Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Sprite opp forholdet etter 8 år?


Anbefalte innlegg

Hei,

En klassiker her... (som ble lang, men det er noen quotes i teksten)

 

Jeg er en kar på 30 som har vært sammen med samme dama i 8 år. Vi har lenge slitt med lite sex (ikke hver måned engang) og på søndag hadde vi en lengre prat og bestemte oss for en uke hver for oss så vi kunne tenke litt. Vi har også tenkt å prøve å gå i parterapi for å se om det kan hjelpe (Erfaringer?). Jeg har funnet ut at jeg ikke vil kaste henne på dør, hun er egentlig alt jeg vil ha og er en jeg kunne tenkt meg barn/giftemål med, vi krangler heller aldri, hun er godt likt av alle, vi har mange gode venner og de samme målene i livet...

 

Hvorfor blir det så slik? På mange måter klandrer jeg meg selv "Du må SE henne i hverdagen", "Du må overraske mer med blomster og middag", "Hva gjør jeg feil siden dama ikke vil ha meg?" "Hvorfor er jeg ikke flinkere med passion" "Jeg må introdusere mer leketøy etc". Samt at dama så godt som ikke kan komme vaginalt, og er vanskelig å få henne til å la meg gå ned på henne, selv om vi vet at dette funker..? Vi er begge veltrente og utstyrt...

 

Jeg er ganske sikker på at dama fremdeles også vil fortsette forholdet, ettersom hun skriver;

 

"Jeg føler problemene våre er alt for små til at vi kan kaste bort alt vi har sammen, men vi må kjempe for det. Jeg ønsker at du skal kjempe for meg, og trenger å vite at du virkelig vil leve livet ditt med meg. Men det jeg tror har brutt meg ned er at jeg hører hvor misfornøyd du har vært fordi vi er så lite intime, og har følt meg maktesløs og som en dårlig kjæreste fordi jeg ikke har klart å helt finne frem til deg på det området. Jeg har også følt meg alene i troen på at vi har hatt det fint i forholdet." 

 

Jeg svarte med at jeg kanksje har vært urettferdig og opptrådt bittert og avvisende, noe som har gjort henne usikker. Jeg burde gjort det motsatte og vist hvor glad jeg er i henne for å heller gjøre henne trygg. Da fikk jeg til svar;

 

"Jeg klandrer deg ikke, det er nok bare din måte å vise at du savner noe og ikke får det du ønsker fra meg i forholdet vårt. Og jeg vil prøve å gi deg det du trenger, slik at du også føler deg trygg, sett og elsket. Det er fint at vi kan dele det vi tenker slik at vi kan finne ut av hvordan vi kan bli bedre sammen og få det forholdet vi ønsker. Men hva tenker du vedr. sex - føler du fremdeles at sexen må bli fikset for å at forholdet skal være "bra nok"? Eller kunne du giftet deg med meg på grunnlag av det vi har nå?"

 

Så, jeg ser først og fremst etter erfaringer, og er veldig interessert i å høre en kvinnes tanker rundt dette? Man kan jo ikke leve sammen som par uten sex... 



Anonymous poster hash: 64b11...6ef
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg er en kar på 30 som har vært sammen med samme dama i 8 år. Vi har lenge slitt med lite sex (ikke hver måned engang)...

...vi må kjempe for det.... ...Jeg ønsker at du skal kjempe for meg...

 

 

Jeg forstår ikke hvorfor folk tenker slik.

 

Hvis man ikke har barn, og helt åpenbart ikke passer sammen, så hvorfor kjempe for å holde sammen? Skal man måtte kjempe i et kjæresteforhold? Kan man virkelig kalle den personen det kjæreste man har, hvis man må kjempe for å holde ut?

 

Hvis ikke livet er lek, latter og glede sammen hver dag, så finnes det haugevis med damer der ute som kan gi deg nettopp det!

 

Ikke kast bort mer tid på dette; det er respektløst overfor deg selv , henne, og det éne livet dere begge har fått utdelt.

 

Hele definisjonen på kjærlighet er jo at man ikke kunne tenke seg én dag uten sin kjære, og glede seg til å komme hjem!

 

Mange som har barn, velger å bite i seg det du opplever. Men uten barn er valget enkelt.

 

Anonymous poster hash: 417a4...323

Lenke til kommentar

Jeg og kona går gjennom mye av det samme. Vi har vært sammen litt lenger enn hva dere har.

 

I vårt tilfelle er det jeg som har mista all attraksjon til kona. Vi har det flott ellers; vi trives godt sammen, hverdagen går stort sett på skinner, og etter en lengre periode med diverse parterapi har vi virkelig fått orden på selve forholdet. Vi kommuniserer bra, og har det som sagt veldig bra sammen sånn forholdsmessig.

 

Men jeg tenner ikke på henne lenger. Grunnene til det er mange og til dels komplekse, og vi jobber med å prøve å finne løsninger på det, men går ikke det må vi rett og slett ta et valg: vil vi leve sammen som venner og romkamerater, eller vil vi kaste alt det positive vi har på sjøen?

 

Det finnes ingen fasitsvar på slike ting. Jeg kan absolutt anbefale parterapi, da det gir dere en del verktøy og kanskje nye perspektiver og måter å se ting på som kan gi dere noen aha-opplevelser.



Anonymous poster hash: 0d6fc...52b
Lenke til kommentar

 

Hei,

En klassiker her... (som ble lang, men det er noen quotes i teksten)

 

Jeg er en kar på 30 som har vært sammen med samme dama i 8 år. Vi har lenge slitt med lite sex (ikke hver måned engang) og på søndag hadde vi en lengre prat og bestemte oss for en uke hver for oss så vi kunne tenke litt. Vi har også tenkt å prøve å gå i parterapi for å se om det kan hjelpe (Erfaringer?). Jeg har funnet ut at jeg ikke vil kaste henne på dør, hun er egentlig alt jeg vil ha og er en jeg kunne tenkt meg barn/giftemål med, vi krangler heller aldri, hun er godt likt av alle, vi har mange gode venner og de samme målene i livet...

 

Hvorfor blir det så slik? På mange måter klandrer jeg meg selv "Du må SE henne i hverdagen", "Du må overraske mer med blomster og middag", "Hva gjør jeg feil siden dama ikke vil ha meg?" "Hvorfor er jeg ikke flinkere med passion" "Jeg må introdusere mer leketøy etc". Samt at dama så godt som ikke kan komme vaginalt, og er vanskelig å få henne til å la meg gå ned på henne, selv om vi vet at dette funker..? Vi er begge veltrente og utstyrt...

 

Jeg er ganske sikker på at dama fremdeles også vil fortsette forholdet, ettersom hun skriver;

 

"Jeg føler problemene våre er alt for små til at vi kan kaste bort alt vi har sammen, men vi må kjempe for det. Jeg ønsker at du skal kjempe for meg, og trenger å vite at du virkelig vil leve livet ditt med meg. Men det jeg tror har brutt meg ned er at jeg hører hvor misfornøyd du har vært fordi vi er så lite intime, og har følt meg maktesløs og som en dårlig kjæreste fordi jeg ikke har klart å helt finne frem til deg på det området. Jeg har også følt meg alene i troen på at vi har hatt det fint i forholdet." 

 

Jeg svarte med at jeg kanksje har vært urettferdig og opptrådt bittert og avvisende, noe som har gjort henne usikker. Jeg burde gjort det motsatte og vist hvor glad jeg er i henne for å heller gjøre henne trygg. Da fikk jeg til svar;

 

"Jeg klandrer deg ikke, det er nok bare din måte å vise at du savner noe og ikke får det du ønsker fra meg i forholdet vårt. Og jeg vil prøve å gi deg det du trenger, slik at du også føler deg trygg, sett og elsket. Det er fint at vi kan dele det vi tenker slik at vi kan finne ut av hvordan vi kan bli bedre sammen og få det forholdet vi ønsker. Men hva tenker du vedr. sex - føler du fremdeles at sexen må bli fikset for å at forholdet skal være "bra nok"? Eller kunne du giftet deg med meg på grunnlag av det vi har nå?"

 

Så, jeg ser først og fremst etter erfaringer, og er veldig interessert i å høre en kvinnes tanker rundt dette? Man kan jo ikke leve sammen som par uten sex... 

 

Anonymous poster hash: 64b11...6ef

 

I mine øyne er hun ganske klar. Hun vil vite om dette er noe som du kan leve med, for det sårer henne at du føler det sånn. Så løp jævla langt og lenge hvis du faktisk vil ha ett aktivt sexliv med henne, for hun sier ganske klart at hun ikke har planer om å fikse det og at det er noe du må finne ut av om du vil leve med TS. Kanskje du kan få ha noen på siden siden hun er så lite interessert i sex?`(vær obs på at dette er ment som en spøk, svaret vil mest sannsynlig bli nei og hun vil også være mer usikker på grunn av det)

Endret av BuffyAnneSummers
Lenke til kommentar

 

Jeg og kona går gjennom mye av det samme. Vi har vært sammen litt lenger enn hva dere har.

 

I vårt tilfelle er det jeg som har mista all attraksjon til kona. Vi har det flott ellers; vi trives godt sammen, hverdagen går stort sett på skinner, og etter en lengre periode med diverse parterapi har vi virkelig fått orden på selve forholdet. Vi kommuniserer bra, og har det som sagt veldig bra sammen sånn forholdsmessig.

 

Men jeg tenner ikke på henne lenger. Grunnene til det er mange og til dels komplekse, og vi jobber med å prøve å finne løsninger på det, men går ikke det må vi rett og slett ta et valg: vil vi leve sammen som venner og romkamerater, eller vil vi kaste alt det positive vi har på sjøen?

 

Det finnes ingen fasitsvar på slike ting. Jeg kan absolutt anbefale parterapi, da det gir dere en del verktøy og kanskje nye perspektiver og måter å se ting på som kan gi dere noen aha-opplevelser.

 

Anonymous poster hash: 0d6fc...52b

 

 

Hmm, kanskje det betyr at hun ikke "kan tenne" på meg lenger, altså at det toget har gått?

 

Du tenner vel fremdeles på andre damer? Får dere lov til å møte andre da?

 

Anonymous poster hash: 64b11...6ef

Lenke til kommentar

Det høres sånn ut utifra hva hun sier. Ingenting ved det hun forteller meg (måten hun skriver at hun vil prøve å gi deg det du trenger skurer hos meg) at hun er villig til å gi deg det du vil ha, det er bare fylt med unnskyldninger for hvordan det er din skyld at hun ikke vil ha mer sex med deg. Ett klassisk dead bedroom. Skyld på partneren din istedenfor mangel på lyst. Vil anbefale at du tar en titt på www.reddit.com/r/deadbedrooms hvis du er OK i engelsk, se om du kjenner deg selv igjen i noen av postene. 

Endret av BuffyAnneSummers
Lenke til kommentar

Hmm, kanskje det betyr at hun ikke "kan tenne" på meg lenger, altså at det toget har gått?

 

Du tenner vel fremdeles på andre damer? Får dere lov til å møte andre da?

 

Anonymous poster hash: 64b11...6ef

 

 

Nei, det må ikke bety at toget har gått. Dersom dere har hatt sex før, så har hun jo vært tent på deg av en eller annen grunn. Har du gått opp i vekt i årenes løp? Eller på annen måte drastisk endret fysisk utseende? Og uansett: det er slik at når man møter noen man blir betatt av og forelsket i, så foregår det masse som kan gjøre at man kan oppleve tenning og ha god sex uten at man egentlig har den helt store fysiske attraksjonen til partner. Når hormonene så legger seg så blir den manglende fysiske attraksjonen plutselig et større problem. Man må prøve å finne tilbake til hva det nå var som gjorde at lyst og tenning var der, og prøve å skape det igjen. Av og til går det, av og til går det ikke.

 

Jeg tenner på andre damer, ja. Vi er polyamorøse og har sånn sett mulighet til å utfolde oss utenfor vårt samboerforhold og hadde vi ikke hatt det hadde vi nok røket for lenge siden. Allikevel er det jo ønskelig å kunne ha en tenning og spenning med den en bor sammen med, derfor jobber vi med å finne en løsning for vår del også.

 

Anonymous poster hash: 0d6fc...52b

Lenke til kommentar

 

Hmm, kanskje det betyr at hun ikke "kan tenne" på meg lenger, altså at det toget har gått?

 

Du tenner vel fremdeles på andre damer? Får dere lov til å møte andre da?

 

Anonymous poster hash: 64b11...6ef

 

 

Nei, det må ikke bety at toget har gått. Dersom dere har hatt sex før, så har hun jo vært tent på deg av en eller annen grunn. Har du gått opp i vekt i årenes løp? Eller på annen måte drastisk endret fysisk utseende? Og uansett: det er slik at når man møter noen man blir betatt av og forelsket i, så foregår det masse som kan gjøre at man kan oppleve tenning og ha god sex uten at man egentlig har den helt store fysiske attraksjonen til partner. Når hormonene så legger seg så blir den manglende fysiske attraksjonen plutselig et større problem. Man må prøve å finne tilbake til hva det nå var som gjorde at lyst og tenning var der, og prøve å skape det igjen. Av og til går det, av og til går det ikke.

 

Jeg tenner på andre damer, ja. Vi er polyamorøse og har sånn sett mulighet til å utfolde oss utenfor vårt samboerforhold og hadde vi ikke hatt det hadde vi nok røket for lenge siden. Allikevel er det jo ønskelig å kunne ha en tenning og spenning med den en bor sammen med, derfor jobber vi med å finne en løsning for vår del også.

 

Anonymous poster hash: 0d6fc...52b

 

Okey, vi skal møtes imorgen og tenker å spørre om hun rett og slett ikke tenner på meg lenger og om dette er noe hun tror kan endre seg... 

 

Jeg har ikke endret utseendet, heller til det motsatte. Har nok brukt for mye tid på jobb og trening så jeg har fremdeles vaskebrett og muskler. Jeg hører stadig vekk at jeg er veltrent etc, uten at man kan se det med klær på(bolete). 

 

Takk til buffy for linken også, mye underholdende der..!

 

Anonymous poster hash: 64b11...6ef

Lenke til kommentar

Du må gi henne litt spenning og spontanitet.

 

Enig... Tips? 

Spontaniteten forsvinner fort når man ikke ser "dyrisk" på kjæresten lenger. Jeg vil gjerne det, men med mange avslag og kjipe omganger er det ikke så lett... Dette er også noe av problemet, ettersom jeg da ønsker sex for fysisk "release" mens hun trenger noe følelsesmessig som jeg ikke får til fordi jeg aldri føler at jeg selv får noen fysisk affection...

 

 

 

Anonymous poster hash: 64b11...6ef

Lenke til kommentar

Det handler nok mye om det samme som mange forhold sliter med. Kommunikasjon.

 

Jeg og dama har det på samme måten, vi kommuniserer på forskjellige språk. Vi sier begge at vi er glad i den andre, men på hver vår måte som den andre ikke responderer på. Jeg ble tvunget til å høre en bok som heter kjærlighetens 5 språk. Prinsippet er så åpenbart og så enkelt. Jeg fikk igrunn sjokk når det gikk opp for meg hvor lett sånne problemer kan løses.

 

Finn ut sammen hvilken gruppe dere tilhører og husk på å kommunisere slik som partneren trenger.

 

Jeg innså at jeg kunne reddet nesten samtlige av mine tidligere forhold hadde jeg lest denne før.

 

Anbefales.

Lenke til kommentar

Det handler nok mye om det samme som mange forhold sliter med. Kommunikasjon.

 

Jeg og dama har det på samme måten, vi kommuniserer på forskjellige språk. Vi sier begge at vi er glad i den andre, men på hver vår måte som den andre ikke responderer på. Jeg ble tvunget til å høre en bok som heter kjærlighetens 5 språk. Prinsippet er så åpenbart og så enkelt. Jeg fikk igrunn sjokk når det gikk opp for meg hvor lett sånne problemer kan løses.

 

Finn ut sammen hvilken gruppe dere tilhører og husk på å kommunisere slik som partneren trenger.

 

Jeg innså at jeg kunne reddet nesten samtlige av mine tidligere forhold hadde jeg lest denne før.

 

Anbefales.

 

Takk for tipset, denne skal jeg ta opp med henne! Er først interessert i å finne ut om hun virkelig har troen på oss (og seg selv) til å prøve å få det til å funke, nøler hun med dette er det nok kjørt...

 

Hvis ikke er sikkert denne boken et fint sted å begynne, takk

 

Anonymous poster hash: 64b11...6ef

Lenke til kommentar

Du må gi henne litt spenning og spontanitet.

 

Enig.

Men problemet er vel at det skulle kommet naturlig, og for lenge siden!

 

Hvis han plutselig blir spennende og spontan, vil det virke fake og påtatt, og umulig å opprettholde særlig lenge.

 

Skal man fake en spennende personlighet man ikke har, er nok trikset å ta det fra dag 1, ikke dag 3000...

 

Anonymous poster hash: 417a4...323

Lenke til kommentar

 

Du må gi henne litt spenning og spontanitet.

 

Enig.

Men problemet er vel at det skulle kommet naturlig, og for lenge siden!

 

Hvis han plutselig blir spennende og spontan, vil det virke fake og påtatt, og umulig å opprettholde særlig lenge.

 

Skal man fake en spennende personlighet man ikke har, er nok trikset å ta det fra dag 1, ikke dag 3000...

 

Anonymous poster hash: 417a4...323

 

Tullprat - fake it till you make it. 

 

Er enig i at det burde kommet for lenge siden, men det er aldri for sent å rette opp i noe så lenge begge er villige til å jobbe for det. 

Lenke til kommentar

 

Du må gi henne litt spenning og spontanitet.

 

Enig... Tips? 

Spontaniteten forsvinner fort når man ikke ser "dyrisk" på kjæresten lenger. Jeg vil gjerne det, men med mange avslag og kjipe omganger er det ikke så lett... Dette er også noe av problemet, ettersom jeg da ønsker sex for fysisk "release" mens hun trenger noe følelsesmessig som jeg ikke får til fordi jeg aldri føler at jeg selv får noen fysisk affection...

 

Anonymous poster hash: 64b11...6ef

 

Start på en måte som ikke nødvendigvis innebærer sex el.l. Noen nevnte at det blir påfallende hvis du plutselig blir så spennende, så du kan gjerne begynne i det små og så eskalere litt etter hvert.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...