Rødt farenivå ved Veslemannen

[Simen1]

Akkurat som i snøras aner man ikke hva som havner under og over rasmassene. Nå er det også sånn at lillemannen bare er det løseste fjellpartiet. Det er et annet og større løst parti der som heter mannen. Hva skjer med det når lillemannen har rast? Raser det etter med en gang, eller blir det mer eller mindre sikkert enn i dag? Jeg spør bare siden vi har så mange skråsikre eksperter her inne.

[Avisanda]

Hvor mange ganger har NVE sendt ut oransje og røde varsler uten at noe har skjedd.

Er dette bare kvalifisert gjetning?

Er NVE mest opptatt av monitoringen av fjellmassivet for å få kunnskap?

Det finnes metoder for å få ned fjellet i biter på en sikker måte, så hvorfor gjør man ikke det?

[Simen1]

Avisanda:

- Jeg har ikke telt, men du kan sikkert kontate NVE og få et svar hvis antallet er interessant

- Ja (hva ellers?)

- Neppe, men økt kunnskap er jo en fin bieffekt

- Du må gjerne foreslå det for NVE, så får de ta den fagmessige vurderingen. Du er neppe den første som kommer med forslag.

[CXSUB4BA]

Tro hva slags forsikring de som bor under mannen har på husene sine..... Hva slags forsikring vil gjelde hvis noen greier å framprovosere at storraset går....og bygninger blir lagt flate? Kan de uheldige da ringe IF og si at "Hei IF - et fjell datt nettopp over gården min....jaja...datt og datt - noe sprengte det faktisk......Kan jeg få utbetalt for innbo og bygningsmasse....og et par sauer..."?

 

Kan det være derfor ingen vil "ta ned" fjellet...for da risikerer de ansvar for skade som forvoldes? Mens hvis fjellet detter av seg selv så kan ingen få skylden? Og forsikringsselskapene kan henvise til en eller annen paragraf med mikroskrift som sier at de ikke dekker naturskade, eller skade pga jordskjelv, ras, vulkanutbrudd eller krig.....osv..

[Simen1]

Hvorfor i alle dager skulle forsikringstakere spleise på å erstatte gårdene som staten kalkulerer med går med i raset? Det er feil adressat for regningen. Den kostnaden bør staten ta via rassikringsmidler. Antagelig kommer selve sprengningsaksjonen til å koste mer enn å erstatte gårdene. Men tunell for vei og jernbane forbi stedet, samt flomsikringstunell, kan koste adskillig mer.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Hvorfor i alle dager skulle forsikringstakere spleise på å erstatte gårdene som staten kalkulerer med går med i raset? Det er feil adressat for regningen. Den kostnaden bør staten ta via rassikringsmidler. Antagelig kommer selve sprengningsaksjonen til å koste mer enn å erstatte gårdene. Men tunell for vei og jernbane forbi stedet, samt flomsikringstunell, kan koste adskillig mer.

 

Det er jo det norske samfunnet som betaler det hele uansett, enten betalingen gjøres via forsikrings-innbetalinger eller skatte/avgiftsbetalinger.

Men de som bor under rasstedet bør selvfølgelig få velge. De har vel vært ute en vinternatt tidligere, og har nok erfaring med å bo i fjellområder med rasfrykt.

De bør få et tilbud om tilsvarende gård/bolig i Norge, og få en romslig valgmulighet.

Så bør vei, jernbane og eventuelt elv sikres og/eller flyttes på best og billigst måte.  Om Veslemannen raser kan det allikevel gå mange år før Mannen raser. Og ingen vil nok kjøpe dissse gårdene, nesten uansett pris.

 

Ellers  burde vel  en sprekk kunne fylles med sprengstoff av noe slag, og etterfylles med betong ( med eller uten ekspanderende egenskaper), for å retningsstyre sprengkraften noe.

Det må være noen juridiske greier & ansvarsforhold som gjør at ingen tør velge å prøve en slik løsning?