Datasenter i Stockholm skal kobles over på batteri for å hjelpe strømnettet [Ekstra]

[Ellen Viseth]

Datasenter i Stockholm skal kobles over på batteri for å hjelpe strømnettet [Ekstra]

[aanundo]

"Sammen med mye vindkraft i systemet har dette ført til store problemer for det sørsvenske kraftenettet."

Da vannkraften ble bygget i Norge ble begrepet "Forsyningssikkerhet" brukt om fenomenet. Været er uforutsigbart, og vi er ikke garantert mye nedbør hvert år. Vinden er enda mer ustabil og må brukes når den er der.

Løsningen er å bygge ut stor overkapasitet, noe som var et krav i Norge før 1992.

Politikerne glemte dette kravet, og i dag er det små marginer mellom forbruk og produksjon.

140 TWh produksjon i et "normalår", mot 135 TWh til forbruk.

I Norge er det avtaler med kraftkrevende industri, som kan koble ut produksjon dersom det blir krise.

Egentlig en nødløsning som ikke er særlig fremtidsrettet.

Det er energi i overflod dersom politikerne legger til rette for videre utbygging.

Det beste middelet er ordningen med "El-sertifikater", som har skaffet oss 26 TWh ekstra siden 2012.

Skulle gjerne hatt en forklaring på hvorfor denne ordningen skal bort ved årsskiftet?

Det er på havet de store energimengdene finnes, men dagens regjering ønsker ikke storstilt utbygging av fornybar energi på havet.

Nord Pool omfatter Sverige, så samarbeidet sikrer stabiliteten i det svenske kraftnettet også, dersom batteriet på 80 TWh som magasinene i Norge representerer blir brukt til nettopp stabilisering.

I så fall må energien i vinden og bølgene på havet brukes til den daglige driften.

Metanolproduksjon når det er mye energi er også en løsning for å stabilisere.

Pumpekraftverk kan også brukes i større grad enn i dag.

Endret 21. juli 2020 av aanundo

[-Birger-]

aanundo skrev (4 timer siden):

"Sammen med mye vindkraft i systemet har dette ført til store problemer for det sørsvenske kraftenettet."

Da vannkraften ble bygget i Norge ble begrepet "Forsyningssikkerhet" brukt om fenomenet. Været er uforutsigbart, og vi er ikke garantert mye nedbør hvert år. Vinden er enda mer ustabil og må brukes når den er der.

Løsningen er å bygge ut stor overkapasitet, noe som var et krav i Norge før 1992.

Politikerne glemte dette kravet, og i dag er det små marginer mellom forbruk og produksjon.

140 TWh produksjon i et "normalår", mot 135 TWh til forbruk.

I Norge er det avtaler med kraftkrevende industri, som kan koble ut produksjon dersom det blir krise.

Egentlig en nødløsning som ikke er særlig fremtidsrettet.

 

Hva er det du sier nå da?

Det er mye kraftkrevende industri som kan regulere og derfor er avtalene der.

Men du vil innføre en NY kraftkrevende industri. Metanol produksjon for å gjøre den samme reguleringen som dagens kraftkrevende industri.

Før 1992 fantes det svært lite automatisk regulering. Det er nå delvis på plass og mere kommer. Og med utviklingen av reguleringsteknikk siden tidlig 1900 tallet.... er dagens situasjon betraktelig annerledes.

[aanundo]

-Birger- skrev (1 time siden):

Men du vil innføre en NY kraftkrevende industri. Metanol produksjon for å gjøre den samme reguleringen som dagens kraftkrevende industri.

Metanol er en god regulator i en verden hvor energien kommer fra fornybare kilder. Været er og blir uforutsigbart, og vi kommer til å få flere år som i år, hvor Statkraft må sende vannet forbi turbinene og rett i havet, ubrukt.

Neste år kan være motsatt, med lite nedbør og høye priser. Besteforeldrene våre tok høyde for dette da de vedtok reglene om "Forsyningssikkerhet".

Denne våren burde Statkraft hatt muligheten for å produsere metanol, og dersom vi hadde motorer og metanolpumper kunne mye diesel vært borte fra transportsektoren.

Hydrogen har en innebygd risiko, og ammoniakk er giftig, så derfor metanol.

Dersom metanol blir brukt  til balansekraft er dette anlegg hvor 90% av CO2-en kan fanges og brukes på nytt. En bærekraftig løsning etter min mening.

[qualbeen]

aanundo skrev (7 timer siden):

"Sammen med mye vindkraft i systemet har dette ført til store problemer for det sørsvenske kraftenettet."

Da vannkraften ble bygget i Norge ble begrepet "Forsyningssikkerhet" brukt om fenomenet. Været er uforutsigbart, og vi er ikke garantert mye nedbør hvert år. Vinden er enda mer ustabil og må brukes når den er der.

Løsningen er å bygge ut stor overkapasitet, noe som var et krav i Norge før 1992.

Politikerne glemte dette kravet, og i dag er det små marginer mellom forbruk og produksjon.

140 TWh produksjon i et "normalår", mot 135 TWh til forbruk.

Strøm er ferskvare. Den må benyttes med en gang den produseres. Så; hvor mye ønsker du at vi skal produsere?

Det er ikke så veldig smart å produsere 500 TWh, dersom vi kun klarer å forbruke (samt selge til utland) ca 135 TWh! Hva skulle vi gjort med all overskuddsstrømmen?

Med et forbruk på 135 TWh i et normalår, er det ikke veldig overraskende at gjennomsnittlig produksjon er på ca 135 TWh også ... 

I stedet for å fokusere på hvor mye som ble produsert i fjor, må du spørre om hva som er teoretisk maks å produsere! Kraftverkene våre kan nemlig produsere langt mer -- dersom noen står klar og er villig til å bruke strømmen (les: betale).

I perioder med lavt forbruk velger også norske anlegg å pause eller redusere produksjonen sin. Ingenting dramatisk i det. Bare fint at de ikke tømmer dammen på tidspunkter hvor ingen er interessert i strøm ... ?

[aanundo]

qualbeen skrev (3 timer siden):

Strøm er ferskvare. Den må benyttes med en gang den produseres. Så; hvor mye ønsker du at vi skal produsere?

Det er ikke så veldig smart å produsere 500 TWh, dersom vi kun klarer å forbruke (samt selge til utland) ca 135 TWh! Hva skulle vi gjort med all overskuddsstrømmen?

Med et forbruk på 135 TWh i et normalår, er det ikke veldig overraskende at gjennomsnittlig produksjon er på ca 135 TWh også ... 

I stedet for å fokusere på hvor mye som ble produsert i fjor, må du spørre om hva som er teoretisk maks å produsere! Kraftverkene våre kan nemlig produsere langt mer -- dersom noen står klar og er villig til å bruke strømmen (les: betale).

I perioder med lavt forbruk velger også norske anlegg å pause eller redusere produksjonen sin. Ingenting dramatisk i det. Bare fint at de ikke tømmer dammen på tidspunkter hvor ingen er interessert i strøm ... ?

"Metanolproduksjon når det er mye energi er også en løsning for å stabilisere.

Pumpekraftverk kan også brukes i større grad enn i dag."

På slutten av innlegget du svarte på stod det med rødt, som er svaret på hvordan jeg tenker vi bør bruke strømmen i en fornybar fremtid.

Produserer vi metanol av energien som er i vinden og bølgene på verdenshavene har vi overflod av energi og kan erstatte dagens bruk av olje og gass.

Skip frakter metanol til markedet og tar med CO2 som returlast for å produsere mer metanol.

[Esod Mef]

qualbeen skrev (13 timer siden):

Strøm er ferskvare. Den må benyttes med en gang den produseres. Så; hvor mye ønsker du at vi skal produsere?

Det er ikke så veldig smart å produsere 500 TWh, dersom vi kun klarer å forbruke (samt selge til utland) ca 135 TWh! Hva skulle vi gjort med all overskuddsstrømmen?

Med et forbruk på 135 TWh i et normalår, er det ikke veldig overraskende at gjennomsnittlig produksjon er på ca 135 TWh også ... 

I stedet for å fokusere på hvor mye som ble produsert i fjor, må du spørre om hva som er teoretisk maks å produsere! Kraftverkene våre kan nemlig produsere langt mer -- dersom noen står klar og er villig til å bruke strømmen (les: betale).

I perioder med lavt forbruk velger også norske anlegg å pause eller redusere produksjonen sin. Ingenting dramatisk i det. Bare fint at de ikke tømmer dammen på tidspunkter hvor ingen er interessert i strøm ... ?

Eventuelt overskot hamnar vel hos denne gjengen her  

 

[Esod Mef]

Frå spøk til alvor, problema her ser ut til å grunne i ein kombinasjon av planlagt vedlikehald, uforutsette hendingar og litt for dårleg planlegging. Svenskane har jo brent seg før på minimumsløysingar og effektivitet kontra "sisu".

Ei einsidig skulding på meir vindkraft virkar difor noko søkt.

Interessant nok kan situasjonen opne for forretningsløysingar som den til Octopus Energy https://octopus.energy/business/

Dei køyrde nyleg eit storskala forsøk med å betale folk for å bruke straum i ein periode med mykje vind. Dette var visstnok særskilt lønsamt for folk med elbil.