykepleiere og annet medisinsk personell som har en nokså utvilsom samfunnsnytte. Det samme gjelder jo ansatte innenfor utdanningssektoren på alle utdanningsnivåer. Videre har vi ordensmakt, rettsvesen,. kriminalomsorg, brann- og redningsvesen, losvesen, diverse tilsynsmyndigheter og annet som jeg oppfatter er av kritisk betydning i et velordnet samfunn. Jeg håper inderlig du ikke ser for deg en privatisering eller avvikling av disse funksjonene? Og  kalle de lønnsledende er vel å ta i overkant hardt i?

Når det er sagt; det offentlige byråkratiet vokser for mye, trolig pga. forventningen om at nesten alt kan og må måles av noen. Det gjør at flere av de ovennevnte rollene bruker unødvendig mye tid på arbeid som ikke er direkte produktivt. Sånn sett er jeg enig med deg i at offentlig sektor med fordel kan slankes til fordel for arbeidsplasser i privat næringsliv, og gjerne frisører om markedet tillater dette selv om det rent empirisk nok er industriarbeidsplasser som bidrar mest i netto samfunnsnytte. Dog er industri ikke lenger ensbetydende med kraftkrevende mineral- og metallindustri i bortgjemte dalføre på Vestlandet, nå er også kompetansearbeidsplasser som f.eks. programvare og høyteknologi en del av dette bildet. For å få til det trenger vi et sterkt og konkurransedyktig utdanningsmiljø der utdanningen er tilgjengelig for alle kvalifiserte, altså da offentlig finansiert.

[aanundo]

3L5Y3RE8 skrev (1 time siden):

Du forenkler nok bildet en smule om jeg tolker deg rett. Jeg oppfatter at du mener alle offentlig ansatte da jobber i en eller annen saksbehandlerstilling eller har en annen funksjon innenfor byråkratiet. Det stemmer jo ikke helt. Innenfor helsevesenet er det vel for det meste nokså nyttige roller som leger, sykepleiere og annet medisinsk personell som har en nokså utvilsom samfunnsnytte. Det samme gjelder jo ansatte innenfor utdanningssektoren på alle utdanningsnivåer. Videre har vi ordensmakt, rettsvesen,. kriminalomsorg, brann- og redningsvesen, losvesen, diverse tilsynsmyndigheter og annet som jeg oppfatter er av kritisk betydning i et velordnet samfunn. Jeg håper inderlig du ikke ser for deg en privatisering eller avvikling av disse funksjonene? Og  kalle de lønnsledende er vel å ta i overkant hardt i?

Når det er sagt; det offentlige byråkratiet vokser for mye, trolig pga. forventningen om at nesten alt kan og må måles av noen. Det gjør at flere av de ovennevnte rollene bruker unødvendig mye tid på arbeid som ikke er direkte produktivt. Sånn sett er jeg enig med deg i at offentlig sektor med fordel kan slankes til fordel for arbeidsplasser i privat næringsliv, og gjerne frisører om markedet tillater dette selv om det rent empirisk nok er industriarbeidsplasser som bidrar mest i netto samfunnsnytte. Dog er industri ikke lenger ensbetydende med kraftkrevende mineral- og metallindustri i bortgjemte dalføre på Vestlandet, nå er også kompetansearbeidsplasser som f.eks. programvare og høyteknologi en del av dette bildet. For å få til det trenger vi et sterkt og konkurransedyktig utdanningsmiljø der utdanningen er tilgjengelig for alle kvalifiserte, altså da offentlig finansiert.

" Og  kalle de lønnsledende er vel å ta i overkant hardt i?"

Skipsverftet på Leirvik i Sogn er arbeidsplasser i tradisjonell eksportindustri, hvor det i våre dager er et stort innslag av polsk arbeidskraft. Sannsynligvis er 80% i offentlig sektor lønnet bedre enn den polske fagarbeideren. Eksportindustrien er med andre ord i ferd med å bli lavtlønnet.

Hva skjer om utviklingen fortsetter, og de som vokser opp søker seg til jobber i offentlig sektor for å få pengene til å strekke til?

Poenget er med andre ord ikke hva som er viktige samfunnsoppgaver eller ikke, men uten eksportinntektene rakner hele velferdsstaten, slik at leger og sykepleiere søker seg til andre land med bedre økonomi og høyere lønn.

Enn så lenge har vi oljefondet på 10 000 mrd., så vi kan holde hjulene i gang en generasjon til.

En form for svartmaling, men glemmer vi hvor pengene kommer fra kan det fort gå nedoverbakke.