Gå til innhold

Hvorfor skal man eie en "ideell tenkt" del, en "andel" eller en "aksje" i bolig?


PhenixSun

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Utvalet meiner at det likevel kan vere grunn til å ha ein formell eigenkapital som gir noko betre uttrykk for dei reelle verdiane.

 

Dette er altså begrunnelsen for å gi andelen en pålydende, men jeg trenger litt hjelp her. På hvilken måte gir andelens pålydende et "noko betre uttrykk for dei reelle verdiane"?

Lenke til kommentar

Nei, det er ikke begrunnelsen for å gi andelen en pålydende, det er begrunnelsen for å øke pålydende fra tidligere 100 kroner (som var praksis) til mellom 5000 og 20000.

 

Andelens pålydende er den egenkapital man må skyte inn i borettslaget. Innskudd er teknisk sett gjeld, men i realiteten egenkapital. Regnskapene viser andelens pålydende smo egenkapital, men innskuddet som gjeld. Større pålydende gjør at den formelle egenkapitalen blir høyere, noe som gjør at regnskapene ligner mer på virkeligheten. "For høy" egenkapital vil imidlertid gi styret i borettslaget mer frihet til å bruke midler, noe som ikke alltid er ønskelig.

Lenke til kommentar

Regnskapsmessig skiller man mellom to begreper:

 

 - gjeld, som er summen av alt du skylder andre

 - egenkapital, som er summen av dine egne verdier

 

Summen av egenkapital og gjeld er lik verdien av alt du eier (eiendeler).

 

Man skal ha en egenkapital fordi det er nødvendig at en juridisk person har et minimum av egne verdier, verdier den eier selv. (Dette er imidlertid ikke et standpunkt som er universelt akseptert - i Storbritannia trenger man f.eks. kun £1 i aksjekapital for å stifte et aksjeselskap).

 

Egenkapital er penger eierne skyter inn uten å kunne få dem tilbake igjen uten å (i utgangspunktet) oppløse selskapet. Det er pengene som er bundet tettest til masta. Jo høyere egenkapital sammenlignet med gjeld, jo mer solid er selskapet, og jo lavere risiko løper eierne for å tape pengene sine.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er et mer rettsfilosofisk spørsmål, som handler om hva det vil si å være en person. I rettslig sammenheng omgår man gjerne det spørsmålet ved å knytte det opp mot evnen til å ha rettigheter og plikter, herunder eiendomsrett. Kravet springer ut av symbolikken i det å stifte en juridisk person, nemlig å gi eiendomsretten til noe - penger - til denne personen.

 

Man kunne selvsagt klart seg uten, men symbolikken er historisk betinget. I ettertid har det kommet mer markeds- og tillitsmessige begrunnelser, som f.eks. at man må ha tilstrekkelig grad av egenkapital for å sikre kunder og leverandører mot dårlig økonomi.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Tar opp igjen denne tråden.

 

Fra SNL:

 

Et boligaksjeselskap har store likheter med et borettslag, men er ikke underlagt borettslovens regler. Frem til den tidligere borettslagslov som trådte i kraft 1. juli 1960, kunne man velge mellom disse to selskapsformene, men deretter var borettslagsformen påbudt.

 

Trodde aksjeselskap var mye likere selveier, bare at eiendommen var organisert som et aksjeselskap. Men her trekkes det paralleller med borettslag? Betyr det at boligaksjeselskap er/var lånefinansiert som borettslag osv?

Endret av Boligeieren
Lenke til kommentar

En andel i et borettslag er i bunn og grunn det samme som en aksje i et aksjeselskap med litt sære vedtekter.

 

Tenk på det som å eie en aksje i et aksjeselskap som eier masse boliger, og at det å eie en aksje gir rett til å bruke en av disse boligene.

 

Men er ikke borettslag noe annet? Borettslag har felleslån osv?

Lenke til kommentar

 

En andel i et borettslag er i bunn og grunn det samme som en aksje i et aksjeselskap med litt sære vedtekter.

 

Tenk på det som å eie en aksje i et aksjeselskap som eier masse boliger, og at det å eie en aksje gir rett til å bruke en av disse boligene.

 

Men er ikke borettslag noe annet? Borettslag har felleslån osv?

 

Nei, borettslag er en spesiell type selskap med begrenset ansvar, som ligner svært mye på aksjeselskap. Aksjeselskap kan fint ha fellesgjeld.
Lenke til kommentar

Hva er da forskjellen på borettslag og boligaksjeselskap?

Veldig få, og det er grunnen til at det ikke har vært tillatt å opprette boligaksjeselskap siden før vi hadde regler om borettslag.

 

Edit: Det er altså noen forskjeller, men de er mest egnet til å forvirre, fordi likhetene er så store. Som du jo viser veldig tydelig her så er disse reglene med på å forvirre, og da har man stengt for en del kreative løsninger og tvinget alle inn under samme paraply.

Endret av Herr Brun
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...