Frelse - "Et liv i overflod"?

[Øystein Rustad]

Vi gjør ikke det gode fordi vi blir frelst av det, men fordi det er kjærlighet. Du har dog rett i ditt spørsmål, fordi HVIS vi gjør det gode for å bli frelst, da er det ikke lenger av kjærlighet, og dermed er frelsen utenfor rekkevidde. Snedig.

 

Jeg er enig i ditt resonnement, som er bedre formulert en Jesu' egne ord, som om vi skal tro læren, er Guds ord.

 

Generelt:

Jesus sier helt konkret at man vil "få en skatt i himmelen" ved å gi bort alt til de fattige.

 

Problemet slik jeg ser det er at Bibelen sympatiserer med de fattige, og alle virker å identifisere seg med de fattige, samme hvor rik man er. Og er man rik, forsvarer man det med at man hjelper de fattige ved at de får jobbe for dem (se neste post). Det er ikke dette  Jesus sier. Han sier ikke til de rike: Gå ut å få de fattige til å jobbe for deg. Nei han sier Selg alt og gi til de fattige. Andre troende jeg har fått svar av sier sågar at gjerninger ikke kan få deg til himmelen, og at man ikke trenger å gjøre gode gjerninger, men be om tilgivelse for at man ikke klarer, etter at man har valgt å tro fullt på Jesus. Jesus sier til de fattige: Du vil komme til evig liv gjennom å tro på meg og be om tilgivelse for din utilstrekkelighet. Man trenger altså ikke å offre materielle goder, da man ikke har noe å ofre. Til de rike sier han derimot: Selg alt du eier og gi pengene til de fattige. Ingen steder står det at man kan forsvare rikdommen på andre måter. (be om tilgivelse for sin egoisme eller higen etter Mammon). Ingen steder står det hva eller hvem som avgjør om man går for å være en fattig eller rik! Jesus lærer oss at det gjelder ulike regler for en fattig og rik. Alle troende ser ut til å forsvare hvorfor de følger reglene som gjelder for de fattige... selv om de er rike! Det ser ut som en undskyldning basert på "cherry-picking" av bibelsitater uten å ta høyde for om de var ment for fattig eller rik, eller om man selv kan sees på som fattig eller rik. Alle ser på seg selv som fattig. Hvem er de rike som Jesus snakker om, overført til dagens samfunn?  Rike forsvarer sin rikdom med at de skaffer arbeid til de fattige, og dermed gjelder de fattiges regler for dem også. Og alle andre ser på seg selv som fattige, forde de ikke er de aller rikeste, og dermed gjelder de fattiges regler for dem også. 

 

Rekk opp hånden de som føler seg truffet av og handler etter Jesu' ord til de rike!

 

Begrunn evt. hvorfor du ikke anser deg selv som rik, i motsetning til fattig? 

 

Hvilke kriterier gjelder for de respektive "titlene"? Dette må være klinkende klart før man kan ta en avgjørelse på hva som kreves av en!

[Øystein Rustad]

Hvis en rik ofrer rikdommen sin og blir fattig, hva skal personen finne på? Med null penger og fabrikker så kan han ikke skape noe nyttig og som andre trenger. Og hva med folk på trygd og som sliter i hverdagen men som ikke akkurat er fattig?

 

Hei det er ikke jeg, men Jesus som ber den rike selge alt han har for å gi til de fattige, for å motta en skatt i himmelen. 

 

Jesus sier desverre ikke hva den rike nå skal leve av eller hvor mange ting han skal ha mens han lever. Mantraet er vel "minst mulig jordisk gods" og penger.

 

Hovedproblemet er vel at det ikke finnes en helt konkret definisjon på fattig og rik. Egoisme er jo nettopp det som får alle til å føle seg fattige. Dersom man føler seg rik, vil man vel antagelig starte å gi bort av sin overflod. Ved å holde på jordisk gods vil man bruke sin egoistiske tanke på man er fattig til å forsvare at man ikke gir bort mer, og kan identifisere seg med Jesu' ord til de fattige, som går på at siden man ikke kan gi bort noe, holder det å frelses og be for sin ufullstendighet. Jeg mener at Jesus egentlig sier at du må kunne dokumentere/bevise at du faktisk er ekte fattig for å komme til himmelen!  Hvis ikke er du rik, og må gi bort det du har for å komme til himmelen! En ekte fattig kan tro på Jesus og derimot få sin belønning i himmelen i motsetning til jorden.

 

Konklusjonen fra Jesu' ord er at du kan ikke få begge deler! Man kan ikke få i pose og sekk! Du kan ikke være rik på jorden OG i himmelen! Du må velge!

 

Her er roten til de fleste problemer med tolkningen av Jesu' læresetninger tror jeg,

 

Dette er basert på rettferdighetstanken i mennesker og det som viser seg som "balanse" eller "Karma" i filosofien og fysikkens og naturens balanse. Det er iboende i oss å tenke at den som vinner mye vil tape på et annet felt etc.

 

Jordisk gods versus himmelsk skatt!

Endret 16. august 2018 av Øystein Rustad

[tsetsefluen]

Er man nødt til å nærmest bli uteligger for å komme til himmelen? Nei takk!

[Øystein Rustad]

Er man nødt til å nærmest bli uteligger for å komme til himmelen? Nei takk!

 

Pietisme blir det kanskje kalt..Selv er jeg ikke religiøs så jeg slipper heldigvis å ta stilling til dette.

Endret 16. august 2018 av Øystein Rustad

[ChiaroScuro]

Fordi man jobber ikke seg selv inn i himmelen. Hovedbudskapet i den kristne lære er nettopp at dette ikke er mulig. Det var derfor Gud måtte komme til jorden som mennesket Jesus. Den kristne gjør ikke det gode av seg selv, men det er Gud som virker sin gode vilje gjennom ham, slik Gud også virket gjennom Jesus. Målet for det kristne livet er oppnådd når vår egen vilje ikke lenger står i veien for at Guds vilje kan virke i oss. Og fordi Guds vilje er kjærlighet, sier det seg selv at Guds gjerninger utført gjennom oss, bringer kjærlighet til verden og våre medmennesker.

 

Vi gjør ikke det gode fordi vi blir frelst av det, men fordi det er kjærlighet. Du har dog rett i ditt spørsmål, fordi HVIS vi gjør det gode for å bli frelst, da er det ikke lenger av kjærlighet, og dermed er frelsen utenfor rekkevidde. Snedig.

Nettopp forskjellen på teister og ateister.

[bruker-486860]

Jesus sier helt konkret at man vil "få en skatt i himmelen" ved å gi bort alt til de fattige.

 

Jeg ser poenget ditt. Hvem er vel fattig i Norge i dag sammenlignet med folk i virkelig fattige land, for ikke å snakke om fattige på Jesu tid. Selv den fattigste i Norge har noe å gi bort, fordi staten besørger et minimum av livsopphold. Men var det dette Jesus mente?

 

Hvordan kan det ha seg at Gud gjorde sin tjener Job til en rik og velstående mann. Historien om Job er ett av mange eksempler på at Gud velsignet sine tjenere med rikdom.

 

Men Jesus sa til den rike mannnen at han skulle selge alt og følge ham for å komme til Guds rike og arve evig liv. Det hadde kanskje sin årsak i at for denne mannen sto rikdommen i veien for hans forhold til Gud. I valget mellom Gud og rikdom, valgte han det siste. Slik er det nok også for de fleste. Man skal ha sterk rygg for å bære rikdom og berømmelse uten å bli endret som person. Og man skal være sterk i troen for at ikke rikdom skal trekke deg bort fra Gud. Kanskje er det enklest å starte troslivet som fattig, for da kan man oppleve økning i materiell velstand som velsignelser fra Gud. Når rikdom slik bringer deg nærmere Gud, er den en velsingelse snarere enn en forbannelse.

 

Det er altså forholdet til rikdom som blir problematisert i lignelsen om den rike mannen.

[kingpig]

Hei det er ikke jeg, men Jesus som ber den rike selge alt han har for å gi til de fattige, for å motta en skatt i himmelen. 

 

Jesus sier desverre ikke hva den rike nå skal leve av eller hvor mange ting han skal ha mens han lever. Mantraet er vel "minst mulig jordisk gods" og penger.

 

Hovedproblemet er vel at det ikke finnes en helt konkret definisjon på fattig og rik. Egoisme er jo nettopp det som får alle til å føle seg fattige. Dersom man føler seg rik, vil man vel antagelig starte å gi bort av sin overflod. Ved å holde på jordisk gods vil man bruke sin egoistiske tanke på man er fattig til å forsvare at man ikke gir bort mer, og kan identifisere seg med Jesu' ord til de fattige, som går på at siden man ikke kan gi bort noe, holder det å frelses og be for sin ufullstendighet. Jeg mener at Jesus egentlig sier at du må kunne dokumentere/bevise at du faktisk er ekte fattig for å komme til himmelen!  Hvis ikke er du rik, og må gi bort det du har for å komme til himmelen! En ekte fattig kan tro på Jesus og derimot få sin belønning i himmelen i motsetning til jorden.

 

Konklusjonen fra Jesu' ord er at du kan ikke få begge deler! Man kan ikke få i pose og sekk! Du kan ikke være rik på jorden OG i himmelen! Du må velge!

 

Her er roten til de fleste problemer med tolkningen av Jesu' læresetninger tror jeg,

 

Dette er basert på rettferdighetstanken i mennesker og det som viser seg som "balanse" eller "Karma" i filosofien og fysikkens og naturens balanse. Det er iboende i oss å tenke at den som vinner mye vil tape på et annet felt etc.

 

Jordisk gods versus himmelsk skatt!

Det er ikke det som er poenget tror jeg. jesus viser at han bryr seg mer om sin rikdom, en om å følge han.

Å være rik er ikke noe galt, men å sette rikdommen foran jehova er galt ( Matteus 27:57)Sent på ettermiddagen kom Josef, en rik mann fra Arimatẹa som også var blitt en disippel av Jesus.  (lukas 19:2.9) Der var det en mann som het Sakkẹus. Han var sjef for skatteoppkreverne og var en rik mann.  Da sa Jesus til ham: «I dag har det kommet frelse til dette huset, for også han er en Abrahams sønn.

[Øystein Rustad]

Det er ikke det som er poenget tror jeg. jesus viser at han bryr seg mer om sin rikdom, en om å følge han.

Å være rik er ikke noe galt, men å sette rikdommen foran jehova er galt ( Matteus 27:57)Sent på ettermiddagen kom Josef, en rik mann fra Arimatẹa som også var blitt en disippel av Jesus.  (lukas 19:2.9) Der var det en mann som het Sakkẹus. Han var sjef for skatteoppkreverne og var en rik mann.  Da sa Jesus til ham: «I dag har det kommet frelse til dette huset, for også han er en Abrahams sønn.

Etnisk diskriminering også her...auda..

 

Men hvordan er det mulig å vite hva du elsker høyest dersom du ikke greier å gi det fra deg? Blir litt som å si at du kan slutte å røyke når du vil, men du bare vil ikke akkurat nå.. Klassisk fornektelse og selvbedrag.

 

You don't know what you've got until it's gone... var det en vis mann som sa..ng.

[kingpig]

var vel heller at jesus så hans hjertetilstand, og hva han satte høyest i livet.

(Matteus 9:4 )Jesus visste hva de tenkte, og sa: «Hvorfor har dere onde tanker i hjertet

1. Samuelsbok 1 Gud ser nemlig ikke slik som mennesker ser, for mennesker ser det som er synlig for øynene, men Jehova ser hvordan hjertet er.»

[Gjest Slettet-YsznKkZxt0]

 

var vel heller at jesus så hans hjertetilstand, og hva han satte høyest i livet.

(Matteus 9:4 )Jesus visste hva de tenkte, og sa: «Hvorfor har dere onde tanker i hjertet

1. Samuelsbok 1 Gud ser nemlig ikke slik som mennesker ser, for mennesker ser det som er synlig for øynene, men Jehova ser hvordan hjertet er.»

 

Hjertet er fordervet derfor er mennesket skyldig inntil døden og Satan har det travelt med forførelsen. Frafallets tid innen kristenheten er nå. Derfor har vi katolikker. Nye tros retninger som karismatisk. En kjenner vranglæren på fruktene. Som det står så spør en om de gamle veier. Menn som det stormet rundt som forkynte det gamle budskap som var overlevert fra profetene. Men så tenker jeg hvorfor i helvete gidder jeg å si noe. Hvis ikke jeg når fram til himmelen så skal faen meg ingen andre heller. 

Endret 25. august 2018 av Slettet-YsznKkZxt0

[Nether]

var vel heller at jesus så hans hjertetilstand, og hva han satte høyest i livet.

(Matteus 9:4 )Jesus visste hva de tenkte, og sa: «Hvorfor har dere onde tanker i hjertet

 

1. Samuelsbok 1

 

Gud ser nemlig ikke slik som mennesker ser, for mennesker ser det som er synlig for øynene, men Jehova ser hvordan hjertet er.»

Jeg synes det er noe komisk måten folk omtaler hjertet på, selv i disse mer opplyste tider.

Hjertets funksjon å pumpe blod rundt i kroppen, blodsirkulasjonens funksjon er blant annet å transportere næring, elektrolytter, hormoner og oksygen til kroppens vev og transportere avfallsprodukter vekk. Det er ingenting med hjertet som tilsier at det kan ha onde tanker.

 

Hvis Jesus så hjertetilstanden til folk tyder det vel på at han hadde et godt ultralydapparat. Da burde han delt sin kunnskap med folket så man kunne oppdaget og behandlet f.eks klaffefeil og septumdefekter nesten 2000 år tidligere. I stedet måtte vi vente til rundt 1940 tallet før vi mennesker selv utviklet teknologien. Nok et tegn på Guds/Jesus sin egoisme.

Endret 26. august 2018 av Nether

[Øystein Rustad]

Jeg synes det er noe komisk måten folk omtaler hjertet på, selv i disse mer opplyste tider.

Hjertets funksjon å pumpe blod rundt i kroppen, blodsirkulasjonens funksjon er blant annet å transportere næring, elektrolytter, hormoner og oksygen til kroppens vev og transportere avfallsprodukter vekk. Det er ingenting med hjertet som tilsier at det kan ha onde tanker.

 

Hvis Jesus så hjertetilstanden til folk tyder det vel på at han hadde et godt ultralydapparat. Da burde han delt sin kunnskap med folket så man kunne oppdaget og behandlet f.eks klaffefeil og septumdefekter nesten 2000 år tidligere. I stedet måtte vi vente til rundt 1940 tallet før vi mennesker selv utviklet teknologien. Nok et tegn på Guds/Jesus sin egoisme.

Hovedproblemet med noe slikt som bibelen er at det helt klart er et verk skrevet av mennesker, som tror de vet noe om Gud. Ikke av Gud via mennesker. Hadde Bibelen vært skrevet av Gud (noe som han såklart kunne gjort ved å bestråle et ark direkte. Bibelen er så vagt skrevet av de ulike mennesker som skrev at man kan TOLKE Biblen. Gud trenger IKKE å skrive noe som må tolkes. Han burde vite eksakt hva vi forstår og på hvilket nivå noe skal forklares for at det ikke skal herske tvil om kriterien for feks. frelse. Frelse for små barn, litt større barn, tilbakestående, døv/stumme, psykisk psyke, de med barnlig intelligens, de på vippen, de som har vokst opp i feil religion, men bare er skadet av foreldrenes meninger. Dette burde Gud vite helt klart hvordan å definere. I et kort og konsist skriv. Å ikke gjøre dette er altså ondskap.

 

Dersom Gud har skrevet Bibelen er han ond pr.definisjon. Ondskap er å skape et universelt livs-regelverk som folket må leve etter, for så å lage det så vagt og diffust at tolkningene blir bistand for krig, drap og justismord. Dette er REN ondskap i praksis! Siden Gud pr. def. ikke kan være ond, kan ikke Bibelen være skrevet av ham, men av mennesker som TROR de kjenner Gud, ved å ha lært av andre mennesker som TROR de kjenner Gud. Om en gal profet og magiker valgte å bli drept med overlegg (selvmord) så har dette ingen ting å gjøre med Gud. Tenk dere at Gud har skapt små ormer som kan krype inn i øynene til små barn, som enda ikke har hatt anledning til bli onde.. Det er vel ingen som tror at dette er Guds (overlagte verk). Men dersom dette er en naturlig prosess uten tanker eller samvittighet så virker alt til å stemme så mye mer. Gud, er samlebetegnelsen på "Alt vi ikke forstår". Jo mer vi forstår, jo mindre blir Guds rolle. Det er ikke lenge siden det var Gud som gjorde oss syke og Gud som gjorde oss friske. (Feks. "Det vi ikke forstår" har gjort meg syk/frisk). I dag, når vi forstår hvilken bakterie det var og denne fjernes med medisiner, så sier vi ikke det lenger, men vi sier: Den eller den bakterien gjorde meg syk, eller "Antibiotikaen gjorde meg frisk". Når vi også kan måle i blindtester at det ikke hjelper å be (ut over placeboeffekten), men at det hjelper mer å gjøre en innsats, så er det mindre og mindre rom for en "tenkende" eller kommunisernde Gud. Tanken er jo absurd og egoistisk. Er Gud vennen din? Så slutt å mas på ham hele tiden da.. Siden Gud også beskriver univrset /solsystemet feil i Bibelen, noe han burde kjenne godt til så er det bare skapelsen av energi igjen. Og her liker jeg godt den nye teorien til John Nash, som gir oss et matematisk svar på skapelsesprosessen. Energi kan dermed oppstå uten en skapende, arbeidende og tenkende Gud. Nei, for skapelsen blir ikke lenger "Det vi ikke forstår" (Gud). Endelig er vi Fri (Murere).

 

Jeg skriver en bok i disse dager om hvordan de store filosofenes tanker og systemer ser ut til å være det allegoriske grunnlaget for Bibelhistoriene, Jeg tenker da spesielt på Platon og Pytagoras. Jesus og hendelse rundt ham er designet ut ifra Pytagoras formler og Platons ligninger, hvordan kan det samtidig ha skjedd akkurat slik som det beskrives. Dette ble kalt "the philosophers stone", the stone of the wise. En spennende formel som forklarer hele Frimureriet, Rosenkorsets koder, Jesuittenes graderte hemmelighold, fabrikkeringen av Likkledet i Torino etc. De fleste intellektuelle på 15-16-1700 tallet kjente godt til dette og mange skrev det ned på en helt bestemt måte, bevart for ettertiden i flere kjente publikasjoner. Det bli skrevet slik for å slippe unna inkvisisjonen. Grunnet at Bibelen ble skrevet så vagt har det onde redskapet "Bibelen" forårsaket enorm skade på intellektuelle og rettskafne opp igjennom tiden.

 

Dersom man diskuterer slikt med en troende vil man ende opp i en diskusjon om at det virker sannsynlig at en hel folkegruppe av oppegående og intellektuelle i tusener av år har blitt lurt og trodd på noe som ikke er sant. Det er rett og slett ikke mulig!

 

Det er ikke bare mulig, men argumentet beviser seg selv bare ved å stille spørsmålet.

 

Dette er i seg selv beviset på at de vel så kloke og flinke Budistene, eller Muslimene som det også er enda flere av har blitt lurt i tusener av år. Mennesket er altså i stand til å lures, i generasjon etter generasjon uten å komme noen vei! Samtidig som de er så skråsikre på at de har rett at de kan drepe for troen som er et luftslott. Problemer er IKKE hvilken religion som er sann. Problemet er at ingen religion kan være sann. Da ville det kun vært en religion. Punktum. Spørsmålet beviser at det bare er å dikte opp en religion, og så vil en hel verden følge den. Problemet er tydeligvis at folk ikke er kloke nok til å ta egne avgjørelser, men bygger direkte på det de læres, og dette lærer de videre. Så enkelt er det. Konsensus og frykt for å stå på egne ben er det som lurer dere. Hele livet for alltid gjennom alle generasjoner. Mennesket som gruppe vil aldri bli bedre. 

 

Vi ønsker å bedras, så vi bedrar oss selv. 

 

God Søndag

Endret 26. august 2018 av Øystein Rustad

[kingpig]

Hovedproblemet med noe slikt som bibelen er at det helt klart er et verk skrevet av mennesker, som tror de vet noe om Gud. Ikke av Gud via mennesker. Hadde Bibelen vært skrevet av Gud (noe som han såklart kunne gjort ved å bestråle et ark direkte. Bibelen er så vagt skrevet av de ulike mennesker som skrev at man kan TOLKE Biblen. Gud trenger IKKE å skrive noe som må tolkes. Han burde vite eksakt hva vi forstår og på hvilket nivå noe skal forklares for at det ikke skal herske tvil om kriterien for feks. frelse. Frelse for små barn, litt større barn, tilbakestående, døv/stumme, psykisk psyke, de med barnlig intelligens, de på vippen, de som har vokst opp i feil religion, men bare er skadet av foreldrenes meninger. Dette burde Gud vite helt klart hvordan å definere. I et kort og konsist skriv. Å ikke gjøre dette er altså ondskap.

 

Dersom Gud har skrevet Bibelen er han ond pr.definisjon. Ondskap er å skape et universelt livs-regelverk som folket må leve etter, for så å lage det så vagt og diffust at tolkningene blir bistand for krig, drap og justismord. Dette er REN ondskap i praksis! Siden Gud pr. def. ikke kan være ond, kan ikke Bibelen være skrevet av ham, men av mennesker som TROR de kjenner Gud, ved å ha lært av andre mennesker som TROR de kjenner Gud. Om en gal profet og magiker valgte å bli drept med overlegg (selvmord) så har dette ingen ting å gjøre med Gud. Tenk dere at Gud har skapt små ormer som kan krype inn i øynene til små barn, som enda ikke har hatt anledning til bli onde.. Det er vel ingen som tror at dette er Guds (overlagte verk). Men dersom dette er en naturlig prosess uten tanker eller samvittighet så virker alt til å stemme så mye mer. Gud, er samlebetegnelsen på "Alt vi ikke forstår". Jo mer vi forstår, jo mindre blir Guds rolle. Det er ikke lenge siden det var Gud som gjorde oss syke og Gud som gjorde oss friske. (Feks. "Det vi ikke forstår" har gjort meg syk/frisk). I dag, når vi forstår hvilken bakterie det var og denne fjernes med medisiner, så sier vi ikke det lenger, men vi sier: Den eller den bakterien gjorde meg syk, eller "Antibiotikaen gjorde meg frisk". Når vi også kan måle i blindtester at det ikke hjelper å be (ut over placeboeffekten), men at det hjelper mer å gjøre en innsats, så er det mindre og mindre rom for en "tenkende" eller kommunisernde Gud. Tanken er jo absurd og egoistisk. Er Gud vennen din? Så slutt å mas på ham hele tiden da.. Siden Gud også beskriver univrset /solsystemet feil i Bibelen, noe han burde kjenne godt til så er det bare skapelsen av energi igjen. Og her liker jeg godt den nye teorien til John Nash, som gir oss et matematisk svar på skapelsesprosessen. Energi kan dermed oppstå uten en skapende, arbeidende og tenkende Gud. Nei, for skapelsen blir ikke lenger "Det vi ikke forstår" (Gud). Endelig er vi Fri (Murere).

 

Jeg skriver en bok i disse dager om hvordan de store filosofenes tanker og systemer ser ut til å være det allegoriske grunnlaget for Bibelhistoriene, Jeg tenker da spesielt på Platon og Pytagoras. Jesus og hendelse rundt ham er designet ut ifra Pytagoras formler og Platons ligninger, hvordan kan det samtidig ha skjedd akkurat slik som det beskrives. Dette ble kalt "the philosophers stone", the stone of the wise. En spennende formel som forklarer hele Frimureriet, Rosenkorsets koder, Jesuittenes graderte hemmelighold, fabrikkeringen av Likkledet i Torino etc. De fleste intellektuelle på 15-16-1700 tallet kjente godt til dette og mange skrev det ned på en helt bestemt måte, bevart for ettertiden i flere kjente publikasjoner. Det bli skrevet slik for å slippe unna inkvisisjonen. Grunnet at Bibelen ble skrevet så vagt har det onde redskapet "Bibelen" forårsaket enorm skade på intellektuelle og rettskafne opp igjennom tiden.

 

Dersom man diskuterer slikt med en troende vil man ende opp i en diskusjon om at det virker sannsynlig at en hel folkegruppe av oppegående og intellektuelle i tusener av år har blitt lurt og trodd på noe som ikke er sant. Det er rett og slett ikke mulig!

 

Det er ikke bare mulig, men argumentet beviser seg selv bare ved å stille spørsmålet.

 

Dette er i seg selv beviset på at de vel så kloke og flinke Budistene, eller Muslimene som det også er enda flere av har blitt lurt i tusener av år. Mennesket er altså i stand til å lures, i generasjon etter generasjon uten å komme noen vei! Samtidig som de er så skråsikre på at de har rett at de kan drepe for troen som er et luftslott. Problemer er IKKE hvilken religion som er sann. Problemet er at ingen religion kan være sann. Da ville det kun vært en religion. Punktum. Spørsmålet beviser at det bare er å dikte opp en religion, og så vil en hel verden følge den. Problemet er tydeligvis at folk ikke er kloke nok til å ta egne avgjørelser, men bygger direkte på det de læres, og dette lærer de videre. Så enkelt er det. Konsensus og frykt for å stå på egne ben er det som lurer dere. Hele livet for alltid gjennom alle generasjoner. Mennesket som gruppe vil aldri bli bedre. 

 

Vi ønsker å bedras, så vi bedrar oss selv. 

 

God Søndag

Bibelen er skrevet for at den skal bli forstått av dem som er ydmyke og villige til å lære. Jesus sa til sin Far:: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult alt dette for kloke og intellektuelle+ og åpenbart det for små barn. Ja, Far, for dette var din vilje.+   (Lukas 10:21https://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/2017011?q=forst%C3%A5+bibelen&p=par

[Øystein Rustad]

Bibelen er skrevet for at den skal bli forstått av dem som er ydmyke og villige til å lære. Jesus sa til sin Far:: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult alt dette for kloke og intellektuelle+ og åpenbart det for små barn. Ja, Far, for dette var din vilje.+   (Lukas 10:21https://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/2017011?q=forst%C3%A5+bibelen&p=par

Hehe "genialt" svar på problemet. Dersom de kloke ikke er enig, er det bare å si at det er bare de dumme som kan forså det. Vi vet at økt intelligens (som Gud har skapt?) gjør menneskene mindre religiøse. Kan det ikke være at det man leser er menneskers ord for å forsvare et budskap skrevet for å berolige de mindre begavede?  Hvorfor skaper da Gud mennesker med høyere intelligens, for så å skjule sannheten for dem? Dette må da være nok et eksempel på ren overlagt ondskap?

[kingpig]

I linken under står det om dette temaet, så jeg synes det passer godt å ta med det.

Bibelen er skrevet for at den skal bli forstått av dem som er ydmyke og villige til å lære

 

Bibelen er skrevet med tanke på dem som oppriktig ønsker Guds hjelp til å forstå den

 

Noen deler av Bibelen kan bare forstås av dem som lever i en bestemt tidsperiode i historien.

 

https://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/2017011?q=villige+til+%C3%A5+l%C3%A6re&p=par

[Nether]

Hehe "genialt" svar på problemet. Dersom de kloke ikke er enig, er det bare å si at det er bare de dumme som kan forså det. Vi vet at økt intelligens (som Gud har skapt?) gjør menneskene mindre religiøse. Kan det ikke være at det man leser er menneskers ord for å forsvare et budskap skrevet for å berolige de mindre begavede?  Hvorfor skaper da Gud mennesker med høyere intelligens, for så å skjule sannheten for dem? Dette må da være nok et eksempel på ren overlagt ondskap?

Jeg er enig med mye av det du skriver i denne tråden, men jeg tror dessverre du må belage deg på at bibelsitater og linker til propaganda fra Jehovas Vitner er det eneste du vil få fra den kanten. Det er det som er frustrerende i diskusjoner med mange kristne. I stedet for å bruke egne ord og argumenter, er det en del som kun spyr ut bibelsitater.

[Ellen M Olsen]

Hei, jeg har ikke kommet noe nærmere svar på mitt spørsmål.

 

Det jeg ser er at alle ønsker å forsvare at de har gjort det rette og tolket ting "rett". Noe som kalle "confirmation bias". Altså man søker i alt å forsterke eget syn eller valg. Ikke å søke etter objektiv informasjon.

 

Jeg har ikke fått noe svar på hvordan Jesus kan si: "gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen" ?

 

Svaret jeg får er at han OGSÅ sier: "Du skal elske Herren...og din neste som deg selv." Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Jeg regner med at dette betyr å leve evig i himmelen.

 

Svarene troende gir meg er altså:

 

Først må du tro på Jesus. Dette kalles å bli frelst, for du kommer ikke til himmelen bare med gode gjerninger og å gi avkall på egoisme. Når du er frelst vil man eller kan man gjøre så godt man kan, og be til Gud om tilgivelse for det man ikke "strekker til".

 

Ikke ett eneste sted passer følgende sitat inn: "gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen" 

 

Selv om den rike gir bort det han har betyr det vel ikke at han garantert blir frelst?

 

Og dersom han allerede er frelst, (uten å selge alt han har) noe som troende sier skal være mulig, så kan han vel be om tilgivelse, ikke bare selge alt. 

 

Det man kan forstå fra det nye testamentet er at det er skrevet med en undertone som taler til de fattige. (De fattige på den tiden hadde i praksis ingen ting av jordisk gods). Samtidig rettes en konstant pekefinger eller "hat" mot de rike! Samtidig er bibelen skrevet så vagt at ingen rette linjer kan trekkes selv om man har 10 konkrete bud. dette virker ikke å være skrevet av en med særlig dybde eller oversikt slik an uendelig vis Gud.

 

For det er jo mange andre spørsmål som kommer opp som en allvitende lett kunne ramset opp:

 

Alle barn kommer til himmelen vet vi: Men det settes ingen konkret grense for hva som er barn. Dvs. også barn av andre religioner, eller utviklingshemmede hjerner som tenker som barn. Hvor går denne grensen? Hvor vil mitt barn havne som er slik i grenseland? Hvor vil de som ble født før Jesus havne? hvor er Socrates, Platon og Pytagoras? De hadde jo også svaret på veien til Gud.

 

Det sies at Pyramidene ikke ble bygget av egoisme, men av samspill. Ehh.. Pyramidene ble vel bygget i frykt for Gud og under pisken til en Egoist som regnet seg selv som Gud? Dermed er det lett å si at man skal tilfredsstille Gud/Farao/Prest for å komme til himmelen. "Gud" sier sågar i det gamle testamentet at det er lov å slå sine slaver så lenge de ikke dør. Alle forstår at det ikke er Guds ord. Passende ord for en som ønsker å ikke støte "Gud"/Farao ja. Man ser at det er skrevet "for tiden" men ikke "for all tid". 

 

Min konklusjon:

 

Jeg avslutter her og ser at jeg personlig ikke kom nærmere, men jeg tror jeg forstår mer av mekanismen som får mennesker til å forsterke sine ulike antagelser ved å lese faktisk samme tekst.

 

Jesus sier jo ordrett at man må først forsake egoismen for å komme til himmelen, mens de troende også siterer Jesus på at det holder å tro, og så gjør man det beste etterpå da ingen er syndefri allikevel. Dette er den "normale" holdningen til Norske troende ser det ut til. Dette er jo det som er enklest for den enkelte, dersom man egentlig tenker dels egoistisk. Såpass usikre er håndhevingen av "starfferammene" rundt de ti bud altså, selv støttet av hundrevis av sider med ligninger (praktiske eksempler på håndheving av loven) som alle bytter om på denne rekkefølgen frem og tilbake.. Personlig ser da dette for meg ut som det er skrevet av helt vanlige mennesker som vil at vi skal oppføre oss bra, og som ikke lenger støtter Faraoer etc. Tidligere var jo Faraoer enten Gud selv eller mellommann for Gud. Men hva vet vel jeg. Jeg har også fått beskjed i denne tråden om å ikke tenke så mye selv. Bare lese. Ja, men da leser jeg at rekkefølgen på "høna og egget" ikke er konsekvent. Kanskje bestemte man seg ikke helt for hva som kom først...? Og regnet med at ingen oppdaget usikkerheten.. På denne måten slår man også "to fluer i en smekk". Nemlig at både fattige (som trenger noe) OG rike (som har for mye bør dele) har noe å strekke seg etter, og kan møtes på midten.Bibelen handler dermed egentlig om rettferdighet!  Hvis ikke oppbygningen eller hva jeg ser som "feilen/mangelen" hadde vært slik, ville bibelen bare fungert for fattige ELLER rike. Da kunne de rike gitt bort alt og kommet til himmelen, mens de fattige ikke hadde noe å gi bort, og ikke kunne kommet til himmelen. Men dersom det var bare det å tro, ville man jo ikke fått effekten som gjør at de rike (som det nye testamentet er ute etter å "ta") trenge å gi bort. Når man så skal rette seg til begge to, oppstår tydeligvis et paradoks. Hvor i noen tilfeller er det egoismen man vil til livs, i andre tilfeller er det å gi dårlig stilte mennesker er håp. Dette paradokset ser man bare fra utsiden! Bibelen løser dette ved å gi praktiske eksempler, hvor dommen felles på begge måter. 

 

Jeg regner med at noe av grunnen til at dette blir mer synlig i dag, i Norge, er at vi "alle" (de fleste) er egentlig de rike! De som Bibelen egentlig er myntet på eksisterer nesten ikke lenger. Bibelen snakker ikke lenger til de som bare trenger å tro, (fordi de ikke har noe annet) for de finnes nesten ikke her i Norge. Men det er nettopp dem de kristne egentlig identifiserer seg med, altså de som ikke har noe å gi bort. Derfor er Bibelen i dag egentlig bare rettet mott oss, de rike, som får beskjed om å gi avkall på det vi eier. Først da blir vi dem som bibelen sympatiserer med. Nemlig de fattige. Dermed er mitt forslag at for den (de rike, som har råd til Internet og en PC) som kan lese dette, gjør følgende: "gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen".  

 

  

 

  

 

Det er viktig å få med seg hele teksten. Jesus sier at han må gi bort sin rikdom, og så følge Jesus. Men Jesus er i tillegg til å være læreren også et symbol på sannheten, og sier også, følg sannheten. Sannheten er livets absolutte analyse...

 

Når han ikke har sin rikdoms bekymring og plikter kan han gi ALT for å nå himmelriket. I tillegg vil rikdom gi kraft til en som allerede er på feil vei, og ikke minst øke muligheten for fristelser man  f a l l e r  for.

 

Du kan ikke gi det 100 prosent oppmerksomhet, for å si det sånn

 

…Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu? Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig! Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik. … (Matteus 19)

 

Altså var det ikke nok å gi bort alt han eide, men han måtte også følge Jesus, lære veien og sannheten å kjenne. Og for å kunne gjøre dette må han oppgi sitt verdslige virke og gods. Det å gi dette til de fattige er en god gjerning og en god begynnelse på veien til himmelriket. Du ville aldri gjøre det hvis du ikke VIRKELIG trodde på det.

 

Nøkkelen ligger I hjertet ditt og døren vil ikke åpne seg før du er hundre prosent ærlig om det. Det nytter derfor ikke å si at man er kristen på dødsleiet, for å slippe inn, eller gjøre gode gjerninger bare for gevinstens skyld.

 

Man kan hjelpe eller gjøre en god gjerning av flere grunner. Fordi det er riktig å gjøre det, fordi man er uselvisk og full av kjærlighet, det å hjelpe gir dem gode følelser og det er i seg selv belønning og drivkraft. Det er godt å gjøre gode ting, det føles fantastisk, og du har dem som ønsker å vinne på det, men de er ikke hel i sin ferd og avsløres fort.

 

Det handler blant annet om å seire over lyster og laster og heller vie den tiden til studier, men det renser også sinnet for “støy” å kvitte seg med sine gjøremål og bekymringer rundt det, Det handler også om å bli herre over seg selv og kunne tøyle sine lyster, ha selvkontroll. Dette er viktige verktøy på vei mot det fullkomne, og helt nødvendige.

 

Jesus kalles mester og lærer. Disippel betyr elev og ved det sanne ord vokser de.

 

Man kan I dag si til barna at om dere begynner på skolen og gir alt så kan dere bli “hva som helst”. Idrettsfolk sier gjerne, I dag skal jeg gi alt for å vinne, alt hva de makter.

 

Og om de vinner gull, hvor mye har de ikke ofret for det?

 

Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort. (1 Kor 9,24-27)

 

- og utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. (Jak 1,4)

Endret 4. desember 2018 av Ellen M Olsen

[Fustasjeopphengsforkobling]

Mitt store spørsmål er vel konkret: Hvorfor er ikke det å jobbe seg selv inn i himmelen egoisme?

 

Det er egoisme. Det var slik fariseerne mente de kunne. De var fulle av selvforherligende egoisme, og de nøt å vise frem sin egen godhet. Samtidig som de ikke viste noen nåde ovenfor dem som brøt budene (selv om de som brøt budene angret).

 

Spørsmålet ditt går på intensjon og verdihierarki mener jeg. Motivatoren for å være god skal ikke være egoisme. Det skal ikke være for egen del at man gjør gode gjerninger, men for andres del. Det å gjøre andre glad vil som konsekvens også gjøre deg glad, men det er ikke fordi man selv blir glad at man skal gjøre det. 

 

Ellers kan man ikke jobbe seg selv inn i himmelen. Kristendommen er vel den eneste religionen hvor man ikke må jobbe seg til frelsen. Rett og slett fordi man ikke kan gjøre dette (slik fariseerne trodde de kunne). Frelse handler utelukkende om nåde som man frivillig kan ta imot. Fordi man er så høyt elsket av Gud (at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv - Johannes 3:16)

 

Verdihierarkiet for oss, rent praktisk, mener jeg kan defineres slik:

1 Gud

2 Dine nærmeste

3 Andre mennesker og deg selv 

 

Dette oppsummerer Jesus som det største budet hvor hele loven og profetene hviler: 

Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ (Matteus 22:37-40)

 

(Før du spør, så er det av praktiske grunner at jeg plasserer "dine nærmeste" over "andre og deg selv". Altså fordi det er bærekraftig, og ikke at de er noe mindre verdt. Vi er alle begrensede mennesker og må først og fremst ta ansvaret for å ta vare på våre nærmeste hvis ting i det hele tatt skal kunne gå rundt. Når de er ivaretatt kan man bevege seg ut i verden for å løse andres problemer også.)

 

Gud er idealet eller idealene, (det største som kan tenkes) og må derfor være først. Samtidig - ved å plassere Gud først får man alt det andre medfølgende som en konsekvens. 

 

Mao.. Det er ikke å følge din egoistiske drøm om "liv i overflod" som bringer deg til himmelen. Da har du satt deg selv foran Gud i hierarkiet, grunnet egen egoisme som du sier. Guden din, eller det du virkelig lever for, er da deg selv. 

 

Ellers.. når Jesus formoder den rike mannen om å gi alt han eier til de fattige og følge ham, så er det fordi Jesus adresserer dette i hjertet hans. Hva lever du for? Penger eller Gud? Pengene stod over Gud i den rike mannens verdihierarki. Derfor svarte Jesus disiplene etterpå med at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.

Merk.. det betyr ikke at det er galt å være rik, men at det er galt å ha penger som "summum bonum" i livet foran Gud. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon (penger) - Matteus 6:24. 

 

Ellers har jeg skrevet litt mer her.

[Øystein Rustad]

Hei, jeg har ikke noe problem med å forstå hva du mener, men din tolkning er ikke gjeldende eller universell. Hvordan kan det ha seg at en allmektig og uendelig klok skaper kan gi oss så vag informasjon at INGEN kan enes? 

 

På den kristne nærradioen her om dagen hørte jeg historien om hvordan nye medlemmer i menigheten opplever success i det daglige.

 

For den som gir til herren får mangfoldig tilbake skal man vite...

 

Her ble det preket en historie om hvordan et ektepar hadde oppsøkt menigheten og de ble oppfordret til å gi penger til menigheten.

 

I korte trekk endte det med at de ga et raust beløp til menigheten. Og vet dere hva? Ikke lenge etter begynte firmaet deres å øke omsetning, og de hadde raskt tjent inn mange ganger det beløpet de "gav til herren"! 

 

Hvor sykt er ikke dette? Dette er tolkninger tatt direkte fra munnen til Jesus. Jeg blir så sint å lei meg av å høre slikt vrøvl. Ser dere ikke at det er egoisme som driver alt? Selv de "gode" gjerningene..

 

Kun uten en Gud med lovnad om evig liv og lykke i det personlige liv kan man gjøre uselviske gode gjerninger. For ellers, om du vil eller ikke vil det alltid ligge en lovnad og en drøm om og en higen etter "det gode liv" bak. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er egoisme. Det var slik fariseerne mente de kunne. De var fulle av selvforherligende egoisme, og de nøt å vise frem sin egen godhet. Samtidig som de ikke viste noen nåde ovenfor dem som brøt budene (selv om de som brøt budene angret).

 

Spørsmålet ditt går på intensjon og verdihierarki mener jeg. Motivatoren for å være god skal ikke være egoisme. Det skal ikke være for egen del at man gjør gode gjerninger, men for andres del. Det å gjøre andre glad vil som konsekvens også gjøre deg glad, men det er ikke fordi man selv blir glad at man skal gjøre det. 

 

Ellers kan man ikke jobbe seg selv inn i himmelen. Kristendommen er vel den eneste religionen hvor man ikke må jobbe seg til frelsen. Rett og slett fordi man ikke kan gjøre dette (slik fariseerne trodde de kunne). Frelse handler utelukkende om nåde som man frivillig kan ta imot. Fordi man er så høyt elsket av Gud (at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv - Johannes 3:16)

 

Verdihierarkiet for oss, rent praktisk, mener jeg kan defineres slik:

1 Gud

2 Dine nærmeste

3 Andre mennesker og deg selv 

 

Dette oppsummerer Jesus som det største budet hvor hele loven og profetene hviler: 

Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ (Matteus 22:37-40)

 

(Før du spør, så er det av praktiske grunner at jeg plasserer "dine nærmeste" over "andre og deg selv". Altså fordi det er bærekraftig, og ikke at de er noe mindre verdt. Vi er alle begrensede mennesker og må først og fremst ta ansvaret for å ta vare på våre nærmeste hvis ting i det hele tatt skal kunne gå rundt. Når de er ivaretatt kan man bevege seg ut i verden for å løse andres problemer også.)

 

Gud er idealet eller idealene, (det største som kan tenkes) og må derfor være først. Samtidig - ved å plassere Gud først får man alt det andre medfølgende som en konsekvens. 

 

Mao.. Det er ikke å følge din egoistiske drøm om "liv i overflod" som bringer deg til himmelen. Da har du satt deg selv foran Gud i hierarkiet, grunnet egen egoisme som du sier. Guden din, eller det du virkelig lever for, er da deg selv. 

 

Ellers.. når Jesus formoder den rike mannen om å gi alt han eier til de fattige og følge ham, så er det fordi Jesus adresserer dette i hjertet hans. Hva lever du for? Penger eller Gud? Pengene stod over Gud i den rike mannens verdihierarki. Derfor svarte Jesus disiplene etterpå med at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.

Merk.. det betyr ikke at det er galt å være rik, men at det er galt å ha penger som "summum bonum" i livet foran Gud. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon (penger) - Matteus 6:24. 

 

Ellers har jeg skrevet litt mer her.

Endret 5. desember 2018 av Øystein Rustad

[Fustasjeopphengsforkobling]

Hei, jeg har ikke noe problem med å forstå hva du mener, men din tolkning er ikke gjeldende eller universell. Hvordan kan det ha seg at en allmektig og uendelig klok skaper kan gi oss så vag informasjon at INGEN kan enes? 

 

På den kristne nærradioen her om dagen hørte jeg historien om hvordan nye medlemmer i menigheten opplever success i det daglige.

 

For den som gir til herren får mangfoldig tilbake skal man vite...

 

Her ble det preket en historie om hvordan et ektepar hadde oppsøkt menigheten og de ble oppfordret til å gi penger til menigheten.

 

I korte trekk endte det med at de ga et raust beløp til menigheten. Og vet dere hva? Ikke lenge etter begynte firmaet deres å øke omsetning, og de hadde raskt tjent inn mange ganger det beløpet de "gav til herren"! 

 

Hvor sykt er ikke dette? Dette er tolkninger tatt direkte fra munnen til Jesus. Jeg blir så sint å lei meg av å høre slikt vrøvl. Ser dere ikke at det er egoisme som driver alt? Selv de "gode" gjerningene..

 

Hei. Jeg vet ikke hvorfor tolkningen ikke er gjeldende... Det må du nesten forklare nærmere. Jeg vil mene at det jeg skrev og viste til er en ganske vanlig tolkning oppigjennom tidene. Overdreven egoisme har, såvidt jeg vet, alltid vært ansett som negativt. I katolismen er grådighet en av dødssyndene, sammen med blant annet hovmod, begjær, latskap og fråtseri.

 

At tolkningen ikke er universell anser jeg som uinteressant. Nesten ingenting (om noe) er universelt trodd av alle. Selv ikke innen vitenskap har man universell enighet over hele fjøla. Ifht Gud anser jeg ikke det som noe negativt, men snarere som noe positivt. Gud er ikke fullt ut forståelig for mennesker. Han kan ikke være det fordi det er så ekstremt stor forskjell på et maksimalt stort vesen og et lite menneske. Hadde Gud vært helt forståelig for oss ville han egentlig opphørt å være Gud (for da ville man vært hans likemann).

Det sagt så finnes det selvsagt tolkninger som er bedre enn andre, og da ser jeg ikke noe annet alternativ enn å gjøre så godt man kan for å forstå. Hva mer kan forventes?

 

Nå er bibelen skrevet av mennesker, ikke av Gud, men den er også inspirert av Gud. Hvordan mener du Gud skulle formidlet informasjonen til oss på en slik måte at vi frivillig ønsker en kjærlig relasjon med Ham, og samtidig forstår, eller har mulighet til å forstå og finne ut, hva Han egentlig ønsker? Jeg mener vestens historie i praksis viser verdien av bibelens betydning. Sammenlign det med et lite barn som vokser og lærer underveis. Som liten trenger man "babysteps", og etterhvert som man blir større kan man (og trenger man) å få mer å utvikle seg videre på. Slik forstår jeg noe av hovedpoenget med bibelen helt overordnet sett. 

 

Hvis du i eksempelet ovenfor prater om herlighetsteologi så er ikke det noe jeg omfavner. Jeg tror definitivt Gud velsigner og ønsker mennesker det beste, men Han har også gjort tydelig at vi har et ansvar selv også, og at livet ikke er noen dans på roser. 

 

 

 

Kun uten en Gud med lovnad om evig liv og lykke i det personlige liv kan man gjøre uselviske gode gjerninger. For ellers, om du vil eller ikke vil det alltid ligge en lovnad og en drøm om og en higen etter "det gode liv" bak. 

 

Du fremstiller det som om det er galt å ønske noe godt, men det ville stått i motsetning til Gud. Gud ønsker at vi skal ha det godt. Hvis Han ønsket det motsatte ville han ikke vært Gud. Har man det ikke godt med seg selv vil man ikke klare å hjelpe sin neste utav elendigheten heller. Man må ta hånd om seg selv også for at ting skal være bærekraftig. Det er ikke så uvanlig å male ting oppi det ene eller det andre hjørnet, men det handler ofte om balansen. Samtidig er mennesker ulike og befinner seg i ulike situasjoner med ulike bakgrunner etc... Er man nedkjørt og ødelagt trenger man å fokusere på seg selv. Har man alt på stell kan man hjelpe utover seg selv. Samtidig gjøres det klart at vi alle har potensiale for både godt og ondt i oss, og at alle faller til kort målt opp mot Guds standard. Vet man det, så vet man også at man trenger tilgivelse.

Endret 5. desember 2018 av Fustasjeopphengsforkobling