Jump to content
Demon_Cleaner

Deprimert, oppgitt, lei av alt.

Recommended Posts

Verden må forandres! Det MÅ være andre som føler det samme som meg! Det hjelper lite å springe rundt å slite seg ut, når alt ender med det samme allikevel..... Denne verden tar ikke deprimerte mennesker på alvor! Og det er ikke rart i det hele tatt at folk blir syke og depressive av alt som foregår rundt dem.... Ikke engang helsevesenet tar deg på alvor....

Så du mener det er samfunnet det er noe galt med, ikke at depresjon er en sykdom som kan behandles, hm....

 

Noen mener at depresjon er en utviklings-land-sykdom. Kan sikkert være mye i det. Men vi kan jo ikke gå tilbake til steinalderen heller!!!

 

Kanskje man hadde hatt det bedre i villmarken, fordi der må man hver dag konsentrere seg om viktige overlevelses-oppgaver. ?

(følger med interesse serien "Alaska, the last frontier" på Discovery, kan anbefales)

  • Like 1

Share this post


Link to post

Visst faen er det samfunnet som må forandre seg! Er ikke tvil i mitt hjerte! Denne verdenen legger jo opp til at syke individer skal få lede oss andre uten konsekvenser. Verdenen er totalt hjernevasket og fordummet og det er på tide at noen sier fra!

Share this post


Link to post

Uten at jeg har noe utdanning innen dette vil jeg tro noen av de sunneste og mest konstruktive tingene en kan gjøre - nesten uavhengig av hvor problemet ligger - er disse:

 

1. En gjennomtenkt plan en hver dag gjør sitt ypperste for å følge. Etablering av rutiner er nyttig.

 

2. Fysisk aktivitet/trening/natur: kropp og hjerne gjør masse, masse bra når en er ute i frisk luft og hjertet får lov til å pumpe litt ekstra. Det gjør det også lettere å sove om nettene.

 

3. Føle seg nyttig: hva med å melde seg frivillig i en organisasjon? Røde Kors, Dyrebeskyttelsen, Varmestuens Venner - det er mange, mange fine steder en kan hjelpe andre mennesker, og gjennom dette også hjelpe seg selv.

 

 

Edit: Du må gjerne sitte og vente på at verden skal forandre seg på et blunk, men hvor realistisk tror du dette egentlig er?

Edited by afterall
  • Like 2

Share this post


Link to post

ikke engang helsevesenet tar deg på alvor sier du...

 

hva er det du savner mest når det gjelder din kontakt med helsevesenet?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig.

Det hadde vært interessant å vite hva hjelpeapparatet konkret kunne ha bidratt med for å hjelpe akkurat deg.

 

?

Share this post


Link to post

Mitt råd til deg:

 

Skaff deg jobb i Amsterdam og flytt dit. Språket lærer du raskt. Depresjonen behandler du med Magnesium og 5 htp. Bare gjør det. Inget å tape hvis livskvaliteten din er så lav som du sier..

Share this post


Link to post

 

Tror jeg har fått nok. Helt siden jeg var 15 har jeg slitt meg depresjoner og sosial angst, og det ser ikke ut til å gå over. Har nå sløst bort 10 år av livet mitt på å sitte å røyke bort angsten, og har gått hos NAV det meste parten av tiden. Har jobbet noe innimellom, men det har aldri vart lenge, fordi mine symptomer alltid har komt i veien. Er nå 26 år og har aldri hatt en kjæreste. Har ikke mye håp lengre. Har en håndfull mennesker som jeg annser som nære venner, men også de sliter med å forstå hva jeg sliter med. Mine foreldre er blandt de som forstår minst. Helsevesenet tilbyr meg 5mg Valium, noe som ikke hjelper i det hele tatt, og de har dessuten fjernet dette fra min resept.

Var for et års tid siden innlagt på mentalsykehus i ca. 5 måneder, hvor jeg opplevde lite forståelse for min tilstand, og følte jeg ble "sett ned på" selv om de ikke akkurat behandlet meg dårlig.

Alt de stort sett gjorde var å dra meg opp alt for tidlig om morgenen for å dytte i meg medisiner.

Er nå blitt så lei av alt at jeg vurderer å sette en stopper for alt. Har ennå ikke bestemt meg for hvilken måte jeg skal velge for å forlate dette stedet på.

Men det som plager meg mest er at det ikke engang hadde vert så vanskelig å hjelpe meg med mine symptomer. Om cannabis hadde vert lovlig i norge, så hadde jeg fått redusert mine symptomer til en så stod grad at jeg kanskje (til og med) hadde klart å fungere i arbeidlivet.

Mine mest plagsomme symptomer er: søvnløshet (problemer med å falle i søvn, våkner opp om natten), generell rastløshet, lite energi/utmattethet etter å være konstant urolig/nærvøs.

Klarer knapt å være blant folk, og regner meg heldig som har funnet et knippe venner som kan skjønne men på et visst nivå. Dessverre blir ikke dette nok i lengden. Trenger desperat en forandring i mitt nokså dagligdagse liv, men begynner å miste motet og håpet for at det kommer til å skje.

Tviler på at jeg er alene om å føle det slik som jeg gjør.

Beklager om dette er rotete skrevet, ettersom jeg har hatt meg et par øl for å roe nervene.

Har mye mer jeg gjerne skulle hatt fått luftet, men er dessverre atfor sliten til å skrive noe mere i kveld.

Share this post


Link to post

Hei, det er så sent om kvelden, men jeg skal likevel si min mening. Jeg har selv depresjon og sliter med sosial angst. Jeg vet hvordan du føler det, for en som ikke har hatt depresjon det er vanskelig for han/henne forstå deg. Ting som har hjelpet meg har Vært meditasjon. Jeg vil at du skal huske at livet handler om valg, hvis du ikke tar de riktige valgene og forandre din situasjon ingen kan hjelpe deg. Depresjon er uten tvil en sykdom og det er ikke din skyld at du har ikke lykkes med livet. Men etter ti år med depresjon og sosial angst har jeg sikker på at det er ting du har lært og kan takle sykdommen din bedre enn Før, for meg var det slik i hvertfal. Mine råd til deg har disse: 1-forstå at med tiden hvis du virkelig ønsker det ting kan bli bedre for deg. Aldri mist håpet. 2- du kan aldri forandre fortiden, fortiden er ikke ekte, det er nåtiden som teller. Hvis du tenker veldig mye om fortiden og de årene du har mistet av livet, det vil Gjøre situasjonen din ende dårligere. 3- aldri ta ting inne I deg selv, hvis det er noe som plager deg fortell det til dine venner eller har på forumet. 4- husk at du har en sterk person, fordi du har valgt den vanskelig veien. Det er de som har valgt den lette veien og tatt livet sitt og såret sin familie,venner og andre som var glad I den personen. Til slutt jeg håper virkelig det ordner seg for din del. Jeg beklager min norsk er ikke så god.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Jo. Det er rasjonelt å være deppa, når man ser på all dritten i dagens verden. På samme måte kan man rette fokuset mot de fine tinga, men det krever endel trening å snu gamle mønstre.

 

 

Du er altfor ung til å gi opp livet. Bit tenna sammen og trekk deg sjøl opp etter håret. Livet er et helvete iblant, men da kan det bare bli bedre. Du virker som en fornuftig og reflektert person. Dermed har du alle forutsetninger til å skaffe deg et ålreit liv, i stedet for det du har nå. Det er faktisk folk som har slitt like mye som deg før og klart å snu livet sitt. Det kan jeg personlig vitne om.

Share this post


Link to post

Om jeg hadde vært deg så hadde jeg flyttet til et annet land! Flytt til USA f.eks. Utforsk kulturen, og gjør noe spennende. Du kommer til å skaffe deg nye venner, og bli drit god i engelsk. Ikke gi opp!! Norge er ett kjedelig land å bo i. Det som er det beste får deg er å komme deg ut av Norge. Utforske verden og finne noe som interesserer deg :)

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...