J25 føler seg noe ensom

[Maisen94]

Heihei! Jeg er en jente på 25 år som føler lit på det med ensomhet. Har kjæreste og venner men vennene mine kan aldri henge med meg, så kjenner lit på at det føles ensomt. Egentlig skulle jeg ønske at jeg fikk meg noen venninner som interesserer seg for det samme som meg, men bor i en liten by så er vanskelig å bli kjent med folk. Jeg er veldig sjenert av meg i starten (noe som sikkert har ødelagt lit for meg når det kommer til å bli kjent) men er veldig uttadvendt når jeg blir trygg. Er igrunnen en helt vanlig jente som liker sminke, klær, male, instagram, spille, prate og gå på byen.. Har en del bagasje fra fortiden som gjør det vanskelig for meg å nå ut til folk på. Jeg føler ikke de vennene jeg har bryr seg særlig mye om meg heller. Føler meg forferdelig ensom! Men tror ikke noen vet hvordan jeg egentlig føler det, da jeg er flink til å skjule det. Jeg har prøft å invitere til jentekvelder hjemme hos meg uten å lykkes. Ønsker så veldig råd og tips. Har heller ikke lappen, å bor et stykke fra sentrum, så er avhengig av buss og typen når jeg skal noe. Alt dette er forferdelig vanskelig for meg å sliter veldig med deprisjoner til tider pågrunn av lite besøk om dagene. Dagene et helt like og jeg blir gal hehe! 

 

Må påpeke at jeg vet folk har det værre enn meg,så dette virker sikkert ikke som et stort problem for noen. Men for meg så er det lit vondt, da jeg savner noen jenter å gjøre ting med.. 

 

Noen som har vært eller er i samme båt som meg?

[Fenrisúlfr]

Jeg er i samme båt som deg, føler på mye av det samme du har skrevet her. Er utrolig slitsomt å hele tiden være den som tar initiativ til ting, men hvis jeg ikke gjør det blir jeg glemt føles det ut som. At det er lett å være sosial og endel lettere å bli kjent med folk er det eneste jeg savner ifra skoletida.

[Maisen94]

Jeg er i samme båt som deg, føler på mye av det samme du har skrevet her. Er utrolig slitsomt å hele tiden være den som tar initiativ til ting, men hvis jeg ikke gjør det blir jeg glemt føles det ut som. At det er lett å være sosial og endel lettere å bli kjent med folk er det eneste jeg savner ifra skoletida.

Ja er slik det er med meg også. Får skjelden invitasjoner, og alltid jeg så må spørre. Og når jeg prøver å få venner med på ting via arrangemanger så er det ingen så kan bli med. Har prøft jentekvelder 2 ganger og venninne å kompis kveld en gang uten at det ble noe av det. Føler ikke folk tar meg seriøst på en måte. Jeg har jo dager der jeg finner på noe med andre enn typen min, men det er så få ganger det skjer.. Har alltid slitt med at de bestevennene jeg har forlater meg. Dette har skjedd meg 4 ganger i løpet av livet hvor de beste vennene forsvinner gradvis uten at jeg kan noe for det. De blir bare opptatte med andre ting og glemmer meg bort.. Så pr idag har jeg ingen annen bestevenn enn min kjære, og en del venninner som jeg treffer når jeg treffer dem. Ikke bare bare å få folk til å komme på besøk og slikt..

[Taurean]

Det er egentlig bare to løsninger her. Den éne er at du må jobbe med deg selv psykologisk for å bli et mer utadvendt menneske. Det kan være med samtaleterapeut, psykolog. Kanskje gå til fastlege først. Da kan du snakke om det som har vært vanskelig, for å få det i perspektiv, for å få løst det opp og rettet ut trådknutene. Psykologi er interessant, når man forstår hvorfor ting har skjedd som de har, da blir det lettere å akseptere det og la det være.

 

Den andre løsningen er å foreslå for typen å flytte mer sentralt, så det blir lettere for deg å være sosial og treffe nye folk. Det er faktisk lettere å gå ut og få til ting når man bor sentralt, for humøret vårt skifter hele tiden, og når man bor på en måte som gjør at transport blir et hinder, så blir det en ekstra psykologisk last som gjør at det kan være vanskelig å begi seg ut på ting.

 

 

Jeg er enig i at det ikke er lett å holde på folk lenge.  Men du er i en alder nå hvor det er ganske vanlig for de fleste å surre og vimse litt rundt og finne ut av ting. Dog det er vel det vi alle holder på med hele livet...

 

Men å prøve å ta del i nye aktiviteter, søke litt på nett, finne ut hva som skjer i byen av kurs og aktiviteter, interessere seg for noe en kan ta del i over lang tid, det øker sjansen for at man møter noen man får felles lidenskap med, så blir det lettere. For min del har jeg begynt å se på foredrag som holdes i litteratur/kulturhus i byen jeg bor, og har funnet noen interessante kurs jeg har tenkt å møte opp på. Human-etisk forbund er noe jeg vurderer også. Andre ting er dans, språk, vikingkultur, etikk, psykologi og filosofi.

 

Hva ville du gjort om du plutselig vant veldig mye penger? Prøv å drei livet ditt i den retningen, og prøv da å finn løsninger som ikke koster så mye penger. Vær kreativ! Da blir livet interessant.