Fikk betalt for å skru av fryseren [Ekstra]

[Ellen Viseth]

Fikk betalt for å skru av fryseren [Ekstra]

[Simen1]

Fryselagre representerer en enorm termisk masse, et energilager. Å skru av fryseaggregatene en time eller to vil neppe øke temperaturen nevneverdig, men man får forskjøvet effektforbruket en time eller to. Det er nok til å avlaste kraftnettet fra topper med samme varighet.

Dette er forsåvidt ikke nytt. Danmark testet ut det samme i større skala for 10-15 år siden. Da fikk et utall fryselagre og kjølelagre betalt for å skru av aggregatene sine ved forbrukstopper i et prøveprosjekt. Jeg vet ikke om prosjektet er i drift forsatt.

Norge har ca 2,5 millioner varmtvannsberedere i private husholdninger med en anslått total effekt på 5 GW og termisk masse på 40 GWh. Om så vi bare utnytter en prosent av den termiske massen (= temperaturdifferanse på 0,67 grader celsius) så har vi en enorm balansekraft. Legger vi til VVB i alle andre bygg som ikke er private husholdninger kan vi doble tallet til 10 GW og 80 GWh. Legger vi til alle fryselager og kjølelager i alle størrelser fra store distribusjonssentraler ned til private kombiskap så kan vi legge til ytterligere 5 GW og 40 GWh reguleringskraft.

Merk at lagringsmediet for denne energien ikke koster en krone. Det er kun styrekretsen som koster noe. Nettselskapene må gjerne betale kunder for å få lov til å plassere slikt utstyr i deres energilager. F.eks med avslag på nettleia (siden det er nettleia man forsøker å redusere med balanseringstiltakene)

[dguzs]

2 hours ago, Simen1 said:

Fryselagre representerer en enorm termisk masse, et energilager. Å skru av fryseaggregatene en time eller to vil neppe øke temperaturen nevneverdig, men man får forskjøvet effektforbruket en time eller to. Det er nok til å avlaste kraftnettet fra topper med samme varighet.

Dette er forsåvidt ikke nytt. Danmark testet ut det samme i større skala for 10-15 år siden. Da fikk et utall fryselagre og kjølelagre betalt for å skru av aggregatene sine ved forbrukstopper i et prøveprosjekt. Jeg vet ikke om prosjektet er i drift forsatt.

Norge har ca 2,5 millioner varmtvannsberedere i private husholdninger med en anslått total effekt på 5 GW og termisk masse på 40 GWh. Om så vi bare utnytter en prosent av den termiske massen (= temperaturdifferanse på 0,67 grader celsius) så har vi en enorm balansekraft. Legger vi til VVB i alle andre bygg som ikke er private husholdninger kan vi doble tallet til 10 GW og 80 GWh. Legger vi til alle fryselager og kjølelager i alle størrelser fra store distribusjonssentraler ned til private kombiskap så kan vi legge til ytterligere 5 GW og 40 GWh reguleringskraft.

Merk at lagringsmediet for denne energien ikke koster en krone. Det er kun styrekretsen som koster noe. Nettselskapene må gjerne betale kunder for å få lov til å plassere slikt utstyr i deres energilager. F.eks med avslag på nettleia (siden det er nettleia man forsøker å redusere med balanseringstiltakene)

For å få dette til i praksis må et større antall slike enheter først aggregeres til en total effekt som gir mening. Dette er mer et regelverksproblem enn en teknisk utfordring. Flere land i EU allerede har regelverket implementert som tillater slike aggregatorer (kommersielle aktører som samler elastiske forbrukere og tilbyr denne samlede kapasiteten til nettoperatøren) mens i mange andre land foregår godkjenningen av aggregatorvirksomheten inn i regelverket (husk at reguleringsmyndighet i hvert land må godkjenne slik virksomhet). Men altså dette vil vi se mye oftere i nære fremtid.

I tillegg til VVB kan også varmepumper brukes som tilbydere av regulering. Problemet med VVB som jeg ser det, er at de har en av-på regulering som styres av temperaturen i selve VVB. Altså man kan aldri vite når VVB vil trekke effekt eller ikke, og for å regulere effekt ned må jo den først i det hele tatt være på - akkurat det vet jo man aldri med VVB.

Endret 25. juni 2020 av dguzs

[Kahuna]

dguzs skrev (1 time siden):

I tillegg til VVB kan også varmepumper brukes som tilbydere av regulering. Problemet med VVB som jeg ser det, er at de har en av-på regulering som styres av temperaturen i selve VVB. Altså man kan aldri vite når VVB vil trekke effekt eller ikke, og for å regulere effekt ned må jo den først i det hele tatt være på - akkurat det vet jo man aldri med VVB.

Så lenge du regulerer mange nok enheter trenger du ikke vite om hver enkelt er på eller ikke men jeg ville antatt at en reguleringsboks vil kunne se dette. For VVB er nok det enkleste å bruke pulsbreddemodulering med lav frekvens, altså at du skrur den av eller på med flere minutters mellomrom. 

[dguzs]

2 hours ago, Kahuna said:

Så lenge du regulerer mange nok enheter trenger du ikke vite om hver enkelt er på eller ikke men jeg ville antatt at en reguleringsboks vil kunne se dette. For VVB er nok det enkleste å bruke pulsbreddemodulering med lav frekvens, altså at du skrur den av eller på med flere minutters mellomrom. 

Altså du mener at statistisk sett så er det ene halvet alltid på? Ja kanskje, men da reduserer du effekten din til det halve også. Men det går også såklart. Er nok uansett de industrielle fryserkompressorer eller varmepumper som er garantert på med kjent effekt på en bestemt tidspunkt som vil bli brukt først tenker jeg.

Ang. pulsbredde med minutters frekvens: da kan den ikke selges som primærreserve (FCR) da denne skal startes ila noen sekunder. Selges som sekundærreserve da kanskje? Jeg vet ikke på hvilke reservemarkedet disse tjenestene skal tilbys.

Endret 25. juni 2020 av dguzs

[Kahuna]

dguzs skrev (3 minutter siden):

Altså du mener at statistisk sett så er det ene halvet alltid på? Ja kanskje, men da reduserer du effekten din til det halve også. Men det går også såklart. Er nok uansett de industrielle fryserkompressorer eller varmepumper som er garantert på med visst effekt på en bestemt tidspunkt som vil bli brukt først tenker jeg.

Ang. pulsbredde med minutters frekvens: da kan den ikke selges som primærreserve (FCR) da denne skal startes ila noen sekunder. Selges som sekundærreserve da kanskje? Jeg vet ikke på hvilke reservemarkedet disse tjenestene skal tilbys.

Jeg tenker statistikk ja. Siden VVB er trege greier vil du ha god oversikt over hvor mye effekt du kan tilby selv om de kun rapporterer tilstand hvert 5. minutt. 

Hvor raskt du kan regulere ned er en kombinasjon av hvor raskt nettverket ditt er og hvor kjapt enhetene reagerer. Jeg tenker VVB er enklere å regulere enn en kompressorer/pumpe siden det er resistive laster og dermed svært robuste.

Angående det med pulsbreddemodulering og reaksjonstid. Poenget er at du tilbyr en viss effektreduksjon som du kan fordele på enhetene dine. Din VVB kan for eksempel stå av i 5 minutter og på i 2 minutter men om du sjekker naboens VVB så vil den følge samme mønsteret men kanskje et par minutter senere. Effekten hor hver enkelt bruker blir som om effekten på varmeelementet ble redusert.

[dguzs]

1 minute ago, Kahuna said:

Jeg tenker statistikk ja. Siden VVB er trege greier vil du ha god oversikt over hvor mye effekt du kan tilby selv om de kun rapporterer tilstand hvert 5. minutt. 

Hvor raskt du kan regulere ned er en kombinasjon av hvor raskt nettverket ditt er og hvor kjapt enhetene reagerer. Jeg tenker VVB er enklere å regulere enn en kompressorer/pumpe siden det er resistive laster og dermed svært robuste.

Angående det med pulsbreddemodulering og reaksjonstid. Poenget er at du tilbyr en viss effektreduksjon som du kan fordele på enhetene dine. Din VVB kan for eksempel stå av i 5 minutter og på i 2 minutter men om du sjekker naboens VVB så vil den følge samme mønsteret men kanskje et par minutter senere. Effekten hor hver enkelt bruker blir som om effekten på varmeelementet ble redusert.

Ja, det blir fort en økonomisk optimering av hva som er billigst å tilby først, en stor antall med små VVB eller heller noen større frysere og VP. Det får aggregatorene fundere ut for seg selv.

Ang. reaksonstid - den må man ha kontroll på om man skal inn på FCR-markedet (primærregulering). Altså, da skal den effekten ned på 5 til 10 sekunder. Og det er FCR som er kremen i reservemarkedet så den vil alle aktørene ta først.

[Kahuna]

dguzs skrev (6 minutter siden):

Ja, det blir fort en økonomisk optimering av hva som er billigst å tilby først, en stor antall med små VVB eller heller noen større frysere og VP. Det får aggregatorene fundere ut for seg selv.

Ang. reaksonstid - den må man ha kontroll på om man skal inn på FCR-markedet (primærregulering). Altså, da skal den effekten ned på 5 til 10 sekunder. Og det er FCR som er kremen i reservemarkedet så den vil alle aktørene ta først.

VVB har jo et enormt potensial men da må hver enkelt VVB 'bygges om' først. I prinsippet en enkel dings, en mikrokontroller med rele, effektmåler og kommunikasjonsmodul. Burde kunne bygges for en hundrelapp eller to men siden det må monteres av en fagmann stiger fort prisen med en størrelsesorden. 

[Simen1]

Det enkleste er nok å påby kontrollboksen i alle nye VVB solgt fra f.eks 2022. Så ordner det seg selv etter hvert som berederne byttes ut. Kanskje litt tregere enn nettselskapene ønsker seg, men det er kanskje et greit kompromiss mellom deres og forbrukernes interesser. Det bør være mulig å slå av funksjonen.

[dguzs]

12 minutes ago, Simen1 said:

Det enkleste er nok å påby kontrollboksen i alle nye VVB solgt fra f.eks 2022. Så ordner det seg selv etter hvert som berederne byttes ut. Kanskje litt tregere enn nettselskapene ønsker seg, men det er kanskje et greit kompromiss mellom deres og forbrukernes interesser. Det bør være mulig å slå av funksjonen.

Interessene til de som er ansvarlige for å holde frekvensen stabil (TSO) og til forbrukere er helt identiske. 

Enig i at distribusjonsnettselskap oppfører seg mer kommersielt og ikke alltid forbrukervennlig.