Gå til innhold

Hva bør jeg jobbe med, om jeg utdanner meg advokatfullmektig, dersom jeg vil tjene mest mulig?


anonymkar

Anbefalte innlegg

Tenker kanskje å starte på bachelor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, og jeg ønsker å stoppe etter master om jeg kommer så langt. Ønsker ikke å bli advokat men kun jurist. Tenker å jobbe som jurist ved et stort advokatfirma, hvilken retning bør jeg ta om jeg vil tjene? (over millionen etter x antall år) Har hørt shipping er en gullgruve, men trenger mer kunnskap om dette da dette bare er noe jeg har overhørt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Først vil jeg anbefale deg å lese deg opp på hva en advokatfullmektig er. 

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Advokatfullmektig

 

Så bør du også forsikre deg om at studiet du tenker å begynne på vil gi deg kvalifikasjonene du trenger.

 

https://www.dn.no/talent/2015/04/13/1825/Utdannelse/advarer-mot-snarvei-til-jusstudiet

Var sikker på at advokatfullmektig og jurist var det samme, eller tar jeg feil? Har hørt at jeg kan jobbe med klienter og være rådgiver når og deres juridiske støttespiller uten å måtte møte i retten..

Ha lest den om "snarveien", men nå har UiB åpnet en egen toårig master lagt til rette for bachelorstudentene. Så om jeg jobber hardt nok så kommer jeg meg gjennom.

Lenke til kommentar

 

Først vil jeg anbefale deg å lese deg opp på hva en advokatfullmektig er. 

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Advokatfullmektig

 

Så bør du også forsikre deg om at studiet du tenker å begynne på vil gi deg kvalifikasjonene du trenger.

 

https://www.dn.no/talent/2015/04/13/1825/Utdannelse/advarer-mot-snarvei-til-jusstudiet

Var sikker på at advokatfullmektig og jurist var det samme, eller tar jeg feil? Har hørt at jeg kan jobbe med klienter og være rådgiver når og deres juridiske støttespiller uten å måtte møte i retten..

Ha lest den om "snarveien", men nå har UiB åpnet en egen toårig master lagt til rette for bachelorstudentene. Så om jeg jobber hardt nok så kommer jeg meg gjennom.

 

 

 

Min forståelse av "stillingen" advokatfullmektig er at det er en som "går i lære" hos en som allerede er advokat, for å selv bli advokat i fremtiden. 

 

"Fullmektigperioden er ment som en læretid hvor fullmektigen skal dyktiggjøre seg for å utøve advokatvirksomhet. "

 

Wiki

Lenke til kommentar

Tenker kanskje å starte på bachelor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, og jeg ønsker å stoppe etter master om jeg kommer så langt. Ønsker ikke å bli advokat men kun jurist. Tenker å jobbe som jurist ved et stort advokatfirma, hvilken retning bør jeg ta om jeg vil tjene? (over millionen etter x antall år) Har hørt shipping er en gullgruve, men trenger mer kunnskap om dette da dette bare er noe jeg har overhørt.

Advokatfullmektig og jurist er ikke det samme. Alle advokatfullmektiger er jurister, men ikke alle jurister er advokatfullmektiger (og i forlengelse dermed advokat).

 

"Retning" er ikke noe du trenger å tenke på i første omgang, men jeg vil i alle fall på generell basis anbefale å ta og føle litt på fagene først. Om du finner ut at for eksempel obligasjonsrett/kontraktsrett o.l. er moro kan jo shipping, petroleumskontrakter eller lignende være veien å gå. Gå for all del ikke kun for lønn. På generell basis kan man si at advokater tjener mer enn jurister innenfor disse områdene. Men det kan andre uttale seg om bedre enn meg.

 

Ja men man kan jobbe med mye rart. Man er ikke bundet til en advokat. Kan bli saksbehandler og jobbe med kontrakter mellom to parter osv. Det er det jeg har hørt. Mye selvstendig arbeid, der man løser juridiske problemstillinger.

Ja, dette stemmer. Mange advokatfirmaer som har stillinger av typen "juridisk saksbehandler" osv. Disse er stort sett jurister. Ellers så er det mange spennende juriststillinger i både privat og offentlig sektor. Ikke alle disse tjener millioner.

 

Om overgangen HiI -> UiB er det verdt å merke seg at du må være blant de 18 beste som søker (her legger de bachelorkarakterene dine til grunn). Kravet har så vidt meg bekjent ligget på rundt 3,7 når du følger kalkulatorer som for eksempel http://www.himolde.no/studier/opptak/SiteAssets/snittkarakter.html

Lenke til kommentar

Som nevnt så bør du ikke bare gå på lønn. Hvis du finner ut at X gir masse kroner og du gjør en dårlig jobb fordi du rett og slett synes det er gørr så vil det raskt kunne gå galt så sitter du der med ingenting. Hvis du blir skikkelig dyktig i retningen du velger så vil du stort sett tjene mer på det, dyktige folk er det selskapene vil ha og da er de villige til å betale mer.

 

Slik er det med mange yrker. En dyktig ansatt som tar insiativ til lønnsforhandlinger kan ende opp med vesentlig høyere lønn enn kollegaer som er litt mindre dyktige.

 

Tenk langsiktig, du vil ikke jobbe med noe du synes er kjedelig halve livet. Men på den andre siden så er det jo folk som kun blir motivert av lønn så de gjør en skikkelig god jobb selv om interessen ikke nødvendigvis er på topp.

Lenke til kommentar

Landets best betalte advokater jobber med corporate law ved et kontor i Vika/Aker Brygge/Tjuvholmen. Det har ikke så mye å si om man jobber i BAHR, Thommessen, Schjødt, DLA Piper eller WR - de tjener alle millioner. Om målet er å begynne i en av disse må du til UiB eller helst UiO og ha A-snitt fra den integrerte femårige masteren i rettsvitenskap. Du får aldri jobb der med en bachelor fra en høyskole i innlandet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Landets best betalte advokater jobber med corporate law ved et kontor i Vika/Aker Brygge/Tjuvholmen. Det har ikke så mye å si om man jobber i BAHR, Thommessen, Schjødt, DLA Piper eller WR - de tjener alle millioner. Om målet er å begynne i en av disse må du til UiB eller helst UiO og ha A-snitt fra den integrerte femårige masteren i rettsvitenskap. Du får aldri jobb der med en bachelor fra en høyskole i innlandet. 

 

Pussig uttalelse som ikke medfører riktighet. Dersom du tar en bachelor på for eksempel HiI for og deretter bygge på med en master fra UiT, UiB, UiO eller et universitet i utlandet kan du helt fint få jobb i firmaene du nevner. Karakterene er stikkordet her. Det trengs heller ikke A-snitt.

 

Hvor de tjener mest er dog riktig.

Endret av d'espresso
Lenke til kommentar

 

Tenker kanskje å starte på bachelor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, og jeg ønsker å stoppe etter master om jeg kommer så langt. Ønsker ikke å bli advokat men kun jurist. Tenker å jobbe som jurist ved et stort advokatfirma, hvilken retning bør jeg ta om jeg vil tjene? (over millionen etter x antall år) Har hørt shipping er en gullgruve, men trenger mer kunnskap om dette da dette bare er noe jeg har overhørt.

Advokatfullmektig og jurist er ikke det samme. Alle advokatfullmektiger er jurister, men ikke alle jurister er advokatfullmektiger (og i forlengelse dermed advokat).

 

"Retning" er ikke noe du trenger å tenke på i første omgang, men jeg vil i alle fall på generell basis anbefale å ta og føle litt på fagene først. Om du finner ut at for eksempel obligasjonsrett/kontraktsrett o.l. er moro kan jo shipping, petroleumskontrakter eller lignende være veien å gå. Gå for all del ikke kun for lønn. På generell basis kan man si at advokater tjener mer enn jurister innenfor disse områdene. Men det kan andre uttale seg om bedre enn meg.

 

Ja men man kan jobbe med mye rart. Man er ikke bundet til en advokat. Kan bli saksbehandler og jobbe med kontrakter mellom to parter osv. Det er det jeg har hørt. Mye selvstendig arbeid, der man løser juridiske problemstillinger.

Ja, dette stemmer. Mange advokatfirmaer som har stillinger av typen "juridisk saksbehandler" osv. Disse er stort sett jurister. Ellers så er det mange spennende juriststillinger i både privat og offentlig sektor. Ikke alle disse tjener millioner.

 

Om overgangen HiI -> UiB er det verdt å merke seg at du må være blant de 18 beste som søker (her legger de bachelorkarakterene dine til grunn). Kravet har så vidt meg bekjent ligget på rundt 3,7 når du følger kalkulatorer som for eksempel http://www.himolde.no/studier/opptak/SiteAssets/snittkarakter.html

 

Endret av anonymkar
Lenke til kommentar

Landets best betalte advokater jobber med corporate law ved et kontor i Vika/Aker Brygge/Tjuvholmen. Det har ikke så mye å si om man jobber i BAHR, Thommessen, Schjødt, DLA Piper eller WR - de tjener alle millioner. Om målet er å begynne i en av disse må du til UiB eller helst UiO og ha A-snitt fra den integrerte femårige masteren i rettsvitenskap. Du får aldri jobb der med en bachelor fra en høyskole i innlandet. 

Her mener jeg om jeg tar bachelor ved Inn og så tar master ved UiB. Hvis man er flink kan man klare det. Karakterene har jo alt å si nesten.

Lenke til kommentar

 

Landets best betalte advokater jobber med corporate law ved et kontor i Vika/Aker Brygge/Tjuvholmen. Det har ikke så mye å si om man jobber i BAHR, Thommessen, Schjødt, DLA Piper eller WR - de tjener alle millioner. Om målet er å begynne i en av disse må du til UiB eller helst UiO og ha A-snitt fra den integrerte femårige masteren i rettsvitenskap. Du får aldri jobb der med en bachelor fra en høyskole i innlandet. 

 

Pussig uttalelse som ikke medfører riktighet. Dersom du tar en bachelor på for eksempel HiI for og deretter bygge på med en master fra UiT, UiB, UiO eller et universitet i utlandet kan du helt fint få jobb i firmaene du nevner. Karakterene er stikkordet her. Det trengs heller ikke A-snitt.

 

Hvor de tjener mest er dog riktig.

 

Om forutsetningen er at han kommer inn på masterstudiet kan det nok være mulig, gitt at han også gjør det bra på masteren.

 

Nå offentliggjør ingen av disse advokatfirmaene statistikk for hvem de ansetter, men de jeg kjenner som er advokatfullmektige hadde A/B+ i snitt og internships. Unntaket er de som har en vanvittig god "story" (man var fallskjermjeger, bygget en skole i Afrika, leder for juristforeningen e.l.), men det betyr ikke at karakterer er ubetydelige. Disse firmaene er selve grunnen til at karakterpresset på jussen er så hardt. Man får ikke millioner i årslønn for å være middelmådig. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Landets best betalte advokater jobber med corporate law ved et kontor i Vika/Aker Brygge/Tjuvholmen. Det har ikke så mye å si om man jobber i BAHR, Thommessen, Schjødt, DLA Piper eller WR - de tjener alle millioner. Om målet er å begynne i en av disse må du til UiB eller helst UiO og ha A-snitt fra den integrerte femårige masteren i rettsvitenskap. Du får aldri jobb der med en bachelor fra en høyskole i innlandet. 

 

Pussig uttalelse som ikke medfører riktighet. Dersom du tar en bachelor på for eksempel HiI for og deretter bygge på med en master fra UiT, UiB, UiO eller et universitet i utlandet kan du helt fint få jobb i firmaene du nevner. Karakterene er stikkordet her. Det trengs heller ikke A-snitt.

 

Hvor de tjener mest er dog riktig.

 

Om forutsetningen er at han kommer inn på masterstudiet kan det nok være mulig, gitt at han også gjør det bra på masteren.

 

Nå offentliggjør ingen av disse advokatfirmaene statistikk for hvem de ansetter, men de jeg kjenner som er advokatfullmektige hadde A/B+ i snitt og internships. Unntaket er de som har en vanvittig god "story" (man var fallskjermjeger, bygget en skole i Afrika, leder for juristforeningen e.l.), men det betyr ikke at karakterer er ubetydelige. Disse firmaene er selve grunnen til at karakterpresset på jussen er så hardt. Man får ikke millioner i årslønn for å være middelmådig. 

 

 

Selvfølgelig er forutsetningen at han kommer inn på masterstudiet etterpå - hvis ikke blir han ikke jurist i det hele tatt.

 

At det er meget høye karakterkrav er riktig, men å si at "A-snitt" kreves er feil.  

Lenke til kommentar

Selvfølgelig er forutsetningen at han kommer inn på masterstudiet etterpå - hvis ikke blir han ikke jurist i det hele tatt.

 

At det er meget høye karakterkrav er riktig, men å si at "A-snitt" kreves er feil.  

 

For meg er forskjellen mellom "meget høye karakterkrav" og "A-snitt" tilnærmet lik null. Poenget mitt står fortsatt; har du ambisjoner om å jobbe i Schjødt eller BAHR søker du deg ikke til HiI hvor poenggrensen er en hel karakter lavere enn ved UiB og UiO.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Selvfølgelig er forutsetningen at han kommer inn på masterstudiet etterpå - hvis ikke blir han ikke jurist i det hele tatt.

 

At det er meget høye karakterkrav er riktig, men å si at "A-snitt" kreves er feil.  

 

For meg er forskjellen mellom "meget høye karakterkrav" og "A-snitt" tilnærmet lik null. Poenget mitt står fortsatt; har du ambisjoner om å jobbe i Schjødt eller BAHR søker du deg ikke til HiI hvor poenggrensen er en hel karakter lavere enn ved UiB og UiO.

 

 

Og poenget mitt står fortsatt; du kan helt fint gjøre det, forutsatt at du tar en master ved for eksempel UiO, UiB eller UiT etterpå, noe flere har gjort. "Meget høye karakterkrav" er ofte rundt 2/3 A og under. Det er en vesentlig forskjell mellom det og "A-snitt".

Lenke til kommentar

Nå bare kverulerer du.

Et A snitt er vanligvis fra 4.5 og opp, det vil si at minst halvparten av karakterene er A. "Ren A", 5.0 er det svært få som har. På de fleste studier går det år mellom hver gang det skjer. Forøvrig er det ikke helt uvanlig i "high-end" segmentet å ta med resultater fra og med videregående skole i vurderingen, og enhver idiot skjønner at en som går 3+2 sannsynligvis gjør det fordi personen ikke kom inn på den integrerte masteren. Da har man brått mye mer å bevise.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå bare kverulerer du.

Et A snitt er vanligvis fra 4.5 og opp, det vil si at minst halvparten av karakterene er A. "Ren A", 5.0 er det svært få som har. På de fleste studier går det år mellom hver gang det skjer. Forøvrig er det ikke helt uvanlig i "high-end" segmentet å ta med resultater fra og med videregående skole i vurderingen, og enhver idiot skjønner at en som går 3+2 sannsynligvis gjør det fordi personen ikke kom inn på den integrerte masteren. Da har man brått mye mer å bevise.  

 

Er ikke ment bare for å kverulere all den tid folk faktisk jobber i for eksempel "de fire store" etter 3+2. Kjenner også en som jobber med rekruttering i et forholdsvis stort firma, og de ser i alle fall på bachelor + master når de ansetter, ikke hva vedkommende fikk i gym på VGS. 

 

Når det kommer til snitt og hvordan man betegner det kan det godt hende at jeg har misforstått hva "A-snitt" betyr, i så fall beklager jeg det.

Endret av d'espresso
Lenke til kommentar

Er ikke ment bare for å kverulere all den tid folk faktisk jobber i for eksempel "de fire store" etter 3+2. Kjenner også en som jobber med rekruttering i et forholdsvis stort firma, og de ser i alle fall på bachelor + master når de ansetter, ikke hva vedkommende fikk i gym på VGS. 

 

Når det kommer til snitt og hvordan man betegner det kan det godt hende at jeg har misforstått hva "A-snitt" betyr, i så fall beklager jeg det.

 

Som Halberstram sier - A-snitt er 4,5 og oppover, altså overvekt av A og resten B. Om man kommer fra en ukjent høyskole er terskelen gjerne høyere fordi medelevene i gjennomsnitt er av lavere kaliber enn ved universitetene. Selvfølgelig er ingenting umulig, men sjansene hans er vesentlig mindre om han kommer fra et mindre reputabelt studiested. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...