Puslespill ang. eksen (psykopatisk?) jeg ikke klarer å løse

[Imis]

Det er nå en lang stund siden det ble slutt med eksen, men jeg sitter fortsatt igjen med tanker, følelser og filmer i hodet som ikke kommer noen vei..og jeg trenger råd og innspill!

Jeg skal skrive det så kort jeg kan og håper virkelig at noen her ute orker å lese, så blir jeg kanskje lettere til sinns:
 

Jeg traff han via en venninne som spleiset oss da jeg var hjemme en helg og han var veldig pågående i begynnelsen og ting gikk relativt fort mellom oss. Vi snakket hver dag i flere timer i strekk og jeg ble vel så og si overpøst med oppmerksomhet og han kom på besøk og foreldrene mine merket at det var noe rart første dagen han kom, men gikk ikke så mye inn på det. Han kom på besøk kanskje annenhver helg der jeg studerer og det vi gjorde for det meste var å ligge inne. Han skulle stort sett alltid komme til meg. Første gangen vi hengte sammen snakka han alltid om ulykken han hadde vært i, det at han ble mobbet og det å få sympati. 

Da juletiden kom og jeg reiste hjem skulle han komme på besøk og være lenger. Han skulle møte vennene mine og det ble til at han møtte de én gang først hvor alle snakket med han. Bestekompisen min mente han sa mye rart. På bursdagen min snakket han også med en av kameratene mine om alle plagene hans og det han feilte. Ting han har fortalt de har jeg ikke hørt om før i ettertid. 
Hele vårt forhold besto i at han lå på rommet mitt fordi han var så sliten og kunne ikke gjøre en dritt. Eksen hans sendte masse meldinger og han sa hun ikke ville slutte, noe jeg ble sjalu på.. men det var det ikke noe å bekymre seg over for hun var ikke helt god sa han. (Han har i tillegg en avhengighet, noe jeg tror var en del av faktorene), han lånte penger til buss, mat og legevakt da han var syk, noe jeg skulle få igjen. Han koblet liksom ut og han hadde også ei nær venninne som også bor på østlandet som han alltid har chattet med på internett og han traff henne en gang da han var her på besøk. Han sa utover i vårt forhold at han og hun hadde alltid hatt en tiltrekning til hverandre, men uten følelser da...?
 

Etterhvert begynte han å på en måte prioritere meg mindre og svarte henne eller kompiser først. Jeg ble pågående og stilte masse spørsmål fordi ting hang ikke på greip. Det ble en stor røre med krangling og jeg ble en person jeg aldri har vært. Jeg kranglet mye og han tålte ikke det tydeligvis. Han spurte om en pause og denne venninna skulle komme besøk den helgen og før dette sa han at han mente jeg var den beste og den rette og at jeg ikke måtte bli skremt. Etter pausen poppet han opp og sa han hadde savnet meg og så sa han at skoleplassen var mistet og jobben hadde han mistet. Dette visste han på forhånd, men sa det ikke før da... og så bare stakk han for å legge seg fordi han var sliten. Ikke noe snakk om å finne en løsning på "oss". Jeg skrev og skrev og ble ignorert lenge! Han kom også til oslo uten å si ifra med sin mor, og jeg måtte ringe han for å høre hvorfor i helsike.. han lovte å spørre moren om å komme innom meg for å ta en prat, men hørte aldri noe fra han. Min mor grep inn og skrev til han at han måtte skamme seg! Da poppet han opp og begynte å fortelle om den røra han var i og at han måtte komme seg på beina. Han orket å være med venner, og gjøre andre ting, men med meg lå han på rommet og orket ikke gå tur til slutt. Han var snill og sa jeg var den beste han hadde møtt osv. men at noe ikke stemte! Han sa også at han mente jeg fortjente en sjanse hos noen, for jeg var fantastisk.. men for han var det noe som ikke stemte med meg. Hvorfor slå opp når man sier du er den rette og ikke vil prøve å løse ting? Han skyldte på senskader etter ei ulykke men MR bildet hans viste til slutt helt 100% fint!

Det var mye frem og tilbake, jeg ville kjempe for å være med han, men jeg tok ikke tegningen der og da at han ville faktisk ut av det. Jeg fant ut at han hadde vært ofte hos venninnen på østlandet.. han orket ikke å gjøre ting med meg eller komme for å ta en prat når det er en halvtimes tur fra henne til meg... men han orket å gå til henne. Jeg konfronterte han med at jeg visste det skjedde noe i den pausen.. men han sa at det var noe som oppsto av luft og vann i hodet mitt ?? Og etter en stund ble de offentlig sammen. De er fortsatt sammen idag og det jeg ikke kan forstå er at han er helt fin nå, det ser ut til at alt er fint og flott.. jeg fikk aldri offentlig anerkjennelse, jeg ble holdt litt skjult. De ble sammen etter like lang tid som oss to, jeg fikk aldri julegave eller bursdagsgave..han fikk alt av meg!

- I begynnelsen av forholdet ringte han gråtende en gang og sa at han hadde dengt mora og folk ville ikke komme og hjelpe. Det var han det var synd på og jeg beit selvfølgelig på og ville ikke ende ting.

- Han sa til min mor at når jeg gikk ut på fest noe han sa var greit, mens han lå på rommet mitt "syk", at han ville reise hjem dagen etter fordi jeg hadde sagt at det var samme for meg om det var slutt eller ikke. Noe som gjorde at jeg fikk kjeft og det er noe jeg aldri har sagt.

- Han feilte ingenting
- Han manipulerte meg til de grader om jeg konfronterte han
- Han løy om masse
- Han slettet eksen som venn og bilder av henne uten å rynke på nesa engang.
- Han scorer relativt høyt på alle kjennetegnene 
- Han var ifølge mitt hjerte utro med henne og sa jeg fant det på i hodet mitt. 
- Han sa eksen var utro og ble gravid, men han ble med og tok abort i 12 uke.

-Han sa også at han ville flytte dit jeg var for han kunne få jobb overalt, men sa mot slutten at han måtte få orden på livet sitt og komme på beina noe "venninnene" hans skulle hjelpe han med. 
Han har nå flyttet til storbyen for å komme nærmere henne. Han ga meg den drømmen og dro den vekk som et teppe under beina på meg. Han var også blakk fordi han spilte opp alle penga, men han kan flytte til storbyen nå?

Så jeg lurer virkelig enda på om det er meg som feiler noe? Jeg har følt skyldfølelse, ikke ovenfor han, men for at det var jeg som ødela "oss". De er sammen enda, han er i fin form, han er ute med hennes venner og familie, han flyttet hit for henne, hun har lagt ut bilde av hvor mye hun elsker han og hun var ei så ordentlig jente sa han. Og her sitter jeg 5 mnd etter at jeg fant ut om de, fortsatt knust og så sykelig sjalu. Noe jeg ikke burde være..?

Håper noen leste dette, for jeg går på veggene av å ikke forstå! 
Alminnelig drittsekk eller feiler han noe stort?

Endret 25. august 2015 av Imis

[Kikert]

Jeg skal skrive det så kort jeg kan og håper virkelig at noen her ute orker å lese, så blir jeg kanskje lettere til sinns:

 

Det der var ikke kort..

 

Du må bare glemme ham, slik du beskriver ham så er han en komplett idiot og du fortjener antagelig bedre enn en slik slabbedask. Det er lett for meg å skrive det, men selvfølgelig ikke lett for deg å gjøre det.

 

Du sier han var snill?? Slik du forklarer ting så var han definitivt ikke det, høres ut som om han bare ville ha et sted å være innimellom, eller at han så på deg som en pulevenn, hvis dere drev på med sånne ting.

[Imis]

 

Jeg skal skrive det så kort jeg kan og håper virkelig at noen her ute orker å lese, så blir jeg kanskje lettere til sinns:

 

Det der var ikke kort..

 

Du må bare glemme ham, slik du beskriver ham så er han en komplett idiot og du fortjener antagelig bedre enn en slik slabbedask. Det er lett for meg å skrive det, men selvfølgelig ikke lett for deg å gjøre det.

 

Du sier han var snill?? Slik du forklarer ting så var han definitivt ikke det, høres ut som om han bare ville ha et sted å være innimellom, eller at han så på deg som en pulevenn, hvis dere drev på med sånne ting.

 

 

 

Haha, beklager.. historien er bare så sykt lang, så for meg var dette kort! (A)

Jeg vet jeg burde det.. men jeg ble vel brukt frem til han ble avslørt tror jeg... Godt mulig det ja..

[Kikert]

Hehe, ikke noe å beklage det Jeg har noen historier jeg også som ikke har noen kortversjon.

 

Desverre høres det ut som du ble brukt ja, alltid kjipt å innse/ akseptere slike ting. Ekstra ille når man egentlig vet det fra før og kanskje visste det hele tiden

[ilpostino]

Slik du fremstiller det så er det ikke noe galt med deg.

[Notatblokk]

Du har ikke gjort noe galt her (ut ifra hvordan du beskriver de store trekkene i historien) for at det skulle bli slutt. Han misbrukte tillitten din og løy til både venner og familie av deg, for å skape drama! I tillegg holdt han ting skjult for deg og hadde en type forhold til sine "venninner" som hvertfall JEG ikke syns er greit at man har når man egentlig har kjæreste.

 

Nei, glem den løken der og move on! Slutt å se på dem på sosiale medier hvis du driver med sånt, vær bevisst på at du ikke skal gjøre det hvis tanken streifer deg. Ingen fortjener en så dårlig kjæreste som han høres ut til å være. 

 

Edit: Hvilken gærning ringer for å si at han har dengt mora si??

Endret 25. august 2015 av Juliess

[Gjest Bruker-95147]

Tilgi deg selv!

 

Og forøvrig, tilgi alle!

 

[Imis]

Du har ikke gjort noe galt her (ut ifra hvordan du beskriver de store trekkene i historien) for at det skulle bli slutt. Han misbrukte tillitten din og løy til både venner og familie av deg, for å skape drama! I tillegg holdt han ting skjult for deg og hadde en type forhold til sine "venninner" som hvertfall JEG ikke syns er greit at man har når man egentlig har kjæreste.

 

Nei, glem den løken der og move on! Slutt å se på dem på sosiale medier hvis du driver med sånt, vær bevisst på at du ikke skal gjøre det hvis tanken streifer deg. Ingen fortjener en så dårlig kjæreste som han høres ut til å være. 

 

Edit: Hvilken gærning ringer for å si at han har dengt mora si??

 

Synes heller ikke det er greit å ha et sånt forhold til venninner.. tror det er sånn han spiller.. han begynte å dra inn henne når det gikk skeis hos meg. Drama har han iallefall skapt ja..  Har blokkert dem begge på sosiale medier, men har en gang iblant ikke klart å la være å se på instagram (ikke bra, det vet jeg).. men jeg er så knust over at hun og hun forrige på en måte fikk alt jeg ikke fikk. Jeg fikk en liten unge liggende på rommet, mens de får alt annet.. vet ikke om det er forskjellige taktikker eller om jeg var grei å ha da alle problemene hans var så store. Jeg ga iallefall alt og har sirklet livet mitt rundt det, og så ender det sånn.

 

Ja, i ettertid tenker jeg hva søren?! Alt høres bare helt sykt ut og likevel kommer jeg ikke over "solsiden" hans og det faktum at jeg bare fikk all dritten. 

Det er vanskelig å komme forbi.. og jeg lurer liksom på om han vil gjøre det samme med ho eller om han er ordentlig og ekte med ho, men det går vel ikke an om man er så skrudd?

[Imis]

Tilgi deg selv!

 

Og forøvrig, tilgi alle!

 

 

 

Jobber med saken! .. hehe

[Ardenus]

Du skal bare takke deg lykkelig for at du ikke fikk barn med dritten, selv om du blei behandla som dritt, så er du kvitt'n og du kan finne deg noen som faktisk behandler deg som et menneske.

 

Du får heller tenke over at du slapp unna mye skit med han fremover.

 

Bli ekstra godt kjent med nestemann og ta det litt piano, så skal du se at livet smiler til deg igjen

[Imis]

Du skal bare takke deg lykkelig for at du ikke fikk barn med dritten, selv om du blei behandla som dritt, så er du kvitt'n og du kan finne deg noen som faktisk behandler deg som et menneske.

 

Du får heller tenke over at du slapp unna mye skit med han fremover.

 

Bli ekstra godt kjent med nestemann og ta det litt piano, så skal du se at livet smiler til deg igjen

 

Jeg burde vel egentlig det.. Se det som positivt at jeg ikke er den neste han ødelegger..

 

Håper virkelig at livet vil smile igjen.. det er lenge siden, hehe!

Takk for svar og innspill ! 

[anon12234]

prøv igjen, ikke tenkt mere på han fyren og viktigst! ikke vær redd for å gi av deg selv til nestemann! det er så mange damer som ikke våger gi av seg selv fordi dem er redde for å bli såret... det er ikke bra