Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Øresus driver meg til selvmord


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Den er seks uker siden jeg våknet opp av denne grusomme lyden i hodet mitt, og det har blitt verre med ukene som går. Jeg klarer ikke mer. Det er så høyt. I dag satt jeg i en park og knakk sammen av tårer da jeg innså jeg ikke kunne høre lyden av fuglene kvitre på grunn av den høye ringinga i hodet mitt. Hvert våkne øyeblikk er en lidelse og det er ingen løsning på den. Jeg er så deprimert som det går an å bli. Aldri trodde jeg tanken om selvmord noen gang skulle slå meg, men her sitter jeg, dypt begravd i frustasjon og elendighet.

 

Den eneste grunnen til at jeg ikke har begått selvmord enda er på grunn av familien og vennene mine. Jeg vet hva alvorlig depresjon er, og jeg vil ikke at mine nærmeste skal gå gjennom en slik smerte jeg vet min død vil være med på forårsake. Men dette ødelegger meg både fysisk og mentalt. Å vite at jeg aldri kan nyte noe så vakkert som stillhet knuser meg. Jeg finner ikke lenger glede i noe, hver dag er en dag fylt med smerte. Hvert øyeblikk gjør vondt. Hvert sekund er et liv fylt av tårer.

 

Jeg skulle være russ i år, men det blir ikke noe av. Føler at livet mitt har blitt stjålet fra meg, men jeg mangler motet til å ta avslutte det hele.Trøster meg selv meg selv med at det hele kan være over snart, men jeg begynner å miste tålmodigheten. Jeg gråter tårer av smerte. Jeg spør meg selv, hva er vitsen å leve et liv i lidelse?

 

Husker hvordan jeg elsket å lese bøker, men lyden av regnet i bakgrunnen som traff det kalde vinduet utenfor huset mitt. Nå er det bare lyden av ringing der stillheten en gang var.

 

Er det noen der ute som er i samme situasjon som meg? Jeg vil ikke prate med en psykolog som får betalt for å snakke med meg. Jeg vil snakke med noen som forstår hva jeg går gjennom. Er det noen der ute? føler meg så alene...



Anonymous poster hash: f8b62...390
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Å vite at jeg aldri kan nyte noe så vakkert som stillhet knuser meg.

Hvorfor tror du at dette aldri går over?

 

Jeg ble påført tinnitus av en høy lyd for 1-2 år siden, og ble veldig fortvilet. I dag plages jeg bare tidvis.

 

Har du vært hos lege med dette? (Det burde du snarest.)

 

Hva tror du utløste det? En høy lyd eller noe annet?

 

Er det i ett av ørene, i begge, eller "midt inne i hodet og overalt"? Det siste alternativet har visst best prognose til å gå over. Anonymous poster hash: 493b8...e4c

Lenke til kommentar

Hadde noe av det samme et par år tilbake, kronisk øresus som kom ut av intet.

 

En blanding av håp og fortvilelse i starten. Håp om at det var bare midlertidig og at jeg én dag ville jeg våkne opp som før. Fortvilelse om at det aldri skjedde.

 

Gikk til lege, ØNH spesialist, søkte opp og ned på nettet. Ingenting fungerte. Jeg hadde mest tro på det å fikse problemet fysisk, måtte da være noe galt der inne siden øresusen hadde plutselig kommet og var så høy. Legene fant ingenting. Øret med mange mange ørsmå flimmerhår og nerver er finmotorikk som er nærmest umulig å sjekke.

 

Hovedproblemet mitt var søvn. Lite søvn forsterket fortvilelsen og sendte meg inn i depresjon. Dagene bestod av aktiviteter med bakgrunnsstøy for å ta oppmerksomheten bort fra øresus. Dagene ble mer og mer slitsomme av konstant aktivitet og ingen hvile. Nettene ble mer og mer rastløse da bekymringene for morgendagen ble sterkere for hver dag som gikk.

 

Det var en ond spiral, lite søvn forsterket øresus. Mer øresus ga enda mindre søvn.

 

Et viktig punkt i denne posten. Alle trenger å finne sin egen vei for å komme ut av problemer. Rundt på nettet er det tusen forskjellige svar, noen vil ha penger av deg, noen må du vente på i mange måneder. Jeg tror det viktigste er å prøve noe man har tro på selv, et mål man kan jobbe mot om et stykke fram i tid.

 

Min vei var å innse at øresusen ikke ville bli borte. Det å lete etter en fysisk løsning hjalp ingenting. Neste sted var å finne en psykisk løsning.

 

Veldig mange der ute klarer å leve med øresus etter en viss tid. For min del så tok det litt over et halvt år før jeg merket bedring, og ca. ett år før jeg ikke følte det som noe stort problem lenger.

 

Min løsning:

 

Kroppen og hjernen din har en oppfattelse om at øresuslyden er noe farlig, noe som må bort. Dette blir forsterket da akkurat denne lyden gjør at du blir deppet, at du sover dårligere at, at du ikke får gjort andre viktige ting. Dette kan sammenlignes med at du er i et rom med en høyttaler som spiller av denne lyden. Da sier kroppen og hodet klart ifra at du må forandre noe, du må komme deg ut av rommet. Siden denne lyden plutselig dukket opp, så burde du også klare å få den til å forsvinne.

 

Dessverre er det langt fra så lett. Min løsning var å se på rommet med lyden som et godt sted, noe som ikke var farlig allikevel. Jeg valgte å koble opp øresuslyden min med det å smile, når enn jeg ble oppmerksom på øresusen, så smilte jeg.

 

Kroppen skjønte lite i starten, det å smile er da reaksjon på noe godt? Ikke bare sendte dette gode signaler til kropp og hjerne, men det ga også meg noe annet å fokusere på når jeg ellers ville irritert meg selv med øresus. Økte øresusen? Smil enda litt bredere. Det å smile tar nesten ingen energi, og det har såvidt jeg vet ingen negative konsekvenser.

 

Det skal sies at jeg fant ut av dette ca. ett år etter jeg først fikk øresus. Første gangen jeg prøvde smile-metoden så skrudde jeg av viften jeg brukte til å maskere øresusen når jeg la meg. En uke senere sov jeg som aldri før, helt uten hjelpemidler.

 

Hvis du trenger noen flere grunner til å smile for ingenting:

- Smil fordi løsningen var så enkel

- Smil fordi uansett hvor dårlig dag du har, så kan du glede noen andre med ditt smil

- Smil fordi hvis dette av en eller annen grunn fungerer, så kan du fortelle det videre til noen andre en dag

 

For min del hører jeg fortsatt øresus hvis jeg hører etter, den ble faktisk forsterket litt når jeg kikket innom denne tråden. Men nå er det en nøytral eller positiv lyd, og ingenting som hemmer meg i hverdagen.

 

Sett deg mål for fremtiden. Finn noe du har tro på.

 

"Why do we fall? To pick ourselves up again."



Anonymous poster hash: 37e10...3e5
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Fikk tinnitus-faenskapet selv for nesten fem år siden, av høy musikk i headset. I begynnelsen var det et helvete, ble innlagt frivillig på akuttpsykiatrisk fordi jeg tenkte på selvmord. Var også veldig følsom for høye lyder; kunne ikke sitte i en kinosal uten ørepropper.

 

Har funnet meg i min skjebne, prøver å ikke tenke for mye på at jeg har tinnitus. Det går seg til etterhvert, man aksepterer at lyden(e) som hjernen lager er en del av deg. Prøver å unngå stillhet. Volumet varierer.

 

Fra det offentlige kan man få en egen lydgenerator og en pute som man kan pakke denne inni om jeg ikke husker feil. Og motlyd-ørepropper som suser litt. Gadd ingen av greiene, følte ikke at det hjalp noe, bare irriterende.

 

Noe som MULIGENS kan hjelpe mot tinnitus (har ikke prøvd noe av det selv) er trisykliske antidepressiva (gamle greier med masse bivirkninger) og epilepsi-medisiner. Det forskes også på en egen pille mot tinnitus, men ting tar veldig lang tid... tviler på at det kommer noe i min levealder.

 

Så til slutt; hold ut, du blir vant med dritten etterhvert.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...