Gå til innhold

Er det egentlig mulig å akseptere vitenskapen samtidig som du tror på Gud?


Anbefalte innlegg

Det bemerkelsesverdige faktum er at alle de fysiske beviser vi har for for menneskets utvikling fortsatt kan plasseres i en eneste kiste og enda blir det plass til overs.

 

Det ser for eksempel ut at moderne aper har oppstått plutselig ingensteds fra. De har ingen fortid, ingen fossile forfedre. Og den virkelige opprinnelsen til moderne mennesker til vesener som går oppreist, som er nakne, lager redskaper og har stor hjerne er et like gåtefullt spørsmål hvis vi skal være ærlige overfor oss selv.

 

At du ikke vet noe som helst om utviklingen til den såkalte moderne apen din, betyr hverken at det ikke har skjedd eller at det mangler bevis. 

 

Les deg opp på DNA og evolusjon f.eks. 

 

Men her er en enkel forklaring:

 

https://www.thoughtco.com/70-million-years-of-primate-evolution-1093304

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sann vitenskap stemmer overens med bibelen. Når den uttaler seg om ting innenfor naturvitenskapen, er den imidlertid alltid nøyaktig. Galilei sa: Både De hellige skrifter og naturen utspringer fra det guddommelige ord to sannheter kan aldri motsi hverandre. Noe som er enda mer grunnleggende enn stjernenes og planetenes bevegelse, er at all materie i universet blir styrt av lover, for eksempel gravitasjonsloven. Den tidligste kjente ikke bibelske henvisningen til fysiske lover har vi fra Pythagoras. Han mente at universet kunne forklares ved hjelp av tall. To tusen år senere beviste endelig Galilei, kepler og Newton at all materie er styrt av rasjonelle lover.

 

Den tidligste bibelske henvisningen til nataurens lover finner vi i Jobs bok. Omtrent år 1600 fvt. stilte Gud Job dette spørsmålet: Er du blitt kjent med himmelens forskrifter ( eller lover ) ? ( Job 38: 33 ) i Jeremias bok, som ble nedskrevet på 600 tallet fvt sier Jeremia at Jehova er opphavet til forskriftene for månen og stjernene og forskriftene for himmel og jord.

 

Med disse versene i tankene sa bibelkommentoren George Rawlinson: Det at det er så mange lover i den materielle verden, blir bekreftet like sterkt av av de hellige bibelskribentene som av den moderne vitenskap.

Lenke til kommentar

Jeg mener å ha lest noen steder at religiøse ser på vitenskapen som greit, så lenge det tjener den religiøse tro. Religionen står øverst, og vitenskapen kommer nederst. Selv etikken må vike for religion.

 

Så jeg tror ikke det finnes noen måte å virkelig -tro- på begge. Man må velge hva man skal la være kjerneverdier og grunnprinsipper i livet, og hva som skal være "verktøy".

Lenke til kommentar

 

Hvorfor folk krangler om at den ene sannhetstypene er bedre enn den andre...

Når det er obligatorisk skole i Norge, bør det være litt kvalitet på undervisningen.

 

Burde lært at verdensrommet er kun en teori, for eksempel.

Hva prøver du å poengtere?

 

Er det dårlig undervisning om man blir fortalt at noe er sannhet?

 

Det er mye som er sant. Det spørs mye på hvilke krav og forutsetninger du setter til sannheten.

 

Setter du egne erfaringer og oppfatninge av verden som basis for sannhet. Har man jo personlig sannhet. At jeg mener at skole er best, kan jo være utrykk på en slik personlig sannhet. Men det samme kan "spøkelser finnes" også være.

 

Setter jeg "alle" menneskers erfaring som basis for sannhet. Blir det fort litt klønete. Hvordan skal jeg få milioner av menneskers erfaringer for å sjekke om mamma elsker meg feks? Men det er jo fortsatt kjekt å ha universelle "sannheter" eller teorier, om du vil. Fordi det er jo noen ting vi kan gjøre universelle, som tyngdekraft, energi overføring, matematikk, osv ^^

 

 

Men tja, kanskje man en eller annengang får sånne måle duopeditter. Så kan jeg plassere sånn kjærlighets målet på morra mi. XD

Endret av Andysowhatgg
Lenke til kommentar

 

 

Hvorfor folk krangler om at den ene sannhetstypene er bedre enn den andre...

Når det er obligatorisk skole i Norge, bør det være litt kvalitet på undervisningen.

 

Burde lært at verdensrommet er kun en teori, for eksempel.

Hva prøver du å poengtere?

 

Er det dårlig undervisning om man blir fortalt at noe er sannhet?

 

Det er mye som er sant. Det spørs mye på hvilke krav og forutsetninger du setter til sannheten.

 

Setter du egne erfaringer og oppfatninge av verden som basis for sannhet. Har man jo personlig sannhet. At jeg mener at skole er best, kan jo være utrykk på en slik personlig sannhet. Men det samme kan "spøkelser finnes" også være.

 

Setter jeg "alle" menneskers erfaring som basis for sannhet. Blir det fort litt klønete. Hvordan skal jeg få milioner av menneskers erfaringer for å sjekke om mamma elsker meg feks? Men det er jo fortsatt kjekt å ha universelle "sannheter" eller teorier, om du vil. Fordi det er jo noen ting vi kan gjøre universelle, som tyngdekraft, energi overføring, matematikk, osv ^^

 

 

Men tja, kanskje man en eller annengang får sånne måle duopeditter. Så kan jeg plassere sånn kjærlighets målet på morra mi. XD

 

 

Sannheten er livets absolutte analyse

Lenke til kommentar

i den moderne tid med vitenskap så er det umulig å tro på Gud som for 2000 år siden.
MEN man må modifisere Gud til å forenes med vitenskapen,
fordi uansett så er det noe som opprettholder alt,
og om man kaller dette "gud" eller "bakgj" så er det vel samme det.
vitenskapen forklarer HVA og HVOR og HVORDAN men ikke opprinnelsen til.

liker et sitat av shunryu Suzuki;624766.png


 

Endret av t_o_m_m_y
Lenke til kommentar

I skapelseberetningen i 1. Mosebok heter det at alt som lever, ble skapt hvert etter sitt slag eller etter sin hovedgruppe  (1.Mos1:12,24,25) Mange evolusjonister har gjort narr av Bibelens beretning når de har fremmet sin egen teori. Men finnes det noe bevis for at det noen gang har oppstått et nytt slag ved krysninger eller mutasjoner. 

 

Fra de eldste beretninger og fram til nå har hunder alltid vært hunder og katter fortsetter å være katter. Og kakelakker som er funnet blant de eldste fossile insekter, er praktisk talt identiske med dem som finnes i vår tid.

 

Hvilke beviser er egenlig blitt framskaffet av vitenskap gjennom den intense forskningen som har pågått i de vel hundre årene som er gått

 

 

Evolusjonen er så ettertrykkelig bevist, dokumnetert og etterprøvd at det er ikke engang noen vits og diskutere det engang. Evolusjon er et faktum. 

 

Måten du spør på viser for hele verden at du rett og slett ikke forstår evolusjon og hvordan det fungerer. Men jeg regner m,ed at du rett og slett taler til menigheten, og ikke er intresert i et svart på spørsmålene. 

 

Men se signaturen under...

Endret av rubj
  • Liker 1
Lenke til kommentar

En teori i krise. Legg merke til følgende uttalelser av molekylærbiologen Michael Denton:

 

Det kan ikke herske noen tvil om at darwin ikke hadde noe som lignet tilstrekkelige beviser for sin evolusjonsteori  ......

 

Det har gått 150 år. Bevisene han manglet, har vi i dag. DNA bevisene alene er mer enn nok til at evolusjonen kan  betraktes som et faktum.

Lenke til kommentar

 

 

Det er veldig mange vitenskapsmenn som er religiøse, så svaret på topic må være ja.

Veldig mange ifht hva?
Veldig mange i forhold til hva man vil forvente om vitenskapen utelukker Gud.
Nuvel, vitenskap gjelder både geologi, teologi, medisin, biologi, historie, litteratur, kunst, kjønnsroller og omtrent alt du kan tenke deg - det er nok av vitenskapsmenn som aldri jobber med spørsmål som berører noe religiøst, og trenger derfor ikke ta stilling til det. Hvis du f.eks ser kun på fysikere og astronomer vil jeg anta andelen religiøse er langt færre.
  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

"Vitenskap" er kun en metode for systematisk observasjon av den fysiske verden rundt oss, og er således dypt forankret i én enkelt filosofisk retning: materialismen. Denne selvpålagte filosofiske begrensningen til det observerbare er både vitenskapens største styrke og største svakhet. Det er en styrke i den grad at vitenskapen kjenner sin begrensning til det observerbare og målbare, hvilket er den eneste sfæren hvor vitenskapen har en verdi. Men det er også en svakhet i det øyeblikket man forsøker å gjøre vitenskapen til et livssyn, ettersom man da begrenser sitt virkelighetssyn til kun én enkelt filosofisk modell. Man ender da opp med et livssyn - såkalt "vitenskapisme" - som er langt mer dogmatisk, rigid og kreativt begrensende enn hvilken som helst religion.

 

Så nei, det er ikke mulig å "akseptere vitenskapen" samtidig som man tror på Gud, ettersom det å "akseptere vitenskapen" er et uttrykk for vitenskapisme - altså troen på at vitenskapen til enhver tid kjenner universets natur, og at det kun er detaljene som gjenstår å fylle inn. Dersom man til enhver tid "aksepterte vitenskapen", ville vi fortsatt sitte fast i læren om elementene. Vitenskapismen er derfor hverken forenelig med religion, filosofi eller noen som helst form for tanke-eksperimentering. Den er ikke en gang forenelig med den vitenskapelige hypotese, ettersom vitenskapismen til enhver tid befinner seg innenfor status quo. Vitenskapisme, eller det å "akseptere vitenskapen", er med andre ord å skyte selve vitenskapen i foten. For vitenskapen selv er fullt ut forenelig med både religion, filosofi og enhver annen form for for fri tanke-eksperimentering og kreativitet. Den er - i motsetning til vitenskapismen - dynamisk, kreativ og i stadig forandring.

Endret av Line18
Lenke til kommentar

"Vitenskap" er kun en metode for systematisk observasjon av den fysiske verden rundt oss, og er således dypt forankret i én enkelt filosofisk retning: materialismen. Denne selvpålagte filosofiske begrensningen til det observerbare er både vitenskapens største styrke og største svakhet. Det er en styrke i den grad at vitenskapen kjenner sin begrensning til det observerbare og målbare, hvilket er den eneste sfæren hvor vitenskapen har en verdi. Men det er også en svakhet i det øyeblikket man forsøker å gjøre vitenskapen til et livssyn, ettersom man da begrenser sitt virkelighetssyn til kun én enkelt filosofisk modell. Man ender da opp med et livssyn - såkalt "vitenskapisme" - som er langt mer dogmatisk, rigid og kreativt begrensende enn hvilken som helst religion.

 

Så nei, det er ikke mulig å "akseptere vitenskapen" samtidig som man tror på Gud, ettersom det å "akseptere vitenskapen" er et uttrykk for vitenskapisme - altså troen på at vitenskapen til enhver tid kjenner universets natur, og at det kun er detaljene som gjenstår å fylle inn. Dersom man til enhver tid "aksepterte vitenskapen", ville vi fortsatt sitte fast i læren om elementene. Vitenskapismen er derfor hverken forenelig med religion, filosofi eller noen som helst form for tanke-eksperimentering. Den er ikke en gang forenelig med den vitenskapelige hypotese, ettersom vitenskapismen til enhver tid befinner seg innenfor status quo. Vitenskapisme, eller det å "akseptere vitenskapen", er med andre ord å skyte selve vitenskapen i foten. For vitenskapen selv er fullt ut forenelig med både religion, filosofi og enhver annen form for for fri tanke-eksperimentering og kreativitet. Den er - i motsetning til vitenskapismen - dynamisk, kreativ og i stadig forandring.

Jeg vet om noen som har blitt beskyldt for scientisme, men selv for de "verste" av disse blir det du skriver der en grov stråmann. Jeg har ikke sett noen påstå at vitenskapen til enhver tid kjenner verdens natur, som du hevder. Det er også verdt å nevne at vitenskapen er typisk regnes som metodisk naturalisme, ikke materialisme. Det er ikke det samme.

 

Kanskje vi heller skal se på litt mer subtile konflikter mellom vitenskapen og de store monoteistiske religionene? For eksempel hvordan all lidelsen som påføres gjennom vår evolusjonære historie passer dårlig sammen med idéen om en allmektig og god gud?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...