Nå kommer sol- og vindparker med batterilagring [Ekstra]

[oophus]

Et komplisert system, og når ting lages komplisert er det mange som biter på da de ikke forstår svindelen.

Jeg gir meg her, da jeg ikke tror på noe hokkus, pokkus hverken for å lagre eller produsere energi.

Ok? Det var et teoretisk spørsmål.. 

[jkey67]

:D

[jkey67]

http://www.buoyant-energy.com/english/home.html

[Simen1]

Joda, det mangler ikke på akademiske studier av prinsippet. Det fungerer som sagt rent teknisk.

 

Problemet er kostnader. Det er derfor du ikke finner kilder på kommersielle installasjoner eller prislister på slike ting fra utstyrsleverandører.

[Sturle S]

Riktig det med 10%, men virkningsgrad alene er ikke alt. Lagring på produksjonsstedet gjør det mye vanskeligere å bruke varmetapet til noe konstruktivt, blant annet fordi distribusjon har praktisk talt håpløst dårlig virkningsgrad og graving er både dyrt og medfører mye heft for alle de berørte.

Eg trur ikkje det er mykje varmetap i eit slikt anlegg. NorNed, verdas lengste sjøkabel, har berre 3-4% tap, og det inkluderer AC-DC-AC-omforming i begge endar. Ikkje veldig ulikt det dei må gjere her. Dei får DC inn, men må truleg konvertere det til ei anna spenning for å lade batteria, og DC-AC ut av batteria bør ikkje ha meir enn 1-2% tap.

 

Vanleg heimeelektronikk har mykje lågare verknadsgrad. Eg har testa ein haug ulike batteripakkar til lading av småelektronikk for moroskuld. Verknadsgrada for dei er som regel berre rett over 50%. Kva husbatteri typisk ligg på veit eg ikkje. Elbilar hadde gjerne berre 90-95% verknadsgrad på lading før, men eg reknar med at den er betre på nyare modellar etter at WLTP kom og måler forbruk frå stikkontakten. Uansett er nok eit slikt batteri betre, fordi sjølv 1% tap er mykje pengar.

 

Ein av fordelane er at dei ikkje treng å dimensjonere nettet ut av anlegget for maksimal produksjon, men for maksimalt forbruk. Sol når sin maksimale produksjon teoretisk to gonger i året. Det treng ikkje falle saman med maksimal vind, men dersom dei produserer mykje vindkraft på same tid, produserer dei kanskje meir enn forbruket. I staden for å dimensjonere nettet utifrå det, og satse på at kundar lagrar heime, kan dei bruke eit stort batteri med betre verknadsgrad og levere straum til kundane både når det er lyst og når det er mørkt og vindstille og kraftleidningane er kalde og har mindre motstand. Berre på det siste momentet – overføring gjennom kalde kraftleidningar med låg motstand – kan dei spare inn mykje av energitapet ved lagring på batteri.

[oyveggen]

Det kan bli vanskelig å skaffe nok litium til å bygge ut slikt i stor skala. I en installasjon der verken vekt eller volum betyr noe særlig, hvorfor ikke bruke natrium?