Er det egentlig rasjonelt å putte penga i BSU?

[Skandinav]

...samt litt i ett av boliglånene jeg har.

 

Alle sier at BSU er det overlegent beste stedet å putte penga sine. Også har jeg lurt litt på; er det egentlig det?

 

Det er den mest undervurderte spareformen som finnes, det å betale ned gjeld. Det er først når låneprosenten er under nivået for avkasting på sparinga, som det lønner seg å spare. Før det innslagspunktet ligger den beste "sparingen" i å betale ned gjeld.

 

Så svaret på ditt spørsmål er mest sannsynlig: Nei.

[Markedsfundamentalisten]

Jeg har spart i BSU noen år, men vurderer i år å drite i BSU og heller kjøpe aksjer. Hovedgrunnen er at rentene på BSU har gått ned i det siste. Høyeste rente var 4,35% for et år siden, men nå er visst høyeste 3,75%. I setter flere og flere banker ned renta til vanlig sparerente fra det året man fyller 34.

 

Gjorde en sammenligning i Excel. Jeg bruker realavkastning, altså "avkastning man kan spise", inflasjonsjustert.

Historisk realavkastning på aksjer er 5,5% - ikke 7% som mange hevder.

Høyeste BSU-rente 33 år og yngre er 0,39%: (3,75%*77%)-2,5%

Høyeste BSU-rente 34 år og eldre er 0,16%: (3,45%*77%)-2,5%

Indeksfond: 5,3% (5,5% - 0,2% forvaltningsavgift), ingen fortløpende skatt, så tror det er fair å holde skatt utenom i denne beregningen. Man kan jo flytte til et annet land eller ta ut skatt et år man ikke har annen inntekt, så unngår man beskatning av aksjer. Derimot kan man skattehøste når fondene går ned, og dermed vil antakeligvis avkastningen være litt høyere enn 5,3%.

 

Sammenligning:

A setter 25k på BSU. Hun får et skattefradrag på 5k, så nettokostnaden hennes er 20k.

B setter 20k i indeksfond.

 

Etter 5 år har B tatt igjen A, både med beste BSU-rente før og etter fylte 34 år.

 

Selvsagt er dette en sammenligning av epler og pærer - risikoen er ulik. Men hvis vi kun ser på avkastning, tar aksjer igjen BSU etter 5 år. Er du i formuesskattposisjon lønner aksjer seg enda mer.

[Zeph]

Ein risiko med fond og aksjar som du ikkje har i BSU er at verdiane brått kan vere verd halvparten av det du hadde og at det går årevis før verdien er tilbake der den var. Ikkje gløymd skatt på avkastning heller, noko du ikkje får på skattefrådraget som utgjer det meste av "avkastninga" på BSU.

 

Eg meiner BSU er ein god og trygg sparemetode for dei aller fleste. Indeksfond er eit alternativ, men om dette skal vere eit reellt alternativ til BSU så må du nesten ta med i berekningane at du tar pengane ut kanskje fem år før du har bruk for dei. Å sitje med halve eigenkapitalen til bustad i fond året før du har planar om å bruka dei er risikosport.

[Markedsfundamentalisten]

Det er ikke sant at "verdiene" plutselig er verdt halvparten, men prisen kan halveres. Verdien av Coca-Cola er ikke plutselig halvert selv om prisen går ned 50%? Pris er det du betaler, verdi er det du får. Kjøp billige indekser! Nå for tiden er aksjer litt dyrt priset, og det kan være et argument for å holde cash, f.eks. spare på BSU som kan arbitreres mot et boliglån. Også hvis du trenger egenkapital til bolig de nærmeste årene, vil BSU helt klart lønne seg.

 

Jeg har ikke noen umiddelbare planer om å kjøpe bolig, og tror derfor jeg driter i BSU i år.

[Markedsfundamentalisten]

Husk også at dersom markedet går ned 50%, kan du også realisere tap, og få 31% av tapet i skattefradrag. Da har du plutselig fått 15% ekstra, "gratis" avkastning som kan reinvesteres. Eller du får 20% hvis Rødts alternative statsbudsjett går igjennom. Jeg tjener på høyere skatt på aksjer fordi jeg skattehøster, men aldri tar ut gevinst.

Endret 17. november 2018 av Markedsfundamentalisten

[WiiBoy]

...

Selvsagt er dette en sammenligning av epler og pærer - risikoen er ulik. Men hvis vi kun ser på avkastning, tar aksjer igjen BSU etter 5 år. Er du i formuesskattposisjon lønner aksjer seg enda mer.

Man sier at pengespill er djevelens verk, men hvis vi kun ser på de gangene vi vinner, er pengespill overlegent alt annet.

 

Man kan kun se bort i fra risiko, dersom det er kapital man uproblematisk kan tape. BSU er målrettet for boligsparing og boligsparing er noe man bør ha stålkontroll på. Sparing til ferie er suverent i fond ettersom man da kan velge telt i Nordmarka eller resort på Maldivene alt ettersom hvordan avkastningen er..

[Markedsfundamentalisten]

Hvorfor skal man ha stålkontroll på boligsparing? Mange tjener på å leie fremfor å eie, spesielt hvis du er økonomisk kompetent, og tenker på tiden du går på visning, skriver dokumenter, går på dugnad og generalforsamling som arbeidstid. For ikke å snakke om risikoen for å kjøpe katta i sekken.

 

Aksjer er IKKE pengespill. Man får betalt for å eie aksjer fordi man hjelper andre mennesker. Pengespill er et tapsprosjekt. Selvsagt vil noen tjene på pengespill i det lange løp, men gjennomsnittet taper fordi huset vinner. Slik er det ikke med aksjer. Aksjer har gitt 5,5% realavkastning. Dessuten er det greit å ta med det idealistiske i aksjesparing: Man gjør verden bedre, istedenfor bare å kjøpe et hus man kan gå rundt og fise i.

Endret 17. november 2018 av Markedsfundamentalisten

[WiiBoy]

Hvorfor skal man ha stålkontroll på boligsparing? Mange tjener på å leie fremfor å eie, spesielt hvis du er økonomisk kompetent, og tenker på tiden du går på visning, skriver dokumenter, går på dugnad og generalforsamling som arbeidstid. For ikke å snakke om risikoen for å kjøpe katta i sekken.

De som ikke ønsker/har planer om å kjøpe bolig, bør selvsagt ikke ha stålkontroll på boligsparingen sin. Det er jo innlysende.

 

De som har planer om å kjøpe bolig, har også en formening om når, hvor og hva slags bolig de ønsker seg. Da vil svingninger i markedet kunne gjøre kritiske utslag i fremtiden og derfor er det lurt å ha stålkontroll på sparing til bolig.

 

Aksjer er IKKE pengespill. Man får betalt for å eie aksjer fordi man hjelper andre mennesker. Pengespill er et tapsprosjekt. Selvsagt vil noen tjene på pengespill i det lange løp, men gjennomsnittet taper fordi huset vinner. Slik er det ikke med aksjer. Aksjer har gitt 5,5% realavkastning. Dessuten er det greit å ta med det idealistiske i aksjesparing: Man gjør verden bedre, istedenfor bare å kjøpe et hus man kan gå rundt og fise i.

Aksjer har elementer av gambling i seg ettersom man i realiteten gjør et veddemål, der du vedder på at aksjen er mer verdt enn det marked sier og den som selger vedder på at de er mindre verdt. Det er også usikre elementer som ligger langt utenfor alles kontroll og langt utenfor hva man kan forutse. Du skriver til og med i en tidligere post "Nå for tiden er aksjer litt dyrt priset". Det er din subjektive mening, men siden aksjer selges fremdeles så er det mange der ute som ikke mener de er for dyrt priset.

 

Dersom aksjer/fond var en sikker greie, så hadde all tilgjengelig kapital blitt rutet inn i aksjer og fond. Det igjen ville bremset økonomiene og markedet ville falt.

 

Poenget mitt med å dra inn pengespill, er at man ikke kan se bort i fra risiko. Aksjer er selvsagt langt, langt bedre enn tipping og lotto.

[Markedsfundamentalisten]

Da er vi nok enige ang. boligsparing.

 

Kebabsjappa til Ahmed nede på hjørnet er gambling? Den er også aksjer. Aksjer er bare selskaper. Men ja, det er jo et element av gambling, ihvertfall på kort sikt. Ja, verdsetting er en subjektiv oppfatning, det finnes flere måter å regne verdi på. Min vurdering: Historisk snitt for 10-års syklisk justert P/E, er 16-17. Nå er den 25 totalt sett, altså litt dyr. Jeg eier aksjer selv om det er litt dyrt priset, fordi aksjer historisk har gitt 5,5% avkastning og grei yield mange steder, f.eks. Norge, Europa og fremvoksende markeder.

 

Aksjer er ingen sikker greie, og man skal selvsagt ikke se bort fra risiko. Som sagt er BSU vs aksjer en sammenligning av epler og pærer.