Gå til innhold

Hva er egentlig aksjer og indeks? (basic)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva er en aksje?

 

En aksje er ikke noe annet enn en eierandel i et selskap. Altså, eier du en aksje i Statoil, så er du i prinsipp medeier i Statoil og vil motta utbytte hvis de betaler ut dette (noe de har gjort de siste årene) og bli innkalt til generalforsamling. 

 

De fleste aksjeselskap er dog ikke notert på Oslo Børs, men privat omsatt. Det vil si, hvis noen eier en aksje (altså, de har en eierandel) i et privat selskap, så må de som regel selv finne noen de kan selge den til. Dette er ikke alltid like lett og med det mener vi at aksjen er illikvid (vanskelig å omsette).

 

Oslo Børs er et annenhåndsmarked for aksjer. Det vil si at aksjer fritt kan veksle hender mellom villige kjøpere og selgere. Oslo Børs er altså en markedsplass hvor aksjer blir kjøpt og solgt (omsatt).

 

Hva er en indeks?

 

En indeks er ikke noe annet en summen av en rekke aksjer. Dette er altså en matematisk kalkulasjon hvor summen av enkeltaksjene utgjør indeksverdien. Her har de ulike aksjene ulik vekting. Jeg vet ikke de nøyaktive verdiene, men Statoil er vektet tyngst. 

 

Det vil si at en stor prisendring i Statoil vanligvis gir en tilsvarende stor endring i indeksen. 

 

Du kan betrakte en indeks som en matematisk størrelse eller tallverdi.

 

Hva gjør at aksjer stiger eller går ned?

 

Aksjer går opp når det er flere som ønsker å kjøpe aksjer enn folk som ønsker å selge aksjer. Du kan fint trekke en parallell til en kunstauksjon. 

 

Når auksjonen tar fart, så presser kjøperne som ønsker samme bilde prisen opp i håp om å få tilslag. 

 

For en gitt aksje vil det være en begrenset mengde til salgs til en gitt pris. For eksempel kan det være 100 aksjer til salgs for 100 kr og samtidig 10 kjøpere som alle er interessert i 100 aksjer hver til kr 100, men gjerne også betaler mer. Resultatet er at de presser opp prisene og aksjeprisen stiger. 

 

Dette er den kortsiktige forklaringen.

 

På lang sikt er det gjerne økonomiske og makroøkonomiske forhold som er avgjørende. 

 

De siste årene har vi hatt svært lave renter, noe som gjør det ugunstig å ha penger i bank da disse blir spist opp av inflasjon og man i beste fall får en veldig dårlig avkastning. Dette gjør at mange velger å sette pengene sine i markedet. I tillegg har verdens sentralbanker gitt en tydelig beskjed om at de har interesse av å støtte markedene, noe som igjen har hatt en betydelig effekt.

 

Skal du forutse hva markedet gjør i morgen eller det neste året eller to, så skal du være ganske smart og i tillegg ha en liten dose flaks på din side. :) 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Fint svar duke. Jeg får utfyllte bittelitt, for å presisere noen ting.

 

Hva er en aksje?

 

En aksje er ikke noe annet enn en eierandel i et selskap. Altså, eier du en aksje i Statoil, så er du i prinsipp medeier i Statoil og vil motta utbytte hvis de betaler ut dette (noe de har gjort de siste årene) og bli innkalt til generalforsamling.

La oss ta et eksempel. Statoil har i eksempelet utstedt 1 milliard aksjer totalt. Eier du 1 aksje av disse eier du en millard-del. La oss si hver aksje er priset til 100 kroner, så er markedsverdien på hele selskapet 1 milliard x 100, altså 100 milliard kroner.

 

Hva er en indeks?

 

En indeks er ikke noe annet en summen av en rekke aksjer.

Den Tyske Dax indeksen (Deutsch Aktien IndeX) er f.eks en kombinert indeks av de 30 største selskapene i Tyskland. Disse aksjene har forskjellig vekt på indeksen. F.eks har Siemens en indeksvekt på 10% av totalen. Hvis alle de andre aksjene en dag går opp 1%, mens Siemens går ned 9% samme dag, vil indeksen stå på 0%.

 

Dax indeksen er en privat indeks eid av "Deutsche Börse" som selv er et aksjeselskap. De har et sett regler de bruker for å indeksere de største selskapene i Tyskland i denne Dax indeksen. Selskapet har også andre indekser, f.eks TecDax som indekserer teknologiselskaper som ikke er på Dax (eller Mdax) og er en indeks med andre regler.

 

Å se på Dax i Tyskland gir et godt inntrykk av "humøret" i Tyskland hva angår aksjer, selv om det ikke representerer hele markedet. Alikevel står selskapene på Dax indeksen i Tyskland for store deler av omsetningen av aksjer i Tyskland, som jo gir en god indikasjon på helheten.

 

En aksjeindeks er ikke "offisiell" som noen kanskje kan tro. Oftest er det en privat utarbeidet indeks som gir en indikasjon på aktiviteter i det aksjemarkedet.

 

Jeg bruker Dax som et eksempel fordi jeg ikke kjenner så godt til eierskap og vekt og slike ting på Oslo børs, men jeg er rimelig sikker på det fungerer nesten på samme måte.

Endret av zeebra
Lenke til kommentar

Hva gjør at aksjer stiger eller går ned?

 

Aksjer går opp når det er flere som ønsker å kjøpe aksjer enn folk som ønsker å selge aksjer. Du kan fint trekke en parallell til en kunstauksjon. 

 

Når auksjonen tar fart, så presser kjøperne som ønsker samme bilde prisen opp i håp om å få tilslag. 

 

For en gitt aksje vil det være en begrenset mengde til salgs til en gitt pris. For eksempel kan det være 100 aksjer til salgs for 100 kr og samtidig 10 kjøpere som alle er interessert i 100 aksjer hver til kr 100, men gjerne også betaler mer. Resultatet er at de presser opp prisene og aksjeprisen stiger. 

 

Dette er den kortsiktige forklaringen.

 

På lang sikt er det gjerne økonomiske og makroøkonomiske forhold som er avgjørende. 

 

De siste årene har vi hatt svært lave renter, noe som gjør det ugunstig å ha penger i bank da disse blir spist opp av inflasjon og man i beste fall får en veldig dårlig avkastning. Dette gjør at mange velger å sette pengene sine i markedet. I tillegg har verdens sentralbanker gitt en tydelig beskjed om at de har interesse av å støtte markedene, noe som igjen har hatt en betydelig effekt.

 

Skal du forutse hva markedet gjør i morgen eller det neste året eller to, så skal du være ganske smart og i tillegg ha en liten dose flaks på din side.

Jeg ville heller dratt paralleller til et "bondens marked" enn en kunstauksjon. La oss si at man har et marked der du har mange bønder, og alle selger poteter. Siden alle bøndene selger samme produkt og av samme kvalitet, vil alle kundene først gå til den billigste bonden. Når han har solgt alle sine poteter går kjøperne videre til den nest billigste bonden. Om hans poteter er veldig dyre kan det være at kjøperne ikke er interessert - det blir ingen handel. Da må enten bonden sette ned pris eller kjøper være villig til å betale mer. Dette kan sammenlignes med ordreboken til en aksje, som viser hvor mange selgere og kjøpere man har; samt hvilken mengde og pris de vil ha/kjøpe aksjen for. For at en handel skal gå gjennom må kjøper og selger bli enige om en pris. I praksis skjer dette på mindre enn et sekund. I Norge er det Oslo Børs som fungerer som denne markedsplassen, og de aller fleste land har enten en, eller flere, slike markedsplasser. 

 

Alle varer vil ha en tilbud og etterspørselsforklaring på prising, men jeg ville heller sagt at dette er en reaksjon, heller enn en årsak til endring i aksjepriser. Man sier gjerne at det som driver aksjepriser er forventning til hva som skal skje i fremtiden. Om du har lest i nyhetene har du kanskje sett at mange oljeaksjer har falt mye de siste årene. Dette skyldes selvsagt at oljeprisen falt, men en stor del av fallet var også fordi man nå forventet at oljeselskapene skulle tjene mindre penger i fremtiden. De som jobber med aksjer "spår" gjerne hva selskapet kommer til å tjene 3-5 år frem i tid, og når det kommer en nyhet som endrer denne "spådommen" så vil forventningen til fremtiden endres. 

 

En indeks er, som det står over, bare summen av en rekke aksjer. Det kan være de 25 største aksjene på Oslo Børs (Denne kalles OBX) eller Hovedindeksen (OSEBX) som har rundt 60-80 aksjer. Det er også mulig å kjøpe indekser innenfor sektorer, f.eks. sjømat eller teknologi. For å sette sammen en indeks kan man ta verdien på hvert enkelt selskap delt på verdien av alle selskapene i indeksen til sammen. Så om Statoil er verdt 100 mrd, og alle selskapene i indeksen totalt er verdt 1000 mrd, så vil Statoil vektes 10%. Dette er den vanligste måten, men man kan også finne indekser hvor alle selskapene vektes like mye. Det er mao ingen fast måte å gjøre dette på.

Endret av kreppsen
Lenke til kommentar

Hva er en aksje?

 

En aksje er ikke noe annet enn en eierandel i et selskap. Altså, eier du en aksje i Statoil, så er du i prinsipp medeier i Statoil og vil motta utbytte hvis de betaler ut dette (noe de har gjort de siste årene) og bli innkalt til generalforsamling. 

 

De fleste aksjeselskap er dog ikke notert på Oslo Børs, men privat omsatt. Det vil si, hvis noen eier en aksje (altså, de har en eierandel) i et privat selskap, så må de som regel selv finne noen de kan selge den til. Dette er ikke alltid like lett og med det mener vi at aksjen er illikvid (vanskelig å omsette).

 

Oslo Børs er et annenhåndsmarked for aksjer. Det vil si at aksjer fritt kan veksle hender mellom villige kjøpere og selgere. Oslo Børs er altså en markedsplass hvor aksjer blir kjøpt og solgt (omsatt).

 

Hva er en indeks?

 

En indeks er ikke noe annet en summen av en rekke aksjer. Dette er altså en matematisk kalkulasjon hvor summen av enkeltaksjene utgjør indeksverdien. Her har de ulike aksjene ulik vekting. Jeg vet ikke de nøyaktive verdiene, men Statoil er vektet tyngst. 

 

Det vil si at en stor prisendring i Statoil vanligvis gir en tilsvarende stor endring i indeksen. 

 

Du kan betrakte en indeks som en matematisk størrelse eller tallverdi.

 

Hva gjør at aksjer stiger eller går ned?

 

Aksjer går opp når det er flere som ønsker å kjøpe aksjer enn folk som ønsker å selge aksjer. Du kan fint trekke en parallell til en kunstauksjon. 

 

Når auksjonen tar fart, så presser kjøperne som ønsker samme bilde prisen opp i håp om å få tilslag. 

 

For en gitt aksje vil det være en begrenset mengde til salgs til en gitt pris. For eksempel kan det være 100 aksjer til salgs for 100 kr og samtidig 10 kjøpere som alle er interessert i 100 aksjer hver til kr 100, men gjerne også betaler mer. Resultatet er at de presser opp prisene og aksjeprisen stiger. 

 

Dette er den kortsiktige forklaringen.

 

På lang sikt er det gjerne økonomiske og makroøkonomiske forhold som er avgjørende. 

 

De siste årene har vi hatt svært lave renter, noe som gjør det ugunstig å ha penger i bank da disse blir spist opp av inflasjon og man i beste fall får en veldig dårlig avkastning. Dette gjør at mange velger å sette pengene sine i markedet. I tillegg har verdens sentralbanker gitt en tydelig beskjed om at de har interesse av å støtte markedene, noe som igjen har hatt en betydelig effekt.

 

Skal du forutse hva markedet gjør i morgen eller det neste året eller to, så skal du være ganske smart og i tillegg ha en liten dose flaks på din side. :)

 

Takker for svar
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...