Utro og pedofil

[Mines1985]

Denne er litt heftig.

Å for å gjøre en laaang historie noenlunde kort, så får jeg vel begynne.

 

Det har seg sånn at min kjæreste gjennom 5,5 år har vist seg å være en HELT annen person enn det jeg og alle andre har oppfattet.

Han er typen som er høflig, utadvendt og snakker alltid pent om meg.

Aldri lagt en hånd på meg og gjør som regel alltid det jeh ber han om uten om noe om og men.

Så da vet dere sånn noenlunde hvordan han er.

Så har det seg slik at han har holdt på å misbrukte små barn helt ned i 8 år over nett. Via skype og mastrubert foran disse barna, mens han har bedt de ta gjenstander inn i kjeden o.l.

Dette har pågått i 2 år, fra desember 2013- 2015.

Til han ble tatt av politiet gjennom ip adressen.

Han har ikke nevnt noe ang dette her og jeg spyr ærlig talt av bare tanken.

Han fikk en dom på 1,4 år og alt har han holdt skjulte. Alt fra etterforskning, rettsak og hele greiene.

Vi var nylig på tur til USA.

Jeg fikk vite det av min stefar som er politi.

Fordi han hadde jobbet med saken men har defor taushetsplikt og kan ikke nevne noe før dommen er gitt.

I tillegg får jeg vite at han er utro bare et par dager etter jeg sist snakket med han. 3 hele ganger for 2 år siden.

Dette fikk jeg vite av en kompis, ikke han.

Også jeg har nevnt at jeg har dårlig magefølelse ang dette temaet om utroskap liksom.

Han har blånektet hver gang og alltid vært veldig klar i talen på at dette er noe han hater like mye som meg.

 

Så sitter jeg her da, å bare er helt målløs.

Min fantastiske, gode, sympatiske "kjæreste" har vist seg å være et MONSTER.

Uavhengig av hva han har gjort kan man ikke bare kutte alt av følelser på en periode på 2,5 uke.

Det er det ene slage etter det andre.

 

Er helt knust og føler meg plutselig så alene.

Bor i Bergen og han sitter i Hof fengsel som ligger i Tønsberg.

Og da han ringte fra fengselet i dag og jeg konfronterte han med dette utro greiene så la han seg langflat og sa at han alltid kom tilbake fordi vi hadde noe spesielt.

Han tenker på oss hver dag og føler seg helt jævlig.

At de andre jentene var piss i forhold og jeg kunne ikke sammenlignes osv...

Masse greier.

Jeg stoler ikke på noe av det han sier, han har totalt sviktet meg og skuffet meg 100 ganger.

Men kall meg gjerne dum, så klarer jeg ikke å la vær å vise ltt sympati.

Jeg syntes faktisk litt synd på han selvom det han har gjort er motbydelig og jeg vil aldri bli sammen med han igjen.

Men som nevnt så har han vært helt fantastisk mot meg og behandlet meg Som en prinsesse.

 

Det er det som gjør dette så forbanna vanskelig!

Hva skal jeg gjøre for å komme over han og hva tenker dere.

Har bursdag neste uke så dette var den jævligste bursdagspresang i historien for å si det mildt ??

 

Nei, kan ikke annet enn så syntes synd på meg selv nå.

Trenger hjelp og støtte folkens ???

[Frankly]

"Han tenker på oss hver dag og føler seg helt jævlig."

 

 

 

Ja, dette er sannelig heftig, og det er svært forståelig at du er opprørt. La merke til at du skriver at han tenker på OSS hver dag, betyr det at du har ett eller flere barn? I så fall er det jo enda mer opplagt at du må  bryte kontakten. Det bare hans eget ansvar at han har satt seg selv i en situasjon hvor han nå har det helt jævlig. Det hadde jo vært enda verre om han hadde det greit med det. Likevel er det forståelig, og ikke tegn på dumhet, at du synes litt synd på ham. Han har jo en svakhet,defekt eller umodenhet som kanskje skyldes at han selv er skadet, og han kan være et elskelig menneske på andre måter. Det paradoksale at begge deler kan være like sant, er naturligvis svært forvirrende og framkaller motstridende følelser hos deg. Det er helt naturlig når du nå er i sjokkfasen, og du har også lov til å synes synd på deg selv.  Tror du trenger å få snakket med noen du stoler på, for å få bearbeidet dette og ryddet opp i følelsene. Du kan nok trenge litt tid for å komme over dette alvorlige tillitsbruddet, men etter hvert får du sikkert litt mer klarhet i hvordan kan forholde deg til det. Det kan være lurt å orientere seg mot andre mennesker, kanskje med tiden også få en ny venn, slik at du ikke blir "hengende fast" i savnet etter det du trodde var en "fantastisk" kjæreste.  Det kan også hende at han var mer konfliktsky enn "snill", noen av de som søker mot barn, gjør det fordi de føler seg usikre og greier ikke å hevde seg i forhold med mer jevnaldrende. Jeg vet ikke om dette gjelder din eks-kjæreste, men du kan jo selv tenke over det.

 

Ønsker deg alt vel, og hjertelig til lykke med fødselsdagen. 

[Leo_]

Å ha et dømt seksualmonster i ditt liv, med ev. barn er det kun DU som kan velge å ha.

[misanthrope]

Dette kan ikke være tvilstilfelle engang.

LØP Stine. Han bare manipulerer deg.

[AnonymDiskusjon]

Høres lurt ut å ikke ha noe mer med han å gjøre. Ikke pga utroskapen, for å presisere det... nei, dette er ikke noe å lure på engang.

 

Anonymous poster hash: c432a...8a2

[AnonymDiskusjon]

Som du selv sier han er pedofil.. hvordan kan du ha et ønske om å være med han? Tenk vis du selv skal ha barn.. med han..? Virker som en liten dom på 1,4 år.. sykt...

Anonymous poster hash: e7144...feb

[steinrawr]

Han har brutt tilliten din flere ganger, han har en uheldig tiltrekning mot barn som han, dessverre, har handlet på, og han lyver og holder/har holdt ting skjult for deg. Oppførselen hans er et prakteksempel på hvor gode enkelte er til å skjule seg bak et "snill type"-image. 

 

Det virker kanskje vondt og ensomt å bryte kontakten og å gå videre, men du kommer til å angre og få mye mer vondt i fremtiden hvis du ikke avslutter dette nå. 

 

Ensomheten blir lettere å takle etterhvert. Og se positivt på det: Du kom deg ut før det gikk for langt!

Endret 20. juli 2017 av steinrawr

[AnonymDiskusjon]

Aldri lagt en hånd på meg og gjør som regel alltid det jeh ber han om uten om noe om og men.

 

Og dette mener du er en god egenskap? Høres ut som den tøffelen. 

 

1,4 år er forresten sykt. Men ingenting overrasker i Ole Dunk Norge. Burde fått livstid og blitt kastrert. 

 

Anonymous poster hash: f49b6...3b4

[Løgn]

Men kall meg gjerne dum, så klarer jeg ikke å la vær å vise ltt sympati.

Jeg syntes faktisk litt synd på han selvom det han har gjort er motbydelig og jeg vil aldri bli sammen med han igjen.

Men som nevnt så har han vært helt fantastisk mot meg og behandlet meg Som en prinsesse.

Feil. Han respekterer deg ikke. Den eneste grunnen til at han nå sier han er lei for det er at han ble tatt. Hadde han ikke blitt tatt, hadde han fortsatt som tidligere.

 

Kanskje han ikke har impulskontroll. Men uansett hvor mye du måtte finne på å anse ham for å være et offer for sin egen pedofili og utroskap så har han

1. vist at du ikke kan stole på ham.

2. vist at selv ikke loven eller sosial stigmatisering kan stoppe ham fra å gjøre det han har lyst til, og at du derfor naturligvis ikke kan stole på ham. Han er ikke lojal til annet enn sine egne impulser.

3. vist at han kan holde hemmeligheter for deg og lyve uten å blunke når du konfronterer ham, og derfor naturligvis vist at du ikke kan stole på ham.

4. Han har også gjort det vanskelig for stefaren din som har jobbet med denne saken, men likevel ikke kunne si noe til deg om det.

5. Han har ikke hatt noe problemer med å skjule hverken utroskapen eller pedofilien fra deg, og viste ingen anger før han ble tatt, hvilket peker i retning av at han ikke er lei seg for noe annet enn å ha blitt tatt. Han respekterer deg fortsatt ikke, og ville fortsatt i samme sporet som før om han kunne.

 

Denne fyren er ubrukelig. Nå sitter han attpåtil i fengsel. Uansett om han aldri gjør dette igjen, så har han likevel vist at han ikke kan stoles på, og at han kan lyve for deg i flere år uten at du merker det. Du kan enkelt finne deg noe bedre før han slipper ut igjen.

 

Selv om han syter til deg så husk at han ikke har gjort seg fortjent til å få oppmerksomhet eller sympati fra deg.

 

Som bursdagsgave til deg selv bør du bestemme deg for å kutte ham fullstendig ut. Det vil si null kontakt. Det er ikke enkelt når du har følelser for ham. Men det er nødvendig. Og følelsene går over. Det er verdt det.

 

Si til ham at du ikke vil ha noe med ham å gjøre lenger. Og hvis han likevel fortsetter å kontakte deg, så be stefaren din (politi) om å si hardt ifra til ham at han skal holde seg unna.

[Mines1985]

Jeg vil bare få poengtere at jeg bare er 21 år og vi har heldigvis ikke et barn sammen.

Han er nettopp fylt 26 år

Takker for svar, og meningene deres.

[AnonymDiskusjon]

Jeg vil bare få poengtere at jeg bare er 21 år og vi har heldigvis ikke et barn sammen.

Han er nettopp fylt 26 år

Takker for svar, og meningene deres.

 

Bra dere ikke har barn sammen. Selvsagt kjedelig å ha kastet bort fem år på denne mannen, men du blir i hvert fall ikke alenemor. Hell i uhell, kan man vel kanskje si. Det er ikke alltid så lett å gjennomskue folk, særlig ikke når man er 21 og forholdsvis uerfaren. Men kan du med hånden på hjertet si at du ikke så noen faretegn / røde flagg? 

 

Anonymous poster hash: f49b6...3b4

[Mines1985]

21 år første ordentlige kjæresten min.

Vært sammen siden jeg var 16. Og jeg forstår herved nå hva betydningen "ung og dum" betyr.

For å være helt ærlig så har jeg sett masse faresignaler, men jeg har alltid valgt å se bort i fra det og trodd det beste om han.

Dumsnill og naiv med andre ord kan man si.

Det har vært så vanskelig å tenke negativt om han, for når du faktisk har vært med han har han bare behandlet meg fint og vært utrolig omtenksom.

Alle i familien likte han og han var alltid hyggelig og høflig.

Så det var vanskelig å tenke seg til at noe slikt som dette skulle komme fram.

 

Men ja, vi har hatt litt avstands forhold i perioder når han har flyttet til Fredrikstad 2 ganger pgr skole og litt økonomisk da han ikke hadde råd å bo i Bergen.

Så periodene har bare vært på 7-8 mnd av gangen og vi har sett hverandre jevnlig hver 3-4 uke.

Han at vært litt aviisende når han har vært der og jeg har følt at han har glemt meg litt.

En periode tok han ikke kontakt med meg på 4 uker.

Det har vist seg da at dette var den perioden han var utro mot meg.

Til slutt sendte jeg han et brev og da tok han kontakt med en gang.

Han har lite orden på økonomi og er veldig av den spontane typen.

Uansvarlig og en feig.

Vanskeligheter med å bli konfrontert med ting og han virker som han har problemer med å forstå alvoret.

Barnslig og veldig opphengt i type superman, spill og tegneserier.

 

Dårlig forhold med foreldrene sine pgr gjentatte løftebrudd og brudd på tillit.

Som å låne penger uten å betale tilbake.

Men det siste året har han vist en bedre side av seg og vært villig til å endre på en del ting.

Noe som har gjort at jeg har ønsket å fortsette ?

[AnonymDiskusjon]

For å være helt ærlig så har jeg sett masse faresignaler, men jeg har alltid valgt å se bort i fra det og trodd det beste om han.

 

Vel, da har du ingen grunn til å synes synd på deg selv. Hadde vært noe annet om han var en psykopat i verdensklasse som gjorde alt "riktig". Du bør være glad for at det ikke gikk lenger enn dette, og være obs på faresignaler neste gang du treffer noen. 

 

Poenget her er ikke å innta "holier than thou"-holdning, for jeg har selv gjort flere feil på kjærlighetsfronten. Jeg sier det bare som det er. Det finnes mange bra menn der ute. Ikke kast bort tid på håpløse folk. 

 

Anonymous poster hash: f49b6...3b4

[BuffyAnneSummers]

Beklager men hvorfor i all verden ønsker du å være sammen med noen som vil ha, og har hatt, seksuell omgang med barn? Ønsker du virkelig å leve ett liv hvor du aldri kan få barn fordi du er med ett pedofilt monster? Og hvis dere får barn (jepp, folk kan virkelig være så dumme, selv om det er mindre sjangs for at en pedofil bruker sine egne barn til seksuell nytelse), så må du leve med frykten og skammen over at du med viten og vilje utsetter ditt barn for noen som har hatt seksuell omgang med barn allerede. Hvis dere ikke får barn kan du leve med tanken på at han har seksuelle fantasier mens dere har sex som omhandler barn? 

Jeg er genuint nysgjerrig på hvordan du overhode klarer å tenke tanken på at du engang savner han. Skjønner at det kan være vanskelig hvis man har kjent personen lenge, men når man får vite at de gjentatte ganger har seksuelt misbrukt barn så føler jeg at det burde være mye enklere å be følelsene og den personen om å fuck off.

[Taurean]

Dette er jo ting som går løs på kjerneverdier i oss mennesker. Da er det normalt å få sterke reaksjoner som du får nå. Og det er naturlig at det tar lang tid å bearbeide det psykologisk.

 

Dét som er viktig nå, er hva du bestemmer deg for å ha videre med deg i livet.

 

Som du skriver, du har en liten mengde sympati og medfølelse for han, at du synes synd på han. Valget står mellom å kutte ut alt det her, velge et nytt liv, eller om du vil fortsette å jobbe med det her resten av livet ditt. For dét er hva som må til, hvis du skal velge å leve sammen med han. Da må dere -jobbe- med problemet. Du må bestemme deg for hvordan du skal "overvåke" han, for hvordan skal du kunne stole på han? Dere må gå til samtaleterapi. Han må antageligvis gå til terapi alene også, hvis han vil forandre seg, da.

Dét jeg prøver å få frem, er at det vil kreve veldig mye jobb. Vil du ha barn med han i fremtiden? Du må kunne føle deg trygg på at han ikke misbruker sine egne barn også.

 

Å føle at man vil hjelpe er naturlig. Men det er viktig å innsé sine begrensninger. Én ting er å være profesjonell psykolog og jobbe med slike ting. Dét i seg selv kan være krevende nok. Men du har levd med han i årevis, som du skriver, det er ikke bare å kutte ut årevis med følelser (helt naturlig). Du vil ha disse følelsene -i tillegg- til å måtte jobbe med situasjonen, med han. Vil du takle det? Du må også tenke på muligheten for at han -aldri- blir frisk. Vil du takle dét, eller vil du ende opp som fullstendig utslitt og utbrent? Alle trenger å føle emosjonell trygghet og stabilitet.

 

Det er jo også en mulighet at du har han som en venn, en psykologisk støtte. At du prater med han en sjelden gang, sånn at det blir lettere for han å leve. Dét er dog en fintfølende balanse, for det kan bli litt urettferdig mot han, at han ikke gir slipp på det gamle (hvis det skal gå i den retningen med dere). At han "lever i håpet". Dét kan være urettferdig for han. Men det KAN også hjelpe han med å holde seg på banen mentalt, -hvis- han er oppriktig med å jobbe med sin situasjon. Dét blir svært vanskelig for deg å vite 100% sikkert.

 

Det dreier seg om hvilke verdier du vil føre videre i verden. Man får ikke gjort så mye annet enn å lære av situasjonen. Bli tryggere neste gang, spørre flere spørsmål. I mine forhold jeg har hatt, så har jeg aldri hatt noe probleme med å la dama få titte igjennom mine ting, for jeg har ikke noe å skjule. Et forhold er basért på tillit. Da må man være villig til å gi tillit for å få tillit.

 

Jeg håper du gjør de beste valgene for deg selv.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er genuint nysgjerrig på hvordan du overhode klarer å tenke tanken på at du engang savner han.

 

Som TS selv skriver tar det ofte litt tid å "avlære" følelsene. I denne perioden gjelder det å lytte til fornuften og ikke følelsene. 

 

Anonymous poster hash: f49b6...3b4

[Mines1985]

Beklager men hvorfor i all verden ønsker du å være sammen med noen som vil ha, og har hatt, seksuell omgang med barn? Ønsker du virkelig å leve ett liv hvor du aldri kan få barn fordi du er med ett pedofilt monster? Og hvis dere får barn (jepp, folk kan virkelig være så dumme, selv om det er mindre sjangs for at en pedofil bruker sine egne barn til seksuell nytelse), så må du leve med frykten og skammen over at du med viten og vilje utsetter ditt barn for noen som har hatt seksuell omgang med barn allerede. Hvis dere ikke får barn kan du leve med tanken på at han har seksuelle fantasier mens dere har sex som omhandler barn?

For det første så har han overhodet IKKE hatt seksuell omgang med barn eller vært fysisk med dem.

Alt har foregått via nett, og de fleste var fra 10-14.

Det er et stort skille fra det å fysisk misbruke ett barn enn det å blotte seg på nettet for dem.

Jentene har i bunn og grunn selv valgt å gjøre disse handlingene.

At de har følt seg presset er jo en annen ting.

 

Jeg forsvarer ikke han på noen som helst måte, men rett skal være rett.

Og jeg avskyr handlingene akkurat like mye som du gjør.

 

Men dette med følelser er dessverre lettere sagt enn gjort i og med at han har behandlet meg veldig fint før alt dette skjedde.

[AnonymDiskusjon]

Det er et stort skille fra det å fysisk misbruke ett barn enn det å blotte seg på nettet for dem.

Jentene har i bunn og grunn selv valgt å gjøre disse handlingene.

 

 

Ja det er et stort skille, men det er likevel over grensen. 

 

Nei, de har ikke valgt å gjøre disse handlingene selv. De er under 16 og dermed ikke i stand til å samtykke. 

 

Jeg forstår at du ikke har det lett nå, men du må ikke finne på å ta ham tilbake. 

 

Anonymous poster hash: f49b6...3b4

[Mines1985]

Dette er langt over grensen, og det er ikke til å unnskylde noe av de tingene han har gjort.

Det er helt forkastelig og han må ta konsekvensene av hva han faktisk har gjort.

Det er ikke lett.

 

Jeg viser ikke sympati for hans handlinger.

Jeg "viser sympati" og byr meg fordi jeg elsket han som person.

[BuffyAnneSummers]

Det du kommer med nå er bortforklaringer og jeg visste egentlig at du skulle henge deg opp i den lille detaljen. Seksuell omgang betyr heller ikke at man kun mener fysiske tilnærmelser, vil tro det går under seksuelt krenkende atferd: https://snl.no/seksuell_omgang

Det er skummelt at du velger å ordlegge deg på en måte som gir jentene skylden for at typen din er ett monster.