Gå til innhold

Halvmaraton - dumt å bare trene i skauen før Oslo Maraton?


Anbefalte innlegg

Så, har meldt meg på Oslo Maraton til høsten og planlegger å gjennomføre mitt første halvmaraton. Glad mosjonist i sin beste alder som har funnet en hyggelig måte å gå ned i vekt på sammen med bikkja - nærmer meg 30 kg ned siste 4 år, godt fornøyd. 

 

Trener nå 3-4 ganger i uka, og løper 20-25 km i uka, regner med det tar seg opp litt utover nå når September og Oslo Maraton faktisk nærmer seg. Håper å klare distansen på under to timer i første omgang, og har trua på at det kan gå. 

 

Men siden veterinæren har sagt at bikkjeskinnet helst ikke bør løpe for mye på asfalt pga noe leddtrøbbel (men tommel opp for skogsveier og -stier!) så gjør vi jo selvfølgelig det - trener nesten utelukkende på grusete skogsveier og innimellom skogsstier. 

Og så begynte jeg å tenke her om dagen, på at Oslo Maraton går jo utelukkende på asfalt! Så er det store spørsmålet; hva vil skje den lørdagen, når starten går og denne kroppen som da ikke er vant til asfalt, brått skal gjøre 21 km på asfalt. Jeg ser to mulige alternativer;

1) Full kræsj. Uvant underlag => trøbbel med løpeteknikk og dermed problemer med å holde farta oppe. Kanskje vondter i ankler og knær.

2) Å løpe på asfalt er kanskje "enklere" enn skogsveier og stier, kan det hende at jeg opplever det enklere å holde oppe farta, og ikke minst klare distansen, på et mer "simpelt" underlag? 

 

Trenger en slags avstemming her. Poenget er - bør jeg vurdere å ta en tur eller to i uka på asfalt også, og la bikkja være igjen hjemme med alt det innebærer av sorg og ensomhet? Han har virkelig begynt å sette pris på disse turene våre, og selv velger jeg skau og fuglekvitter over trafikk og asfalt til ethvert tidspunkt, så vil jo egentlig helst ikke.. 

Endret av jonlem
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Går raskere å løpe på asfalt enn på sti, er bedre respons fra underlaget jo hardere det er. Å løpe halvmaraton på asfalt bør nok gå greit om du løper 25 km i uka, men du vil nok få noen vondter mot slutten og kanskje en liten stund etterpå også vil jeg tro. Jeg ville ikke begynt å eksperimentere altfor mye med asfalt og økning av km i uka nå rett før maratonet om du er redd for skader, men hadde sikkert ikke vært dumt å gjerne prøve noen korte turer på asfalt. Eller gjerne litt lengre turer i skogen, jeg synes hvert fall det er stor forskjell på å løpe 10 km og 21,1 km. Dersom du aldri har løpt noe særlig langt eller på asfalt er du nesten garantert litt vondter  :)

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Jeg har litt bedre tid på meg til å trene, har satt meg som mål å løpe Kystleden halvmaraton fra Horten til Tønsberg neste sommer.

 

Foreløpig løper jeg 1-2 ganger i uka, aller mest i skog. Løper 5 km på 25-30 min litt avhvengig av dagsform, lyst og løpepartner.

 

Har alltid slitt endel med knærne, og sist jeg forsøkte å løpe 10 km (på asfalt) var jeg betent og vond i leggene i ukevis etterpå.
Driver og lurer på om det er best å ...

 

- Fortsette å løpe som jeg gjør, og gradvis øke distansen gjennom vinteren og våren.

- Finne en strekning på 20 kilometer og begynne veeeldig rolig med gange/jogg i starten, for så å øke tempoet gradvis gjennom vinteren og våren.

 

Føler at jeg rett og slett trenger å styrke beinmuskulaturen nok til å holde en lengre løpetur, det er veldig mye stillesitting på meg i hverdagen.

 

Noen formeninger?

Lenke til kommentar

Hadde jeg vært deg Dr.E hadde jeg gått for det første alternativet ditt der. Bygg deg sakte opp. Gjør turer på 5-7 km 2-3 ganger i uka, og få inn tempoet der før du begynner å øke distansen noe særlig. Og varier treningen; noen rolige turer, noen hurtige turer, noe intervalltrening. Det har fungert bra for meg, har gått fra å være en halvfeit en som knapt greide 500 m uten å få fullstendig åndenød, til å gjøre 12-14 km på rett over en time uten å være nevneverdig støl eller sliten etterpå. 

Ikke stress.... da blir det vondter i både knær og ankler :) 

Lenke til kommentar
  • 11 måneder senere...

*selvskryt*

 

Gjennomførte halvmaraton i helga, for første gang.

 

I tidvis kraftig regn og sølepytter, og stiv kuling motvind hele veien.

 

Kom i mål på 2:27.

 

Pusten var fin hele veien, men beina holdt akkurat. Stiv som en pinne etter 18 km, og neeeesten krampe i begge lår og legger etter mål.

 

Men fy fader så deilig å gjennomføre!

 

Dette skal gjentas neste år!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

*selvskryt*

 

Grattis! 

 

Har løpt et par halvmaraton i sommer (bare som trening) og har lyst til å prøve meg på et eller annet "offisielt løp", men har ikke lyst å prøve før jeg vet at jeg kan komme meg under 1:40 og det er nok fortsatt en stund til. Hvis jeg løper en del frem mot neste sommer, så kanskje.. 

 

Det frister også litt å løpe et maraton i en eller annen storby, bare for å ha gjort det.. og da vil jeg jo helst klokke inn på under 4 timer. Men foreløpig merker jeg jo at halvmaraton egentlig er mer enn langt nok. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...