--

[DRGOOD]

-

Endret 1. mars 2016 av DRGOOD

[dafuuq]

Utifra det du skriver kan det virke som den gjengen din på 3stk kanskje er litt mettet når det kommer til nye venner, og kun ønsker å ha deg som studiekompis.

Det jeg ville ha gjort er å heller bruke energi på noen andre.

Ikke ha klump i magen når du tenker på neste helg. Tenk heller at fy faen, på halloween skal jeg ha det så jæ-velig gøy, og bli kjent med nye kule folk fra skolen.

Hva er forresten galt med å invitere seg selv? Gjort det mange ganger jeg

[Adrax]

Vært i den situasjonen før. Man er nesten nødt å svelge stoltheten sin og ta mye initiativ selv om de andre ikke gidder å gjøre noe. Bare å spørre ofte om dere skal finne på noe etter skolen. Kino, bowling etc etc. Helt til de føler at det er normalt å være med deg på fritiden. Hvis du har prøvd ekstremt mye uten at de gidder å svare deg på meldinger eller ikke "har tid" så må du nesten bare prøve å finne andre venner.

 

 

Utifra det du skriver kan det virke som den gjengen din på 3stk kanskje er litt mettet når det kommer til nye venner, og kun ønsker å ha deg som studiekompis.

Det jeg ville ha gjort er å heller bruke energi på noen andre.

Ikke ha klump i magen når du tenker på neste helg. Tenk heller at fy faen, på halloween skal jeg ha det så jæ-velig gøy, og bli kjent med nye kule folk fra skolen.

Hva er forresten galt med å invitere seg selv? Gjort det mange ganger jeg

 

Å invitere seg selv på fest blir ikke alltid godt mottatt. Ville heller bare spurt verten om man fikk lov å joine.

[dafuuq]

Å invitere seg selv på fest blir ikke alltid godt mottatt. Ville heller bare spurt verten om man fikk lov å joine.

Her tenkte jeg mer på disse åpne, sosiale studentfestene (typisk halloween og julebord) hvor man bare slenger seg på.

Kommer jo selvfølgelig helt an på opplegget, mente ikke at han skulle dukke opp på noe han ikke er invitert til:)

[xaco]

Mitt tips, bli med i en studentforening. Er vel det letteste stedet å få nye venner i studietiden.

[Amoralsk]

Feel your pain, ikke alltid lett å være utskudd.

 

Bli med på noe. Fotball eller hva som helst.

 

Så blir du invitert på fester, og der dundrer du den finest mulige dama du kan få. Helst foran noen andre. Sånt gir deg anseelse.

Endret 14. oktober 2015 av Amoralsk

[AnonymDiskusjon]

Bli med i en organisasjon/forening. Idrett, politikk, linjeforening, studentkor, whatever. Noe du er interessert i. Eller du kan melde deg som frivillig for en studentfestival eller noe lignende opplegg. Slik som feks UKA og ISFiT, et av de mange korene på diverse studentersamfunn, effektiv altruisme (jobber med internasjonal solidaritet osv), studentaksjonen (har dessverre nettopp vært), ungdomspartiene har ofte studentlag om du skulle være politisk interessert, det finnes tusen millioner idrettslag, feks så har krik studentlag mange steder. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: fa444...cc4

[Dufen]

..

Endret 15. oktober 2015 av Dufen

[€uropa]

Nå er vi liksom 2 måneder inn i studietiden og alle andre grupper er godt etablert, er jo for sent og plutselig prøve å finne en annen gjeng.

 

Ikke nødvendigvis. De beste vennene jeg har fra studiene traff jeg dels i andre halvdel av første studieår og dels i tredje studieår.

 

Det kan også være bra å engasjere seg i en studentgruppe for å treffe folk, selv om jeg selv ikke har fått noen gode venner slik.

 

Uansett tror jeg det blir dårlig stemning om jeg plutselig begynner å sitte med andre i forelesning, da det har blitt en selvfølge at vi sitter sammen.

 

Det er ikke noe rart med at folk har flere bekjente de sitter med og snakker med. De er vel voksne mennesker, så det tåler de nok.

Endret 14. oktober 2015 av Zarac

[DRGOOD]

Feel your pain, ikke alltid lett å være utskudd.

 

Bli med på noe. Fotball eller hva som helst.

 

Så blir du invitert på fester, og der dundrer du den finest mulige dama du kan få. Helst foran noen andre. Sånt gir deg anseelse.

Har egentlig gjort dette 3 ganger allerede, og det er morsomt i typ 2 dager. Man får ikke guttevenner av å sjekke opp damer, dessverre. Begynte jo egentlig å studere full av selvtillit, alltid følt meg sosialt habil og alltid hatt gode venner, men nå merker jeg at min mangel på gode guttevenner går utover selvtilliten min med damer og.

 

Det går rett og slett utover alt; skole, damer, osv.

 

Driver jo egentlig å holder på med en dame fra klassen nå som er veldig populær, og jeg er livredd for at hun skal finne ut hvor "venneløs" jeg egentlig er da hun har masse venner hun er med hele tiden og jeg har egentlig jobbet utrolig hardt for å gi henne inntrykket av at jeg har mange gode venner. Hvis hun bare visste hvor hardt jeg slet med å finne noen å dra ut med/henge med i helgene hadde hun aldri vært med meg, tror jeg.

 

Så min nåværende situasjon er det som holder meg tilbake med henne og. Egentlig aldri vært i situasjonen hvor jeg ikke har hatt en "gjeng", altså et forutsigbart sosialliv, du vet liksom hvem du skal henge med i helgen. Skjer det en event er det en selvfølge at du skal vorse med denne gjengen.

 

Hvis jeg bare kan klare å komme meg til det punktet hvor jeg har en fast vennegjeng hadde livskvaliteten min forbedret seg drastisk.

 

Oh, well. Legger kanskje for mye vekt på at folk sier "studietiden er den beste perioden i ditt liv" og må kanskje bare forsone meg med å være en loner de kommende årene. Satse på å få bra karakterer i stedet.

[€uropa]

Selv om det ikke ser slik ut, er det nok mange andre studenter i nærheten av deg som sitter med liknende tanker. Det er vanskelig å etablere seg på et nytt sted og få nye gode venner, spesielt når man ikke har behøvd  gjøre det før. For mange vil det bli bedre med tiden, men det går som regel fortere og lettere for de som fortsetter å prøve og ikke forsoner seg med noe mindre.

[AnonymDiskusjon]

 

Feel your pain, ikke alltid lett å være utskudd.

 

Bli med på noe. Fotball eller hva som helst.

 

Så blir du invitert på fester, og der dundrer du den finest mulige dama du kan få. Helst foran noen andre. Sånt gir deg anseelse.

Har egentlig gjort dette 3 ganger allerede, og det er morsomt i typ 2 dager. Man får ikke guttevenner av å sjekke opp damer, dessverre. Begynte jo egentlig å studere full av selvtillit, alltid følt meg sosialt habil og alltid hatt gode venner, men nå merker jeg at min mangel på gode guttevenner går utover selvtilliten min med damer og.

 

Det går rett og slett utover alt; skole, damer, osv.

 

Driver jo egentlig å holder på med en dame fra klassen nå som er veldig populær, og jeg er livredd for at hun skal finne ut hvor "venneløs" jeg egentlig er da hun har masse venner hun er med hele tiden og jeg har egentlig jobbet utrolig hardt for å gi henne inntrykket av at jeg har mange gode venner. Hvis hun bare visste hvor hardt jeg slet med å finne noen å dra ut med/henge med i helgene hadde hun aldri vært med meg, tror jeg.

 

Så min nåværende situasjon er det som holder meg tilbake med henne og. Egentlig aldri vært i situasjonen hvor jeg ikke har hatt en "gjeng", altså et forutsigbart sosialliv, du vet liksom hvem du skal henge med i helgen. Skjer det en event er det en selvfølge at du skal vorse med denne gjengen.

 

Hvis jeg bare kan klare å komme meg til det punktet hvor jeg har en fast vennegjeng hadde livskvaliteten min forbedret seg drastisk.

 

Oh, well. Legger kanskje for mye vekt på at folk sier "studietiden er den beste perioden i ditt liv" og må kanskje bare forsone meg med å være en loner de kommende årene. Satse på å få bra karakterer i stedet.

 

 

Shiiit. Var nesten som å lese om seg selv. Hvis hu dama er kul driter hun ikke i deg om hun finner ut at du ikke er venn med alt og alle, tenk på det. HVIS hun ditcher deg pga det er hu ei drittdame uansett, så da er hu ikke noe å spare på. La oss håpe det går bra.

 

Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke ha en fast gjeng. Det er kjipt når man føler seg sosial, morsom og har mye å komme med men ikke er den som alltid vil ta initiativ og kanskje er litt stille i store forsamlinger. Da blir det fort til at man heller sitter alene enn å "kan jeg komme eller? hallo? er det plass til meg?" for den rollen føler man seg helt ukomfy i. Naturlig nok. Noe som er viktig er å være komfortabel alene og ikke føle det presset om å være med noen hele tiden slik mange i dag føler. Lærer du deg å ha det bra selv vil du få det bedre også.

 

Heldigvis har jeg noen, og det er bedre enn ingen. Det er bare litt dritt å kjenne en der og en der og ikke ha denne faste gjengen man hører om folk har. I det siste har jeg prøvd å knytte folk jeg kjenner sammen til forskjellige gatherings. (Standup, pils ute, osv) for å få samla de man kjenner. Noen ganger med hell, andre ikke. Å være han som spør folk om ditt og datt er ikke en rolle jeg trives med, men er litt gøy å utfordre seg selv for å se åssen det går.

 

Husk én viktig ting: Det at man av og til ikke hører noe elns om ting og tang er ofte andres nonchalanthet og ikke din feil. Er du en behagelig rolig type som ikke roper om alt og ingenting blir man ofte den som blir glemt eller kanskje ikke den som finner seg helt til rette i starten. Gi det litt tid og ikke force noe er mitt tips. Vær på ballen, men observer litt også. Ha falske venner er det kjipeste du kan ha, så prøv å unngå det.

 

Anonymous poster hash: 9d851...153

[DRGOOD]

 

 

Feel your pain, ikke alltid lett å være utskudd.

 

Bli med på noe. Fotball eller hva som helst.

 

Så blir du invitert på fester, og der dundrer du den finest mulige dama du kan få. Helst foran noen andre. Sånt gir deg anseelse.

Har egentlig gjort dette 3 ganger allerede, og det er morsomt i typ 2 dager. Man får ikke guttevenner av å sjekke opp damer, dessverre. Begynte jo egentlig å studere full av selvtillit, alltid følt meg sosialt habil og alltid hatt gode venner, men nå merker jeg at min mangel på gode guttevenner går utover selvtilliten min med damer og.

 

Det går rett og slett utover alt; skole, damer, osv.

 

Driver jo egentlig å holder på med en dame fra klassen nå som er veldig populær, og jeg er livredd for at hun skal finne ut hvor "venneløs" jeg egentlig er da hun har masse venner hun er med hele tiden og jeg har egentlig jobbet utrolig hardt for å gi henne inntrykket av at jeg har mange gode venner. Hvis hun bare visste hvor hardt jeg slet med å finne noen å dra ut med/henge med i helgene hadde hun aldri vært med meg, tror jeg.

 

Så min nåværende situasjon er det som holder meg tilbake med henne og. Egentlig aldri vært i situasjonen hvor jeg ikke har hatt en "gjeng", altså et forutsigbart sosialliv, du vet liksom hvem du skal henge med i helgen. Skjer det en event er det en selvfølge at du skal vorse med denne gjengen.

 

Hvis jeg bare kan klare å komme meg til det punktet hvor jeg har en fast vennegjeng hadde livskvaliteten min forbedret seg drastisk.

 

Oh, well. Legger kanskje for mye vekt på at folk sier "studietiden er den beste perioden i ditt liv" og må kanskje bare forsone meg med å være en loner de kommende årene. Satse på å få bra karakterer i stedet.

 

Shiiit. Var nesten som å lese om seg selv. Hvis hu dama er kul driter hun ikke i deg om hun finner ut at du ikke er venn med alt og alle, tenk på det. HVIS hun ditcher deg pga det er hu ei drittdame uansett, så da er hu ikke noe å spare på. La oss håpe det går bra.

 

Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke ha en fast gjeng. Det er kjipt når man føler seg sosial, morsom og har mye å komme med men ikke er den som alltid vil ta initiativ og kanskje er litt stille i store forsamlinger. Da blir det fort til at man heller sitter alene enn å "kan jeg komme eller? hallo? er det plass til meg?" for den rollen føler man seg helt ukomfy i. Naturlig nok. Noe som er viktig er å være komfortabel alene og ikke føle det presset om å være med noen hele tiden slik mange i dag føler. Lærer du deg å ha det bra selv vil du få det bedre også.

 

Heldigvis har jeg noen, og det er bedre enn ingen. Det er bare litt dritt å kjenne en der og en der og ikke ha denne faste gjengen man hører om folk har. I det siste har jeg prøvd å knytte folk jeg kjenner sammen til forskjellige gatherings. (Standup, pils ute, osv) for å få samla de man kjenner. Noen ganger med hell, andre ikke. Å være han som spør folk om ditt og datt er ikke en rolle jeg trives med, men er litt gøy å utfordre seg selv for å se åssen det går.

 

Husk én viktig ting: Det at man av og til ikke hører noe elns om ting og tang er ofte andres nonchalanthet og ikke din feil. Er du en behagelig rolig type som ikke roper om alt og ingenting blir man ofte den som blir glemt eller kanskje ikke den som finner seg helt til rette i starten. Gi det litt tid og ikke force noe er mitt tips. Vær på ballen, men observer litt også. Ha falske venner er det kjipeste du kan ha, så prøv å unngå det.

 

Anonymous poster hash: 9d851...153

 

 

 

Høres ut som vi er i ganske samme situasjon. Jeg har noen faste venner fra hjembyen, men de er etablerte med samboere/studert her så mye lengre enn meg at de har egne gjenger og det blir til at vi ikke sees mer enn kanskje 1 gang i måneden.

 

Har også noen her og der, men de kjenner ikke hverandre. Savner liksom "gjengen", da man er nok folk til at det aldri blir kjedelig, nok folk til at man alltid har noen å dra i gang vorspiel med.

 

Nå har jeg noen enkeltindivider jeg vet jeg kan henge med på fritiden om jeg tar initiativet, men det blir liksom bare oss 2 da, og han ene flytter om et halvt år så vet ikke hvor mye jeg skal satse på han (høres kynisk ut, men ja).

 

Det faktum at jeg kom i gang litt sent med studiene gjør at alle andre liksom har noen gamle venner fra hjembyen i klassen, mens jeg kjenner ingen fra før. Derfor havner alle ofte med de gamle kjente, og de som ikke har noen gamle kjente havner litt utenfor.

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

Feel your pain, ikke alltid lett å være utskudd.

 

Bli med på noe. Fotball eller hva som helst.

 

Så blir du invitert på fester, og der dundrer du den finest mulige dama du kan få. Helst foran noen andre. Sånt gir deg anseelse.

Har egentlig gjort dette 3 ganger allerede, og det er morsomt i typ 2 dager. Man får ikke guttevenner av å sjekke opp damer, dessverre. Begynte jo egentlig å studere full av selvtillit, alltid følt meg sosialt habil og alltid hatt gode venner, men nå merker jeg at min mangel på gode guttevenner går utover selvtilliten min med damer og.

 

Det går rett og slett utover alt; skole, damer, osv.

 

Driver jo egentlig å holder på med en dame fra klassen nå som er veldig populær, og jeg er livredd for at hun skal finne ut hvor "venneløs" jeg egentlig er da hun har masse venner hun er med hele tiden og jeg har egentlig jobbet utrolig hardt for å gi henne inntrykket av at jeg har mange gode venner. Hvis hun bare visste hvor hardt jeg slet med å finne noen å dra ut med/henge med i helgene hadde hun aldri vært med meg, tror jeg.

 

Så min nåværende situasjon er det som holder meg tilbake med henne og. Egentlig aldri vært i situasjonen hvor jeg ikke har hatt en "gjeng", altså et forutsigbart sosialliv, du vet liksom hvem du skal henge med i helgen. Skjer det en event er det en selvfølge at du skal vorse med denne gjengen.

 

Hvis jeg bare kan klare å komme meg til det punktet hvor jeg har en fast vennegjeng hadde livskvaliteten min forbedret seg drastisk.

 

Oh, well. Legger kanskje for mye vekt på at folk sier "studietiden er den beste perioden i ditt liv" og må kanskje bare forsone meg med å være en loner de kommende årene. Satse på å få bra karakterer i stedet.

 

Shiiit. Var nesten som å lese om seg selv. Hvis hu dama er kul driter hun ikke i deg om hun finner ut at du ikke er venn med alt og alle, tenk på det. HVIS hun ditcher deg pga det er hu ei drittdame uansett, så da er hu ikke noe å spare på. La oss håpe det går bra.

 

Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke ha en fast gjeng. Det er kjipt når man føler seg sosial, morsom og har mye å komme med men ikke er den som alltid vil ta initiativ og kanskje er litt stille i store forsamlinger. Da blir det fort til at man heller sitter alene enn å "kan jeg komme eller? hallo? er det plass til meg?" for den rollen føler man seg helt ukomfy i. Naturlig nok. Noe som er viktig er å være komfortabel alene og ikke føle det presset om å være med noen hele tiden slik mange i dag føler. Lærer du deg å ha det bra selv vil du få det bedre også.

 

Heldigvis har jeg noen, og det er bedre enn ingen. Det er bare litt dritt å kjenne en der og en der og ikke ha denne faste gjengen man hører om folk har. I det siste har jeg prøvd å knytte folk jeg kjenner sammen til forskjellige gatherings. (Standup, pils ute, osv) for å få samla de man kjenner. Noen ganger med hell, andre ikke. Å være han som spør folk om ditt og datt er ikke en rolle jeg trives med, men er litt gøy å utfordre seg selv for å se åssen det går.

 

Husk én viktig ting: Det at man av og til ikke hører noe elns om ting og tang er ofte andres nonchalanthet og ikke din feil. Er du en behagelig rolig type som ikke roper om alt og ingenting blir man ofte den som blir glemt eller kanskje ikke den som finner seg helt til rette i starten. Gi det litt tid og ikke force noe er mitt tips. Vær på ballen, men observer litt også. Ha falske venner er det kjipeste du kan ha, så prøv å unngå det.

 

Anonymous poster hash: 9d851...153

 

 

 

Høres ut som vi er i ganske samme situasjon. Jeg har noen faste venner fra hjembyen, men de er etablerte med samboere/studert her så mye lengre enn meg at de har egne gjenger og det blir til at vi ikke sees mer enn kanskje 1 gang i måneden.

 

Har også noen her og der, men de kjenner ikke hverandre. Savner liksom "gjengen", da man er nok folk til at det aldri blir kjedelig, nok folk til at man alltid har noen å dra i gang vorspiel med.

 

Nå har jeg noen enkeltindivider jeg vet jeg kan henge med på fritiden om jeg tar initiativet, men det blir liksom bare oss 2 da, og han ene flytter om et halvt år så vet ikke hvor mye jeg skal satse på han (høres kynisk ut, men ja).

 

Det faktum at jeg kom i gang litt sent med studiene gjør at alle andre liksom har noen gamle venner fra hjembyen i klassen, mens jeg kjenner ingen fra før. Derfor havner alle ofte med de gamle kjente, og de som ikke har noen gamle kjente havner litt utenfor.

 

 

Skjønner. Og er egentlig helt likt med meg. Har nok noen flere enn deg, men det hjelper å kanskje slå sammen en du kjenner der og en du kjenner der. Og prøv å tross deg selv med å spørre de på skolen du faktisk syns virker greie. Ikke gi deg på en måte. Men gjør det med ærlighet og ikke bli han annoying duden som alltid spør. Balanse.

 

Det kommer seg nok sier man, men det kan det fort gjøre Hvilken by er det snakk om?

 

Anonymous poster hash: 9d851...153

[MrWorldwide]

Samme her OP. Henger kun med de fra faddergruppen, og ingen andre. Og akkurat som i ditt tilfelle, omgås vi kun på skolen. Men, som de andre har sagt, så er det bare å prøve å ta litt mer initiativ. Dersom det ikke fungerer, så har du jo prøvd.

 

Nå er jeg relativt ny student, men fysøren studielivet er ikke så sykt som alle skal ha det til. Har verken opplevd noen sjuke fester, heller ikke funnet meg noen budds.

Fadderuken var oppskrytt.

 

Og ja, alle univ/høgskoler har vel kroer, og idrettsaktiviteter osv. Det er langt ifra umulig å skaffe seg fler du kan være med på fritiden. I mitt tilfellet er det bare at jeg ikke har giddet ennå.

Endret 15. oktober 2015 av MrWorldwide

[DRGOOD]

 

 

 

 

Feel your pain, ikke alltid lett å være utskudd.

 

Bli med på noe. Fotball eller hva som helst.

 

Så blir du invitert på fester, og der dundrer du den finest mulige dama du kan få. Helst foran noen andre. Sånt gir deg anseelse.

Har egentlig gjort dette 3 ganger allerede, og det er morsomt i typ 2 dager. Man får ikke guttevenner av å sjekke opp damer, dessverre. Begynte jo egentlig å studere full av selvtillit, alltid følt meg sosialt habil og alltid hatt gode venner, men nå merker jeg at min mangel på gode guttevenner går utover selvtilliten min med damer og.

 

Det går rett og slett utover alt; skole, damer, osv.

 

Driver jo egentlig å holder på med en dame fra klassen nå som er veldig populær, og jeg er livredd for at hun skal finne ut hvor "venneløs" jeg egentlig er da hun har masse venner hun er med hele tiden og jeg har egentlig jobbet utrolig hardt for å gi henne inntrykket av at jeg har mange gode venner. Hvis hun bare visste hvor hardt jeg slet med å finne noen å dra ut med/henge med i helgene hadde hun aldri vært med meg, tror jeg.

 

Så min nåværende situasjon er det som holder meg tilbake med henne og. Egentlig aldri vært i situasjonen hvor jeg ikke har hatt en "gjeng", altså et forutsigbart sosialliv, du vet liksom hvem du skal henge med i helgen. Skjer det en event er det en selvfølge at du skal vorse med denne gjengen.

 

Hvis jeg bare kan klare å komme meg til det punktet hvor jeg har en fast vennegjeng hadde livskvaliteten min forbedret seg drastisk.

 

Oh, well. Legger kanskje for mye vekt på at folk sier "studietiden er den beste perioden i ditt liv" og må kanskje bare forsone meg med å være en loner de kommende årene. Satse på å få bra karakterer i stedet.

 

Shiiit. Var nesten som å lese om seg selv. Hvis hu dama er kul driter hun ikke i deg om hun finner ut at du ikke er venn med alt og alle, tenk på det. HVIS hun ditcher deg pga det er hu ei drittdame uansett, så da er hu ikke noe å spare på. La oss håpe det går bra.

 

Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke ha en fast gjeng. Det er kjipt når man føler seg sosial, morsom og har mye å komme med men ikke er den som alltid vil ta initiativ og kanskje er litt stille i store forsamlinger. Da blir det fort til at man heller sitter alene enn å "kan jeg komme eller? hallo? er det plass til meg?" for den rollen føler man seg helt ukomfy i. Naturlig nok. Noe som er viktig er å være komfortabel alene og ikke føle det presset om å være med noen hele tiden slik mange i dag føler. Lærer du deg å ha det bra selv vil du få det bedre også.

 

Heldigvis har jeg noen, og det er bedre enn ingen. Det er bare litt dritt å kjenne en der og en der og ikke ha denne faste gjengen man hører om folk har. I det siste har jeg prøvd å knytte folk jeg kjenner sammen til forskjellige gatherings. (Standup, pils ute, osv) for å få samla de man kjenner. Noen ganger med hell, andre ikke. Å være han som spør folk om ditt og datt er ikke en rolle jeg trives med, men er litt gøy å utfordre seg selv for å se åssen det går.

 

Husk én viktig ting: Det at man av og til ikke hører noe elns om ting og tang er ofte andres nonchalanthet og ikke din feil. Er du en behagelig rolig type som ikke roper om alt og ingenting blir man ofte den som blir glemt eller kanskje ikke den som finner seg helt til rette i starten. Gi det litt tid og ikke force noe er mitt tips. Vær på ballen, men observer litt også. Ha falske venner er det kjipeste du kan ha, så prøv å unngå det.

 

Anonymous poster hash: 9d851...153

 

 

 

Høres ut som vi er i ganske samme situasjon. Jeg har noen faste venner fra hjembyen, men de er etablerte med samboere/studert her så mye lengre enn meg at de har egne gjenger og det blir til at vi ikke sees mer enn kanskje 1 gang i måneden.

 

Har også noen her og der, men de kjenner ikke hverandre. Savner liksom "gjengen", da man er nok folk til at det aldri blir kjedelig, nok folk til at man alltid har noen å dra i gang vorspiel med.

 

Nå har jeg noen enkeltindivider jeg vet jeg kan henge med på fritiden om jeg tar initiativet, men det blir liksom bare oss 2 da, og han ene flytter om et halvt år så vet ikke hvor mye jeg skal satse på han (høres kynisk ut, men ja).

 

Det faktum at jeg kom i gang litt sent med studiene gjør at alle andre liksom har noen gamle venner fra hjembyen i klassen, mens jeg kjenner ingen fra før. Derfor havner alle ofte med de gamle kjente, og de som ikke har noen gamle kjente havner litt utenfor.

 

Skjønner. Og er egentlig helt likt med meg. Har nok noen flere enn deg, men det hjelper å kanskje slå sammen en du kjenner der og en du kjenner der. Og prøv å tross deg selv med å spørre de på skolen du faktisk syns virker greie. Ikke gi deg på en måte. Men gjør det med ærlighet og ikke bli han annoying duden som alltid spør. Balanse.

 

Det kommer seg nok sier man, men det kan det fort gjøre Hvilken by er det snakk om?

 

Anonymous poster hash: 9d851...153

 

 

Hater å "force" sånne ting, og føler det blir så unaturlig og påtvunget om man aktivt prøver å lage en gjeng. Tror jeg også var litt for overfladisk og kresen i starten når jeg prøvde å finne meg venner, og var kanskje litt kald mot potensielt gode venner.

 

Prioriterte rett og slett dårlig, og svir for det nå. Mulig jeg er overfladisk igjen, men synes heller ikke idrettslag og sånn med skolen er så veldig givende. Blir liksom bare litt påtvunget igjen, og vorsene blir bare sånn klubb med alle raringene som ikke har egne venner. Vil bli invitert på vors fordi folk vil ha meg der og ikke fordi jeg er medlem i en klubb..

 

Har aldri jobbet for å få meg venner før, det har liksom bare skjedd. Er helt merkelig situasjon for meg dette her.

 

Bor i Trondheim, så mulig jeg merker det ekstra godt nå pga UKA og at man får det slengt i trynet gjennom snapchat og facebook at alle andre drar på ting hele tiden. 

[DRGOOD]

Samme her OP. Henger kun med de fra faddergruppen, og ingen andre. Og akkurat som i ditt tilfelle, omgås vi kun på skolen. Men, som de andre har sagt, så er det bare å prøve å ta litt mer initiativ. Dersom det ikke fungerer, så har du jo prøvd.

 

Nå er jeg relativt ny student, men fysøren studielivet er ikke så sykt som alle skal ha det til. Har verken opplevd noen sjuke fester, heller ikke funnet meg noen budds.

Fadderuken var oppskrytt.

 

Og ja, alle univ/høgskoler har vel kroer, og idrettsaktiviteter osv. Det er langt ifra umulig å skaffe seg fler du kan være med på fritiden. I mitt tilfellet er det bare at jeg ikke har giddet ennå.

Faddergruppen min var helt tragisk. Alle var 3. klassinger unntatt meg, så når jeg dro i forelesning kjente jeg absolutt ingen. Har bare litt kontakt med én fra faddergruppen, men han er jo ferdig neste år og kjenner bare andre 3. klassinger.

 

Er alvorlig irritert på fadderstyret og føler at faddergruppen ga meg et enormt sosialt handicap, var som om jeg bare skulle droppet hele fadderuken egentlig, ble jo ikke kjent med noen i klassen! Idiotisk og ha en faddergruppe med bare 3. klassinger og én førsteklassing.

[MrWorldwide]

 

Samme her OP. Henger kun med de fra faddergruppen, og ingen andre. Og akkurat som i ditt tilfelle, omgås vi kun på skolen. Men, som de andre har sagt, så er det bare å prøve å ta litt mer initiativ. Dersom det ikke fungerer, så har du jo prøvd.

 

Nå er jeg relativt ny student, men fysøren studielivet er ikke så sykt som alle skal ha det til. Har verken opplevd noen sjuke fester, heller ikke funnet meg noen budds.

Fadderuken var oppskrytt.

 

Og ja, alle univ/høgskoler har vel kroer, og idrettsaktiviteter osv. Det er langt ifra umulig å skaffe seg fler du kan være med på fritiden. I mitt tilfellet er det bare at jeg ikke har giddet ennå.

Faddergruppen min var helt tragisk. Alle var 3. klassinger unntatt meg, så når jeg dro i forelesning kjente jeg absolutt ingen. Har bare litt kontakt med én fra faddergruppen, men han er jo ferdig neste år og kjenner bare andre 3. klassinger.

 

Er alvorlig irritert på fadderstyret og føler at faddergruppen ga meg et enormt sosialt handicap, var som om jeg bare skulle droppet hele fadderuken egentlig, ble jo ikke kjent med noen i klassen! Idiotisk og ha en faddergruppe med bare 3. klassinger og én førsteklassing.

 

Hvordan kunne fadderuken din bestå av kun 3 klassinger?

Faddergruppen er jo til, for at nye studenter skal bli kjent, haha? 

Som oftest er det 2-3, 2 eller 3 klassinger som er faddere og resterende 10-15 på gruppen er de nye studentene. 

 

Det du beskriver er jo langt ifra en fadderuke så skjønner at du er irritert. Kan forøvrig trøste deg med at min var helt jævlig den og. 

[AnonymDiskusjon]

Han som kjenner seg igjen i TS her igjen. Fadderuken min var awesome, men sliter med å finne folk jeg genuint syns er kule og som likner meg på flere måter enn kun det at vi tar samme studie sammen. Å drikke med folk bare for å drikke med folk gir meg lite, må liksom være noe mer. Men gjelder å være openminded, men samtidig vite hva man søker tror jeg. Plutselig skjer det ting.

Jeg har for eksempel ei jente jeg matcha med på tinder jeg møtte og holdt på med en stund. Fant ut at vi passa best som venner og nå har jeg fått bekjentskap via henne som jeg nå har som venninne. Ikke ofte jeg møter dem, men uknow. Sånt er kult. Livet tar mange svinger og ofte er det ting som først virker dritt, som senere blir å være bra.

Anonymous poster hash: 9d851...153

[DRGOOD]

 

 

Samme her OP. Henger kun med de fra faddergruppen, og ingen andre. Og akkurat som i ditt tilfelle, omgås vi kun på skolen. Men, som de andre har sagt, så er det bare å prøve å ta litt mer initiativ. Dersom det ikke fungerer, så har du jo prøvd.

 

Nå er jeg relativt ny student, men fysøren studielivet er ikke så sykt som alle skal ha det til. Har verken opplevd noen sjuke fester, heller ikke funnet meg noen budds.

Fadderuken var oppskrytt.

 

Og ja, alle univ/høgskoler har vel kroer, og idrettsaktiviteter osv. Det er langt ifra umulig å skaffe seg fler du kan være med på fritiden. I mitt tilfellet er det bare at jeg ikke har giddet ennå.

Faddergruppen min var helt tragisk. Alle var 3. klassinger unntatt meg, så når jeg dro i forelesning kjente jeg absolutt ingen. Har bare litt kontakt med én fra faddergruppen, men han er jo ferdig neste år og kjenner bare andre 3. klassinger.

 

Er alvorlig irritert på fadderstyret og føler at faddergruppen ga meg et enormt sosialt handicap, var som om jeg bare skulle droppet hele fadderuken egentlig, ble jo ikke kjent med noen i klassen! Idiotisk og ha en faddergruppe med bare 3. klassinger og én førsteklassing.

 

Hvordan kunne fadderuken din bestå av kun 3 klassinger?

Faddergruppen er jo til, for at nye studenter skal bli kjent, haha? 

Som oftest er det 2-3, 2 eller 3 klassinger som er faddere og resterende 10-15 på gruppen er de nye studentene. 

 

Det du beskriver er jo langt ifra en fadderuke så skjønner at du er irritert. Kan forøvrig trøste deg med at min var helt jævlig den og. 

 

Det var en gruppe med alle som hadde byttet skole 3. året fra andre skoler. Sånn at de skulle bli kjent med andre fra klassen og ikke bare 1. klassinger. Nevermind den ene førsteklassingen som ikke blir kjent med noen fra sin klasse..