Elektronikk eller Kybernetikk - NTNU

[HaavardM]

Heisann

 

Er enda ca et år til jeg må søke på videre utdanning, men bruker allerede mye tid på å finne ut hva jeg vil studere. Jeg har egentlig alltid tenkt at jeg skal studere elektronikk (ELSYS på NTNU) ettersom det er et felt som har interessert meg veldig i mange år, men har i det siste begynt å se litt på "Kybernetikk og Robotikk" og har derfor noen spørsmål om utdanningene:

 

- Er det lettere å få jobb med Kybernetikk enn med elektronikk?

- Er det vanskelig å få jobb som siv ing i elektronikk?

- Lærer man mye om elektronikk på kyb (dvs kan man jobbe med "vanlig" elektronikk med en kyb utdanning)?

- Er kybernetikk studiet rettet mye mot tyngre og etablert industri (f. eks olje eller kraftproduksjon/kraftformidling)?

- Lærer man noe programmering på kybernetikk og/eller elektronikk?

 

Er generelt sett veldig glad i fysikk og matte så begge studiene virker veldig interessante, men elektronikk har alltid vært den delen jeg har likt best. Men etter å ha snakket med diverse folk virker det som det er et "tryggere" valg med kyb enn elektronikk. Noen som har noen innspill til det?

 

Kan også legge til at jeg har alltid hatt lyst til å skape(innovere) ny kul teknologi som påvirker vanlige mennesker og ønsker derfor å ha kompetanse som ikke bare er relevant for tyngre og etabler industri, men også for mindre bedrifter.

 

Håvard

Endret 27. juli 2015 av HaavardM

[rankine]

Heisann

 

Er enda ca et år til jeg må søke på videre utdanning, men bruker allerede mye tid på å finne ut hva jeg vil studere. Jeg har egentlig alltid tenkt at jeg skal studere elektronikk (ELSYS på NTNU) ettersom det er et felt som har interessert meg veldig i mange år, men har i det siste begynt å se litt på "Kybernetikk og Robotikk" og har derfor noen spørsmål om utdanningene:

 

1. Er det lettere å få jobb med Kybernetikk enn med elektronikk?

2. Er det vanskelig å få jobb som siv ing i elektronikk?

3. Lærer man mye om elektronikk på kyb (dvs kan man jobbe med "vanlig" elektronikk med en kyb utdanning)?

4. Er kybernetikk studiet rettet mye mot tyngre og etablert industri (f. eks olje eller kraftproduksjon/kraftformidling)?

5. Lærer man noe programmering på kybernetikk og/eller elektronikk?

 

Er generelt sett veldig glad i fysikk og matte så begge studiene virker veldig interessante, men elektronikk har alltid vært den delen jeg har likt best. Men etter å ha snakket med diverse folk virker det som det er et "tryggere" valg med kyb enn elektronikk. Noen som har noen innspill til det?

 

Kan også legge til at jeg har alltid hatt lyst til å skape(innovere) ny kul teknologi som påvirker vanlige mennesker og ønsker derfor å ha kompetanse som ikke bare er relevant for tyngre og etabler industri, men også for mindre bedrifter.

 

Håvard

 

Jeg har bakgrunn fra kybernetikk, så jeg kan svare best på den biten.

 

1. Det er ikke veldig vanskelig å få jobb for noen av linjene. Kybernetikk kan være litt påvirket av dårlige tider i oljebransjen, men det er nok av andre jobber der. Dette er sikkert ikke noe stort problem om 6 år når du er ferdig uansett. Elektronikk kjenner jeg ikke like godt til, men generelt går det greit å få jobb som siv.ing.

2. Noen andre får svare på denne.

3. Man lærer en del om elektronikk ja. Man går ikke så dypt inn i hvordan elektronikken er laget, men heller mer på bruk av feks mikrokontrollere, sensorer og å lage enkle kretser, gjerne i kombinasjon med programmering. Hvis du ser på hovedprofilen "Innvevde datasystemer (embedded systems)" , så kan du få en ide om hva det dreier seg om.

4. Kybernetikk kan sies å være mer rettet mot tyngre industri, men dette kommer an på hva slags spesialisering man velger etter hvert. Det er behov for kybbere i både olje og kraftbransjen, selv om olje går litt dårlig nå. Hvis du ønsker å jobbe i "tyngre industri" er kybernetikk et veldig godt valg. Hvis du ønsker å unngå dette finnes det flust med andre felt der man kan få jobb også, en kybber kan brukes til mye.

5. Man lærer en god del programmering på kybernetikk, mer enn de fleste andre linjer. Programmeringen på kyb er litt mer rettet mot hardware, så hvis du kan tenke deg å kombinere programmering med elektronikk passer nok kyb for deg. Elekronikk har også litt programmering, men mindre en kyb.

 

For å oppsummere, hvis du er interessert i elektronikk men feks ønsker mer programmering og bruk av elektronikk (eller hvis du vil drive med noe helt annet som feks olje), så passer kybernetikk godt for deg. Hvis du er mer interessert i hvordan elektroniske kretser er bygd opp, feks hvordan man lager en mikrokontroller eller en bluetooth-modul så er nok elektronikk best.

[bird and cloud]

Jeg har selv gått kyb, og jeg kjenner en del som har gått elektronikk, så jeg kan prøve å svare.

 

- Er det lettere å få jobb med Kybernetikk enn med elektronikk?

Her vil jeg svare ja. Elektronikk har en del sære linjer - i alle fall når jeg gikk der; medisinsk bildebehandling, akustikk, signalbehandling, radio, samt analog og digital design. Jeg vet om en som har gått digital design, men som aldri klarte å få jobb etter studiene. Jeg vet også om andre som har gått digital design, som sliter med å få jobb. Jobbmarkedet for dette er litt snevert i Norge har jeg inntrykk av. De jeg vet som har gått radio og medisinsk, har fått jobb innenfor noe helt annet enn det de var utdannet som. Så det er kanskje litt typisk for elektronikk - at man kanskje må belage seg på å jobbe med noe annet enn det du gjorde under utdanningen. Samtidig er det mange innenfor kyb som opplever det samme. Nesten alle jeg kjenner fra mitt kull, endte opp i jobber som ikke er særlig relevant. Du vet, det utdannes veldig mange med teknisk bakgrunn, og det har gått inflasjon i utdanning. Jobber som før var ment for bachelor-studenter, blir nå besatt av folk med mastergrad. Der jeg jobber, er vi fem stykker med master i kyb, men man trenger strengt tatt ikke den utdanningen i det hele tatt. Dette er dessverre et resultat av at altfor mange tar høyere utdanning. 

 

 

- Er det vanskelig å få jobb som siv ing i elektronikk?

Jeg vet ikke hvordan ståa er nå, men det har kanskje ikke vært den linjen hvor det er enklest å få jobb. Hvor trenger man egentlig folk med utdanning i akustikk og medisinsk signalbehandling? Men uansett: Er du skikkelig god og har en brennende interesse for fagfeltet, så legger bedriftene merke til dette. Er du et talent, får du jobb uansett.

 

- Lærer man mye om elektronikk på kyb (dvs kan man jobbe med "vanlig" elektronikk med en kyb utdanning)?

Kyb og elektronikk har mange felles fag de første årene. Hvis du ønsker å jobbe med elektronikk - altså kople ting sammen med en mikrokontroller og få ting til å fungere, så er kyb nærmest dette. Hvis du derimot ønsker å regne på elektromagnetisme, bølger og fenomener knyttet til elektronikk, så er elektronikk nærmere. Det samme hvis du har lyst til å utvikle elektronikk-dingser. Hvis du har lyst til å utvikle en mikroprosessor så velger du elektronikk, men hvis du har lyst til å bruke den så velger du kyb.

 

- Er kybernetikk studiet rettet mye mot tyngre og etablert industri (f. eks olje eller kraftproduksjon/kraftformidling)?

Ja, det vil jeg kanskje si. 

 

- Lærer man noe programmering på kybernetikk og/eller elektronikk?

Du lærer det litt på begge. Begge har objektorientert programmering et av de første årene. Begge retninger bruker matlab for å simulere og gjøre utregninger. På elektronikk kommer du borti  VHDL/Verilog/etc for å utvikle kretser. På kyb bruker du mye matlab hvis du velger reguleringsteknikk-retningen. Denne retningen er veldig veldig teoretisk. Velger du du det som går mer på data på kyb, så programmerer du f.eks. mikrokontrollere. Men det er ikke sånn at man nødvendigvis lærer å programmere. Det er mere sånn at man får en oppgave hvor noe skal programmeres, og så må du bare lære deg å programmere selv. 

 

Du kan jo fortelle litt om hva denne elektronikk-interessen din består av? På hvilken måte er dette en interesse for deg?

[HaavardM]

Hei og tusen takk for gode svar.

Ser både kyb og ELSYS har innvevde systemer som studieretning. Er det noen forskjell mellom de to?

 

Angående min interesse for elektronikk så har jeg alltid vært fasinert av hva man kan gjøre med elektronikk. Jeg går nå på en data og elektronikk linje (men med realfag) så har allerede fått lært en del om elektronikk (komponenter, logiske kretser, analoge kretser, mikrokontrollere osv), samt at jeg hadde automatisering( lærte da om PLS, ladder programmering, motorstyring etc) som fag i fjor. Jeg har også på fritiden drevet litt med programmering av blant annet arduino (programmerer også med Java, og litt C/C++). Jeg har lyst til å forstå/lære hvordan mikrokontrollere, FPGA og annen elektronikk fungerer/er bygd opp for å kunne designe systemer som er så effektivte som mulig, men har ikke nødvendigvis lyst til å designe selve mikrokontrolleren.

 

Er blant annet svært fasinert av Internet of Things så kunne tenkt meg å designe slike smarte "dingser".

 

Jeg er også fasinert av maskinlæring og prinsippet med at elektroniske systemer kan lære og løse oppgaver uten menneskelig påvirkning, men det går kanskje mer under datateknologi og AI enn kyb?

 

Jeg ligger å vipper mellom elektronikk og kyb ettersom jeg har veldig lyst til å forstå de elektroniske systemene så godt som mulig, men har også lyst til å kunne lage avanserte maskiner/systemer som kan løse oppgaver selv. Jeg har til og med vurdert å ta to mastere (5 år elektronikk + 2 år kyb) rett og slett for å få dekket alle interesseområdene mine, men tviler litt på at jeg er interessert i å studere to år til med tanke på studielån.

 

Men mest av alt har jeg lyst til å skape noe som er nytt, kult og avansert!

 

Dette ble skrevet på mobil, så beklager om det ble mye skrivefeil.

 

Håvard

Endret 29. juli 2015 av HaavardM

[ATWindsor]

Jeg har selv gått kyb, og jeg kjenner en del som har gått elektronikk, så jeg kan prøve å svare.

 

- Er det lettere å få jobb med Kybernetikk enn med elektronikk?

Her vil jeg svare ja. Elektronikk har en del sære linjer - i alle fall når jeg gikk der; medisinsk bildebehandling, akustikk, signalbehandling, radio, samt analog og digital design. Jeg vet om en som har gått digital design, men som aldri klarte å få jobb etter studiene. Jeg vet også om andre som har gått digital design, som sliter med å få jobb. Jobbmarkedet for dette er litt snevert i Norge har jeg inntrykk av. De jeg vet som har gått radio og medisinsk, har fått jobb innenfor noe helt annet enn det de var utdannet som. Så det er kanskje litt typisk for elektronikk - at man kanskje må belage seg på å jobbe med noe annet enn det du gjorde under utdanningen. Samtidig er det mange innenfor kyb som opplever det samme. Nesten alle jeg kjenner fra mitt kull, endte opp i jobber som ikke er særlig relevant. Du vet, det utdannes veldig mange med teknisk bakgrunn, og det har gått inflasjon i utdanning. Jobber som før var ment for bachelor-studenter, blir nå besatt av folk med mastergrad. Der jeg jobber, er vi fem stykker med master i kyb, men man trenger strengt tatt ikke den utdanningen i det hele tatt. Dette er dessverre et resultat av at altfor mange tar høyere utdanning. 

 

 

- Er det vanskelig å få jobb som siv ing i elektronikk?

Jeg vet ikke hvordan ståa er nå, men det har kanskje ikke vært den linjen hvor det er enklest å få jobb. Hvor trenger man egentlig folk med utdanning i akustikk og medisinsk signalbehandling? Men uansett: Er du skikkelig god og har en brennende interesse for fagfeltet, så legger bedriftene merke til dette. Er du et talent, får du jobb uansett.

 

- Lærer man mye om elektronikk på kyb (dvs kan man jobbe med "vanlig" elektronikk med en kyb utdanning)?

Kyb og elektronikk har mange felles fag de første årene. Hvis du ønsker å jobbe med elektronikk - altså kople ting sammen med en mikrokontroller og få ting til å fungere, så er kyb nærmest dette. Hvis du derimot ønsker å regne på elektromagnetisme, bølger og fenomener knyttet til elektronikk, så er elektronikk nærmere. Det samme hvis du har lyst til å utvikle elektronikk-dingser. Hvis du har lyst til å utvikle en mikroprosessor så velger du elektronikk, men hvis du har lyst til å bruke den så velger du kyb.

 

- Er kybernetikk studiet rettet mye mot tyngre og etablert industri (f. eks olje eller kraftproduksjon/kraftformidling)?

Ja, det vil jeg kanskje si. 

 

- Lærer man noe programmering på kybernetikk og/eller elektronikk?

Du lærer det litt på begge. Begge har objektorientert programmering et av de første årene. Begge retninger bruker matlab for å simulere og gjøre utregninger. På elektronikk kommer du borti  VHDL/Verilog/etc for å utvikle kretser. På kyb bruker du mye matlab hvis du velger reguleringsteknikk-retningen. Denne retningen er veldig veldig teoretisk. Velger du du det som går mer på data på kyb, så programmerer du f.eks. mikrokontrollere. Men det er ikke sånn at man nødvendigvis lærer å programmere. Det er mere sånn at man får en oppgave hvor noe skal programmeres, og så må du bare lære deg å programmere selv. 

 

Du kan jo fortelle litt om hva denne elektronikk-interessen din består av? På hvilken måte er dette en interesse for deg?

 

Til info er behovet for akustikere relativt stort, RIF sendte nylig et brev til NTNU der de omtalte sitausjonen som kritisk om de ikke fikk uteksaminert flere. Det er riktig at det ikke er så mange jobber, men det er enda færre som er kompetente til jobbene De jeg kjenner som driver med medisinsk bildedannelse har heller ikke hatt noen jobbproblemer. Resten av jobbmarkedet for elektronikk vet jeg ikke så mye om.

 

AtW

[HaavardM]

Hittil er det innvevde systemer som virker mest interessant fra begge linjene. Det virker ihvertfall som det gir god mulighet til å kombinere hardware og software.

 

Det jeg er mest usikker på nå er om det blir en forskjell på å ta innvevde systemer via kyb eller via elektronikk?

Håvard

[bird and cloud]

Det er et godt spørsmål.  Jeg ser at de har lagt om elektronikk-linjen, og jeg finner ingen oversikt over de ulike emnene (fagene) som studieløpet består av. Ser ut som at de har fått en ny nettsideløsning som fungerer dårlig...

 

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg kontaktet NTNU direkte. Begynner du på kyb eller elelktronikk, vil du tilhøre IME fakultetet. På denne siden finner du en oversikt over hvem som er faglig ansvarlig for de ulike retningene:  https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Studieveiledere+ved+IME-fakultetet

Det er lov å sende en mail til professorene å spørre om råd i denne saken. Jeg tror de er de eneste som gi deg et virkelig godt svar.

 

På elektronikk, så vil jeg tro at du kanskje vil gå mer ned i "materien". Du vil ha flere spesifikke elektronikkfag - altså hvordan elektronikk blir produsert, hvordan det designes, og i tillegg litt praktisk bruk. Velger du innvevde systemer på kyb, så tror jeg det er mer praktisk bruk, operativsystemer, sanntidsprogrammering, osv. Så på elektronikk får du lære alt om selve mikrokontrolleren/FPGAen. Mens kyb er bredere. Her har du reguleringsteknikk som er ditt fremste fagfelt, og så går det på mer praktisk bruk av embedded systems. Likevel vil jeg tro at disse to retningene overlapper hverandre litt i arbeidslivet. Automatisering med PLS er noe jeg vet flere kybere gjør. Hvis du er interessert i å lage systemer, så burde du kanskje snuse ekstra på kyb. Kybernetikk er styringsteori. La oss si at man har en vinglete søyle som står i vind - hvor mye kraft må vi til enhver tid tilføre søylen så den ikke faller. Hvor mye strøm må jeg enhver tid tilføre for at en del i et system skal ha konstanst hastighet, osv. Dette lærer du på kyb. Mens på elektronikk lærer man alt om...ja, elektonikk; regne på transistorer, elektromagnetiske fenomen, bølger, osv. 

[HaavardM]

Tusen takk for svar!

Heller nå litt mer mot kybernetikk ettersom jeg har lyst til å skape noe med elektronikk - ikke lage selve elektronikken. Skal likevel sende en epost til NTNU for å høre litt mer om elektronikk og kyb samt hvilke fag man kan velge.

Tusen takk for gode svar fra dere alle, det har vært til svært god hjelp!

[ahpadt]

Man lærer om det som skjer inni elektronikken for å bedre forstå hvordan komponentene funker. Hadde selv f.eks et fag som nesten bare omhandlet fysikken inni transistorer. I samme faget hadde jeg dog også labøvelser hvor man bygget forskjellige forsterkerkretser.

 

EDIT: Uklarhet/veldig dårlig norsk fjernet.

Endret 2. august 2015 av ahpadt

[bird and cloud]

De som lager (eller designer er vel et bedre ord) selve elektronikken er fysikere, ikke de med mastergrad i elektronikk (selv om man kan spesialisere seg i den retningen om man ønsker). Man lærer om det som skjer inni elektronikken for å bedre forstå hvordan komponentene funker. Hadde selv f.eks et fag som nesten bare omhandlet fysikken inni transistorer. I samme faget hadde jeg dog også labøvelser hvor man bygget forskjellige forsterkerkretser.

Kanskje jeg har misforstått. Men på elektronikk lærer man såkalt HDL, som er maskinbeskrivende språk. Man skriver altså et program i HDL, som f.eks. VHDL. Når programmet ditt er ferdig, så kan du konvertere det over til et diagram som da består av ulike logiske porter. Disse portene består jo igjen av en transistorkrets. Så du lager en krets vha et programmeringsspråk. Slik jeg har forstått det, er det sånn kretser blir designet i dag. Fysikk i transistorer er noe man lærere allerede i fysikk 2 på vgs. På elektronikk har de også et eget fag som heter "design av integrerte kretser", hvor man regner på transistorer og analoge kretser. Som du sier er dette en spesialisering (design av digitale systemer, eller noe sånt), men får jo likevel lov til å designe. Kommer jo an på hva man legger i begrepet "designe elektronikk", men de jeg vet om som har fått relevant jobb innen dette feltet jobber f.eks. i Atmel eller energy micro. Disse er med i utviklingsteam hvor de bruker VHDL eller noe lignende til å designe f.eks. mikroprosessorer. Kan godt hende at mange fysikere jobber med det samme.

[ahpadt]

Kanskje jeg har misforstått. Men på elektronikk lærer man såkalt HDL, som er maskinbeskrivende språk. Man skriver altså et program i HDL, som f.eks. VHDL. Når programmet ditt er ferdig, så kan du konvertere det over til et diagram som da består av ulike logiske porter. Disse portene består jo igjen av en transistorkrets. Så du lager en krets vha et programmeringsspråk. Slik jeg har forstått det, er det sånn kretser blir designet i dag. Fysikk i transistorer er noe man lærere allerede i fysikk 2 på vgs. På elektronikk har de også et eget fag som heter "design av integrerte kretser", hvor man regner på transistorer og analoge kretser. Som du sier er dette en spesialisering (design av digitale systemer, eller noe sånt), men får jo likevel lov til å designe. Kommer jo an på hva man legger i begrepet "designe elektronikk", men de jeg vet om som har fått relevant jobb innen dette feltet jobber f.eks. i Atmel eller energy micro. Disse er med i utviklingsteam hvor de bruker VHDL eller noe lignende til å designe f.eks. mikroprosessorer. Kan godt hende at mange fysikere jobber med det samme.

 

Det er selvklart mye overlapping, ja. Når jeg prater om fysikkdelen er det mer 'low level' enn HDL (de som jobber med dette har ofte fysikkgrad og har gått over til å jobbe mer som ingeniør) - hvor man prater om electrons, holes, renhet, doping etc. Har selv også hatt fag om Verilog og mikroelektronikk. Husker jeg riktig så jobbet faktisk forelesern min i de fagene som prosessorutvikler for mange år siden. En venn av meg har også hatt sommerjobb hos Imagination. Uansett, så er det nok riktig observert at det er mye større jobbmuligheter for de med elektronikkgrad i utlandet enn i Norge. Tror Norge har satset litt for mye på olje.

Endret 2. august 2015 av ahpadt

[voident]

 

Kanskje jeg har misforstått. Men på elektronikk lærer man såkalt HDL, som er maskinbeskrivende språk. Man skriver altså et program i HDL, som f.eks. VHDL. Når programmet ditt er ferdig, så kan du konvertere det over til et diagram som da består av ulike logiske porter. Disse portene består jo igjen av en transistorkrets. Så du lager en krets vha et programmeringsspråk. Slik jeg har forstått det, er det sånn kretser blir designet i dag. Fysikk i transistorer er noe man lærere allerede i fysikk 2 på vgs. På elektronikk har de også et eget fag som heter "design av integrerte kretser", hvor man regner på transistorer og analoge kretser. Som du sier er dette en spesialisering (design av digitale systemer, eller noe sånt), men får jo likevel lov til å designe. Kommer jo an på hva man legger i begrepet "designe elektronikk", men de jeg vet om som har fått relevant jobb innen dette feltet jobber f.eks. i Atmel eller energy micro. Disse er med i utviklingsteam hvor de bruker VHDL eller noe lignende til å designe f.eks. mikroprosessorer. Kan godt hende at mange fysikere jobber med det samme.

 

Det er selvklart mye overlapping, ja. Når jeg prater om fysikkdelen er det mer 'low level' enn HDL (de som jobber med dette har ofte fysikkgrad og har gått over til å jobbe mer som ingeniør) - hvor man prater om electrons, holes, renhet, doping etc. Har selv også hatt fag om Verilog og mikroelektronikk. Husker jeg riktig så jobbet faktisk forelesern min i de fagene som prosessorutvikler for mange år siden. En venn av meg har også hatt sommerjobb hos Imagination. Uansett, så er det nok riktig observert at det er mye større jobbmuligheter for de med elektronikkgrad i utlandet enn i Norge. Tror Norge har satset litt for mye på olje.

 

Du har rett i at det er veldig mange i halvlederbransjen som har bakgrunn fra forskjellige retninger innen fysikk, men å påstå at det kun er disse som lager elektronikk er helt bak mål. De med fysikkbakgrunn er ofte involvert i utviklingen av prosessen som brukes for å gro fram elektronikken på "wafer", og kanskje for å lage modeller (f.eks. transistormodellering) hvis firmaet også har egne halvlederprodukter. Et eksempel på et slikt selskap er Cree, som i tillegg til å tilby kundene å produsere egne kretser i deres "GaN on SIC" prosess også selger egne komponenter som transistorer, ferdig tilpassede effektforsterkere, osv. 

 

Hvis jeg hadde hatt noen millioner for å betale for en "run" hos Cree, kunne jeg f.eks med tilgang til deres design-bibliotek** designet kretser (MMIC'er, i dette tilfellet, siden det er det Cree tilbyr) for mange forskjellige formål; alt fra filtre og effektforsterkere, til hele TX/RX-moduler. Og da snakker jeg ikke om at jeg kun designer blokkene i systemet; man har mulighet til å designe alt helt fra scratch/komponentnivå, men da må du selvsagt vite litt om fysikken bak komponentene. F.eks at du kan lage en kondensator ved å ha to metallflater med et lite gap i mellom, osv; ting man lærer ved velge fag som dekker disse temaene på elektronikkstudiet. Ikke kom her å påstå at det ikke er å designe elektronikk. 

 

Til trådstarter: Akkurat nå for tiden er det "enklest" å få jobb innen elektronikkbransjen her i landet hvis du har bakgrunn fra digital og embedded design (i tillegg til bedrifter som trenger kompetanse innen dette på fast basis er det også flere konsulentselskaper som har dette som sitt fagfelt, så det er absolutt et behov innen denne retningen). Men dette er noe som svinger, og brått er det analog design og radioteknikk som er i vinden. Det eneste som er sikkert er at hvis du jobber godt gjennom studiene og oppnår gode karakter så får du jobb uavhengig av hvilken spesialisering du valgte under studiene. Kanskje du ikke får jobbe med nøyaktig det du trodde i første jobben, men du kan alltids ha i bakhodet at som regel "er ikke den første jobben den siste". Lykke til, uavhengig av hva du ender opp med.

 

** Her får du mulighet til å bruke ferdig definerte komponenter slik at du slipper å lage ligninger for all matematikken i CAD-verktøyet du bruker på egen hånd, men det er ingenting som hindrer deg i å gjøre det hvis det er det du ønsker.  

Endret 2. august 2015 av đȫϚ

[ahpadt]

Du har rett i at det er veldig mange i halvlederbransjen som har bakgrunn fra forskjellige retninger innen fysikk, men å påstå at det kun er disse som lager elektronikk er helt bak mål. De med fysikkbakgrunn er ofte involvert i utviklingen av prosessen som brukes for å gro fram elektronikken på "wafer", og kanskje for å lage modeller (f.eks. transistormodellering) hvis firmaet også har egne halvlederprodukter. Et eksempel på et slikt selskap er Cree, som i tillegg til å tilby kundene å produsere egne kretser i deres "GaN on SIC" prosess også selger egne komponenter som transistorer, ferdig tilpassede effektforsterkere, osv. 

 

Hvis jeg hadde hatt noen millioner for å betale for en "run" hos Cree, kunne jeg f.eks med tilgang til deres design-bibliotek** designet kretser (MMIC'er, i dette tilfellet, siden det er det Cree tilbyr) for mange forskjellige formål; alt fra filtre og effektforsterkere, til hele TX/RX-moduler. Og da snakker jeg ikke om at jeg kun designer blokkene i systemet; man har mulighet til å designe alt helt fra scratch/komponentnivå, men da må du selvsagt vite litt om fysikken bak komponentene. F.eks at du kan lage en kondensator ved å ha to metallflater med et lite gap i mellom, osv; ting man lærer ved velge fag som dekker disse temaene på elektronikkstudiet. Ikke kom her å påstå at det ikke er å designe elektronikk. 

 

Føler ikke at jeg har påstått disse tingene heller. Må nok ha vært en misforståelse. Er rimelig inneforstått med hva man lærer og ikke lærer på et elektronikkstudie i og med at jeg akkurat har fullført det selv.

[voident]

Sitat deg: "De som lager (eller designer er vel et bedre ord) selve elektronikken er fysikere, ikke de med mastergrad i elektronikk (selv om man kan spesialisere seg i den retningen om man ønsker)".

[ahpadt]

Sitat deg: "De som lager (eller designer er vel et bedre ord) selve elektronikken er fysikere, ikke de med mastergrad i elektronikk (selv om man kan spesialisere seg i den retningen om man ønsker)".

 

Da var det vel nok veldig dårlig skrevet av meg. Tror vi skal gå tilbake til topic nå.

[HaavardM]

Tusen takk for svar!

Er nok elektronikken som interesserer meg mest, men er flere fag fra kyb som jeg også hadde likt å hatt.

Er det mulig for en som går på elektronikk å ta noen fag fra kybernetikk?

Er spesielt interessert i "Modellering og simulering" fra kyb og hadde likt å få kombinert det med elektronikk.

 

Håvard

[rankine]

Du kan ta akkurat de fagene du vil, men du må ta de i tillegg til elektronikk-fagene du skal ha. Noen fag er adgangsbegrenset, men ingen kyb-fag er det såvidt jeg vet.

 

Ellers er det bare å begynne på elektronikk, og bytte til kyb eller en annen linje etter et år hvis du ikke liker det.

[bird and cloud]

"Modellering og simulering" er kanskje et av de morsomste kyb-fagene, siden det binder sammen flere fag og er litt praktisk. Skal du ha dette faget, så burde du ha "reguleringsteknikk" og "lineær systemteori" først. Jeg husker ikke om du også egentlig burde ha "ulinære systemer" også. Så dette er ikke et fag man typisk bare hopper inn i. Jeg vet at noen fra elektronikk tok reguleringsteknikk, men det var ingen som valgte spesifikke kyb-fag utover dette. 

 

Du kan selvsagt ta kyb-fag ved siden av elektronikk, men helt ærlig så tror jeg det blir vanskelig. NTNU er noe helt annet enn vgs. Det tror jeg du kommer til å merke allerede første ukene. Man har typisk innlevering i hvert eneste fag hver uke. I tillegg har man labøvelser, osv. Så det blir fort ekstremt mye å gjøre hvis man skal ta tilleggsfag. Man har vel heller ingen garanti for at eksamensdager ikke krasjer, så i verste fall får du satt opp to eksamener på samme dag, noe som ikke lar seg gjennomføre i praksis (med mindre det er en morgen-eksamen og en kvelds-eksamen). Så du må nesten gjøre et valg.

 

Her har du forresten et eksempel på et kyb-fag, nemlig "byggern". Det var i alle fall obligatorisk for innvevde-systemer-retningen da jeg gikk på kyb. Var også et par fra elektronikk som tok det.

https://www.youtube.com/watch?v=cdPKJv5O21g

Her lager de en enveis ping-pong maskin som styres vha joystick.

 

Ellers kan du kikke litt på det som kalles DAIM:

https://daim.idi.ntnu.no/

 Her ligger alle masteroppgaver skrevet på NTNU. Øverst til høyre, så står det "søk etter masteroppgave". Deretter "avansert søk". Deretter ser du på feltet hvor det står "Organisasjon". Under fakultet velger "Fakultet for informasjonsteknologi, mattematikk og ...". Under "institutt" kan du velge "elektronikk og telekom" eller "teknisk kyb". Ikke fyll inn noen flere felt, og trykke deretter søk. Da kan du kanskje få et inntrykk av hva kyb og elektronikk munner ut i. (Jeg tenkte at dette kanskje kunne gi deg en pekepinn, men jeg ser jo nå at det kanskje ikke sier så veldig mye.)